Stikkord: Guldbrand Johnsen

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke

Bakgrunn
Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet, og de bar alle Hemnes-navnet til 1931. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Søndre Høland kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 500 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gulbrand Johnsen og Andreas Sand. Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Interiør og inventar
Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Alterbildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker.

Kirken hadde fra 1866 et Amund Eriksen-orgel. Ifølge Norsk orgelregister ble dette ombygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966 (registerets forfatter Stein Johannes Kolnes sier 1964 i Norsk orgelkultur). Så skal det ha blitt utvidet fra 9 til 18 stemmer i 1980. Det ble i 2016 meldt at det er avsatt midler til utbedring av orgelet, og i 2017 ble utlyst anbud på nytt orgel til kirken. I oktober 2018 ble det rapportert at gammelorgelet hadde vært brukt for siste gang, og i mai 2019 foregikk arrangementer til inntekt for nytt orgel. Nytt orgel bygget av Torkildsen med gjenbruk av piper og prospekt fra Eriksen-orgelet ble montert i slutten av 2020 og ferdigstilt rundt påsketider i 2021, men på grunn av covid-pandemien var det ikke anledning til festligheter ved innvielsen. Se også menighetens Facebook-side fra 2024.

Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Kirken brukes også til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 1450. Menighetshuset er ca. 300 meter unna, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård vest for fylkesveien
Kirkegårdsstykke vest for fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Setskog kirke

Setskog kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Setskog har tradisjonelt vært anneks til Løken kirke. Før dagens kirke stod kirkene på gården Bunes’ grunn, nord for innsjøen Setten. Hadde Setskog kirke i middlealderen? Riksantikvaren ser ut til å være av den oppfatning, men det er mulig at kirkestedet lå nede et par hundre år. Ifølge Oluf Rygh fikk stedet sin første kirke i 1656, og dette er den eldste kirken vi har direkte vitnesbyrd om. Det sies at bøndene fikk tillatelse til å bygge kirken mot at de tok på seg vedlikeholdet også. Dette var en trekirke, og en ny kirke ble oppført på samme kirkegård i 1846 ved den svenske byggmesteren Anders Simensen. Kirken ble malt i 1848 og er beskrevet som enkel, men vakker. Ifølge Norges kirker bestod den trolig av ett rektangulært rom med skip og kor i samme bredde. Denne kirken ble revet allerede i 1873, da nåværende kirke ble oppført lenger øst, ved Kinnestad, på østsiden av Setten. Ved den gamle kirkegården finnes det ifølge «Norges kirker» noen rester av gravmonumenter, og det skal fortsatt finnes rester av tufter etter gamlekirken der.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger like oppi skråningen øst for fylkesvei 21. Kirken ble bygget i 1874, et årstall vi finner igjen på vindfløyen i spiret. Det er brukt materialer fra den gamle kirken, deriblant noen rødmalte bord som vitner om gamlekirkens farge. Byggmester var Gulbrand Johnsen, som vi kjenner fra en rekke andre kirker i området. Han laget også tegningene, som ble sett over av kirkedepartementets Jacob Wilhelm Nordan, som krevde visse endringer. Vi snakker om en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) med 190 plasser. Den har galleri i vest og fremover langs nord- og sørveggene. Koret har samme bredde som skipet, og større avstand mellom vinduene her vitner om en tidligere korutgang i sør som ble kledd igjen ca. 1880. I øst er det sakristier (prestesakristi og dåpssakristi med hver sin dør til koret). Det er vesttårn med våpenhus i tårnfoten.

Interiør og inventar
Nåværende interiørfarger er fra 1962 etter forslag fra Finn Krafft. Det er galleri i vest og et stykke langs sør- og nordveggen. Koråpningen er tredelt.

Altertavlen i rokokkostil er laget av Johan Samuel Brøgger i 1783 og overført fra de tidligere kirkene. Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Egil Dahlin i 1964. Prekestolen (på nordsiden av koret) er av tre og på alder med kirken. Den romanske klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen, og det finnes forskjelige teorier om opphavet. Christie og Christie («Norges kirker») mener den trolig stammer fra Løken kirke, mens Riksantikvaren nå heller mot at Setskog selv hadde kirke i middelalderen.

Carsten Lien laget glassmalerier til kirken i 1920. Orgelet (på vestgalleriet) er bygget av Eystein Gangfløt og kom ifølge orgelregisteret på plass i 1978 (kirkeleksikonet sier 1967). Kirken har to klokker: én fra Erich Schmidt fra 1803 (1863 iflg. kirkeleksikonet), én fra John Warner & sons fra 1874. Flere detaljer om interiør og inventar er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård
Kirken ligger i den nordlige utkanten av kirkegården. På kirkegården, øst for kirken, står det et redskapshus, mens det er bårehus i kirkegårdsmuren ved oppkjørselen til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rælingen kirke

Rælingen kirke

Bakgrunn
Rælingen kirke ser ut til å være tredje kirke på stedet. Om den første kirken, fra middelalderen, vet vi lite. Kirke nummer to var en tømmerkirke fra ca. 1600. Den er skildret i Norges kirker. Dagens tømmerkirke er en langkirke fra 1828 som ble relativt sterkt ombygget i 1887, etter at den opprinnelig var oppført før den egentlig ble godkjent. Rælingen var sognekirke i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Fet. Rælingen kommune ble for øvrig utskilt fra Fet i 1929, men Rælingen kirke forble annekskirke helt til 1971.

Kirkebygg
Kirken ligger like ved Fjerdingby gård (nå bygdetun), i en skråning på nordvestsiden av Øyeren. Det kvadratiske koret og østre del av skipet inngikk i den opprinnelige delen fra 1828. Ved ombyggingen ble skipet forlenget vestover, og kirken fikk vesttårn med våpenhus i tårnfoten (opprinnelig hadde kirken takrytter) samt prestesakristi og dåpsventerom på hver side av koret. Det kan se ut til at sakristiforlengelsen øst for koret stammer fra arbeider ledet av Ragnar Nilsen i 1950-årene, og kirken ble restaurert også til hundreårsjubileet (1987). Overslag over antall sitteplasser varierer mellom 250 og 330.

Interiør og inventar
Rælingen kirke har utpreget sveitserstil (nygotikk), og dette gjelder også koråpning og himling. Korgulvet ligger noe høyere enn skipets gulv, men det er en liten skråning mellom de to snarere enn et trappetrinn. Det er orgelgalleri i vest. Interiørfarger ble satt av Domenico Erdmann i 1937, og fargeskjemaet ble endret i 1962 av Ove Qvale. Også inventaret ble malt om i 1937 og 1962.

Altertavlen har, som i svært mange andre kirker, en kopi av Adolph Tidemands maleri Oppstandelsen (i Bragernes kirke). Her er bildet malt av Andreas Singdahlsen.

Lars Pinnerud skal ha laget prekestol til gamlekirken rundt 1740. Da dagens kirke var ny, fikk den også ny prekestol. Ved oppussingen til 75-årsjubileet ble det laget en ny prekestol der fire Pinnerud-paneler med akantus samt hjørnepilastre med frukt- og blomsterornamentikk ble innarbeidet. Fargene er ved Ove Qvale.

Den åttekantede døpefonten er fra 1654. Den var inntil oppussingen byttet ut med en nygotisk døpefont og ble oppbevart hos Martin Nybak. Tidligere hadde den en himling som antas å ha vært fra 1700-tallet, og den stod i sin tid i et dåpshus.

«Norges kirker» omtaler flere orgler. Det later til at dagens orgel opprinnelig ble bygget av J.H. Jørgensen (med prospekt tegnet av Ragnar Nilsen) i 1956 og hadde fem stemmer, men ble utvidet til 18 stemmer av Jan Erik Spigseth i 1987. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1922. Annet inventar er omtalt i «Norges kirker», og Romerike historielag omtaler noen himlingsbord som kan tenkes å stamme fra en tidligere kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes et gravkapell fra 1926.

Rælingen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nittedal kirke

Nittedal kirke

Bakgrunn
Nittedal kirke ligger på et høydedrag et par kilometer øst for Slattum, med utsikt over Hellerudsletta. Dagens kirke ble innviet i 1869. Det er en langkirke i tre med 375 plasser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes. Kirken avløste en middelaldersteinkirke som ble revet året før, og står delvis på dens murer. Det skal være mulig å se rester etter den gamle kirken i kjelleren. Gamlekirken, som ble oppført på grunn fra gården Dal og tidligere bar dens navn, er skildret relativt inngående i Norges kirker.

Kirkebygg
Nittedal kirke har rektangulært skip, og det er et polygonalt avsluttet kor med sakristier i nord og sør. Kirken har vesttårn i panelt bindingsverk med et laftet trappehus på nordsiden. Ytre panel samt orgel fikk kirken først i 1873 etter en gave. Taket på selve bygget er tekket med takstein (tegl), mens det er kobberplater på tårnet. Ved bytte av disse ble fire små hjørnetårn (fialer) fjernet — etter sigende for å lette omtekkingen.

Interiør
Interiøret er typisk nygotisk, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Det er orgelgalleri i vest., koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra den gamle kirken. Dette gjelder blant annet altertavlen fra 1665, som har fire felt med portalmotiver. Bidene forestiller Jesus i Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og Noli me tangere. Denne tavlen henger nå til høyre for korbuen. Ved alteret er en nygotisk altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Georg Strømdal i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

En prekestol fra 1653 med renessanseskurd skal fortsatt finnes. Også denne har portalmotiver og har vært overmalt. Prekestolen som brukes, er åttekantet og har seks fag (hvorav ett mot veggen) med to smale rundbuer på hvert.

Det er to døpefonter: en gammel i kleberstein og en kalkformet fra 1800-tallet (som er den som brukes, skjønt også den andre ser ut til å oppbevares i kirkerommet).

Et Filtvedt-orgel fra 1873 ble i 1916 avløst av et 12-stemmers Rieger-orgel. Dette ble så i 1986 avløst av et mekanisk orgel fra Gunnar Fabricius Husted. Kirkeklokken er fra 1906, fra O. Olsen & Søn. Ytterligere detaljer finnes i «Norges kirker», som har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og den som leter, vil finne endel gravmæler fra 1800-tallet. Det kan søkes på graver her. Øst for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk. Kirken ble pusset opp og malt utvendig i 2006, og deretter ble det ved dugnadsinnsats oppført en kirkestue i to etasjer. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Nittedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Akershus)

Nes kirke

Bakgrunn
Området rundt gamle Nes kirke ble rammet av mange ras, og etter at kirken brant i 1854, ble ny kirke bygget en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2). Kirken ble tegnet av arkitekt P. H. Holtermann og oppført i 1859-60 i tegl som er upusset utvendig (fargen på steinen varierer med brenningsgrad) og pusset og malt innvendig. Norges kirker forteller at murmester Schøyen (formodentlig Carl Schøyen) hadde ansvaret for murarbeidet, mens tømmermannsarbeidet ble utført av en Neumann og snekkerarbeidet av Gulbrand Johnsen og Hans Andreassen Austad. Kirken ble formodentlig innviet i 1860, et årstall som er å lese over vestportalen.

Kirkebygg
Nes kirke er en langkirke med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristi i sør samt høyt vesttårn omgitt av trappehus. I sin ytre fremtoning minner kirken mye om de nygotiske kirkene på siste halvdel av 1800-tallet, men den har altså rundbuede vinduer, rundbuet vestportal og rundbuet koråpning. Antallet sitteplasser er rundt 450.

Inventar
Noe av inventaret er fra den gamle kirken, bl.a. en dansk barokk altertavle, døpefont med himling, prekestolen og et epitafium. Altertavlen, i bruskbarokk, er skåret av Abel Schrøder d.y. og har årstallet 1661 risset inn på baksiden, men kom til Nes først i 1698, da den ble malt av Arffue Erichson. Kongemonogrammet er for Kristian V (på tronen i 1670). Tavlen viser fotvasken (jf. Joh 13, 12) nederst, så nattverden i storfeltet, omgitt av evangelistene, og over det igjen korsfestelsen med Johannes og Maria. Etter brannen vurderte man å sende tavlen til zulumisjonen, men det ble forhindret. Tavlen ble riktignok overmalt da den ble satt inn i den nye kirken, men den er siden restaurert.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1125. Foten antas å være fra kirkens gamle døpefont (gjenfunnet ved utgravning på Gamle Nes), mens kummen sies å komme fra en av de nedlagte kirkene i området til erstatning for en som ble ødelagt i brann i 1567. Den åttekantede døpefonthimlingen i bruskbarokk er tilbakeført fra Folkemuseet. Den ble malt av Peder Joensen i 1698.

Prekestolen (på sørsiden av korskillet) er opprinnelig en renessanseprekestol som ble omarbeidet til bruskbarokk i 1697 og malt av Peder Joensen i 1698. Fyllingene antas å gå tilbake til 1570. Evangelistfigurene ble reparert av Anthon Røvik i 1959.

Et epitafium over Jens Colstrup med familie antas å være skåret av Johannes Skraastad i 1697. De to kirkeklokkene er fra 1860, støpt av John Warner & Sons. Ifølge «Norges kirker» fikk kirken et ti stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Ifølge kirkeleksikonet har dagens orgel 18 stemmer og er bygget av Albert Lang i 1989. Bildet av prospektet i «Norges kirker» stemmer med beskrivelsen av August Nielsen-orgelet, hvilket tyder på at prospektet er beholdt, eventuelt i tillegg til det nyere orgelet. Kirkebygget, bygningshistorien og inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Øst for kirken står et gammelt bårehus som siden 1970-tallet har vært brukt som lager. På parkeringsplassen står noe som ser ut som et kombinert bårehus og servicebygg. I dette skal det finnes et ikon i form av et triptykon malt av Marit Lislerud. Ifølge «Norges kirker» (1969) står det en hestestall på kirkebakken. Denne må vel antas å være revet. Opplysningsvesenets fond har oppslag om prestegården.

I middelalderen var det dessuten sognekirke ved gården Henni på motsatt side av Glomma. Den antas imidlertid å ha blitt nedlagt omkring reformasjonen.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fenstad kirke

Fenstad kirke

Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.

Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.

Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Feiring kirke

Feiring kirke

Bakgrunn
Feiring kirke er Eidsvolls nordligste kirke der den ligger rundt en mil nord for Minnesund på vestsiden av Mjøsa. Selv om dagens kirke “bare” er fra 1875, var Feiring eget sogn i middelalderen; senere ble det anneks til Eidsvoll og deretter Hurdal. Feiring var egen kommune fra 1870 til 1964. Dagens kirke er den tredje på stedet.

Den eldste var en stavkirke fra ca. 1200 som var viet til Peter og Paulus og Thomas av Canterbury (Thomas Becket, han som ble myrdet på oppdrag fra Henrik II). Kirken ble reparert utover 1600-tallet: Den fikk nytt tak og nye stoler, etterhvert også nytt våpenhus og nye vinduskarmer. På 1660-tallet måtte deler av taket legges på nytt og kirken tjærebres. I 1678 ble sakristi bygget og så videre. Likevel ble kirken ansett som skrøpelig i 1686, og det ble foreslått å bygge ny.

Det trakk ut med å få tillatelse, men tømmer ble kjørt frem og grunnmur lagt. Det sies at tømmeret en natt ble kjørt ned på den gamle tomten istedenfor litt lenger vest, der det hadde vært meningen å bygge. Resultatet ble en tømmerkirke som ble oppført ved siden av den gamle kirken i 1693 og tatt i bruk på senhøsten. Illustrasjoner viser en langkirke med rektangulært skip og kor, sakristi (fra stavkirken) nord for koret og våpenhus i vest (med vinduer fra stavkirken). Det var vinduer bare på sørveggen av kirken: to i skipet, ett i koret. Kirken var tjærebredd utvendig. Etter omganger med reparasjoner og kirkegårdsutvidelse var det større reparasjoner på gang på 1870-tallet, en prosess som endte med at man bygget ny kirke, om enn med noe gjenbruk av materialer.

Feiring kirke

Dagens kirkebygg
Til å lede arbeidet med den nye kirken engasjerte man byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike. Oppdraget var å ta ned den gamle kirken, rydde tomten og oppføre grunnmur så høy som nødvendig for så å utvide kirkeskipet så det ble 20 alen langt og 15 alen bredt innvendig og med tilsvarende kor. I Norges kirker påpekes det at det nåværende koret har samme dimensjoner som det gamle kirkeskipet, som av Johnsen var betegnet som «udmærked godt», og det skal være en mulighet for at i alle fall deler av det ble gjenbrukt. Kirken er en langkirke med vesttårn (bygget av Johan Andreas Bråten fra Nord-Feiring), og den har sakristi i forlengelsen av koret.

Bygningshistorie, interiør
Bygget har gjennomgått endringer som kirker flest hva gjelder reparasjoner, interiør og inventar. Vi skal nøye oss med å nevne noen få eksempler her. Takene var opprinnelig tekket med tegl, men har nå skifertekke. I 1895 og 1898 var det reparasjoner, og man byttet ut altertavlen og krusifikset (se nedenfor). På 1920-tallet ble interiør og inventar restaurert. I 1942 ble det innredet bårerom under sakristiet. Korbuen er endret et par ganger, og samtidig med reparasjoner ble glassmaleriet «Forvandlingens tre» montert i bårerommet i 1986, utført av kunstnerne Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Annar Millidahl og Trond Flemming.

Mot koret
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Inventar
Selve alteret er fra 1693 — da forrige kirke ble bygget — og er blitt overmalt flere ganger. Altertavlen er i renessansestil og fra begynnelsen av 1600-tallet. Den stod opprinnelig i Eidsvoll kirke og kom til Feiring i 1693. Den har tre felt, og bildene forestiller (fra venstre til høyre) Abrahams offer, korsfestelsen og Emmausvandrerne. Opprinnelig var det til høyre et bilde av Jona som spyttes ut av hvalens buk, men det ble altså overmalt, mens den opprinnelige teksten ble beholdt øverst på tavlen. Tavlen ble i 1895 erstattet med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. I 1925 restaurerte imidlertid Finn Krafft den opprinnelige tavlen, og året etter ble den tatt i bruk igjen, mens Tidemand-kopien ble flyttet til korets sørvegg.

Prekestolen er også fra 1693. Den var overmalt, men ble fargerestaurert av Finn Krafft i 1924.

Døpefonten i kleberstein er i romansk stil og trolig overført fra de eldre kirkene. Den ble solgt i 1875, og det fortelles av sogneprest Eivind Berggrav oppdaget døpefonten i hagen til godseier Cato Aall i Ulefoss, der den ble brukt som bord. Aall lot seg overtale til å levere tilbake døpefonten og bekoste frakten.

Krusifiks
Krusifiks fra 1200-tallet

Ellers er kirkens stolthet et gotisk krusifiks som antas å være fra midten av 1200-tallet. Dette hang i kirken til 1895, da det ble lagt på loftet. I 1925 ble koråpningen endret, og krusifikset ble hengt opp i en kjetting. Ved en endring i 1941 ble korbuen gjort rundbuet, og krusifikset ble festet til en bjelke, slik det er i dag. Det ble nyrestaurert hos Riksantikvaren og nyinnviet den 25. juni 1978.

Orgel

Orgelet er fra 1959 og kommer fra Jørgensen. Det er to kirkeklokker, den ene fra 1692, den andre støpt av Anders Olsen Holte på Toten i 1875.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegård i nord, øst og sør. Det ble lagt helt ny mur rundt kirkegården i 1845, og kirkegården ble utvidet nordover i 1870. Det har også vært andre utvidelser, som i 1941 og 1969. Den har nå 770 gravplasser. Kirkegårdsportene er fra det lokale jernverket og ble restaurert i 1973.

Kirken fremstod høsten 2009 som velholdt etter at den i likhet med de andre kirkene i Eidsvoll var blitt pusset opp.

Feiring kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Blaker kirke

Blaker kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Blaker har vært kirkested siden middelalderen. Da var kirken viet til den hellige Laurentius, og presten bodde på Nordre Foss, like ved kirken. Før reformasjonen var kirken anneks til Aurskog. Den eldste kjente kirken, Foss eller Fors kirke, antas å ha vært en steinkirke som lå ved nåværende kirkested. Den er første gang nevnt i 1352, men er nok betydelig eldre. Den ble revet i 1660-årene, og en tømmerkirke ble oppført i 1665. Dette var en korskirke som kjennes blant annet fra en grunnplan fra 1669 og et maleri malt like før den ble revet. Den er avbildet og skildret relativt detaljert i kirkens jubileumsskrift. Denne kirken ble solgt på auksjon i 1724 og videre til den havnet på kommunens hender i 1855. Gulbrand Johnsen, som bygget dagens kirke, rev kirken og brukte materialene i en låve som siden har brent.

Dagens kirkebygg
Det ble nedsatt en komité i 1875 med sikte på å bygge ny kirke. Tegninger ble utarbeidet av ingeniør Otto Schønheyder (som var sønn av sogneprest Lorentz Wittrup Schønheyder, som er avbildet på et maleri i kirken). Byggingen tok til senhøsten 1880, og den nye kirken ble bygget på nordsiden av den gamle og innviet 21. desember 1881. Det er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 340 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, skipet er rektangulært og har orgelgalleri i vest, og koret i øst er smalere og polygonalt avsluttet. Det er sakristier på begge sider av koret: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord.

Interiør
Dagens interiørfarger ble valgt av Domenico Erdmann i 1931, da kirken ble restaurert. Kirken ble også restaurert innvendig i 1964-66 med gjenåpning i januar 1966. Blant annet ble gulvet reparert, korbuen ble senket, malerarbeid ble utført og sakristidørene byttet ut. Dessuten ble oppvarmingen gjort elektrisk. Taket ble tekket om i 2008.

Inventar
Den tidligere kirken hadde en altertavle fra 1674 som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Tavlen som er i dagens kirke, har nygotisk innramming og viser et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg (som Brun hadde vært elev av). Under bildet står det: «Se der Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh 1,29) Prekestolen har fem fag og er på alder med kirken, mens døpefonten i kleberstein tidfestes til 1200-tallet og er overtatt fra de tidligere kirkene.

I 1890-årene fikk kirken et Hollenbach-orgel med syv stemmer på galleriet i vest. Dette var i bruk helt til man i 1968 anskaffet et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Opprinnelig overtok man kirkeklokker fra forrige kirke. Den ene av disse sprakk i 1938, og man anskaffet to nye klokker fra Olsen Nauen i stedet. Mye annet inventar er omtalt i jubileumsskriftet og til dels i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er formodentlig gammel og ble utvidet noe i 1881 og igjen i 1971. Senere er den utvidet østover til Skansevegen. Vest for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1928 etter tegninger av Arnstein Arneberg. Kapellet ble pusset opp i 1973 og malt hvitt utvendig i 1978, og brukes også som menighetshus, ifølge jubileumsskriftet fra 1981. På kirkegården står et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig. Det ble avduket den 13. oktober 1946.

Diverse
Det ser ut til at det holdes enkelte konserter i kirken, deriblant julekonserter.

Imshaug stavkirke lå på den andre siden av Glomma fra Blaker. Den gikk trolig ut av bruk før eller rundt reformasjonen og er nå borte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden