Bakgrunn
Fjære kirke ligger nord for Grimstad sentrum, innover i landet fra E18. Det er kommunens eneste middelalderkirke, skjønt den har gjennomgått noen metamorfoser i løpet av sin historie. Kirken skal være oppført på 1100-tallet, og på grunn av manglende forbindelse mellom murverket til koret og skipet antas det at de to bygningsdelene er oppført hver for seg. Det er imidlertid uenighet om hva som kom først. I bokverket «Kirker i Norge» antas det at koret ble oppført først (slik det er vanligst), og at koret er bygget inntil en tidligere trekirke, eventuelt at det har fått en midlertidig vestvegg av tre. I jubileumsboken fra 2010 hevdes det derimot ett sted (dels med støtte hos Holger Sinding-Larsen, som undersøkte kirken i 1903, før den ble restaurert) at skipet er eldst, mens det noen sider senere beskrives et forløp som nevnt først. Uansett antas det at en trekirke stod på stedet før kirken vi ser. Kirken var opprinnelig romansk, men har senere gotiske elementer, som apsidens ribbehvelv og den spissbuede åpningen mot resten av koret. Sørportalene i skip og kor er romanske, og særlig førstnevnte er en flott representant for sin tid, selv om vi ikke vet hvem det uthugde menneskehodet på toppen forestiller.
Kirkebygg
Fjære kirke er altså en langkirke i stein. Skipet er rektangulært. Koret har en rektangulær del med apsidal avslutning øst og er til sammen 13 meter langt. Kirken skal ha stått ferdig i sin middelalderlige form rundt 1300, og den hadde da støpul snarere enn det vesttårnet vi nå ser. Fra 1600-tallet av har kirken vært betydelig endret. Først ble takkonstruksjonen endret, og kirken fikk flat himling og nytt loftsgulv. Siden økte man antall sitteplasser ved å sette inn gallerier. Korbuen ble fjernet rundt 1745, og galleriet langs nordveggen ble forlenget inn i koret. I 1898 ble vestgalleriet utvidet for å få plass til orgel. På 1700-tallet hadde apsis setningsskader, og taket der ble revet og apsis ble innkledd og fikk et tømret sakristi på østsiden. Samtidig ble korportalen gjenmurt. Åpningen mellom apsis og resten av koret ble utvidet, slik at apsis åpnet seg i sin fulle bredde. I 1827 fikk kirken et vesttårn i bindingsverk, og skipets sørportal ble stengt. På siste halvdel av 1930-tallet ble det så besluttet å restaurere kirken etter planer som Sinding-Larsen hadde fremlagt en årrekke tidligere. Sinding-Larsen døde imidlertid i 1938, og arbeidet ble ledet av Wilhelm Swensen, mens Finn Krafft hadde ansvaret for fargerestaureringen. Sakristiet i øst ble fjernet og nytt sakristi oppført nord for skipet, mens apsiden ble sikret og fikk rekonstruert murhvelv. Etter en pause under krigen kom restaureringsarbeidet i gang igjen rundt 1950 under ledelse av Riksantikvaren. Mye av arbeidet gikk ut på å forbedre fundamenteringen og rette opp siging og skjevheter. Begge sørportalene er gjenåpnet. På 1960-tallet ble kalkmalerier avdekket på murveggene. Kirken skal ha fungert som sjømerke, og det fortelles at det i sin tid har stått et stort kors på taket. Kirken har i dag 300 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør
Innvendig har kirken som beskrevet gallerier (i to etasjer) i vest og i nord, og sistnevnte strekker seg altså inn i koret, hvis gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Åpningen mellom apsis og resten av koret er spissbuet etter rekonstruksjonen av hvelvet. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og det er orgel på vestgalleriet. Galleribrystningene er dekorert med bilder av apostler og profeter samt enkelte våpenskjold. Kirkebenkene har navn og radnumre på dørene.
Inventar
Selve alteret sies å være fra middelalderen. Altertavlen har form av et triptykon med et stort midtbilde og sidebilder på dører som kan lukkes (men dørene har ikke blder på den andre siden). Dateringen er usikker, men det antas at tavlen er snekret på slutten av 1500-tallet. Den later til å være staffert i 1661; det årstallet er i alle fall malt på predellaen, og den skal være frisket opp i 1708 (et årstall vi også finner på galeriene). Midtbildet viser nattverden, og apostelen Johannes er avbildet som et barn på Jesu fang. Bildene på dørene viser korsfestelsen og oppstandelsen. Bildene i tavlen antas å være malt på midten av 1600-tallet, og for to av dem kjennes konkrete forbilder.
Prekestolen antas å være laget tidlig på 1600-tallet og utsmykket med utskårne figurer senere. Stolen og himlingen har bibelsitater på latin og norsk, og det kommer neppe som en overraskelse at evangelistene er blant de utskårne figurene. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og er en av de mer forseggjorte sådanne. Det spekuleres i at den kan være laget av håndverkere fra verkstedet ved Stavanger domkirke etter at de var ferdig med arbeid i koret der rundt år 1300.
Undertegnede har ikke klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken hadde i årene før 2017, men det har åpenbart vært høyt aktivitetsnivå knyttet til det. Etter en planleggingsfase (med Hans van der Meijden som orgelkonsulent) er det tidligere orgelet sendt til Polen for å restaureres og monteres der, mens Fjære har fått orgel bygget av italienske Giuseppe Ponzani. Dette ble innviet den 29. januar 2017. Senere er det imidlertid meldt at dette orgelet er «vanskelig», og at flere kirkemusikere har nektet å spille på det.
Kirkeklokkene er fra 1660 og 1855. Mye annet inventar er beskrevet i litteraturen, og det finnes flere interiørbilder hos Agderkultur og Kunsthistorie.com.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor (ca. 4300 gravplasser, ifølge fellesrådet) og strekker seg ikke minst nordover fra kirken. Et stykket nordøst for kirken står et gravkapell som ble oppført takket være en gave fra Johan Milmar Ugland. Noen hundre meter øst for kirken er et oppkomme som ifølge tradisjonen skal ha vært en olavskilde. På kirkegården står et minnesmerke over napoleonskrigene, og ikke langt fra kirkeveggen er et minnesmerke over Terje Vigen (eller Thærie Wiighen). Opplysningsvesenets fond har et bilde av prestegården. Den forrige brant i 1933, og kirkebøker for mange tiår gikk tapt.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 110–113
- Bodil Bie og Peer Rødal Haugen (red.): Fjære kirke. Helligsted og møteplass gjennom tusen år (Kom forlag, 2010)
- Bjarne Karsten Nenseter og Torvald Slettebø: Fjære kirke (Agderkultur)
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 70–71 + 75
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Fjære menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 471
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 114–115
- Kirkesøk
