Stikkord: Heilag-Olav

Bø gamle kirke

Bø gamle kirke

Bakgrunn
Det er paralleller mellom kirkehistorien i Bø og Lunde. Lunde hadde tidligere en middelaldersteinkirke som skal ha lignet på Bø gamle kirke, og siden fikk begge steder en ny kirke som ble oppført av G.A. Hansen etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan. I motsetning til Lunde har imidlertid Bø også sin gamle kirke i behold. Den ble oppført på siste havdel av 1100-tallet og ble i sin tid viet til Olav den hellige.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i stein. Den har rektangulært skip og mindre kor med omtrent samme form. Så har koret fått apsis senere. Denne er så langt øst på Bøhaugen at den har vært rasutsatt og fått setningsskader. Kirkestedet er muligens et gammelt hov. Våpenhuset er fra 1600-tallet og takrytteren fra tidlig på 1800-tallet. Opprinnelig hadde ikke selve kirken tårn, men klokkene hang i en støpul på kirkegården. På 1500-tallet hadde kirken hele syv klokker. Under en arkeologisk utgravning på 1980-tallet ble det funnet rester etter en tidligere trekirke på stedet. Treverket i skipets takkonstruksjon skal være fra 1179–80, men det antas at koret ble oppført før skipet. Etter den store kirkeauksjonen var kirken i privat eie til 1864, og ikke lenge etter ble ny kirke oppført, men den gamle ble altså bevart. Kirken har 150 sitteplasser.

Portaler, interiør
Portalene er enkle, og det er ingen vindusåpninger i nordveggen. Selve bygningen er i det hele tatt relativt nær slik den opprinnelig var. Det er sørportal i koret og skipet (delvis gjenmurt i 1667) og vestportal i skipet (mot våpenhuset). Innvendig er det nisjer til sidealtre på hver side av korbuen, slik det var vanlig i sin tid. I skipet er det galleri langs vest- og nordveggen, fra hhv. midten av 1600-tallet og 1700-tallet. Under buene er det malte bilder som viser scener fra Jesu liv. Også inne i koret er det et par nisjer — dekket med treplater og brukt til oppbevaring av gjenstander. På treplatene er det risset inn runer. Kirkens innervegger er hvitkalket, men det antas at de kan ha hatt malt dekor i middelalderen (i likhet med Nes og Sauherad).

Inventar
Av overlevert middelalderinventar er krusifikset over korbuen samt nedre del av en døpefont av tre, en smijernslysekrone og et antemensale. Ellers finner vi her noe av det eldste etterrefomratoriske inventaret i form av et par benker i koret for prestens og klokkerens familier. Den ene bærer årstallet 1579. Resten av middelalderinventaret er kastet ut eller ødelagt. Altertavlen i renessansestil er fra midten av 1600-tallet. Den har tre etasjer med bilder. Nederst ser vi Jesu dåp og nattverden, i midten korsfestelsen og øverst Kains og Abels offer. Nevnte antemensale (fra 1300-tallet) henger i dag på skipets nordvegg (under galleriet). Det viser scener fra Kristi lidelseshistorie og har blitt noe avsaget.

Prekestolen (fra midten av 1600-tallet) er også i renessansestil og har himling samt dør foran oppgangen. Selve stolen har ingen bilder, men fine utskjæringer, og på sidefeltene er det påmalte skriftsteder.

Kirken har ifølge kirkeleksikonet et orgelpositiv fra 1971.

Kirkegård
Kirken hadde i sin tid en likkjeller der prester ble begravet. Kirkegården for gamlekirken og nykirken henger sammen, og på et felt sør for kirkene er en rekke gamle jernkors satt sammen til en formasjon. I forkant av grunnlovsjubileet i 2014 ble et av Riksantikvarens og Riksarkivarens blå valgkirkeskilt festet til kirkeveggen. Her foregikk altså valg til utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll.

Bø gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgen kirke

Helgen kirke

Bakgrunn
Historien til Helgen kirke (fra gammelt av «Helginar kirkja») går tilbake til middelalderen, da det stod en stavkirke på stedet. Den var viet til Olav den hellige. Innvielsesdagen var 2. februar, men året er ikke kjent. Man antar at det var før år 1200.

Helgen kirke før 1868
Helgen kirke før 1868, tegnet av A. Nordstå. Fra boken «Holla» (Oslo, 1925) via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Nåværende kirke ble oppført i 1735, men ser ut til å ha hatt en annen fasong enn nå og var noe mindre. Forfatteren Conrad Nicolai Schwach sa i krasse ordelag at kirken var «en træbygning, der mere ligner en Stald end et Gudshus og er formodentlig den uanstendigste Kirke i Landet.» Den tømrede kirken fikk tidlig utvendig bordkledning og ble rødmalt, mens innvendig bordkledning kom til etter rundt hundre år. Kirken overtok altertavle, prekestol, døpefont og annet utstyr fra gamlekirken. Prekestolen var gammel og illustrert med bibelmotiver, men ble ødelagt etter at den i 1876 kom over på private hender i forbindelse med at kirken ble restaurert.

Kirken kom over på kommunens hender i 1867, og året etter ble den omfattende reparert og ombygget i en annen stil med dagens vesttårn. Sakristiet er fra en omfattende ombygging og oppussing i 1875–76. Under gulvarbeider og drenering i 1927 ble rester av stavkirkemuren avdekket, og kirken ble restaurert innvendig til jubileet i 1985 (med gjenåpning 9. juni). Den fikk da tilbake opprinnelige interiørfarger.

Helgen kirke er en langkirke med 104 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er relativt langt i forhold til skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korhimlingen er flat, mens skipet har tønnehvelv, og over korbuen henger et krusifiks. Dette er formodentlig det middelalderkrusifikset som omtales i «Kirker i Telemark», og som ble funnet på kirkeloftet ved en restaurering.

Dagens altertavle ble laget av Terje Grøstad i forbindelse med restaureringen på 1980-tallet, som Grøstad også arbeidet med ledsaget av Trygve Barstad. Grøstad har også malt evangelistaymboler på prekestolen, som ble senket noe i 1985 og trukket ut mot nordveggen. Den står altså i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. På høyresiden (sør) i koret er en klokkerstol.

Døpefonten er av tre og har engleansikter. Ifølge kirkeleksikonet er den på alder med kirken eller eldre. Samme sted sies kirken å ha et Dereux-orgel (altså digitalt) fra 1970, men ifølge dette nettstedet har kirken nå et Hammarberg-orgel som ble kjøpt brukt i 1996. De to kirkeklokkene sies å være fra rundt 1200.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har formodentlig blitt utvidet gjennom årene, og i den nordvestre delen er det fortsatt en god del ledig plass. Sør for parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg.

Helgen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olavskirken (Bamble)

Olavskirken Bamble

Bamble som kirkested går tilbake til midten av 1100-tallet, da det ble oppført en steinkirke som ble viet til Olav den hellige. Ruinene etter den ligger litt sør for dagens Bamble kirke, og det ser ut til å dreie seg om en langkirke i romansk-normannisk stil. Kirken skal ha blitt innviet den 4. oktober, uten at man kjenner årstallet.

Olavskirken Bamble
Olavskirken Bamble
Olavskirken Bamble

Det antas at det har stått et helgenbilde av St. Olav i en nisje på utsiden av østre korvegg, og det var et sidekapell viet til Maria. Det finnes spor etter et relikviegjemme i alterbordet, og kirken har hatt et lektorium med oppgang i korbuen.

Om Mariakapellet
Mariakapellet
Om Olavskirken

Denne kirken ble revet i 1845 da ny kirke ble oppført. Stein herfra ble brukt i grunnmuren og i kirkegårdsmuren, slik at det bare gjenstår deler av enkelte vegger, mest på sørsiden. Blant det som gjenstår, er et par portaler i sørveggene. Ruinen er restaurert, og mariakapellet ble gjeninnviet av biskopen den 29. juli 1988. På 1950-tallet verserte det planer om å gjenreise hele kirken. Det er fast olsokgudstjeneste i kapellet, og det forekommer brylluper og dåp.

Dør i skipets sørvegg
Dør i korets sørvegg
Vindu i korets sørvegg
Dør til Mariakapellet

Rundt ruinen er det kirkegårdsområder, ikke bare nordover mot dagens kirke, men også sørøstover. Disse er formodentlig fortsatt i bruk, eller var det i det minste nylig.

Mot ruinen nordfra
Anno
Nordover fra ruinen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg gamle kirke

Berg stenkirke

Bakgrunn
Tre kirker vest i Brunlanes bærer Berg-navnet. Den eldste og østligste er denne middelalderkirken, som kalles Berg stenkirke, Berg steinkirke eller Berg gamle kirke. Akkurat hvor gammel kirken er, vet man visst ikke, men Harry Fett ville ha det til at den var fra 1000-tallet og kanskje fra før Olav den hellige. Den var viet til Laurentius (Lavrans; festdag 6. oktober), og den er i såkalt angelsaksisk stil, av en kirketype som var vanlig på De britiske øyer i middelalderen. Det må riktignok sies at mye av kirken i dag er rekonstruert.

Kirkebygg
Kirken er av naturstein, og bare hjørnesteinene og steinene rundt dører og vindu er tilhugget. Den har 122 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor med saltak. Alle dør- og vindusåpninger er romanske. Det er tre dører: to i skipet og én i koret. Opprinnelig var det ikke vinduer, bare en liten lysglugg i korgavlen. Det var heller ingen benker. Kirken hadde opprinnelig jordgulv dekket av heller.

Forfall
Kirken forfalt etter reformasjonen, og kirkens verdisaker ble sendt til København. Så ble imidlertid kirken restaurert i 1592. Den fikk vindu, og koråpningen ble gjort større. Prekestol og benker kom til, og kirken ble brukt som sognekirke til slutten av 1800-tallet, da den ble for liten og var i dårlig stand. I 1878 ble Berg trekirke innviet som ny sognekirke, og steinkirken gikk ut av bruk og ble revet ved at steinene ble styrtet inn i kirken. Der ble de liggende til 1911, da de ble brukt rundt omkring på gårdene.

Gjenreising, interiør og inventar
Etter mange år som ruin ble den gamle kirken restaurert og gjenreist frem mot 1970 under ledelse av Finn Bryn og gjenninnviet den 13. september det året. Kirken fikk tilbake prekestolen fra 1592 samt et par lysestaker fra samme tid. Over korbuen er et krusifiks som er laget av Joseph Grimeland, og til venstre for korbuen er det innmurt en runestein. På nordveggen henger et epitafium over Dorthe Christensdatter og hennes familie. Ved arkeologiske utgravninger i 1968 ble det funnet 324 mynter ved kirken. De fleste er sendt til Universitetets myntkabinett, men et utvalg er satt i en ramme som henger på veggen i kirken. Det er orgelgalleri ved inngangen. Kirkeleksikonet omtaler kirkeklokker fra 1629, hvorav én skal ha gått tapt. Det finnes en rekke interiørbilder på iBrunlanes.no.

Kirken er ikke vanlig sognekirke, men brukes til noen gudstjenester i året og ellers til blant annet vielser og konserter. Det er fortsatt noen gamle graver rundt kirken, og det står et toalettbygg sørvest for den. Til begravelser i dag brukes imidlertid kirkegården ved Berg trekirke, ikke langt unna.

Vestfra
Sørportal i skipet
Sørportal i koret
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borre kirke

Borre kirke

Bakgrunn
Borre kirke er en steinkirke som antas å ha blitt oppført på 1100-tallet, skjønt det er grunn til å tro at den hadde en forgjenger — muligens i form av en trekirke. Det var i alle fall en viss befolkning på stedet selv i førkristen tid, og det må ha vært et hov i nærheten — og et behov for å overta funksjonene snarest mulig ved kristningen. En tradisjon vil ha det til at kirken ble bygget i Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), men man operer gjerne med begynnelsen av 1100-tallet. Kirken var viet til Olav den hellige og Nikolas (festdag: 30. august).

Borre kirke
Borre kirke
Borre kirke

Kirkebygg, bygningshistorie
Kirken har romansk stil, altså rundbuer. Den er en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, rett avsluttet kor i øst og et sakristi som trolig er yngre, øst for koret igjen. Koret har utgang i sør, og i skipet er det en gjenmurt sørportal. Sistnevnte kan ha vært hovedinngang en gang, uten at man vet det sikkert. Kirken hadde opprinnelig ikke våpenhus, men fikk etterhvert et i tre. Det nåværende ble oppført i forbindelse med restaureringen i 1926–28 og ble finansiert av Sam Eyde. Kirken har, i likhet med mange middelalderkriker, ingen nordvinduer. Takrytteren er ikke opprinnelig. Tidligere hang klokkene i en støpul. Kirken tilhørte greven fra 1673 og ble i 1899 kjøpt av skipsreder Christoffer Hannevig, som ganske snart gav den videre til menigheten.

Som andre gamle kirker har Borre kirke gjennomgått en rekke endringer. Sin nåværende form har kirken fra en omfattende restaurering i 1926–28 etter planer av arkitektene Carl Buch og L.H. Ree. Domenico Erdmann var fargekonsulent for interiøret, og Sem trevarefabrikk laget mye av innredningen. Ved restaureringen ble trappene opp til galleriet flyttet ut i våpenhuset. Det er galleri i vest (med orgel) og langs nordveggen. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 300.

Interiør og inventar
Det er galleri i vest (med orgel) og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er litt høyere enn skipets gulv. Kirken har et steinalter med marmorplate som er noe av det eldste av dens inventar. Den overdådige, barokke altertavlen er skåret av Abel Schrøder d.y. i 1665, like etter at han skar altertavlen i Holmens kirke, som regnes som hans hovedverk. Hovedbildet viser korsfestelsen. Rundt dette er det andre bilder som viser Marias bebudelse, Jesu fødsel, Jesu dåp, sjelekamp i Getsemane, innstiftelsen av nattverden og oppstandelsen. Tavlen ble malt og forgylt i 1741 og overmalt i 1850-årene før den ble restaurert på 1920-tallet.

Prekestolen skal være eldre enn altertavlen og ble betegnet som brøstfeldig allerede i 1673. Kanskje er den fra 1500-tallet, fra like etter reformasjonen. Den ble med nød og neppe restaurert på 1920-tallet. I fyllingene er det utskårne kvinnefigurer som representerer håp, rettferdighet, tapperhet, visdom og kjærlighet. Sistnevnte er representert av en kvinne med bart bryst og barn på armen, og stod opprinnelig i midten, men ble ved restaureringen flyttet helt til høyre for ikke å støte noen. Nederst er et felt som viser Kristus med seiersfanen som frelser fortapte sjeler fra helvete.

Døpefonter og dåpspraksis har variert noe gjennom kirkens historie. Den eldste døpefonten var av stein og skal ha vært ganske medtatt på 1700-tallet. Deler av den ble funnet i kirkemuren i 1891 og 1934. Det som er igjen av fonten er ganske medtatt og oppbevares i Oldsaksamlingen sammen med det gamle dåpsfatet. Deretter hadde kirken en døpefont av tre (avbildet nedenfor), grå eller off-white med gullfargede forsiringer. Den er nå på Norsk folkemuseum. I grevens tid (bokstavelig talt) fikk kirken den dåpsengelen vi ser i dag. Den henger i en snor fra taket. Det var en mellomperiode (1893–1926) da dåpsengelen måtte vike for en granittdøpefont.

Borrekorset
Borrekorset, detalj
Døpefont fra Borre

Orgelhistorien kan leses ut av Norsk orgelregister. Kirkens første orgel ble innviet den 27. juli 1834. Det var et åtte stemmers Kjelsaas-orgl som skal ha blitt gitt i gave fra menighetem. Nytt orgel bygget av kirkesanger (klokker) Mørch i Slagen kom på plass i 1867. Det var laget av deler av orgelet i Mariakirken i Tønsberg, som ble revet på den tiden. Dette ble skiftet ut igjen i 1890 med et Hollenbach-orgel som ble ombygget av orgelbygger Niels Teigelkampff i forbindelse med restaureringen av kirken på 1920-tallet. Det ble i den forbindelse laget nytt prospekt. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Ernst Junker i 1986. Hos Grönlunds Orgelbygeri sies det imidlertid at de laget et orgel til Borre i 1999, men det er mulig det gjelder gravkapellet.

Kirken fikk glassmalerier utført av Sverre Pettersen ved restaureringen i 1927. Nærmest prekestolen ser vi seks scener fra Jesu liv, nærmest orgelgalleriet er det motiver fra Israels historie og i korveggen scener fra patriarkenes liv.

De to kirkeklokkene er fra 1807 og 1846. Den siste av disse skal være den første Ole Olsen støpte. I Oldsaksamlingen finner vi ellers det såkalte Borrekorset (avbildet over), men det henger også en kopi i kirken.

Kirkegård og omgivelser
Ikke overraskende for en kirke på denne alderen har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger — her i retning prestegården, som ligger nordøst for kirken. På kirkegården står også et gravkapell fra 1950-årene, en driftsbygning fra 1974 og et mausoleum for Sam Eyde. Også Bernhard Folkestad er gravlagt her, og det er en rekke gamle gravminner for den som er interessert i slikt. Sør for veien kalt Steinbrygga er både et kirkegårdsområde og en park med et krigsminnesmerke. Menighetshuset ligger i Tveitenveien 18, nærmere sentrum.

Gravkapell
Mausoleum for Sam Eyde
Mausoleum for Sam Eyde

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvarnes kirke

Hvarnes kirke

Bakgrunn
Hvarnes (i Lågendalen) har hatt kirke siden middelalderen, og ved Odberg er det funnet gravhauger fra romersk jernalder. Første kirke skal ha blitt oppført rundt 1200. Før det sognet stedet til Hedrum. Den første kirken var trolig en stavkirke her som mange andre steder, uten at all verden synes kjent om den. Ifølge jubileumsboken ble den viet til St. Olav i 1398. På siste halvdel av 1600-tallet viste kirken tydelige tegn til råte og forfall. Den tilhørte Larvik grevskap fra 1671, men forfallet fortsatte. Rundt århundreskiftet ble ny kirke planlagt. Byggeåret anslås til 1705, og jubileer er feiret deretter, uten at man vet det med sikkerhet.

Kirkebygg, bygningshistorie
Hvarnes kirke er en laftet langkirke med 160 plasser (ifølge de fleste kilder, skjønt Kirkesøk sier 200). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi på sørsiden under samme møne. Kirken fikk utvendig panel i 1708. Samme år ble kirken avstivet med bjelker og jernbolter. Det synes usikkert om kirken hadde tårn helt i begynnelsen, men den skal ha hatt det i 1713 (bordkledd i 1736). Sakristi fikk kirken i 1849; det ble utvidet i 1896.

Det har naturligvis vært en rekke reparasjoner og den slags, og i 1860-årene var det på nippet til at ny kirke ble oppført. Kirken var rødbrun utvendig til 1872, men ble da hvitmalt. Samtidig ble interiøret overmalt. Så var det ytterligere interiørendringer i 1928–29 før en restaurering i 1977 førte til at fargene ble endret mot det opprinnelige. Innvendig har kirken galleri langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og kor og skip har begge flat himling — korets betydelig lavere enn skipets.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Orgel

Inventar
Altertavlen er fra 1708. Kunstnerens navn er ukjent, men ikke sponsorenes (Hans Larsen Bornes og Gunil Jacobsdatter). Det store bildet viser nattverdens innstiftelse med fire disipler i tillegg til Jesus.

Til å begynne med brukte man prekestolen fra stavkirken (som antas å være fra 1600-tallet). I 1872 ble den byttet ut med prekestolen fra Kvelde kirke. Den sies å være fra 1705 og muligens opprinnelig beregnet på Hvarnes kirke. Grunnflaten er sekskantet, som vi ser av himlingen, og stolen har malte bilder av de fire evangelistene med attributter. Stolen har oppgang gjennom korveggen.

Døpefonten av tre er først omtalt i 1666. Den har et dåpsfat med et preget bilde av Adam og Eva, visstnok det største av to dåpsfat som fantes i kirken på 1700-tallet. Dåpskannen i tinn er fra 1938. Ellers er det i koret en sammensatt dekorasjon laget av en treplate fra prekestolen som stod i kirken før 1872, og en del av den gamle døpefonten. På treplaten er det utskårne våpenskjoldet til Margrete Breide, som var gift med Peder Iversøn.

Kirken fikk i 1934 et seks stemmers Teigelkampff-orgel med prospekt tegnet av Wilhelm Swensen. Dagens orgel ble bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og tatt i bruk 13. mars 2005. Det har nytt prospekt.

De to kirkeklokkene er fra 1730 (Johan Barthold Holz) og 1768 (N.C. Trochell; omstøpt av en gammel klokke). Av gammelt inventar ellers kan nevnes en alterkalk og alterstaker. En gammel messehagel herfra er i Kunstindustrimuseet i Oslo.

Annet
I gamle dager kunne en reise til kirken inkludere en båttur over Lågen, men i 1937 ble Hvåra bru åpnet. (Dagens bro ser ut til å være noe nyere.) Kirkegården ble utvidet på 1940-tallet og 1990-tallet. Vest for kirken står et bårehus som ble innviet i 1971. Det er en tilpasset versjon av bårehuset ved Kvelde kirke, som ble tegnet av arkitekt Bruun Trulsen.

Hvarnes kirke

Kilder og videre lesning:

  • Larvik kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
  • Herborg Bårnes og Ellen Jane Langerud (red.): Hvarnes kirke 300 år 1705–2005 (Hvarnes menighetsråd, 2005)
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 558
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sem kirke

Sem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Sem kirke
Sem kirke
Det wedelske gravkapell

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Korportal
Gjenmurt dør
Gjenmurt vindu
Gjenmurt vindu

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Sem kirkegård
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Dør i Det wedelske gravkapell
Dør i Det wedelske gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svarstad kirke

Svarstad kirke

Bakgrunn
Svarstad kirke kalles iblant Lardal kirke, og kirkestedet er gammelt. Ifølge et oppslag utenfor kirken skal første kirke ha blitt reist rundt år 1000. En stavkirke viet til Olav den hellige er omtalt i et diplom fra 1359 og ifølge nevnte oppslag reist rundt år 1200. To portalplanker fra denne samt enkelte andre dekorative detaljer er å finne i Oldsaksamlingen. Stavkirken skal ha brent i 1392 og blitt erstattet med en ny kirke som ble innviet i 1395, men det er ikke klart for undertegnede hvordan dette lar seg forene med det faktum at portalplankene er tatt vare på. Kirken ble områdets hovedkirke etter reformasjonen, men utpå 1600-tallet ble den ansett for å være altfor liten. I 1651 leide man en byggmester med tanke på å utvide kirken, men det ble vedtatt å bygge nytt, og dagens kirke ble innviet i 1657. Kirken var i grevens eie til den ble solgt til menigheten i 1764. Det kan legges til at ikke alle kilder omtaler fire kirker. Det gjelder for eksempel bokverket «Kirker i Norge».

Stavkirkeportal
Stavkirkeportal fra Svarstad, fra Unimus. Lisens: CC BY-SA 4.0.

Kirkebygg
Svarstad kirke er en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, våpenhus i vest og rett avsluttet kor i øst (egentlig sørøst) med sakristi i forlengelsen. Våpenhuset og sakristiet er fra en ombygging i 1866–67, og takrytteren og selve takkonstruksjonen ble fornyet ved samme anledning. Taket er siden skiftet ut i 2009. Skipet og koret er laftet (muligens med bindingsverk i gavlene), mens de andre delene er i bindingsverk. Hovedinngangen er i vest, men det har tidligere også vært en portal i sør. Kirken har ca. 220 sitteplasser.

Som det fremgår av bildet over, har kirken stående panel utvendig. Det nåværende er fra 1997, da kirken ble satt grundig i stand med gjenåpning på julaften. Kirken ble restaurert i 1950-årene etter planer av Ragnar Nilsen. I den forbindelse ble prekestolen tilbakeført til opprinnelig plassering (i skipets sørøstre hjørne), og benkene ble fornyet. Et galleri langs skipets nordvegg (fra 1780-årene?) ble fjernet i 1952, og kirkerom og inventar ble fargerestaurert under ledelse av Per Gotaas og Finn Krafft. Blant det som ble restaurert, var malte veggdekorasjoner fra 1700-tallet.

Interiør
Innvendig er tømmerveggene bare, og tømmeret er flattelgjet. Kirkerommet bærer preg av 1700-tallet, med noe inventar fra 1600-tallet bevart. Kirken har vinduer bare i sør, i pakt med gammel tradisjon. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Veggene har påmalte draperier. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen i Jarlsberg-renessanse er datert 1664. Den har tre etasjer med bilder. Midtbildene illustrerer treenigheten, med (nedenfra og opp) Kristus, Gud og Den hellige ånd. Tavlen antas å ha hatt en baldakin som var overført fra gamlekirken (i likhet med den opprinnelige altertavlen). Prekestolen (med himling) er omtrent på samme alder og har malte bilder av evangelistene. Også for prekestolens del overførte man opprinnelig stol og himling fra gamlekirken. Det har trolig vært et korskille tidligere, og like bak, på nordsiden, står døpefonten med himling. Den er typisk 1700-tallet ved at den består av en guttefigur som bærer kummen på hodet, men utførelsen med den nærmest dresskledde gutten er noe annerledes enn undertegnede har sett i andre kirker. Her dreier det seg om den gode hyrde, med hyrdestav og med et lam liggende ved føttene.
Inntil nordveggen ved siden av fonten står en baldakin som skal være blant kirkens opprinnelige inventar. Dens funksjon sies å være usikker, men den kan ha stått over skriftestolen.

Over koråpningen henger et krusifiks som ble skåret i 1960-årene. På korets nordvegg henger et epitafium (minnetavle) over en sogneprest med frue som begge døde i 1665. En annen minnetavle fra 1777 regner opp prestene etter reformasjonen. En berømt inventargjenstand ellers er Lardalsteppet fra rundt 1670.

Dagens orgel på vestgalleriet er fra Hammarberg (i Göteborg) fra 1982 (dateringer varierer fra 1980 til 1983; orgelregisteret sier 1982) og avløste et orgel fra 1920 som i sin tid avløste kirkens første orgel fra 1889. De malte dekorasjonene på galleribrystningen er fra 1780-årene. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1562 og den andre fra 1829 (Anders Riise, Tønsberg).

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er gammel og har en rekke gamle gravminner. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger ca. 300 m sørøst for kirken.

350-årsjubileum ble feiret i 2007. I 2010 ble det meldt om planer om å bygge samfunnshus nær kirken. Huset er tenkt plassert tre meter nærmere kirken enn loven tillater, men lokale kirkemyndigheter stilte seg positive til prosjektet. Biskopen sies å få det avgjørende ord, men undertegnede vet ikke hvor langt saken er kommet i skrivende stund.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tanum kirke

Tanum kirke

Bakgrunn
Tanum kirke er en av Brunlanes’ to middelaldersteinkirker. Den antas å være oppført på 1100-tallet og var i sin tid viet til Olav den hellige. Hans navn ble funnet på nordveggen under kalkpussen i 1850, og en olavsfigur som i sin tid hang over korbuen, er nå i Oldsaksamlingen sammen med andre figurer fra kirken, men det er laget en kopi av den til Tanum kirke. Et røkelseskar er å finne på Norsk Folkemuseum, der det også finnes noe som antas å ha vært en brudebenk.

Bygningshistorie
Opprinnelig skal kirken ha vært svært enkel, uten tårn og med bare ett vindu — høyt oppe på vestgavlen. Hovedinngangen var i sørveggen, og sporene etter den er tydelige den dag i dag. Dessuten var det en mindre inngang i vest samt en inngang i korets sørvegg (som nå fører til sakristiet). I tillegg til hovedalteret var det to sidealtre viet til jomfru Maria og hennes mor Anna.

Vestfra
Mot vestportalen
Vestportal
Vindu og gjenmurt dør

Kirken har gjennomgått mange endringer gjennom årenes løp, blant annet på slutten av 1600-tallet, da den blant annet fikk sørvinduer og nytt inventar, og i 1849–50, da det var en større ombygging. Ved den anledning ble dagens klokketårn i vest oppført, og hovedinngangen ble lagt gjennom det, mens sørportalen ble gjenmurt. Kirken fikk nytt alter, og den gamle altertavlen ble erstattet med et enkelt trekors. Et tidligere sakristi i tre ble erstattet med et i mur i 1886, og i 1899 fikk kirken en altertavle malt av Eilif Peterssen. Ny omfattende restaurering fulgte i 1910. Ikke minst innvendig var det mange endringer, blant annet riving og nybygging av galleri, utskifting av Peterssens altertavle for at vinduet i fondveggen skulle komme til sin rett, oppføring av brystpanel som i Hedrum kirke mm. I 1923 fikk korvinduet et glassmaleri laget av Per Vigeland under veiledning av faren Emanuel.

Dagens kirkebygg
Dagens Tanum kirke er altså en langkirke av stein som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser (skjønt en tidligere side hos Larvik kirkelige felllesråd sier at brannvernsforskriftene bare tillater 216). Skipet er rektangulært, koret er svakt rektangulært (nesten kvadratisk) og har apsidal avslutning, og det er et sakristi i stein rundt skipets sørørstre hjørne. Vesttårnet er av tre. Tanum kirke var hovedkirke for Brunlanes prestegjeld.

Kirkerom
Døpefont
Orgel

Inventar
Det krusifikset som nå står på alteret, er ifølge kirkeleksikonet en gave fra F.M. Treschow fra 1925. De gamle altertavlene er fortsatt i kirken. Barokktavlen fra 1601 ble malt om i 1685. Den var overmalt og ble restaurert (til 1685-utseendet) i 1967. Tavlen henger nå på sørveggen i skipet. Hovedbildet viser nattverden, og tavlen har en rekke våpenskjold. Peterssen-tavlen — som viser Emmausvandrerne (jf. Luk 24) — ble flyttet allerede i 1910 og henger på østveggen til venstre for korbuen. Da ble korvinduet mer synlig, og i 1923 fikk det altså et Vigeland-glassmaleri. Det viser oppstandelsen, og det finnes også et mindre glassmaleri i venstre stuke.

Prekestolen står ved skipets østvegg og har oppgang fra sakristiet. Det finnes også en klokkerstol fra 1591.

Døpefonten fra rundt 1250 er av sandstein fra Gotland. Døpefonten har rankemotiver samt dyrefigurer på en bakgrunn av skjellaktige ornamenter. På veggen bak døpefonten henger en kopi (eller etterligning) av Lucas Cranach-bildet i Larvik kirke, som viser Jesus som velsigner barna.

Kirken fikk orgel av Treschow i 1877, og det ble skiftet ut i 1911 (og tatt i bruk i Kjose kirke). I 1961 fikk kirken et 18 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette er modent for utskifting, og ved vanlige gudstjenester brukes et elektronisk orgel midlertidig. Det har en stund pågått innsamlingsaksjon, det har vært holdt støttekonsert osv. til inntekt for nytt orgel, og et nytt orgel fra Orgelmakerij Reil kom formodentlig på plass i 2020.

I tårnet henger to klokker. Den ene er fra ca. 1250. Den andre er fra 1560, men ble omstøpt i 1868.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den ble tidligere brukt også for Fredriksvern, der kirkegården var forbeholdt militære. Ved ombyggingen i 1849–50 ble alle kistene fra begravelser under koret ble tatt opp og gravlagt ute på kirkegården. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det en minnetavle over falne fra krigen i våpenhuset. Den ble satt opp i 1952. Prestegården, som er like nordvest for kirken, sies å være Vestfolds eldste bevarte embedsgård.

Tanum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjøme kirke

Tjøme kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme middelalderkirke
Tjømes middelalderkirke. Fra Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 190.

Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt 9, 14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).

Handikappinngang
Gravkapell
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2017.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden