Fet kirke (Luster)

Fet kirke

Bakgrunn
På Fet i Inde Hafslo (i dag i Luster kommune) har det stått kirke siden middelalderen. Den første kirken kan vært en stavkirke, kanskje fra 1200-tallet. Kirken er nevnt på et kalveskinn fra før 1340. Det er mulig at denne kirken ble avløst av en tømmerkirke omkring midten av 1600-tallet, for i 1686 er kirken ifølge bygdeboken sagt å være av tømmer. Den hadde 160 sitteplasser. På slutten av 1800-tallet ble ny kirke oppført ca. 100 meter vest for den gamle kirketomten. Ifølge Kringom kan vi ikke være helt sikre på om det dreide seg om flytting eller opføring av fullstendig ny kirke. Byggmester for dette var John Alver, og kirken ble innviet den 12. november 1894. Sognet er for øvrig felles med Joranger kirke i dag, og de to kirkene ligger ikke så langt fra hverandre. Ifølge bygdeboken kan noe av grunnen til at det har stått to kirker så nær hverandre siden middelalderen, ha vært at de adelige eierne av gårdene kirkene er oppført ved, ikke kom frem til enighet om felles kirkested.

Kirkebygg
Fet kirke er en laftet langkirke med 220 sitteplasser. Vesttårnet (egentlig i sørvest) er omgitt av to sidebygg med pulttak, og koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1987) i forlengelsen. Vinduene er i utpreget sveitserstil. Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i sørvest. I nordøst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirken er avstivet med fire tverrliggere inne i kirkerommet. Himlingen kan vel sies å være flattrykt tønnehvelv.

Inventar
Kirken har en katekismetavle. Tavlen sies å være laget i 1631 og malt i 1652. Sistnevnte årstall er påmalt i storfeltet, der tekststykkene dreier seg om dåpssakramentet, Fader vår og nattverden.

Prekestolen står til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang fra koret. Den har åttekantet grunnform og fem enkle fag med fyllinger. I korets nordvestre hjørne er en klokkerbenk, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er åttekantet og stolpeformet.

Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1992. Kirken har tre klokker som i «Norges kirker» er benevnt klokke A, klokke B og klokke C. Den siste ser ut til å være støpt (av Olsen Nauen?) i 2001, mens de to andre skal være fra 1200-tallet. A-klokken henger i våpenhuset og er ikke i bruk.

Flere inventargjenstander er omtalt i kildene, ikke minst «Norges kirker». Enkelte gjenstander fra Fet er å finne på Bergens Museum. Dette gjelder en armløs kristusfigur fra et krusifiks og et middelaldermaleri av bebudelsen. En fri kopi av sistnevnte fra 1994 er å finne i kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Nordøst for kirken står et servicebygg. Det er parkeringsplass nordøst for dette igjen. Kringom skildrer et middelaldergravminne og et spesielt gravminne på kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke

Fet kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke stod ved gården Hof eller Hov (gnr. 42), som er nabogård til prestegården (gnr. 41), på hvis grunn dagens kirke står. Kirken på Hov brant ifølge jubileumsboken fra 1990 en gang mellom 1570 og 1589 (Riksantikvarens Jan Brendalsmo sier «ca. 1580»).

Etter brannen ble det oppført en tømmerkirke. Ifølge jubileumsboken skjedde dette noen hundre meter lenger øst, omtrent der dagens gravkapell står, mens «Norges kirker» og Brendalsmo ser ut til å mene at også denne kirken stod på Hov. Kirken ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, og her ser det ut til å være enighet om at kirken stod omtrent der gravkapellet nå står. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirkebygg
Fet kirke er en nygotisk langkirke i tre, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Her er det kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i øst (med orgel) og til midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er noe avskjermet i høyden. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Da kirken var ny, hadde den en nygotisk altertavle med en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo. På predellaen siteres fra Matt 11, 28. Bildet skal nå være å finne i gravkapellet, mens kirken har fått tilbake tavlen fra den tidligere kirken. Denne skal være gitt av Johan Mogensøn Theiste i 1682, og det antas at ornamentene ble skåret av Christopher Ridder (i jubileumsboken datert til 1684; ifølge «Norges kirker» var tavlen i 1688 «dog iche endnu stafferit», hvilket tyder på at noe arbeid gjenstod). Tavlen i bruskbarokk har fem etasjer og har en rekke malerier som muligens er malt av Peter Andersen Lillie. Motivene omtales i «Norges kirker» som nattverden, bønn i Getsemane, korsfestelsen, tornekroningen, hudstrykingen, korsbæringen og oppstandelsen, og det sies at tavlen var overmalt og ble restaurert i 1931. På den annen side finnes et bilde hos Riksantikvaren som skal være fra 1910-årene, med tavlen i koret. Koret fremstår på bildet som ganske forskjellig fra i dag.

Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken hadde ifølge orgelregisteret et 21 stemmers Jørgensenorgel fra 1967. Dette var dårlig i mange år, og arbeid for nytt orgel ble igangsatt med nedsettelse av orgelkomité i 2021. Nytt orgel fra Frobenius ble innviet den 19. januar 2025. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen & Søn). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken samt en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Diverse
Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Faller. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden