Stikkord: Hans Ditlev Franciscus von Linstow

Nes kirke (Luster)

Nes kirke

Bakgrunn
På Nes — tvers over Lustrafjorden fra Feigefossen — har det stått kirke siden middelalderen. Den er blant annet nevnt i Bergens kalvskinn. I 1721 ble den omtalt som «een meget Eldgammel Stave Kirche, med eet Taarn mit paa foruden spids, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og i andre maader Velholden». Den ble revet da ny kirke ble oppført.

Nes kirke
Slik så kirken ut før ombyggingen i 1909. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygget
Nes kirke skal være oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow i 1835 og vigslet i 1836, skjønt varierende årstall er i omløp. Byggmester var lensmann Bugge i Ornes. Ifølge boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skal det være mulig å spore materialer fra stavkirken i den nåværende kirken og ellers på bygda, men det foreligger ellers motstridende påstander om rivingstidspunktet og hvorvidt stavkirken stod på samme sted som dagens kirke. I begynnelsen var dette en svært enkel kirke uten våpenhus og sakristi, og den hadde en takrytter med stolper ned i kirkerommet. Kirken var for det meste umalt inni, utvendig var den først umalt (men rødmalt i vest), senere hvitmalt. Menigheten hadde åpenbart ikke høye tanker om kirken, og B.E. Bendixen sa at kirken var «så stygg en kirke som vel søker sin make i uheldig utseende».

I 1909 ble kirken omfattende ombygget etter tegninger av Schak Bull og fikk det vesttårnet den fortsatt har, med våpenhus i tårnfoten. Den fremstår som en laftet, sveitserpreget langkirke med kor i samme bygningsdel som skipet. I forlengelsen er en sakristidel inndelt på langs i to rom. Lafteveggene er dekket av liggende panel utenpå bygget og stående panel inni. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 110, som er noe redusert i forhold til det opprinnelige. (Kirkeleksikonet opererer med 150, som også var antall plasser før ombyggingen.)

Nes kirke
Nes kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og i øst er korgulvet hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen (fra 1909) har et maleri laget av Isak Refsnæs i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Det viser Jesus i bønn i Getsemane.

Prekestolen i renessansestil står inntil nordveggen. Den er fra 1630-tallet, og er altså overført fra den tidligere kirken. Under en rekke rundbuer er tomme felt der det formodentlig har vært enten bilder eller dekor tidligere. I tillegg finnes en enkel lesepult, og innerst i koret står en klokkerstol (også kalt medhjelperstol) fra ca. 1700. Et par brudestoler er kopier av renessansestoler.

I begynnelsen hadde kirken bare et dåpsfat som hvilte i en jernring.Døpefonten som er i bruk (så vidt synlig på dette bildet), er enkel og åttekantet. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» og hos Fylkesarkivet omtales en døpefont fra rundt 1650. Skal vi forstå det slik at dette er den nevnte åttekantede fonten? Fra den tidligere kirken stammer en døpefont i kleberstein fra middelalderen som nå er i Dale kirke.

Et August Nielsen-orgel ble bygget i 1879 for Askim kirke. J.H. Jørgensen bygget nytt orgel for kirken i Askim i 1933 og tok tilbake det gamle Nielsen-orgelet, som kom til Nes i 1937, uten at undersøkt litteratur er helt tydelig på hva som eventuelt ble gjort med orgelet ved den anledning. Det skal ha blitt delvis rekonstruert av Venheim i 1997. Kirken har ellers tre klokker fra middelalderen.

På Universitetsmuseet i Bergen finnes et krusifiks fra kirken samt to alterfrontaler (frontale A og frontale B).

Nes kirke
Nes kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og landskapet skrår litt ned mot fjorden. Jorden er litt grunn for en gravplass, og det har vært fylt på masse. Kirkegården ble utvidet nordover i 1960-årene, og nord for den står et redskapshus. Det er parkeringsplass mellom kirkegården og fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Nedstryn kirke
Nedstryn kirke

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Nedstryn kirkegård
Nedstryn kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Gravsøk i kommunen kan utføres her.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dal kirke (Tinn)

Dal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Det kan muligens synes underlig med en kirke så nær en by som Rjukan, men det er Dal som er det gamle kirkestedet i området, mens Rjukan kom til langt senere. Det har vært bosetning her lenge, og det stod en stavkirke her i middelalderen, muligens oppført noe senere enn kirkene ved Atrå og Mæl. I denne stavkirken inngikk visstnok noe tømmer fra en tidligere stavkirke på Frøystul, nær den nåværende Frøystul fjellkirke. På 1700-tallet var kirken forfalt og dessuten for liten. Ny kirke ble oppført i 1775. Portalplankene fra stavkirken ble først overført til den nye kirken, men er siden sendt til Oldsaksamlingen. En mariafigur med Jesusbarnet samt et krusifiks fra 1200-tallet der selve korset mangler, har fulgt samme vei.

Portalplanke fra Dal
Portalplanke fra Dal
Maria med barnet fra Dal
Krusifiks fra Dal

Kirkebygg
Dal kirke er en laftet langkirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken ble påbygget og fikk i bunn og grunn sin nåværende form i 1842, trolig etter planer av H.D.F. Linstow, som enkelte steder krediteres som kirkens arkitekt. Den er dessuten restaurert en rekke ganger, senest i 1960-62 under ledelse av Stephan Tschudi-Madsen (Norsk kunstnerleksikon krediterer Ragnar Nilsen for denne restaureringen) og med Finn Krafft som fargekonsulent for interiøret. Kirken har et vesttårn som er trukket ørlite inn i skipet, skip og kor er i samme rom, og det er sakristi i øst.

Dal kirke
Dal kirke
Dal kirke

Utvendig har kirken panel og er hvitmalt, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. I vest er et søylebåret galleri med orgel. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav balustrade på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen inneholder et krusifiks som er kopiert etter det i Oldsaksamlingen, skåret av Olav O. Bitustøyl og malt av en kunstmaler Damman(n). Prekestolen står innenfor korskillet. Den ser ut til å ha åttekantet grunnform. I koret er også et par lukkede stoler. Undertegnede har ingen kjennskap til kirkens døpefont, som ikke ser ut til å være avbildet på nettet.

Kirken har et ni stemmers Jørgensen-orgel, og de to kirkeklokkene er fra middelalderen og altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og blant gravminnene der er et over spillemannen Knut J. Dahle.

Det kan ellers nevnes at Rjukan prestegjeld ble utskilt fra Tinn i 1948 med Rjukan som hovedsogn og Dal som anneks. Det kan se ut til at sogn/menighet for disse kirkene er slått sammen til ett/én. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lårdal kirke

Lårdal kirke

Bakgrunn
Lårdal kirke (Tokke kommune) ligger ved Bandaks nordbredd, men for å komme dit landeveien må man kjøre gjennom områder som ligger flere hundre meter høyere. Lårdal var egen kommune frem til 1964, og kirkestedet er relativt gammelt. Akkurat hvor gammelt vet vi ikke, men en kirke her er første gang omtalt i 1396. Det dreier seg om en stavkirke som ble revet i 1684. Samme år ble det oppført en laftet kirke uten bordkledning. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og flere ganger deretter, og fjerde private eier rev den i 1831 og fikk oppført en ny kirke, som fortsatt står på stedet. I 1865 ble den gitt til menigheten.

Kirkebygg
Lårdal kirke er en langkirke i tre som er oppført etter en av Linstows typetegninger. Den ble innviet i 1831 og fikk påbygget sakristi i 1887. Det er tårn med våpenhus i vest (eller vest-nordvest), koret er rett avsluttet og sakristiet er i korets østre forlengelse. Kirken har 150 sitteplasser.

Kirken ble malt og dekorert av Samuel Tveit i 1895 og pusset opp av Olav Fossli (med Finn Krafft som konsulent) i 1971. Det Det ble i 2007 meldt at Lårdal kirke og andre kirker i området var i dårlig stand, og året etter ble det utlyst anbudsinnbydelser for oppussing. Det må antas at dette arbeidet er fullført.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det galleri innenfor inngangen (men orgelet står under det), og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Til venstre for koråpningen står fortsatt en jernovn, men vi får tro den er mest til dekorasjon i disse dager.

I 1851 fikk kirken en altertavle med et bilde av en bedende kvinne malt av Mikkel Mandt, men i 1971 malte Terje Grøstad et nytt nattverdsbilde til altertavlen. Bildet ble overrakt i 1975. Mandts bilde henger på korveggen.

Prekestolen (fra 1895) er i til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side av koråpningen. Den har lokk. Orgelet er svensk — fra Hammarberg i Göteborg, fra 1987. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn fra 1844.

I kirken finnes en kalk og disk fra 1583 fra stavkirken, og to rosemalte planker eller antemensalefragmenter fra den (med Maria Magdalena og den hellige Margrete) er å finne i Eidsborg. Et krusifiks og en jernlysekrone er i Oldsaksamlingen og enkelte gjenstander på Nordiska museet i Stockholm. Fra laftekirken er to messinglysestaker fortsatt å finne i dagens kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger. Ut mot Lårdalsveien er det en relativt høy mur. Sørvest for kirken står et bygg som kan tenkes å være bårehus. Eik prestegård ligger sørvest for dette igjen, nærmere Bandak.

Lårdal kirke har felles sogn/menighet med Høydalsmo kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden