Bakgrunn
Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken har tradisjonelt tilhørt Holt prestegjeld og er fremdeles i samme sogn som Holt kirke. Den omtales ofte som kapell, men tituleres i dag som kirke.
Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.
Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør.
Inventar
Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes dessuten en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er åttekantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.
Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen & Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.
Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står faktisk på Holt kirkegård.
Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter.
Kilder og videre lesning:
Bengt Arild Andersen: Laget kirke. 100 års historie (Tvedestrand/Laget, 2008)
Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 44–45
Bakgrunn Holt fremstår kanskje som et beskjedent lite sted i dag, men kirkehistorisk og industrihistorisk har det spilt en betydelig rolle i Aust-Agder. Fra Svartedauden og frem til 1705 var Holt kirke hovedkirke i et prestegjeld som dekket det meste av Aust-Agder fylke fra Arendal til Telemarksgrensen (unntatt Gjerstad prestegjeld). I det rikt dekorerte kirkerommet finner vi historisk viktig inventar som har vært inspirasjon for mye annen kirkekunst i fylket.
Bygningshistorie
Som i en rekke andre tilfeller (f.eks. Søndeled, Dybvåg, Tromøy og Vestre Moland) dreier det seg om en middelaldersteinkirke som senere er blitt utvidet til korskirke med deler av tre. Før det hadde den fått tårn i vest: Årstallet 1682 er å finne flere steder, mens det står 1737 på fialene (hjørnespirene). Middelalderdelen utgjør vestre korsarm, og den gamle østveggen ble nødvendigvis fjernet i 1753, da den store utvidelsen skjedde (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Kirken fikk kor innerst i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Etter utvidelsen hadde kirken 700 plasser; i dag opererer Kirkesøk med 430.
Det har naturlig nok vært gjort om noe på dør- og vindusåpningene: Vinduene er generelt større enn i middelalderen, og en sørportal er murt igjen. Vestportalen (mot våpenhuset) skal imidlertid være opprinnelig, men med nyere dørblad og dessuten omhengslet etter brannen i Grue kirke. Kirken er restaurert blant annet i 1906 og i 1952-53, ved sistnevnte anledning under ledelse av Finn Krafft. Kunsthistorie.com har en oversikt over slike endringer.
Østover mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Interiør og inventar
Kirkerommet har tønnehvelv, og takhimlingen er «gjennomillustrert», ikke minst med «den skyfulle himmel», som den er blitt kalt, malt av Anders Møller på 1750-tallet. I takdekoren ser vi også soler og basunengler. Dette ble overmalt med grått på 1870-tallet, da man ikke likte den slags. Senere er det avdekket på 1950-tallet. På veggene her og der er det påmalt søyler som dekor. Det er gallerier som bæres av (ekte) dreide søyler, i endene av vestre, nordre og søndre korsarm. Brystningen på nordgalleriet har bilder av en rekke apostler (se Kunsthistorie.com). Ellers er kirkerommet preget av en rekke faste benker og lukkede gallerier, ofte omtalt som pulpiturer eller kor. Bakerst ved vestinngangen finner vi Kapteinstolen, som var forbeholdt sjefen for militærforlegningen i Holt og hans familie. Lensmannsstolen sies å være under nordgalleriet, skjønt plansjer over kirken omtaler stolen under sørgalleriet som dette. Her satt lensmannen med sognets fanger under gudstjenesten, og vinduet ut mot kirkegården hadde gitter. Det finnes også en stol kalt Degnestolen. De gjenværende lukkede galleriene er på vestsiden av krysset. På nordsiden er Aallekoret (opprinnelig oppført for jernverkseier Ulrich Schnell; siden ble verket solgt til Jacob og Nicolai Aall, men Schnellfamiliens skjold ble beholdt) og på sørsiden Prestekoret. Tidligere fantes også Smith-koret eller Tvedestrand-koret, men det ble fjernet i 1906, etter at Tvedestrand hadde fått egen kirke i 1861. Det var på hjørnet ved døpefonten.
Korskranken ble laget av Christian Suchow i 1758, og over bjelken finner vi en kalvariegruppe. Uvanlig nok er det ikke noe kongemonogram her. (Det er det heller ikke i Dybvåg kirke.) Utenfor korskranken på nordsiden av midtgangen finner vi et dåpshus skåret av Christian Suchow med en klebersteinsdøpefont fra 1200-tallet. Fonten antas å være laget i et verksted knyttet til Stavanger domkirke. Dåpsfatet er av messing og ble laget på slutten av 1600-tallet.
På hjørnet mellom østre og søndre korsarm henger prekestolen fra 1747, som ble gitt i gave av sogneprest Gjert Davidsen Faye. Den har bilder av evangelistene og har en åttekantet himling (baldakin). I hjørnet av koret er en skriftestol.
Nesten innerst i koret, foran sakristidøren, er alteret og altertavlen. Kirken har hatt flere altertavler gjennom tidene Den eldste altertavlen henger i dag på nordveggen i steinkirken. Det er et alterskap i eik som skal være fremstilt i et verksted ved Limfjoren i Danmark på 1500-tallet. Hovedbildet viser nattverdens innstiftelse, mens bildene på innsiden av dørene viser Moses og Aron. Førstnevnte har i tillegg til steintavlene også et sivstrå, en påminnelse om kurven som ble gjemt mellom sivene på Nilen (2 Mos 2). Treskurden på den nåværende altertavlen er skåret av Nicolai Borg, og tavlen har to bilder malt av Hans Christian Brandt som forestiller nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet ble i 1837 byttet ut med et getsemanebilde malt av Adam Müller, men Brandts bilde ble gjeninnsatt i 1992. Øverst troner en figur av den seirende Kristus, omgitt av et par basunengler.
På vestgalleriet står et orgel som ble bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1840. Orgelet begynte å svikte i mellomkrigstiden, og etter den 2. verdenskrig fungerte det dårlig. Det ble diskutert hva som burde gjøres, så som å kaste det ut eller reparere og utvide det. Det kan se ut til at Riksantikvaren hindret utkastelse, for orgelet anses å ha stor historisk interesse. En periode ble det brukt hammondorgel, før kirken fikk et 16 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Vestlandske orgelverkstad på nordgalleriet. I 2001 ble Albrechtsen-orgelet restaurert og er i bruk igjen. Ellers skal Hans van der Meijden ha bygget et husorgel til kirken i 2004. Så restaurerte han Albrechtsen-orgelet i 2019.
Mot vestgalleriet med det gamle Albrechtsen-orgelet. Til høyre ses Aallekoret og til venstre Prestekoret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste går for å være svært gammel, muligens omtrent like gammel som kirken. Det dreier seg om en såkalt sukkertoppklokke som visstnok ikke har så fin klang. Den andre er støpt av Gerhard Schimmel i Deventer (Nederland) i 1682, altså samme år som tårnet ble bygget.
Dette var bare et utvalg av det som finnes i kirken. Den som slår opp i litteraturen, vil finne omtale av mange flere inventargjenstander, og i våpenhuset er det en utstillingsmonter med gamle gjenstander fra kirkens historie. Mye av dette er avbildet hos Agderkultur.
Kirkegård og omgivelser
Det finnes fire gravkamre under kirkegulvet, men det er lenge siden begravelser fant sted her, og allmennheten har ikke adgang til å se dem. Kirken har en rekke begravelsesskjold fra 1700- og 1800-tallet. Ellers er kirken omgitt av kirkegården, som særlig strekker seg nordover fra kirken. På kirkegården er det seks graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Det er også en minnebauta over to lokale eidsvollsmenn (Jacob Aall og Thor Reiersen Lilleholt) og en minnebyste tilegnet språkmannen Knud Knudsen. Ikke overraskende har familien Aall et eget område på kirkegården kalt Aallebegravelsen (nyrestaurert i 2011), og kirkegården har i det hele tatt et rikholdig utvalg gravminner for folk med kulturhistoriske interesser. Utenfor kirkegården på sørsiden er en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig (et fellesmonument der også ofre fra Laget nevnes). Vest for Holtskleiva står et bårehus som også har toalettanlegg. Det var en periode mye skriverier i lokalpressen pga. manglende vedlikehold av dette og av kirkegården, formodentlig som følge av budsjettkutt.
Sør for kirken ligger den fredede Holt prestegård med hovedbygning oppført i 1716-18 og den såkalte Allmuestua, som er noe yngre. Sørøst for kirken er Holt landbruksskole. Vest for Holtskleiva mellom noen trær har man anbragt noen gravminner fra år 2-300 e.Kr som illustrasjon på eldre gravskikker. Nes jernverk er bare et par kilometer unna, så vi er virkelig i et område med mange kulturminner.
Kilder og videre lesning:
Øyvind Bjorvatn (red.): Holt kirke (Holt menighetsråd, 2003)
Bakgrunn
Fjære kirke ligger nord for Grimstad sentrum, innover i landet fra E18. Det er kommunens eneste middelalderkirke, skjønt den har gjennomgått noen metamorfoser i løpet av sin historie. Kirken skal være oppført på 1100-tallet, og på grunn av manglende forbindelse mellom murverket til koret og skipet antas det at de to bygningsdelene er oppført hver for seg. Det er imidlertid uenighet om hva som kom først. I bokverket «Kirker i Norge» antas det at koret ble oppført først (slik det er vanligst), og at koret er bygget inntil en tidligere trekirke, eventuelt at det har fått en midlertidig vestvegg av tre. I jubileumsboken fra 2010 hevdes det derimot ett sted (dels med støtte hos Holger Sinding-Larsen, som undersøkte kirken i 1903, før den ble restaurert) at skipet er eldst, mens det noen sider senere beskrives et forløp som nevnt først. Uansett antas det at en trekirke stod på stedet før kirken vi ser. Kirken var opprinnelig romansk, men har senere gotiske elementer, som apsidens ribbehvelv og den spissbuede åpningen mot resten av koret. Sørportalene i skip og kor er romanske, og særlig førstnevnte er en flott representant for sin tid, selv om vi ikke vet hvem det uthugde menneskehodet på toppen forestiller.
Kirkebygg
Fjære kirke er altså en langkirke i stein. Skipet er rektangulært. Koret har en rektangulær del med apsidal avslutning øst og er til sammen 13 meter langt. Kirken skal ha stått ferdig i sin middelalderlige form rundt 1300, og den hadde da støpul snarere enn det vesttårnet vi nå ser. Fra 1600-tallet av har kirken vært betydelig endret. Først ble takkonstruksjonen endret, og kirken fikk flat himling og nytt loftsgulv. Siden økte man antall sitteplasser ved å sette inn gallerier. Korbuen ble fjernet rundt 1745, og galleriet langs nordveggen ble forlenget inn i koret. I 1898 ble vestgalleriet utvidet for å få plass til orgel. På 1700-tallet hadde apsis setningsskader, og taket der ble revet og apsis ble innkledd og fikk et tømret sakristi på østsiden. Samtidig ble korportalen gjenmurt. Åpningen mellom apsis og resten av koret ble utvidet, slik at apsis åpnet seg i sin fulle bredde. I 1827 fikk kirken et vesttårn i bindingsverk, og skipets sørportal ble stengt. På siste halvdel av 1930-tallet ble det så besluttet å restaurere kirken etter planer som Sinding-Larsen hadde fremlagt en årrekke tidligere. Sinding-Larsen døde imidlertid i 1938, og arbeidet ble ledet av Wilhelm Swensen, mens Finn Krafft hadde ansvaret for fargerestaureringen. Sakristiet i øst ble fjernet og nytt sakristi oppført nord for skipet, mens apsiden ble sikret og fikk rekonstruert murhvelv. Etter en pause under krigen kom restaureringsarbeidet i gang igjen rundt 1950 under ledelse av Riksantikvaren. Mye av arbeidet gikk ut på å forbedre fundamenteringen og rette opp siging og skjevheter. Begge sørportalene er gjenåpnet. På 1960-tallet ble kalkmalerier avdekket på murveggene. Kirken skal ha fungert som sjømerke, og det fortelles at det i sin tid har stått et stort kors på taket. Kirken har i dag 300 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør
Innvendig har kirken som beskrevet gallerier (i to etasjer) i vest og i nord, og sistnevnte strekker seg altså inn i koret, hvis gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Åpningen mellom apsis og resten av koret er spissbuet etter rekonstruksjonen av hvelvet. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og det er orgel på vestgalleriet. Galleribrystningene er dekorert med bilder av apostler og profeter samt enkelte våpenskjold. Kirkebenkene har navn og radnumre på dørene.
Inventar
Selve alteret sies å være fra middelalderen. Altertavlen har form av et triptykon med et stort midtbilde og sidebilder på dører som kan lukkes (men dørene har ikke blder på den andre siden). Dateringen er usikker, men det antas at tavlen er snekret på slutten av 1500-tallet. Den later til å være staffert i 1661; det årstallet er i alle fall malt på predellaen, og den skal være frisket opp i 1708 (et årstall vi også finner på galeriene). Midtbildet viser nattverden, og apostelen Johannes er avbildet som et barn på Jesu fang. Bildene på dørene viser korsfestelsen og oppstandelsen. Bildene i tavlen antas å være malt på midten av 1600-tallet, og for to av dem kjennes konkrete forbilder.
Prekestolen antas å være laget tidlig på 1600-tallet og utsmykket med utskårne figurer senere. Stolen og himlingen har bibelsitater på latin og norsk, og det kommer neppe som en overraskelse at evangelistene er blant de utskårne figurene. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og er en av de mer forseggjorte sådanne. Det spekuleres i at den kan være laget av håndverkere fra verkstedet ved Stavanger domkirke etter at de var ferdig med arbeid i koret der rundt år 1300.
Undertegnede har ikke klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken hadde i årene før 2017, men det har åpenbart vært høyt aktivitetsnivå knyttet til det. Etter en planleggingsfase (med Hans van der Meijden som orgelkonsulent) er det tidligere orgelet sendt til Polen for å restaureres og monteres der, mens Fjære har fått orgel bygget av italienske Giuseppe Ponzani. Dette ble innviet den 29. januar 2017. Senere er det imidlertid meldt at dette orgelet er «vanskelig», og at flere kirkemusikere har nektet å spille på det.
Kirkeklokkene er fra 1660 og 1855. Mye annet inventar er beskrevet i litteraturen, og det finnes flere interiørbilder hos Agderkultur og Kunsthistorie.com.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor (ca. 4300 gravplasser, ifølge fellesrådet) og strekker seg ikke minst nordover fra kirken. Et stykket nordøst for kirken står et gravkapell som ble oppført takket være en gave fra Johan Milmar Ugland. Noen hundre meter øst for kirken er et oppkomme som ifølge tradisjonen skal ha vært en olavskilde. På kirkegården står et minnesmerke over napoleonskrigene, og ikke langt fra kirkeveggen er et minnesmerke over Terje Vigen (eller Thærie Wiighen). Opplysningsvesenets fond har et bilde av prestegården. Den forrige brant i 1933, og kirkebøker for mange tiår gikk tapt.
