Et nettsted om norske kirkebygg
Fevik misjonskirke (Grimstad kommune) er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere «Det norske misjonsforbund»).
Menigheten ble grunnlagt i 2002 ifølge tidligere versjon av egen Facebook-side. Den har ifølge en tidligere nettside hos forbundet 94 medlemmer.
Østerhus arbeidskirke ligger i et område av Grimstad som ble utbygget på begynnelsen av 1980-tallet. Kirken deler bygg med en barnehage. Barnehagen, som holder til i hovedetasjen og drives av menigheten, stod klar i 1982, mens undersetasjen ble innviet til kirkelig bruk den 10. november 1985. Kirkesalen har vel 150 sitteplasser.
Kirken sies å ha flyttbart alterbord, alterring og prekestol. Den har en døpefont som ble gitt i gave til Landvik kirke i 1879, men som gikk ut av bruk da Landviks gamle døpefont ble restaurert og tatt i bruk igjen i 1955. Et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet kommer også fra Landvik kirke
I begynnelsen ble Østerhus kirke drevet av en stiftelse, men den ble overdratt til Landvik menighetsråd i 2002. De søndagene da det ikke er gudstjeneste i Landvik kirke, er det alternerende gudstjenester i Østerhus kirke og den nærliggende bibelskolen.
Bildet viser klokketårnet som står like ved siden av den kombinerte barnehagen og kirken. Det er ikke kirkegård her.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Det kan virke som om alle veier fører til Landvik kirke. Kirken ligger nær et kryss der mange av lokalveiene i utkanten av Grimstad møtes, og det er et gammelt kirkested, ganske sikkert fra middelalderen. Før dagens kirke ble oppført, stod det en steinkirke her. Dens nøyaktige alder er ukjent, men ut fra andre steinkirker i regionen er det ikke urimelig å anta at den opprinnelig ble oppført en gang mellom 1150 og 1250, og ifølge jubileumsboken tyder noen trekantborder på kirkemuren på at den er fra romansk tid, før ca. 1200. Mange steder ble det oppført en enkel stavkirke eller stolpekirke før steinkirke ble bygget. Kanskje var det en slik her, men det er ikke funnet spor etter en. Steinheller som ble funnet ved graving i 1971 og 2000, tas som tegn på at kirken står på et førkristent kultsted.
Tidligere kirke
Kirken(e) er oppført på grunnen til gården Landvik (gnr 18), områdets største gård. Steinkirken er blant annet kjent gjennom et par illustrasjoner utført av William Edy i 1800, etter at den var blitt påbygget i 1795. På bildene fremstår kirken som en langkirke med et høyt og slankt vesttårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Det antas at det opprinnelig bare var skip og kor, og at hovedinngangen da var i sørveggen. Kirken skal ha fått våpenhus i vest i 1660, og det var en omfattende restaurering i 1687–90. Sakristiet kom til i 1730, og tårnet fikk den formen det er avbildet med, i 1795. Våpenhuset i vest i dagens kirke sies å være fra gamlekirken, men det synes usikkert om det dreier seg om det gamle våpenhuset (som ikke er avbildet av Edy, men kan tenkes å være skjult bak vegetasjonen) eller sakristiet. Det har en litt annen takvinkel enn resten av kirken. Det later ikke til at treverket er undersøkt med tanke på datering. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1761 ble den kjøpt av seksti lokale bønder, og senere kom flere til, slik at kirken kan sies å ha kommet i allmuens eie.
Dagens kirke, bygningshistorie
Tidlig på 1800-tallet ble kirken meldt å være for liten, og den forfalt etterhvert. Det ble besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken antas å ha blitt revet i 1823. Steinen fra den ble gjenbrukt i grunnmuren til den nye kirken samt i kirkegårdsmuren og i muren på hus i nabolaget. Det sies også at det er hauger av tiloversbleven stein under dagens kirkegulv. Dagens Landvik kirke ble innviet den 17. juli 1825. Det er en laftet korskirke med vesttårn samt altså et våpenhus i vest som antas å ha stått slik også på den gamle kirken (med inngang i sør). Kirken sies på Kirkesøk å ha 400 sitteplasser.
Kirken stod upanelt et par år, men ble tjærebredt. Så fikk den utvendig panel, slik den har i dag. Innvendig stod kirken umalt til 1848. Det er gallerier i alle fire korsarmer. Et ekstra galleri mellom det vestre og det nordre ble tilføyd i 1854, da kirken ble funnet å være for liten, men ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1955. I 1893-94 ble alterpartiet gjort om, og kirken fikk nygotisk interiør (og ny altertavle). I 1903 var det en omfattende restaurering ledet av Kristen Langemyr. Da fikk kirken nytt gulv og nye benker tilpasset det nygotiske preget. Det var noe utskifting av dører og vinduer i 1908, men døren til prestesakristiet representerer kirkens opprinnelige dørstil. Så kom altså den store restaureringen i 1955, da interiøret ble gjort om fra nygotisk til empire. (Ved samme anledning ble tilbygget i hjørnet mellom nordre og vestre tverrarm gjort om fra utedoer til redskapsskjul.) I 1964 ble det installert bårerom under koret med inngang fra nord. Våren 2000 kom det til et lite tilbygg med sakristi og toalett i forlengelsen av nordre korsarm. Det som er nevnt her, er bare et lite utvalg av endringer opp gjennom årene. Tohundreårsjubileum ble for øvrig feiret våren og forsommeren 2025.
Inventar
La oss ta en titt på inventaret. Gamlekirken fikk en altertavle i eik laget på Jylland helt på slutten av 1500-tallet (egentlig et alterskap; det har spor etter hengsler, men sidedørene var borte, skjønt den ene kom til rette i 1982). Vi kan vel kalle det en katekismetavle, for istedenfor bilde har den innvielsesordene for nattverden. Denne tavlen ble overført til dagens kirke, men ble byttet ut i 1894 og befinner seg nå på Aust-Agder-museet. Dagens altertavle ble malt av Cecilie Dahl i kopi etter altertavlen i Alvdal kirke, som ble malt av Carl Frithjof Smith, en norsk maler som virket i München. Bildet viser Jesus i Getsemane. Tavlen hadde en utpreget nygotisk omramming i 1894, tilpasset interiøret kirken fikk på den tiden, men ble gjort om på i 1955.
Den nokså glatte og tønneformede prekestolen er forsåvidt et typisk barn av sin empiresamtid, men i jubileumsboken sies det at den skiller seg litt ut fra inventaret ellers. Den var opprinnelig plassert på nordsiden av koret, men har siden 1854 stått på sørsiden. Til å begynne hang det over denne en eldre himling som opprinnelig ble gitt til gamlekirken i 1690. Denne er fin i seg selv, men ble forståelig nok ikke ansett å passe til stolen og omgivelsene. Den ble fjernet på 1840-tallet og dukket først opp igjen i 1939, mens helligåndsduen som hører til, sies å være på Aust-Agder-museet. Ifølge jubileumsboken vurderes det å restaurere himlingen hvis man finner midler til det, men det er vanskelig å finne en naturlig plass til den.
Den åttekantede døpefonten i tre er fra midten av 1600-tallet. Den ble skiftet ut i 1879, da kirken fikk en ny font i gave. Siden er gamlefonten pusset opp og tatt i bruk igjen, mens 1879-fonten er å finne i Østerhus arbeidskirke sammen med et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet (også det fra Landvik). Dåpsfatet fra 1879 er beholdt i Landvik, og det finnes en kanne for dåpsvann fra 1975.
Kirken fikk sitt første orgel i 1893. Det ble bygget av Gustav O. Næss (Kongsberg) og hadde syv stemer (1 manual og pedal). Det ble plassert på altergalleriet, men i 1924 ble det flyttet til vestgalleriet, noe som etterlot et vindu bak altertavlen som ble blendet av først i 1955. Dette orgelet ble reparert av orgelbygger Johnsen i Arendal i 1931 og 1950-51. Nytt orgel ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet 9. november 1958. Det hadde 15 stemmer (2 manualer og pedal, elektrisk overføring), men det later til at man aldri var helt fornøyd med klangen i dette. Orgelet ble reparert av Einar Gulbrandsen ved Vestfold orgelbygg i 1968. Det ble lenge ansett å være modent for utskifting, og det ble arbeidet med å skaffe kirken nytt orgel — ikke uten komplikasjoner. Nytt orgel ble bygget av Weimbs Orgelbau i Hellenthal i Tyskland. Orgelet ble innviet den 30. november 2014 etter at galleriet i koret var bygget om.
To kirkeklokker støpt i London i 1616 og 1617 ble overført fra gamlekirken. Det sies imidlertid at klangen var sprø og ikke bar så godt, og det ble arbeidet for anskaffelse av nye klokker. Etter en årrekkes forberedelser kunne to nye klokker innvies i 1938. De er støpt ved det vi nå kaller Olsen Nauen klokkestøperi. Gamleklokkene var like etter krigen utlånt til Vardø, der de ble brukt ved et midlertidig kirkelokale mens Vardø kirke var under oppføring. I 1988 ble de hengt opp i støpulen på Landvik øvre kirkegård.
Annet inventar, som en rekke med timeglass og en Frederik II-bibel, kunne nevnes, men interesserte henvises til jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og i 1898 ble nevnte øvre kirkegård innviet. Den er ikke så mye lenger opp, slik navnet kan gi inntrykk av, men en drøy kilometer lenger øst. Tidligere skilte man mellom østre og vestre kirkegård, der vestre (nå: nedre) altså er ved kirken. Nordøst for kirken står et redskapshus som ble oppført i 1990, og som gjerne kalles «garasjen». Ved parkeringsplassen er det også et krigsminnesmerke. Prestegården ligger ikke langt unna. Anlegget har en lang historie som prestegård og er nå fredet.
Kilder og videre lesning:
Misjonskirken i Grimstad holder til i det tidligere garveriet i Storgata 71, i øvre del av sentrum. Menigheten er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund) og har ifølge forbundets nettsted 389 medlemmer per 2015.
Ifølge en tidligere side på menighetens nettsted ble menigheten grunnlagt i 1939. Den har holdt til flere steder før den i 1969 flyttet inn i det tidligere garveriet, som ble pusset opp på dugnad. Garveriet ble opprinnelig bygget i 1884, men brant i 1904 og ble gjenoppført, for så å drives til 1950.
Bakgrunn, tidligere kirke
Den fremvoksende byen Grimstad fikk sin første kirke i 1849 (innviet 2. desember). Denne ble imidlertid snart for liten, og den ble i 1881 flyttet til Nedenes som Engene kirke og gjeninnviet i 1882. I arbeidet med å få bygget ny kirke var det en stund planer om å bruke tegninger av Jacob Wilhelm Nordan, men man endte opp med Henrik Thrap-Meyer som arkitekt, og byggmester var Johan Gottlieb Heinecke. Resultatet er Norges tredje største trekirke (etter Mandal og Vågan) målt i antall sitteplasser, nærmere bestemt 1 150 (skjønt i dag opererer Kirkesøk med 1 000, og det later til å være noe usikkerhet med hensyn til det reelle antallet). Beliggenheten er oppe på en høyde med formidabel utsikt utover byen og sjøen. Kirken ble innviet den 7. april 1881. Den fikk montert kirkeur sommeren 1882.
Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk korskirke i bindingsverk. Eller er det en langkirke? Tverrarmene er relativt brede og grunne — og nær koret, som er apsidalt avsluttet. Møbleringen er som for langkirke, med alle benkene i samme retning. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Det ytre er visuelt preget av vannrette og loddrette bånd som markerer etasjeskiller og strukturelle enheter. Og innvendig ser vi nygotikkens forkjærlighet for å markere konstruksjonsbærende elementer med kontrastfarge, selv om fargetonen er endret noe gjennom årene. Det fortelles ellers at det var skumle planer om å endre interiøret dramatisk, men at dette ble forhindret. Hjørnene mellom koret og tverrarmene er skrådd, og det er gallerier i vest og langs vestarmens nord- og sørvegg.
Interiør og inventar
Det meste av inventaret fra første kirke fulgte med over til Nedenes, mens det ble anskaffet nytt til den nye kirken i Grimstad. Også omrammingen til den opprinnelige altertavlen fulgte med over til Nedenes, men alterbildet fra 1864, som ble ble malt av Otto Mengelberg, ble værende i Grimstad og brukes i kirken den dag i dag. Bildet viser Jesus i Getsemane og er et motiv maleren og andre ser ut til å ha brukt flere ganger (deriblant også i Sandefjord kirke). Det sies at rammen måtte bygges ut rundt det lille bildet for å fylle opp plassen i rommet. I korveggen er det et glassmaleri på hver side av altertavlen.
Prekestolen henger på hjørnet til høyre for koråpningen, mens døpefonten i mørk, polert marmor er på motsatt side. På veggen nær døpefonten er et billedteppe fra 1955 som ble laget av Brita Lund. Bildet viser kvinnene ved graven.
Orgelet på vestgalleriet er faktisk på alder med kirken. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av August Nielsen. Det er siden reparert av Vestfold orgelbygg. Orgelet er erklært verneverdig og ble per 2000 sagt å avvente reparasjon. Det ble restaurert i anledning Grimstad bys jubileum i 2016. Tre av Grimstads kirker har dermed fått oppgradert orglene på 2010-tallet. Per 2014 stod dessuten et orgel på nordgalleriet — etter orgelregisteret å dømme et Starup-orgel fra 1982. Det er ukjent for undertegnede hvorvidt dette fortsatt er i kirken.
De to kirkeklokkene er støpt i London og er overført fra den tidligere kirken. Automatisk ringesystem for klokkene ble installert i 1979.
Omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble snart for liten, akkurat som den første kirken. Ny kirkegård ble innviet ved Frivold den 8. oktober 1872, og det er den som brukes i dag. Området rundt Grimstad kirke er nå for et parkanlegg å regne. Der finner vi blant annet krigsminnesmerket «Mor Norge sender sine sønner ut» av Ståle Kyllingstad. Det kom på plass i 1948.
Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at den ble restaurert i 1966–67, og at et branntilløp ble avverget i 2009. Det finnes en ti minutter lang film om Grimstad kirke på YouTube.
Kilder og videre lesning:
Grimstad frikirke ligger i Skonnertveien, få hundre meter fra Oddensenteret. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.
Det står mer om menigheten og kirken i denne jubileumsboken.
Bakgrunn
Fjære kirke ligger nord for Grimstad sentrum, innover i landet fra E18. Det er kommunens eneste middelalderkirke, skjønt den har gjennomgått noen metamorfoser i løpet av sin historie. Kirken skal være oppført på 1100-tallet, og på grunn av manglende forbindelse mellom murverket til koret og skipet antas det at de to bygningsdelene er oppført hver for seg. Det er imidlertid uenighet om hva som kom først. I bokverket «Kirker i Norge» antas det at koret ble oppført først (slik det er vanligst), og at koret er bygget inntil en tidligere trekirke, eventuelt at det har fått en midlertidig vestvegg av tre. I jubileumsboken fra 2010 hevdes det derimot ett sted (dels med støtte hos Holger Sinding-Larsen, som undersøkte kirken i 1903, før den ble restaurert) at skipet er eldst, mens det noen sider senere beskrives et forløp som nevnt først. Uansett antas det at en trekirke stod på stedet før kirken vi ser. Kirken var opprinnelig romansk, men har senere gotiske elementer, som apsidens ribbehvelv og den spissbuede åpningen mot resten av koret. Sørportalene i skip og kor er romanske, og særlig førstnevnte er en flott representant for sin tid, selv om vi ikke vet hvem det uthugde menneskehodet på toppen forestiller.
Kirkebygg
Fjære kirke er altså en langkirke i stein. Skipet er rektangulært. Koret har en rektangulær del med apsidal avslutning øst og er til sammen 13 meter langt. Kirken skal ha stått ferdig i sin middelalderlige form rundt 1300, og den hadde da støpul snarere enn det vesttårnet vi nå ser. Fra 1600-tallet av har kirken vært betydelig endret. Først ble takkonstruksjonen endret, og kirken fikk flat himling og nytt loftsgulv. Siden økte man antall sitteplasser ved å sette inn gallerier. Korbuen ble fjernet rundt 1745, og galleriet langs nordveggen ble forlenget inn i koret. I 1898 ble vestgalleriet utvidet for å få plass til orgel. På 1700-tallet hadde apsis setningsskader, og taket der ble revet og apsis ble innkledd og fikk et tømret sakristi på østsiden. Samtidig ble korportalen gjenmurt. Åpningen mellom apsis og resten av koret ble utvidet, slik at apsis åpnet seg i sin fulle bredde. I 1827 fikk kirken et vesttårn i bindingsverk, og skipets sørportal ble stengt. På siste halvdel av 1930-tallet ble det så besluttet å restaurere kirken etter planer som Sinding-Larsen hadde fremlagt en årrekke tidligere. Sinding-Larsen døde imidlertid i 1938, og arbeidet ble ledet av Wilhelm Swensen, mens Finn Krafft hadde ansvaret for fargerestaureringen. Sakristiet i øst ble fjernet og nytt sakristi oppført nord for skipet, mens apsiden ble sikret og fikk rekonstruert murhvelv. Etter en pause under krigen kom restaureringsarbeidet i gang igjen rundt 1950 under ledelse av Riksantikvaren. Mye av arbeidet gikk ut på å forbedre fundamenteringen og rette opp siging og skjevheter. Begge sørportalene er gjenåpnet. På 1960-tallet ble kalkmalerier avdekket på murveggene. Kirken skal ha fungert som sjømerke, og det fortelles at det i sin tid har stått et stort kors på taket. Kirken har i dag 300 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør
Innvendig har kirken som beskrevet gallerier (i to etasjer) i vest og i nord, og sistnevnte strekker seg altså inn i koret, hvis gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Åpningen mellom apsis og resten av koret er spissbuet etter rekonstruksjonen av hvelvet. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og det er orgel på vestgalleriet. Galleribrystningene er dekorert med bilder av apostler og profeter samt enkelte våpenskjold. Kirkebenkene har navn og radnumre på dørene.
Inventar
Selve alteret sies å være fra middelalderen. Altertavlen har form av et triptykon med et stort midtbilde og sidebilder på dører som kan lukkes (men dørene har ikke blder på den andre siden). Dateringen er usikker, men det antas at tavlen er snekret på slutten av 1500-tallet. Den later til å være staffert i 1661; det årstallet er i alle fall malt på predellaen, og den skal være frisket opp i 1708 (et årstall vi også finner på galeriene). Midtbildet viser nattverden, og apostelen Johannes er avbildet som et barn på Jesu fang. Bildene på dørene viser korsfestelsen og oppstandelsen. Bildene i tavlen antas å være malt på midten av 1600-tallet, og for to av dem kjennes konkrete forbilder.
Prekestolen antas å være laget tidlig på 1600-tallet og utsmykket med utskårne figurer senere. Stolen og himlingen har bibelsitater på latin og norsk, og det kommer neppe som en overraskelse at evangelistene er blant de utskårne figurene. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og er en av de mer forseggjorte sådanne. Det spekuleres i at den kan være laget av håndverkere fra verkstedet ved Stavanger domkirke etter at de var ferdig med arbeid i koret der rundt år 1300.
Undertegnede har ikke klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken hadde i årene før 2017, men det har åpenbart vært høyt aktivitetsnivå knyttet til det. Etter en planleggingsfase (med Hans van der Meijden som orgelkonsulent) er det tidligere orgelet sendt til Polen for å restaureres og monteres der, mens Fjære har fått orgel bygget av italienske Giuseppe Ponzani. Dette ble innviet den 29. januar 2017. Senere er det imidlertid meldt at dette orgelet er «vanskelig», og at flere kirkemusikere har nektet å spille på det.
Kirkeklokkene er fra 1660 og 1855. Mye annet inventar er beskrevet i litteraturen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor (ca. 4300 gravplasser, ifølge fellesrådet) og strekker seg ikke minst nordover fra kirken. Et stykket nordøst for kirken står et gravkapell som ble oppført takket være en gave fra Johan Milmar Ugland. Noen hundre meter øst for kirken er et oppkomme som ifølge tradisjonen skal ha vært en olavskilde. På kirkegården står et minnesmerke over napoleonskrigene, og ikke langt fra kirkeveggen er et minnesmerke over Terje Vigen (eller Thærie Wiighen). Den gamle prestegården brant i 1933, og kirkebøker for mange tiår gikk tapt. Det ser ut til at den prestegårdsbygningen som ble oppført etter det, ble solgt i 2024.
Kilder og videre lesning:
På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975–1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.
Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her). Kirken brukes mye til kulturarrangementer.
Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård skal erverves med sikte på å oppføre nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette ser ut til å vekke blandede reaksjoner lokalt, uten at undertegnede vet hvor saken står. Interesserte bør følge med i lokalpressen.
Lokalhistoriewiki har et fyldig oppslag om arbeidskirken.
Andre kilder:
Bakgrunn
Engene kirke på/i Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846–49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens omramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e. Det viser til Matt. 11, 28. Om døpefonten har kirkeleksikonet ingen informasjon, mens orgelet sies å være bygget av E.F. Walcker i 1959 (Norsk orgelregister sier 1960) og de to kirkeklokkene støpt av O. Olsen & Søn i 1881.
Kirkegård
På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Eide kirke er ikke så langt fra Homborsund i Grimstad kommune, på Lillesand-siden av byen. Nærmere bestemt befinner vi oss på gården Eides grunn, på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen. Dagens kirke er muligens den tredje på stedet. Den første skal ha vært en stavkirke som ble erstattet med en kirke i bindingsverk, muligens på 1600-tallet (og i alle fall etter 1520). Denne ble holdt i god stand en stund, men ble etterhvert for liten, og grunnstokker og bindingsverket ble meldt å være dårlige. I 1795 ble denne kirken avløst av dagens kirke, som er en laftet korskirke med 350 plasser og fire gallerier. Kirken ble tatt i bruk i 1796, fikk utvendig panel i 1798 og ble ansett som fullført i 1807, skjønt det ble utført reparasjoner også etter dette. Formelt innviet ble kirken først den 17. juli 1825.
Kirken ble grundig restaurert på 1960- og 1970-tallet, og i den forbindelse ble endringer i stor grad tilbakeført til slik kirken hadde vært tidligere. Malte plankebord fra gamlekirken ble funnet ved den anledning og er utstilt i våpenhuset. Den tidligere kirkens reparasjonshistorie kan følges i en viss detalj i jubileumsheftet, som støtter seg på gamle regnskaper. Det later også til at dagens kirke er blitt dekorert og overmalt flere ganger, til dels tidlig i sin historie. For eksempel ble hvelvingen malt tre ganger på elleve år. Mye av malerarbeidet i kirken skal være utført av Guttorm Persen (Pedersen) Eftestøl (1779–1856) fra Fjotland.
Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen, og det er kor i østre korsarm, tilsynelatende uten høydeforskjell mellom gulvflatene. Altertavlen ble gitt til gamlekirken i 1661. Den er siden blitt overmalt, men er blitt røntgenfotografert, slik at vi vet hva som befinner seg under det vi ser i dag. Det gamle bildet viser Fides og Justitia, og det er en innskrift som lyder: «Til Guds Ere Och Kierchens Beprydelse haffuer Samuel Lauridsen Och hans kiere Hustrie MarensNils Datter foreerede denne tafle til Hombornis Kierche 1661». Dette er så blitt overmalt med et nattverdsbilde, som senere er blitt overmalt og avdekket igjen. Det har også vært et alterbilde av Jesus i Getsemane malt av August Eiebakke. Selve alterbordet ble malt av Eftestøl, og på døren er en rosett, visstnok den eneste rosemalingen denne rosemaleren etterlot seg i Eide kirke.
Prekestolen antas å være laget (både skåret og malt) av Eftestøl. Den ble gitt til kirken i 1807 av sogneprest Henning Junghans og hans hustru Inger Steenblock. Stolen har bilder av evangelistene, og de skal være lik de bildene Eftestøl har malt på vestgalleriet i Bjelland kirke. Bildene ble overmalt i 1852 og siden igjen i 1906, da Th. Gill malte ornamenter i fyllingene. Eftestøls illustrasjoner ble så avdekket ved restaureringen på 1970-tallet.
Det finnes to døpefonter i kirken, hvorav den ene er i vanlig bruk. Denne skal være laget til et dåpsfat som i jubileumsheftet dateres til 1650 og på menighetens eget nettsted til 1850. Den andre fonten står i et hjørne, og jubileumsheftet kan tolkes slik at den er fra samme tid som et dåpsfat datert 1883. Dette avviker noe fra dateringen på menighetens nettsted.
Kirkens første orgel — fra Olsen & Jørgensen — ble tatt i bruk i 1920. Dagens orgel er fra 1987. Det har ni stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Prospektet er det samme som for Jørgensen-orgelet. Begge dagens kirkeklokker er overført fra tidligere kirke. Den største er fra 1734 og den minste fra 1762, omstøpt fra en eldre klokke. Også noe annet gammelt inventar, såsom altersølv og kirketekstiler, er omtalt i jubileumsbøkene.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt dels av steingjerde, dels av hvitt stakitt, med porter som ser ut til å være av støpejern. Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og gravene er dataregistrert, med fullførelse i 2002. Nordvest for kirken står «Klokkerstua» (fullført 1998), et hvitmalt servicebygg, og ved parkeringen på den andre siden av veien er et rødmalt redskapshus. Kirkens menighetshus er Alvheim. Det er flyttet til Eide fra Fjære. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ellers har man tatt vare på og stilt ut en gravstein fra 1718 i en slags monter med forklaringer.
Kirken er også satt i stand på 2000-tallet: I 2007 ble taket skiftet, og deretter er kirken malt utvendig, et arbeid som ble fullført i 2008. Eide kirke er en populær konsertarena.
Kilder og videre lesning:
-Landvik%20nedre.jpg){kind=link}
-Fjaere.jpg){kind=link}
-Engene.jpg){kind=link}
-Eide.jpg){kind=link}