Bakgrunn Ski har naturligvis en middelalderkirke — ja, to, for Kråkstad kirke er ikke så langt unna — men det har åpenbart vært behov for mer plass og mer tidsmessige lokaler, så stedet fikk en arbeidskirke på 1980-tallet.
Kirkebygg
Ski nye kirke er tegnet av Ola Ulset og ble innviet den 27. november 1988. Det er et mer eller mindre kvadratisk byggverk i Birkelunden på vestsiden av jernbanelinjen, mer eller mindre vis-à-vis Ski stasjon. Kirken er av tegl (muligens bare forblendet med sådan) og har 460 sitteplasser, medregnet i to tilstøtende menighetssaler. Den sentrale, kvadratiske kirkedelen har akser langs diagonalene som følger linjene nord/sør og øst/vest, og dette er omgitt av annen bygningsmasse på nordvest- og sørvestsiden med rom for en rekke andre aktiviteter, deriblant for kirkens administrasjon.
Interiør og inventar
Kirkerommet får lys gjennom vinduer i taket. Alterpartiet er i øst, slik tradisjonen er, med prekestol til høyre og døpefont til venstre. Rommet er møblert med stoler.
Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.
Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.
Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.
Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.
Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.
Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.
De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)
Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.
Bakgrunn
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken.
Interiør
Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.
Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.
Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.
Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue.
Kilder og videre lesning:
Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 202–203
Bakgrunn
Oppegård kirke på Svartskog har hatt et par forgjengere. I middelalderen hadde stedet en stavkirke som ble forlenget vestover med et tømret tilbygg. Det ser ut til at denne kirken måtte vike for en tømret kirke i 1722, som ble solgt på auksjonen året etter og gikk via flere eiere til den havnet på kommunens hender i 1860. Denne kirken ble revet i 1875, og ny kirke ble oppført etter tegninger av Andreas Keitel, delvis med gjenbruk av materialer. Den nye kirken ble innviet den 1. november 1876. Den var kommunens eneste kirke inntil Kolbotn kirke (da: kapell) ble innviet i 1932.
Kirkebygg
Oppegård kirke er en tømret langkirke etter tradisjonelt mønster: rekatangulært skip, rett avsluttet kor og vesttårn. Det er sakristi på korets nordside, og tårnet har sørportal. Skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Veggene er kledd med panel både utvendig og innvendig. Tårnet har spir med kule og årstallet 1876 på vindfløyen. Kirken, som har 170 plasser, har klare likhetstrekk med Keitel-kirkene Aurskog og Garder, men dimensjonene er ganske små i Oppegård. Keitel ligger for øvrig begravet her.
Interiør og inventar
Interiørfargene er satt i 1965. I korskillet er det tre spissbuer med hvert sitt kors på toppen. I tillegg til alter har koret klokkerbenk på nordsiden. Altertavlen er overført fra den tidligere kirken. Det er en portaltavle som antas å være skåret av brødrene Jaspersen rundt 1760. Den har et bilde av nattverden. Et par allegoriske figurer antas å være eldre enn selve tavlen. Også døpefonten er overført. Den er i hvit marmor fra Caen (Normandie) og skal være fra 1681. Et dåpsfat i messing sies å være enda eldre. Prekestolen er på alder med kirken. Den står til venstre for korbuen, og den har seks fag med fyllinger. Alterkalk og disk fra 1400-tallet er visstbnok stadig i bruk. Et tidligere kirkeskip (fra 1600-tallet) er nå på Folkemuseet, mens det skipet som henger i kirken, er fra 1971 og modellert på Fram. En middelalderlysekrone som tidligere hang i kirken (opprinnelig fra Tenol/Tenor kirke i Østfold), er også på Folkemuseet.
Kirkens første orgel (fra 1876) var fra E. F. Walcker & Cie. I 1976 fikk kirken et orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri. Det ble imidlertid meldt om misnøye med dette orgelet, og det ble solgt og overført til Aurskog kapell. I stedet fikk man restaurert, utvidet og tilbakeført det gamle Walcker-orgelet, som ble innviet med konsert den 3. mars 2009. Østlandets blad har reportasjer fra forskjellige stadier i prosessen:
De to kirkeklokkene er fra 1830 (Anders Riise, Tønsberg) og 1858 (O. Olsen).
Kirkegård og omgivelser
Som seg hør og bør på et så gammelt kirkested, er det kirkegård her. Like innenfor kirkegårdsporten er en over 200 år gammel eik, og på kirkegården er en stein med en minneplate for tidligere kirker. De eldste bevarte gravminnene er fra tidlig på 1800-tallet, og det finnes gravminner av varierende typer, inkludert jernplater og jernkors. Et bårehus i naturstein ble oppført like etter krigen. Kirkegården er på det nærmeste full, og et lite stykke borti veien er det anlagt en ny kirkegård. For øvrig foregår det meste av begravelser i kommunen ved Kolbotn gravlund (formodentlig for alle fra utenfor Svartskogområdet).
Bakgrunn
Nordby er Ås’ nordligste kirke der den ligger omtrent rett vest for Ski tettsted. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da kirken var viet til den hellige Margareta. Etter reformasjonen var kirken anneks til Ås, og den ble som andre kirker solgt på auksjonen i 1723. Den var dårlig på slutten av 1700-tallet og skulle egentlig nedlegges, men det skjedde ikke. Kirkeeier fra 1801 var løytnant Jørgen Brochmann. Han tilbød først menigheten å overta kirken, noe den nektet. I 1826 sørget han så for å få oppført en ny kirke, visstnok «både større og skjønnere» enn den gamle. Den ble innviet den 26. oktober det året.
Kirkebygg<
Nordby kirke er en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og sakristi i den østre forlengelsen. Ved en større restaurering i 1970–71 fant man at deler av gamlekirkens vegger var gjenbrukt. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men etter at kirken ble kommunal eiendom i 1853, fikk den påbygget vesttårn (i bindingsverk) i stedet. Et galleri for Brochmann-familien langs kirkerommets nordvegg ble da revet, og nordveggen fikk vinduer. Kirken fikk vestgalleri til orgel (noe utvidet i 1930). Det var altså endringer eller restaureringer på siste halvdel av 1800-tallet og ellers bl.a. i 1930, 1970–71 og 1994. Ved sistnevnte anledning ble kirken rehabilitert innvendig og fikk sine nåværende interiørfarger etter planer av Jorunn Wedel Jarlsberg hos Riksantikvaren. Kirkespiret ble restaurert i 2009.
Interiør og inventar
Korskillet (nåværende fra 1869) har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. I korets sidevinduer er det glassmalerier, muligens fra 1960-årene (1, 2).
Kirken har hatt flere altertavler. Den ene ble overtatt fra gamlekirken. Den viser korsfestelsen og antas å være fra 1700-tallet. Til innvielsen i 1826 fikk kirken dessuten et bilde i gave fra kaptein D.H. Brochmann, kirkeeierens bror. Det viser nedtagelsen fra korset og er malt etter et stikk av Lucas Vorsterman som bygger på et maleri av Rubens. Disse to hang over hverandre i koret til ca. 1900, da kirken fikk et korsfestelsesbilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter Otto Sinding. De to gamle alterbildene henger nå i sakristiet.
Prekestolen (fra 1868) har oppgang fra koret gjennom nordre korbue. Den har fire fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre har en kvadratisk sokkel, en kraftig søyle og en kvadratisk dekkplate rundt kummen. Kirkens eget nettsted fortalte tidligere om dåpsfat som er gått tapt, men dagens er laget av messing, i likhet med dåpskannen. Fatet er påført årstallet 1684.
Brochmann forærte orgel til kirken da den var ny. Dette ble erstattet med et fire stemmers orgel fra Andreas Engh en gang i perioden 1832-49. Et fem stemmers Eriksen-orgel ble overtatt fra Fet kirke i 1890. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen. Det sies i forskjellige kilder å ha 15 eller 16 stemmer og være fra 1930 eller 1931. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen.
De to kirkeklokkene kommer begge fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Den ene er fra 1908, den andre fra 1925. En engelsk klokke fra 1860 er dessuten oppbevart i menighetshuset.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger mot sør og øst. Den er omgitt av steinmur og hestekastanjer. Sør for kirken står et bårehus som ble tegnet i 1924 og oppført noe senere. Det ble forlenget i 1971 og har også kontor. Eldste bevarte gravminne skal være fra 1774. Kirkebygger Brochmann og hans familie er blant dem som er begravet her. Menighetssenteret ligger like nordvest for kirken.
Bakgrunn
Nesodden kirke er en middelalderkirke, og som for en rekke slike er den nøyaktige alderen ukjent, men det ble feiret 800-årsjubileum i 1975. Dateringen ser ut til å være basert hovedsakelig på stilhistoriske kriterier. Eldste skriftlige belegg er fra 1366 (i Diplomatarium Norvegicum).
Kirkebygg
Det dreier seg om en enskipet langkirke av stein med angelsaksisk grunnplan, altså rektangulært skip og rett avsluttet kor. Korets murer — og sannsynligvis kirkens murer ellers — står på fjell. Kistemurene er 1,1–1,2 meter tykke og av bruddstein (granitt og gneis), mens hjørnene er delvis av tilhugget kleberstein, delvis av bruddstein med naturlig vinkel. Våpenhus (i vest) og sakristi (i øst) er senere. Det antas at kirken stod uten våpenhus til 1870-årene, og dagens våpenhus (av tre) er fra en restaurering i 1956. For sakristiet (også i tre) gjelder de samme årstallene. Alle nevnte bygningsdeler har saltak, og det er en firkantet takrytter med åttekantet spir omtrent midt på skipet. Takrytteren ser ut til å ha hatt et par forgjengere. Årstallet 1877 på vindfløyen i spiret stammer fra en større reparasjon etter lynnedslag, og det skal også finnes en vindfløy på kirkeloftet med årstallet 1707, da kirken fikk ny takrytter. I 1692 ble det oppført et gravkapell inntil kirkens nordmur. Det ble revet i 1862.
Interiør og inventar
Også inne i kirken har det naturligvis vært gjort endringer gjennom årene. For eksempel er gulvet hevet i forhold til det opprinnelige, og korbuen ble utvidet i 1714. En alternisje i skipets østmur nord for korbuen ble gjenmurt ved utvidelsen i 1714 og åpnet og rekonstruert i 1960. Også portaler og vinduer har vært endret. To innvielseskors ble avdekket i 1920, det ene på korets murvegg, det andre på østmuren. Sistnevnte ble ødelagt ved fjerning av puss. Det ble gjort myntfunn under restaureringen i 1956. Kirken har hvitkalkede murer innvendig og orgelgalleri i vest. Korgulvet er noe høyere enn gulvet i skipet.
Altertavlen antas å være skåret av Johan Jørgen Schram i 1715 og ble restaurert i 1920. Det er en portaltavle med et bilde av Jesus i Getsemane i storfeltet.
Prekestolen i furu har fire fag pluss dør med fyllinger med rundbuer, og ser ut til å være fra tidlig 1600-tall. Den ble staffert i 1715 og igjen på siste halvdel av 1700-tallet. I fyllingene er det bilder av evangelistene og på døren av Kristus (Salvator Mundi). Stolen ble overmalt på 1800-tallet og avdekket og komplettert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen er firkantet, nesten kvadratisk. Trappen og foten skal være nyere.
Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den er kalkformet og har sagtannbord øverst, og det er to rader med en slags skiver på foten. Fonten var overmalt i grønt, hvitt og brunt, men ble renset i 1920. Til fonten hører et messingfat fra 1600-tallet. Det har tidligere vært et dåpshus her fra 1683, forsynt med akantus i 1715, trolig skåret av Johan Jørgen Schram.
Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1950 og har åtte stemmer. Prospektet er ved Ragnar Nilsen. Kirkens to klokker er av stål. Ytterligere inventar er omtalt i kildene. Det bør kanskje nevnes at kirken har ca. 120 sitteplasser.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er grunn, og det er flere ganger fylt på jord. Den er også utvidet en rekke ganger, senest i 2015. De tidligere delene er omgitt av en steinmur med smijernsporter. Nord for kirken står et bårehus i granitt tegnet av Ragnar Nilsen. En gapestokk på kirkegården ble fjernet i 1871. Prestegården ligger vest (eller nordvest) for kirken.
Bakgrunn, kirkebygg Ski kommune (fra 2020 en del av Nordre Follo) har litt nytt og litt gammel (dvs. fra middelalderen) på kirkefronten, og Langhus kirke står for det nye. Det er en arbeidskirke i tegl som ligger ved Langhussenteret. Kirken ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, akkurat som Fossum kirke i Oslo. Innvielse skjedde den 31. august 1975, og kirken går med sine 605 sitteplasser for å være Follos største kirke. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Foruten selve kirkerommet finnes en rekke rom til andre aktiviteter, ikke minst i kjelleretasjen.
Inventar Altertavlen er et teppe brodert av Torvald Moseid. Det viser et lysende kors, og kunstnerens egen utlegning går ut på at det forteller om menighetens medlemmer som strømmer til sentrum, krysser i korset og henter kraft fra Kristus til å spre evangeliet. Et sølvkors på alteret er utført av Arne Bjørge. Ellers har kirken en rekke arbeider av Audun Bødtker anskaffet i 1988 og 1990. På en vegg henger en kalvariegruppe der selve krusifikset sies å være skåret i pæretre fra Ski, og ellers finnes maleriene «Kristus i hverdagen», «Gjenkomsten», «Caritas», «Jesus og barna», «Tornekronen» og «Livets gang» samt to polykrome relieffer i tre og tinn. Også Odd H.J. Eriksen har laget et par bilder til kirken; de er å finne i kjellerstuen.
Prekestolen er som i mange arbeidskirker ganske enkel. Den er laget av Otto Granerud, som også laget en til kjellerstuen. Det fortelles at disse ble så populære at Granerud i etterkant har fått bestillinger for slike lesepulter til en rekke andre norske kirker. I 1985 ble det anskaffet britiske kirketekstiler (fra Saville Row, ifølge boken om Langhus og kirken), og i 1989 ble disse supplert med tekstiler laget av Grethe Lein Lange.
Orgelet (på galleriet ved inngangen) sies å ha femten stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1977. I støpulen utenfor kirken henger to store og en rekke mindre klokker. De er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirkegård og omgivelser
En oppslagstavle for kirken ble satt opp ved kjøpesenteret i 1999. Det er ikke gravplass ved kirken, men menighetsrådet har ytret ønske om det i et utspill i forbindelse med kommunedelplan for Langhus, og det ser ut til at kirkegård på Langhus per 2013 har kommet inn i kommunens planarbeid. Gravsøk i Nordre Follo kan gjøres her.
Annet
Det er utgitt en bok om stedet Langhus og dets kirke.
Kilder og videre lesning:
Jens Døvik, Alf B. Godaker og Bjørg Magnhild Kjus: Langhus, bygda og kirken, 11 000 år (Langhus menighetsråd, 2007)
Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.
Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.
Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.
Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.
Bakgrunn
Kolbotn kirke ligger et stykke sørøst for Kolbotn stasjon, på en tomt som ble skjenket av Trygve Hansen i 1918. Bygget ble tegnet av Olav Olson og oppført og innredet av byggmester Axel Bjørnstad for innsamlede midler. Kapellet, som det da var, ble innviet den 28. august 1932. Før dette hadde Oppegård kirke ved Svartskog vært kommunens eneste.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en slags nyromansk, middelalderinspirert langkirke i stein: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt tårn ved inngangen. Orienteringen er nesten nord–sør, og kirken har klare likhetstrekk med Strømmen og Ljan kirker, som Olson også tegnet. Antall sitteplasser er rundt 250.
Interiør og inventar
I koret er det tre glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1932. De viser Jesus som velsigner fiskene og brødet, Kristi oppstandelse og kvinnene ved graven. På alteret står et kors, og på den siden som vender mot menigheten, er det tre felt med Agnus dei og evangelistsymboler i relieff. Takhimlngen i koret har en glassmosaikk med en due (symbolet for Den hellige ånd) utført av Ellen Hernæs i 1957 og utvidet i 1971.
Prekestolen har tre fag med kløverbladbuer og figurer, fargesatt av Ellen Hernæs i 1957. I midten ser vi Moses med lovtavlene og på sidene evangelistene. Himlingen virker nærmest kvadratisk, eller muligens svakt rektangulær. I likhet med i Strømmen kirke kan det sies å være dåpsalter for døpefont. Kirken har orgel på galleriet i nord. Opprinnelig overtok man et syv stemmers Rieger-orgel fra 1879 fra Eidsvoll, men i 1972 ble det installert et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen og er på alder med kirken.
Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, som det heter, men det er ikke gravplass her. Kolbotn gravlund (og kapell) ligger i Rosenholmveien. Kolbotn har for øvrig felles sogn med Sofiemyr kirke, som ser ut til å være åsted for de fleste aktiviteter utenom selve gudstjenestene (skjønt det ser ut til å være noe møtevirksomhet også ved menighetshuset på den andre siden av Skiveien (fylkesvei 152).
Bakgrunn Olsen-familien eier eller står bak mye i Hvitsten. Petter Olsen (1821-99) og hans kone Bolette Marie Olsen (1829-1923) skjenket bedehus til stedet i 1887. Opprinnelig var planen at dette skulle utvides og ombygges til kapell, men i stedet tok den nybakte enken initiativ til å oppføre et kapell. Det ble tegnet av Harald Sundby. Byggmester var svenske Kristoffer Anderson, og kapellet ble oppført i 1901-02, med innvielse 11. februar 1903. Siden 1998 har bygget blitt titulert som kirke.
Kirkebygg
Hvitsten kirke er en langkirke i bindingsverk som er åpenbart inspirert av stavkirker og dragestil. Det er tårn omgitt av trappehus (og med et lite bislag) i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier med tverrgavl.
Interiør
Innvendig fremstår kirken som treskipet, idet sideskipene har lavere tak og er skilt fra hovedskipet med søylerader. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri ved inngangen i sør.
Inventar
Den nygotiske altertavlen altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Borghild Røed Lærum, Olsen-parets datterdatter. Under bildet står teksten «Vaager og beder» (Mark 14, 38). Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet og tønneformet og står på fire dreide søyler. Døpefonten er av tre. Det stykket som går rundt kummen, er åttekantet og står på fire dreide søyler med fot. Kirken har seks malerier som er forært av familien Wergeland.
Kirken (kapellet) hadde først et fire stemmers orgel fra Jørn Filtvedt, og det er formodentlig pipene etter det som fortsatt er å se. I 1965 ble det installert et nytt Dereux-orgel fra Steinway & Sons. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1902.
Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken er et område som er kalt «Bolettes lund». Der er det noen ganske få graver i området nærmest kirken.
