Stikkord: Gottfried Gloger

Risør kirke

Risør kirke

Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.

Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.

Risør kirke
Risør kirke
Risør kirke

Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.

Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip

Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.

Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.

I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.

Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.

De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård (se kart) på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.

Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som eget prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke sies gjerne å være Norges største sognekirke målt i antall sitteplasser, skjønt det har variert over tid. Tidligere var det vanlig å se et tall som 2 400, men nå oppgir Kirkesøk at det er tillatt med 1 100 personer. Kirken vitner om en tid med stor fremtidsoptimisme da Kongsberg hadde et svært internasjonalt miljø og var landets nest største by. Men la oss ta det i rekkefølge.

Kongsberg 1
Det ble funnet sølv i området i 1623, og Kongsberg ble grunnlagt året etter på befaling fra Kristian IV. Det ble oppført en kongebolig omtrent der rådhuset nå ligger. Til å begynne med ble lokaler i den brukt som interimskirke for tyske bergverksarbeidere, mens de norske måtte dra til Hedenstad kirke. Natt til 2. oktober 1631 brant det meste av Kongsberg, og kongeboligen ble ikke gjenoppført.

Kongsberg 2
Etterpå ble det oppført en tømret korskirke på nordre del av kirkegården. Den hadde vesttårn (med bruddstein i underdelen) samt en takrytter over krysset (med en klokke i), og den var 38 meter lang, en anselig lengde for sin tid. Kirken hadde gallerier langs langveggene (nord og sør) og ble restaurert i 1671. Endel av inventaret fra denne kirken befinner seg nå i Lyngdal kirke i Flesberg. Det gjelder f.eks. altertavlen fra 1633, som i storfeltet har et nattverdsbilde som antas å være malt av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Det gjelder også et par takbord med musiserende engler som nå er i sakristiet. Det sies at alteret og et rødt alterklede ble solgt til Flesberg kirke i 1765, og mye annet inventar ble samme år solgt på auksjon uten at videre skjebne er kjent. Dette var i forbindelse med at kirken ble revet, noen år etter at ny kirke var innviet.

Kongsberg kirke
Kongsberg kirke
Kongsberg kirke

Dagens kirke
Kongsberg kirke ble bygget over et langt tidsrom, med start sommeren 1739 og innvielse den 17. september 1761, uten at kirken var ferdig innredet. Ferdigbesiktigelsen fant sted i 1765. Den lange byggeperioden har dels sammenheng med det høye ambisjonsnivået og til tider regelrett pengemangel som førte til flere års opphold i arbeidet. Det skal også ha hatt en viss betydning at det var så ressurskrevende å frakte bygningsmaterialer til Kongsberg. Oberberghauptmann J.A. Stukenbrock fremla tegninger i april 1739, og kirkens noe strenge ytre er i hovedsak hans verk. Etter Stukenbrocks død ble kirken fullført med etterfølgeren Michael Heltzen som arkitekt. Det er muligens takket være ham at det overdådige kirkerommet står i slik kontrast til kirkens nøkterne ytre, skjønt det later til at Stukenbrock var inne på samme spor, som det fremgår av hans uttalelse: «Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.»

Bygg og interiør
Hovedinngangen er i øst, og vestveggen mot Kirketorget og Bergseminaret i vest er teknisk sett kirkens bakside, selv om tårnet bidrar til at mange tenker på den som forsiden. (Øverst i gavlen ser vi Frederik Vs monogram og Bergstadens våpenmerke.) Formelt har vi med en korskirke å gjøre, men romopplevelsen er mer som en breddekirke der korfunksjonene ikke er i en adskilt romkomponent, men ved alterveggen i kirkerommet. Og alterveggen (opprinnelig tegnet av Johan Friedrich Hännel og utført av Brede Rantzau med underleverandører) er det store blikkfanget, klimakset i et storslått interiør. Med Kongsberg kirke kom prekestolalteret til Norge. Alterveggen inkorporerer både alter, prekestol, orgel og mye annen utsmykning. Det er ingen egen altertavle. I stedet fremstår hele collagen som et eneste stort bilde med figurer og symboler. Blant disse er de to allegoriske figurene «Sakramentene» (med bok og nattverdskalk) og «Troen» (med kors og en hånd over brystet) på hver side av prekestolen. Disse er skåret av Henrik Bech. På veggen over figurene finner vi to bilder malt av Niels Thaaning som viser hhv. Nattverden og Jesus som tolvåring i tempelet. Over prekestolen ser vi Agnus dei (Guds lam) og stråleglansen, basunengler mm. Over dette er det orgelgalleri med monogrammene til Frederik V og hans dronning Juliane Marie.

Alterveggen
Prekestolalteret
Glogerorgelet
Mot alteret
Takmaleri
Døpefont
Kongestolveggen
Kongestolveggen
Gallerier i massevis

Orgel
Orgelet er en egen historie, men la oss begynne med å fastslå at orgelet fra gamlekirken muligens ble overført før Glogerorgelet var ferdig. Det ble siden (i 1768) solgt til Ullensaker kirke, der det ble brukt helt til 1857. Så ble det kjøpt inn til Fet kirke og ombygget. Endelig gjorde det tjeneste i Nordby kirke (i Ås) fra 1890 til 1931. Gottfried Gloger hadde restaurert gamleorgelet i 1753, og han hadde bygget orgler til og vært organist i en rekke andre norske kirker, deriblant Bergen domkirke. Han fremla tegninger og inngikk kontrakt om bygging av nytt orgel til Kongsberg kirke i juli 1760, men arbeidet ble forsinket og var vel i utgangspunktet underpriset. Gloger mistet sin kone og ble aleneforsørger og syk. Han fikk problemer med å levere i tide og pådro seg gjeld. Hans tragiske historie står i dramatisk kontrast til det praktfulle instrumentet. Orgelet med 42 stemmer (3 manualer og pedal) ble innviet i 1765. Prospektet ble laget av Henrik Bech. Siden ble orgelet restaurert av Paul Brantzeg på 1850-tallet før det i 1889 ble vannskadet i forbindelse med brannslukking på loftet. Året etter satte man inn et Hollenbach-orgel i kongelosjen. Senere skulle Glogerorgelet restaureres, men det sies at J.H. Jørgensen i praksis bygget et nytt 56 stemmers orgel bak fasaden i 1932. Dette orgelet ble etterhvert brannfarlig og ble tatt ut av bruk i 1994. Deler av Glogerorgelet ble imidlertid tatt vare på, og Jürgen Ahrend restaurerte etterhvert orgelet, som ble tatt i bruk igjen i 2001. Det arrangeres Gloger-festspill hvert år.

Interiør og inventar ellers
Døpefonten i marmor (fra Kommersøya ved Holmestrand) er hugget av Johan Kristoffer Hægemann (stavemåten kan variere). Det store takmaleriet er malt av Eric-Gustaf Tunmarck. Bildet viser Forklarelsen på berget, og motivet er inspirert av et bilde av Rafael. I taket henger dessuten tre praktfulle lysekroner fra Nøstetangen.

Rundt store deler av kirkerommet er det gallerier i to etasjer, men de mest fornemme plassene finner vi i den såkalte Kongestolveggen i øst. I den inngår en rekke lukkede stoler (pulpiturer) for ledelsen ved bergverket. I midten finner vi nederst den såkalte brudelosjen, så losjen til oberberghauptmannen og hans medarbeidere og øverst kongelosjen. Kongestolveggen fikk innsatt riksvåpenet i 1818. Mellom første og annen etasje er en rekke motiver fra Jesu liv malt av Niels Thaaring. Langt mer kunne nevnes.

Kirkegårder
Kirkegården utenfor kirken ble ganske raskt for liten, og det er siden anlagt tre nye kirkegårder eller gravlunder i og rundt Kongsberg: Seminarkirkegården, kirkegården ved Næringsparken og Kongsberg gravlund ved Gomsrud. Det er sistnevnte som brukes i dag. Av de to arkitektene er Stukenbrock begravet like ved hovedinngangen, mens Heltzen ble bisatt i en kiste i gravkammeret under sakristiet. Denne ble formodentlig flyttet til gravkammeret under tårnfoten da det under sakristiet fikk skader i 1930. Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata/Myntgata er et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Gjerdet rundt kirkeparken
Mot Bergseminaret

Sommeren 2002 ble det åpnet et lite kirkemuseum i losjene langs nordveggen. Kongsberg kirke feiret 250-årsjubileum i 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bergen domkirke

Bergen domkirke
Foto: Peter Neaum, fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Bjørgvin bispedømme (som opprinnelig hadde base på Selja) er et av våre tre opprinnelige bispedømmer sammen med Nidaros og Oslo. Bergens første domkirke var Kristkirken ved Håkonshallen.

Fransiskanerkirke
En olavskirke i Vågsbunnen er første gang nevnt i 1181 og ble overtatt av fransiskanerne i Håkon Håkonssons regjeringstid. Det antas at kirken ble ødelagt i bybrannen i 1248. Fransiskanerne oppførte så en ny kirke med utvidet skip og rett avsluttet kor, og de hadde klosteranlegg på sørsiden, der det i dag er kirkegård og katedralskole. Kirken brant igjen i 1270, og det drøyde helt til 1301 før gjenoppbygget kirke ble innviet, da med utvidet kor og skrudhus. Dette ble finansiert av Magnus Lagabøte, som ble gravlagt i fransiskanernes kirke. Kirken brant igjen i 1463–64, og lå fortsatt (delvis?) i ruiner da reformasjonen kom og klosterordnenes gods ble inndratt. Først da ble den satt i stand og brukt som domkirke, etter at Kristkirken var revet i 1531.

Domkirke
Bergen domkirke er i dag en toskipet langkirke med vesttårn og med skrudhus på nordvestsiden. Vesttårnet og det søndre sideskipet stammer imidlertid fra en utvidelse på 1600-tallet. I utgangspunktet var kirken en 60 meter lang og ganske smal enskipet hallkirke. Den ble satt i stand under biskop Geble Pederssøn og hadde på den tiden takrytter midt på skipet. I 1599 ble utvidelsesplaner godkjent, og det ble gitt tillatelse til å bruke stein fra Nonneseter kloster og fransiskanerklosteret. Kirken fikk med det sin nåværende form, og den ble satt raskt i stand igjen etter branner i 1623 og 1640. Etter bybrannen i 1702 ble den gjenoppbygget etter planer av Johan Conrad Ernst, og vi ser av årstallet 1707 at tårnet ble forhøyet (eller i det minste satt i stand) på den tiden. Kirken ble dessuten omfattende restaurert i 1880–83 under ledelse av Christian Christie og arkeologisk undersøkt av Peter Andras Blix. Ved den anledning ble søndre sideskip praktisk talt revet og bygget opp på nytt. I 1963–69 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen, og ved besøk i 2017 og 2022 pågikk omfattende restaureringsarbeider påbegynt i 2016. Det ser ut til at arbeidene skal fortsette til 2029.

Vestfra
Under oppussing

En kuriositet her er en kanonkule som er støpt (murt) inn i kirkens fasade et godt stykke opp på vesttårnet. Kulen sies å være et minne om slaget på Bergens våg i 1665, og mang en omviser har fortalt at kulen ble sittende fast da kirken ble beskutt. Det er naturligvis en fysisk umulighet, men det er ikke kjent akkurat når kulen ble festet til veggen.

Mot koret
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Interiør og inventar
Interiøret er preget av restaureringen i 1880-årene, da rokokkointeriøret ble fjernet og kirken ble forsøkt gitt et preg av sent 1200-tall, skjønt det kan hevdes at det er vel så mye nygotikk. Kirken er altså toskipet, med sideskip på sørsiden, og det er derfor en viss asymmetri i kirkerommet. På nordsiden er en vindusrekke i nordmuren (til venstre) og på sørsiden (til høyre) bueganger. Det er orgelgalleri i vest. Det polygonalt avsluttede koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Vindu 1
Vindu 2
Vindu 3
Vindu 4

Fire korvinduer har glassmalerier fra 1883 bekostet av grosserer Christian Sundt og levert av W. Worrall & Co i London. «Norges kirker» gjennomgår kirkens altertavlehistorie. Dagens altertavle er tegnet av Christian Christie og utført av Hans Johan Johannessen i kleberstein fra Osterfjorden. Tavlen står egentlig på gulvet bak alteret (som er fra samme restaurering). Det menigheten ser, er fem nisjer med figurer, der Kristus i midten er omgitt av de fire evangelistene med attributter. Rekkefølgen fra venstre mot høyre er Matteus, Lukas, Johannes og Markus, og en morsom detalj (avhengig av hvordan man ser på saken) er at Lukas feilaktig er fremstilt med ørn istedenfor okse, samtidig som Johannes korrekt også har ørn.

Alterparti
Alterparti. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Også når det gjelder prekestol, har kirken en lang historie, og den nåværende er tegnet av Christie eller Blix (synes ikke kjent, ifølge «Norges kirker») og utført av Hans Nielsen. Den er sekskantet og hovedsakelig av furu, med fem fag, hvorav fire har fyllinger. Døpefonten av kleberstein og marmor er tegnet av Christie og har naturligvis forgjengere.

Kirken har tre klokker: en fra 1707 (støpt av Claes Noorden og Jan Albert de Grave i Amsterdam), en fra 1754 (støpt av Michael Carl Troschell i København) og en fra 1902 (støpt av O. Olsen & Søn). Blant orglene her var et bygget av Gottfried Gloger i 1747–49 — hans største orgel før orgelet i Kongsberg kirke. Dagens orgel er et Rieger-orgel fra 1997. Det finnes også epitafier og annet. Dette samt skrudhusets interiør og inventar er skildret i «Norges kirker».

Det går an å bli med på en virtuell omvisning i domkirken via denne nettsiden.

Skrudhuset
Skrudhuset. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården og muren rundt er bevart, men kirkegården er ikke lenger i bruk til begravelser. Katedralskolen er som nevnt på sørsiden. Til domkirken sognet i sin tid også Sankt Jakob kirkegård, som gikk ut av bruk i 1920.

Bergen domkirke
Restaureringen forventes å ta noen år.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden