Bakgrunn
Snarøya kirke representerer i grunnen betongbrutalismen fra dens glansdager. Samtidig er den kledd inn i en vegetasjon som nærmest gjør den organisk, selv om det muligens ikke er slik det var tenkt opprinnelig. I sjette bind av «Kirker i Norge» beskriver Einar Dahle dette som en tornerosehage rundt kirken, som han gir tittelen «Betongskulpturen». Kirken ble innviet i 1968. Den ligger på en åskam langt ute på Snarøya, utenfor det som en gang var Fornebu lufthavn og under innflyvningstraseen til rullebanen. Dette har lagt begrensninger på arkitektenes utfoldelse i høyden, og arkitektene? Harald Hille og Odd Østbye.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 250 plasser. Selve kirkerommet har rektangulær hovedform (langkirke), men som det fremgår av bildene, er de utvendige (og innvendige) flatene for en stor del krumme — med unntak av nordvestsiden med inngangsdørene. Både utvendig og innvendig skapes mye av flatevirkningen av avtrykk fra forskalingsplankene. Likevel er dette en form for betongarkitektur som vil vinne gehør selv hos mange betongskeptikere. Kirken er da også blitt tildelt arkitekturprisen Betongtavlen — underlig nok så sent som i 1985. Som arbeidskirke huser bygget en rekke andre funksjoner foruten selve kirkerommet. Disse er lagt til kjelleren og omfatter menighetssal, ungdomslokale, speiderhule, kjøkken, garderobe, toalett og tekniske rom. Det er et nesten frittstående klokketårn som man passerer idet man kommer opp gangstien til toppen av bakken like før hovedinngangen (med to klokker). Bygningskomplekset inneholder også kontorer for menigheten, som i 2016 skiftet navn fra Lysaker/Snarøya til Fornebulandet.
Interiør og inventar
Bilder av kirkerommet — som er enkelt, men virkningsfullt innredet — er gjengitt på Kirkesøk og i Digitalt museum. Vi kan kort nevne at alteret er av marmor. Alterutsmykning er utført av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1986, og Østbye har tegnet alterutstyr. Prekestolen er i betong og døpefonten av rustfritt stål. Orgel hadde man ikke råd til ved innvielsen. Det kom til senere etter innsamling. En rekke andre detaljer (og betraktninger omkring kirken og dens tilblivelsesprosess) kan leses ut av denne masteroppgaven.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. I 2021 åpnet imidlertid Lilleøya gravlund på vestsiden av Fornebulandet. Der er det minnelund. Ellers henvises til Steinsskogen gravlund.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Jessheim har tradisjonelt sognet til Hovin kirke, som ligger noen kilometer lenger vest, og sognet er fortsatt felles. Det fremvoksende tettstedet (nå by) fikk oppført egen kirke i 1984, vigslet i januar 1985. Et nytt byggetrinn med selve kirkesalen ble gjennomført i 1996.
Det dreier seg om en arbeidskirke i leca tegnet av den allestedsnærværende Harald Hille. Kirken var utsmykket av Terje Grøstad, og det var blant annet glassmalerier i fondveggen. Ifølge kirkeleksikonet hadde kirken et elektronisk orgel fra 1985.
Antall plasser i selve kirkerommet skal ha vært 200, men dette kunne utvides med tilstøtende rom ved behov. Dette var åpenbart for lite, og selve kirkesalen er blitt revet og et nytt kirkebygg er oppført med vigsling 5. mars 2017. Bildet over viser for øvrig baksiden, ikke inngangspartiet.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Bakgrunn
Den 1. januar 1976 ble Vestre Bærum menighet delt i tre: Tanum, Bryn og Helgerud. Helgerud menighet hadde ikke eget kirkebygg, men fikk i første omgang tildelt Sandvika kirke (som nå huser Pinsekirken) som interimskirke mens ny kirke ble planlagt og oppført. Den ble tegnet av Harald Hille og innviet i mars 1982.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i rød tegl. Den har ifølge Kirkesøk 575 sitteplasser (fomodentlig inkludert menighetssal). I husets underetasje er det barne- og ungdomsavdeling og barnehage, og bygget huser ellers kirkestue, kjøkken, sakristi samt et lite kapell i tårnfoten. Det er en separat kontoravdeling.
Interiør og inventar
Korområdet er på et lite podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Alterbildet har form av teppe formgitt av Håkon Stenstadvold og vevet av Synnøve Thorne. Prekestolen ser ut til å være av tegl. Døpefonten i marmor er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. Iver Kleive er kantor her, og kirken og orgelet (bygget av Eystein Gangfløt) er mye brukt til konserter og plateinnspillinger. Det sies imidlertid at kirken ikke er så populær til brylluper.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser i prinsippet til Bryn kirkegård, men siden den er full, må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
Greverud kirke er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille og oppført på en tomt som er utskilt fra Østre Greverud gård. Kirken har nærmest kubisk form og er oppført i mur og betong. Den ble innviet av biskop Johannes Smemo den 27. august 1967. Kirken har 200 sitteplasser i selve kirkerommet, som kan kobles sammen med en menighetssal. I underetasjen er det kontorer, barneaktivitetsrom, ungdomskafé og kirkestue, hvorav sistnevnte tatt i bruk i 2005.
Det kan se ut til at kirken fasade er endret etter åpningen, formodentlig i 1971. Den er nå forblendet med tegl, og det sies på en tidligere side på kirkens nettsted at den opprinnelige fasadesteinen ikke tålte vær og vind. Også innvendig er det gjort endringer, ikke minst når det gjelder sitteplasser. Høsten 2007 fikk kirken utvendig utsmykning laget av Tor Lindrupsen.
Altertavlen er laget av Ellen Hernæs og viser Kristus med syv stjerner i hånden omgitt av en gyllen stråleglans, med en jublende engleskare omkring. Den er inspirert av Johannes’ åpenbaring. Prekestol og døpefont er begge av murstein. Kirken har tre klokker fra Olsen Nauen og et barokkinspirert orgel bygget av Knut Kaliff i 1991. Videre bygget Ryde og Berg et skaporgel til kirken i 1985. Et kirkeskip fra 1976 er laget av Erling Magnus Holthe etter modell av «Maud». I menighetssalen henger to veggtepper (Harania-teppene) som er laget av koptisk ungdom.
Kirken brukes også til konserter, kulturarrangementer og annen virksomhet.
Det er ikke kirkegård her. Hovedgravplass for Oppegård kommune er Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
