Bakgrunn
Våle i Vestfold var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Ramnes til Re kommune, som ble innlemmet i Tønsberg i 2020. Det finnes førkristne gravhauger i området der Våle kirke ligger, og det antas at det har vært hov i nærheten. Den gamle prestegården Valom eller Valar antas å ha vært høvdingsete, og området skal ha blitt kristnet av Olav Tryggvason. Som på andre tilsvarende steder er det grunn til å tro at det først fantes en trekirke som stod i 100–150 år, før dagens kirke.
Bygningshistorie
Våle kirke er en steinkirke som ble oppført på 1100-tallet, visstnok av danske og tyske håndverkere. Opprinnelig var kirken langt enklere enn i dag: uten sakristi eller våpenhus — og uten vesttårn, men muligens med en takrytter, for en gammel klokke antas å være på alder med kirken. Skipet var rektangulært. Koret sies å ha vært rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig. Dette koret ble revet da kirken senere ble forlenget med åtte meter. Kirken var viet til Olav den hellige på Sta. Sunnivas dag (8. juli).
Kirken kom i grevens eie i 1673, og i perioden 1683 til 1747 var det to omfattende ombygginger, blant annet med nevnte forlengelse (mot vest og øst) og bygging av sakristi i øst. Det kom også ny innredning. Kirken ble solgt flere ganger før den kom i kommunens eie i 1859. Tårnet kom til i 1871, og interiøret ble endret ved samme anledning. Tårnet var ustabilt og måtte forsterkes flere ganger, senest i 1951. Kirken ble pusset opp innvendig ved restaureringen i 1956–57. Interiøret ble omfattende restaurert i 2004–2006 (se endringen i interiørfarger hos Kirkelig fellesråd) og i 2010 (tilbakeført mot 1870-utseendet).
Kirken i dag
Kirken fremstår nå altså som en langkirke med vesttårn, rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Den har fortsatt ikke vinduer i nord. Antall sitteplasser er rundt 400, og kirken har galleri i vest og langs skipets nordvegg. Kirken har en sørportal som er opprinnelig (plasseringen, om ikke dørbladet), men vi vet ikke sikkert om den opprinnelig hadde vestportal.
Inventar
Det er gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.
Altertavlen i jarlsbergrenessanse er fra rundt 1650, mens akantusdekorasjonene kom til senere, skåret av Petter Fredrichsen Høgeland fra Holmetrand i 1778. Tavlen har syv billedfelt med motiver fra Kristi lidelseshistorie og aller nederst fire felt med tekster om nattverdens innstiftelse på latin og dansk. Over dette er det fire bilder. Det til venstre ser ut til å vise Jesus i bønn i Getsemane. Så er det et par bilder som ser ut til å kretse om tilfangetagelsen og fremstillingen for Pilatus, mens vi ser korsfestelsen ytterst til høyre. Over dette ser vi nedtagelsen fra korset og oppstandelsen og aller øverst den tronende Kristus.
Kirken fikk ny prekestol i 1653. Den ble staffert i 1664 og hadde bilder av de fire evangelistene. Denne prekestolen, som det ikke en gang finnes et bilde av, ble kastet ut i 1871 og erstattet med dagens, som står i sørkant av korbuen (til høyre) og har oppgang fra koret. I 1871 kastet man også ut middelalderdøpefonten i gotlandsk kalkstein, som fant veien til Oldsaksamlingen, og fikk inn en ny døpefont.
I 1917 ble det installert et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm i korvinduet med fem bibelmotiver. Det ble satt i stand ved restaureringen i 2010. Det finnes også glassmalerier utformet av Carsten Lien. I vinduene i skipet finner vi evangelistsymboler og i dobbeltdøren ved inngangen lammet og korset. I 1963 kom en kalvariegruppe laget av Stinius Fredriksen på plass over korbuen, og over sideinngangen fikk man et billedteppe knyttet av Torvald Moseid. En collage av tre veggtepper laget av Else Marie Jakobsen ble innviet den 16. februar 2011 (mer om det i menighetsbladet). Kirken har ellers en Frederik II-bibel, gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar.
Kirken fikk sitt første orgel i 1872. Dette ble solgt til Fon kirke i 1909, da nytt orgel ble anskaffet i Våle. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming i 1951, skapte tørr luft problemer for orgelet, som etterhvert ble ubrukelig. I 1983 ble det skiftet ut med et 21 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt.
I våpenhuset finnes en kirkeklokke som går for å være 800 år gammel. Denne fikk en brist på 1700-tallet som etterhvert gjorde den ubrukelig. I tårnet har kirken en mindre klokke fra Borger Riise fra 1797 og en større fra Olsen Nauen fra 1977.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det foruten til dels gamle gravminner står en minnebauta over lokale krigsofre. En testamentarisk gave muliggjorde oppførelse av et gravkapell øst for kirken i 1958. Det ble tegnet av Ragnar Nilsen og har 50 sitteplasser, men brukes sjelden til begravelser i dag, ifølge jubileumsheftet (fra 1994). Den tidligere prestegården ligger ca. 500 meter nordvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Svein Ånestad (red.): Tusen år med kristendom. Våle kirke 800 år (Våle menighetsråd, 1994)
- Re kirkelige fellesråd
- Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 27
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 548
