Stikkord: Hans Paasche Thorne

Froland kirke

Froland kirke

Bakgrunn
Froland sogn skal være nevnt i et dokument fra 1425. Det har fra gammelt av vært anneks til Øyestad, skjønt det er mulig Froland var eget prestegjeld før Svartedauden. I 1849 ble Froland kirke hovedkirke i eget prestegjeld, og i 1976 ble Mykland kirke overført til dette prestegjeldet. Den første kirkens alder er ikke kjent, men kirken var åpenbart forfalt på begynnelsen av 1700-tallet, og det gikk mot nybygging. I den forbindelse fortelles det at biskopen ikke tillot riving av gamlekirken før finansieringen av nybygget var helt i orden. Det fortelles også om lokaliseringsstrid, og som i en rekke slike tilfeller går det historier om jærtegn. Kirken ligger ned mot Nidelva, og sett fra motsatt bredd utgjør kirke med elv et flott postkortmotiv.

Kirkebygg
Froland kirke ble innviet den 1. november 1718 etter en byggeprosess som ser ut til å ha gått relativt raskt. Vi snakker om en laftet langkirke. Til å begynne med hadde den ikke tårn. Det kom til i 1727 og fikk våpenhus i tårnfoten samt spir øverst, i motsetning til det korset det har nå. Kirken er bordkledd utvendig og innvendig, og orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1887 ble kirken noe ombygget under ledelse av Carl Svensen. Den ble da forlenget østover og fikk nytt kor (polygonalt avsluttet) samt sakristier på hver side av koret. Samtidig ble gammelt inventar som var overført fra den tidligere kirken, kastet ut. Dette var kontroversielt, og enkelte ting ble restaurert av Finn Krafft i 1937, men først etter krigen ble en omfattende restaurering gjennomført under ledelse av Hans Paasche Thorne og etter planer av Wilhelm Swensen, med gjenåpning 29. mai 1959. Kirken sies å ha 295 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs skipets vest- og nordvegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form at en bjelke med Kristian VIs kongemonogram samt en lav skranke på hver side av midtgangen med ballustre opp til bjelken.

Den barokke altertavlen fra 1735 er laget av Morten Fogh. Det er en etasjetavle som viser nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen ble kastet ut ved ombyggingen i 1887 og erstattet med en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra forrige inkarnasjon av Arendals trefoldighetskirke, som ble nybygget på samme tid). Siden er altså det gamle inventaret restaurert og gjeninnsatt.

Det samme ser vi når det gjelder prekestolen, som i kirkeleksikonet dateres til 1730. Også den ble midlertidig fortrengt av en ny stol. Stolen har evangelistbilder. Også døpefonten har hatt en lignende skjebne. Fonten måtte midlertidig vike for en dåpsengel (i kopi etter Thorvaldsen) fra Trefoldighetskirken.

På kirkeveggen henger et bilde av nedtagelsen fra korset som ble gitt til kirken av en kaptein Kuur, hvis navn er gjengitt under bildet sammen med årstallet 1755. Kirken hadde opprinnelig faste benker med gårdsnavn og lås på dørene.

På vestgalleriet stod tidligere et Jørgensen–orgel fra 1959, men den 17. desember 2010 ble et nytt digitalt Allen-orgel innviet. Høyttalerne er plassert i det gamle orgelhuset. Den ene kirkeklokken ble støpt i 1730. Den andre sies å være fra Tønsberg fra 1908, hvilket formodentlig vil si fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, der det skal finnes et inngjerdet gravsted for Frolands Værk (se også kommunens nettsted). Også Niels Henrik Abel er begravet her. Sørvest for kirken, ut mot parkeringsplassen, står et kombinert bårehus og kirkestue. Froland prestegård ser ut til å være solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nissedal kirke

Nissedal kirke

Bakgrunn
Kyrkjebygda i Nissedal har hatt kirke siden middelalderen, og den bærer kommunens navn. Vi befinner oss like sør for midten på østbredden til innsjøen Nisser. Jens Nilssøn omtalte stavkirken som anneks til Kviteseid i sin visitasskildring fra 1595. Denne kirken, som gikk på auksjon og kom i privat eie i 1723, hadde ca. 250 plasser. I 1763 var den blitt så falleferdig at biskopen gav påbud om å oppføre ny kirke på stedet.

Kirkebygg
Den nye kirken ble innviet den 12. september 1764, etter at man i en overgangsperiode hadde måttet holde gudstjenestene i andre lokaler. Nissedal kirke er en laftet korskirke med rundt 270 sitteplasser. Den ble i begynnelsen kalt Immanuels kirke. Opprinnelig hadde kirken takrytter over krysset, men i 1900 var det en ombygging der den fikk tårn ved inngangen i sør-sørvest. Koret er altså mot nord-nordøst, og det er sakristi (fra 1833) i forlengelsen. Over krysset er det kommet en mindre takrytter, nærmest til pynt, med en vindfløy med årstallet ** 1873 [1833?]. Nissedal ble utskilt som eget prestegjeld i 1810 med Treungen som anneks. I 1854 kom kirken i menighetens eie, og med på lasset fulgte et skogsområde på vestsiden av Nisser. Kirken ble restaurert i 1938 etter tegninger av arkitekt H.P. Thorne og med Finn Krafft som konsulent.

Interiør og inventar
Inne i kirken står orgelet like innenfor inngangen, men det er ikke noe galleri. Det er en lav korskranke, og korets gulv er hevet et trinn over skipets gulv. Innerst i koret er et par lukkede stoler — bispestol og klokkerstol?

Alteret og altertavlen er overført fra stavkirken. Sistnevnte antas å være 300–350 år gammel og ble restaurert av Finn Krafft i 1938. Det er et bilde av korsfestelsen i storfeltet. Prekestolen i renessansestil står på hjørnet i korets venstrekant og ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1958 (kan tenkes å være 1938). Døpefonten er fra 1822 og er formet som et timeglass. Den ble restaurert i 1938.

Nissedal kirke hadde harmonium helt til 1964, da et pipeorgel ble installert til 200-årsjubileet. Det er bygget ved Vestlandske orgelverksted og står altså bakerst i kirkerommet. Ting tyder imidlertid på at dette siden er avløst av et digitalt Allen-orgel. Kirkeklokkene ble opprinnelig overført fra gamlekirken, men de var sprukne og dårlige, og i 1791 ble de sendt til Kristiansund for omstøping. De fant aldri veien tilbake, men kirken har nå én klokke, og den er støpt i Birmingham. Foran kirkedøren ligger en stor, flat stein som går for å være en hedensk offerstein

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken. Rett øst for kirken står et servicebygg, og lenger nordøst er et hus som ser ut til å brukes som driftsbygning/redskapshus. Prestegården ligger like sør for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden