Stikkord: Henrik Thrap-Meyer

Oslo bispegård og Olavsklosteret

Olavsklosteret

Kloster med kirke
Dominikanerne fikk i 1239 tildelt tomt like nord for Hallvardskatedralen. Der anla de et kloster like inntil Olavskirken, som trolig var blitt bygget på slutten av 1100-tallet. Anlegget ble bygget i stein fra begynnelsen, men rundt 1300 gikk man over til å bruke tegl, og dette skal ha vært et av de første stedene det skjedde i Norge. Olavsklosteret er bl.a. nevnt i forbindelse med kampen mot Skule Bårdsson i 1240.

Kirken dannet sørfløyen i klosteranlegget, som ble bygget med en overhvelvet korsgang rundt et åpent, kvadratisk atrium. Hovedinngangen var, om jeg har forstått riktig, gjennom kirken. I østfløyen var det sakristi, bibliotek og konventstue, med sovesal i annen etasje. I nord var det bl.a. spisesal, kjøkken og varmestue. Anlegget skal på det meste ha huset prior, sub-prior, 10–15 munker og noen gjester. Det er ved arkeologiske utgravninger funnet hollandske gullmynter fra 1400-tallet og en engelsk keramikkanne fra 1200-tallet.

Biskopen overtar
Etter reformasjonen ble klosteret overtatt av biskopen, og i 1554 flyttet biskop Frants Berg ut av sin gamle bispeborg (komplekset omkring Ladegården) og inn i Olavsklosteret. Katedralskolen skal også ha holdt til her i ca. hundre år. Østfløyen ble bygget om til bispegård i 1624 og overlevde brannen samme år.

Bispegården ble besluttet revet i 1860, men det fortelles at Henrik Thrap-Meyer allerede i studietiden på 1860-tallet aksjonerte for bevaring. I 1882 vedtok Stortinget at residensens middelalderdel skulle bevares, mens resten kunne rives, og det ble altså Thrap-Meyer som fikk oppdraget. I 1883–84 ble dagens bispegård oppført i nygotisk stil. Denne var embedsbolig for biskopene til 1985. Nå holder administrasjonen til Oslo bispedømme til her. Gården ble rehabilitert i 1999–2000. I dette anlegget er en etasje av klosterets østfløy bevart med originale teglhvelv og kalkmalerier.

Andre deler av klosteranlegget er ruiner i friluft. Murene er konservert for å hindre forvitring, og klostergården er omgitt av et rammeverk av tre for å vise strukturen bedre. Et par modeller viser henholdsvis ruinene og hvordan man ser for seg at anlegget så ut. Og vestsiden av østfløyens underetasje er altså fra middelalderen og viser også litt av bygningshistorien ved at man ser spor etter ombygginger.

Først på 1900-tallet ble det grunnlagt et nytt dominikanerkloster i Oslo.

Oslo bispegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillesand kirke

Lillesand kirke

Bakgrunn
Sanden ble til Lillesand, og strandsted ble til et ladested som etterhvert ble en betydelig utskipningshavn for trelast. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet førte virksomheten ved byens skipsverft til at befolkningen økte dramatisk, og det ble aktuelt å bygge ny kirke, for Vestre Moland kirke strakk ikke til, selv etter en utvidelse i 1797–98. I 1851 kom dessuten bestemmelsen om at kirken måtte romme 30 % av menigheten. Ytterligere utvidelse av Vestre Moland kirke var aktuelt, men i Vestre Moland nektet man å oppheve den gamle ordningen med faste gårdsstoler, og etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å bygge ny kirke for Lillesands befolkning.

Formannskapet satte i gang innsamlingsaksjon for formålet og nedsatte en kommisjon. Kirken ble i 1886 vedtatt oppført på en tomt som var gitt i gave til formålet, og Henrik Thrap-Meyer fikk i oppdrag å tegne den. Prosessen gikk raskt våren 1887, og kirken ble oppført under byggmestrene Ludvig Karlsen og Carl Svendsen (Karlsens far), som vi kjenner fra en rekke andre sørlandskirker. Byggingen tok noe lengre tid enn tenkt fordi materialene ikke var tørre nok. Det oppstod dessuten problemer da deler av nordveggen gav etter for vekten av taket. Kirken ble innviet den 25. september 1889.

Kirkebygg
Lillesand kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk. Den hadde opprinnelig 800 plasser, men har ifølge Kirkesøk 490 plasser i dag. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er tårn med våpenhus ved inngangen i nordvest, og det rett avslutede koret er omgitt av sakristier. Kirken ble omfattende reparert i 1978–79 da den var svært medtatt av husbukkangrep. En stund ble det vurdert å rive kirken og bygge en arbeidskirke i stedet, men slik gikk det ikke. Kirken sies å være bevart mye som den var ved innvielsen, inkludert interiør, inventar og farger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest (nordvest). Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har tre vinduer høyt oppe på hver sidevegg. I disse er det katedralglass med glassmalerier etter arkitektens forelegg. Disse er innkjøpt fra C. Krebs i Christiania og antas å komme fra Tyskland.

Atlertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgel

Altertavlen har en omramming tegnet av arkitekten og utført av byggmesteren og arbeidsfolkene. Bildet ble malt av Christen Brun i 1888–89 etter et bilde av Bernhard Plockhorst fra 1883. Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Det viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, jf. Matt 14, 30, som ofte siteres i den forbindelse, som regel gjengitt som «Herre, frels mig». Her lyder imidlertid teksten under bildet: «Jesus Kristus er igaar og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13, 8).

Prekestolen er laget etter arkitektens tegninger. Den henger på korets nordre hjørne mot skipet og ble i 1939 senket noe i forhold til opprinnelig plassering. Døpefonten i amerikansk furu (pitchpine) er tegnet av arkitekten og utført av Abraham Tønnessen fra Mæbø. Dåpsfatet er i sølv og dåpskannen i sølvplett, begge fra Tostrup. Kirkebenkene er laget etter mønster fra benkene i Grimstad kirke.

Kirkens første orgel (fra 1889) kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Det hadde 14 stemmer (2 manualer og pedal). I 1983 ble nytt 25 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt med stemmer fra gamleorgelet inkorporert. Den gamle fasaden ble beholdt. Kirken har også et flygel. De tre kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken. Kirkeuret ble påmontert i juli 1889 og kommer fra urmaker Lindroth i Stockholm.

Orgelgalleri

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rundt kirken. Kirkegården ved Vestre Moland kirke brukes også for Lillesand by. Det er krigsminnesmerke nede i byen snarere enn ved kirken. Menighetshus ble innredet i Tingsalen (Nygårdsgata 7, nedi bakken fra kirken) i 1984.

Lillesand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grimstad kirke

Grimstad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Den fremvoksende byen Grimstad fikk sin første kirke i 1849 (innviet 2. desember). Denne ble imidlertid snart for liten, og den ble i 1881 flyttet til Nedenes som Engene kirke og gjeninnviet i 1882. I arbeidet med å få bygget ny kirke var det en stund planer om å bruke tegninger av Jacob Wilhelm Nordan, men man endte opp med Henrik Thrap-Meyer som arkitekt, og byggmester var Johan Gottlieb Heinecke. Resultatet er Norges tredje største trekirke (etter Mandal og Vågan) målt i antall sitteplasser, nærmere bestemt 1 150 (skjønt i dag opererer Kirkesøk med 1 000, og det later til å være noe usikkerhet med hensyn til det reelle antallet). Beliggenheten er oppe på en høyde med formidabel utsikt utover byen og sjøen. Kirken ble innviet den 7. april 1881. Den fikk montert kirkeur sommeren 1882.

Engene kirke i Grimstad
Grimstads første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk korskirke i bindingsverk. Eller er det en langkirke? Tverrarmene er relativt brede og grunne — og nær koret, som er apsidalt avsluttet. Møbleringen er som for langkirke, med alle benkene i samme retning. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Det ytre er visuelt preget av vannrette og loddrette bånd som markerer etasjeskiller og strukturelle enheter. Og innvendig ser vi nygotikkens forkjærlighet for å markere konstruksjonsbærende elementer med kontrastfarge, selv om fargetonen er endret noe gjennom årene. Det fortelles ellers at det var skumle planer om å endre interiøret dramatisk, men at dette ble forhindret. Hjørnene mellom koret og tverrarmene er skrådd, og det er gallerier i vest og langs vestarmens nord- og sørvegg.

Grimstad kirke

Interiør og inventar
Det meste av inventaret fra første kirke fulgte med over til Nedenes, mens det ble anskaffet nytt til den nye kirken i Grimstad. Også omrammingen til den opprinnelige altertavlen fulgte med over til Nedenes, men alterbildet fra 1864, som ble ble malt av Otto Mengelberg, ble værende i Grimstad og brukes i kirken den dag i dag. Bildet viser Jesus i Getsemane og er et motiv maleren og andre ser ut til å ha brukt flere ganger (deriblant også i Sandefjord kirke). Det sies at rammen måtte bygges ut rundt det lille bildet for å fylle opp plassen i rommet. I korveggen er det et glassmaleri på hver side av altertavlen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Kirkeskip
Orgel

Prekestolen henger på hjørnet til høyre for koråpningen, mens døpefonten i mørk, polert marmor er på motsatt side. På veggen nær døpefonten er et billedteppe fra 1955 som ble laget av Brita Lund. Bildet viser kvinnene ved graven.

Orgelet på vestgalleriet er faktisk på alder med kirken. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av August Nielsen. Det er siden reparert av Vestfold orgelbygg. Orgelet er erklært verneverdig og ble per 2000 sagt å avvente reparasjon. Det ble restaurert i anledning Grimstad bys jubileum i 2016. Tre av Grimstads kirker har dermed fått oppgradert orglene på 2010-tallet. Per 2014 stod dessuten et orgel på nordgalleriet — etter orgelregisteret å dømme et Starup-orgel fra 1982. Det er ukjent for undertegnede hvorvidt dette fortsatt er i kirken.

De to kirkeklokkene er støpt i London og er overført fra den tidligere kirken. Automatisk ringesystem for klokkene ble installert i 1979.

Grimstad kirke
Krigsminnesmerke

Omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble snart for liten, akkurat som den første kirken. Ny kirkegård ble innviet ved Frivold den 8. oktober 1872, og det er den som brukes i dag. Området rundt Grimstad kirke er nå for et parkanlegg å regne. Der finner vi blant annet krigsminnesmerket «Mor Norge sender sine sønner ut» av Ståle Kyllingstad. Det kom på plass i 1948.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at den ble restaurert i 1966–67, og at et branntilløp ble avverget i 2009. Det finnes en ti minutter lang film om Grimstad kirke på YouTube.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Øvre Eiker)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug har vært hovedkirke i Eiker siden 1100-tallet. I middelalderen var kirken viet til Peter og Paulus. En trekirke fra første halvdel av 1100-tallet ble avløst av en steinkirke på begynnelsen av 1200-tallet. Noen elementer fra denne kirken er fortsatt å finne i dagens kirke. Middelalderkirken brant etter et lynnedslag i 1818. Deretter ble den satt i stand igjen, og det finnes tegninger utført av arkitekten Henrik Thrap-Meyer som dokumenterer middelalderkirken.

Kirken ble kommunal eiendom i 1856. I 1858 fikk Wilhelm Hanstein i oppdrag å komme med forslag til utvidelse av kirken, som var blitt for liten. I 1861 begynte man å bygge nytt kor og reparere skipets murer, men endte opp med å rive også sistnevnte, som var i svært dårlig stand. Nytt skip og kor ble altså oppført, denne gangen med 60–80 cm tykke teglvegger istedenfor cirka to meter tykke steinmurer. Senere ble kirken omfattende reparert og ominnredet i 1961–62 under ledelse av Arnstein Arneberg, samtidig som det ble gjennomført arkeologiske utgravninger under ledelse av Kjeld Magnussen. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Kirkebygg
Haug kirke er altså en langkirke i pusset tegl med et ganske massivt steintårn. Skipet er rektangulært og har gallerier, og koret er rett avsluttet. I korets østre forlengelse er et sakristi, og inntil tårnets nordmur finner vi familien Cappelens gravkapell fra 1771. Kirken har rundt 300 sitteplasser og ligger på prestegårdens grunn, sørvest for Hokksund sentrum.

Mot koret
Mot koret. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.no.

Interiør og inventar
Dagens interiør stammer fra 1962, men den som vil vite hvordan kirken så ut inni før dette, kan lese om dette i bokverket «Norges kirker» (se litteraturliste). Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang av det sentrale inventaret. Altertavlens korsfestelsesbilde ble malt i 1838 av Peter Petersen i Sandefjord i kopi etter altertavlen i Sandar kirke. Motivet er også brukt i en rekke andre norske kirker, opprinnelig i Sør-Fron. Prekestolen er tønneformet med åttekantet grunnflate. Den har fem brede og to smale fag (samt to smale inn mot muren) med enkle fyllinger uten figurer. Den åttekantede himlingen er fra 1962.

En døpefont i kleberstein fra (sannsynligvis) 1300-tallet ble sterkt skadet i brannen, men er etter noe om og men reparert og plassert i tårnfoten. Den stod tidligere i et dåpshus. En annen klebersteinsdøpefont er trolig anskaffet etter brannen. Den er åttekantet og nærmeste kalkformet, men med relativt grunn kum og karakteristisk riflet fot.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et par sølvlysestaker som ble gitt i gave i 1632, en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717.

Kirken hadde lenge et 13 stemmers Eriksen og Svendsen-orgel fra 1860. Etter lang tids pengeinnsamling ble det i 2004 installert et 22 stemmers Ahrend-orgel. Dette orgelet er åpenbart velansett og brukes til konserter og festivaler.

Kirkegård og omgivlser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger og strekker seg nordvestover fra kirken på den andre siden av Kirkeveien. Den har en rikholdig samling av gamle gravminner i stein og støpejern. På den sørlige kirkeveggen er det en minneplakett over eidsvollsmennene Christopher Hoen og Frederik Schmidt, og vest for kirken er et krigsminnesmerke.

Prestegården fra 1700-tallet ble revet og ny prestegård oppført i 1902. I januar 1932 brant låven ned til grunnen, og ny låve ble oppført på den andre siden av veien. Området er avbildet på noen gamle postkort. Dagens prestebolig er like bak parkeringsplassen. Det later til at den ble overført fra Allstad til Den norske kirke i november 2024.

Haug kirke
Haug kirke
Cappelens gravkapell
Eidsvollsmenn
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoger nye kirke

Skoger nye kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.

Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesu dåp som er malt av Christen Brun i kopi etter alterbildet i Trefoldighetskirken i Oslo, som er malt av Adolph Tidemand.

Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.

Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.

Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.

Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Gravkapell
Krigsminnesmerke
Minnebautaer

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Adventistkirken Betel

Adventistkirken Betel

Dette er kirken for Norges eldste og største adventistmenighet — en av tre slike menigheter i Oslo. Menigheten ble stiftet i 1879, og kirken ble oppført etappevis. Første byggetrinn ved Henrik Thrap-Meyer var ferdig i 1885. Det kom senere tilbygg ved Olaf Boye i 1913 og Henrik Bull i 1925–27.

Kirken ligger på hjørnet av Thor Olsens gate og Akersgata, vis-à-vis Sankt Olav katolske domkirke. I tilknytning til kirken var det før et kurbad, noe en innskrift på bygget fortsatt vitner om. Det ble nedlagt i 1980-årene, men huser i stedet et legesenter.

Andre kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillehammer kirke

Lillehammer kirke

Bakgrunn, stavkirken
Dagens Lillehammer kirke har et par forgjengere. Første kirke var en stavkirke. Selve kirken er ikke nevnt i middelalderen, men sognet er omtalt på 1300-tallet. Kirkestedet var ved møtet mellom to gamle ferdselsveier: kongeveien og veien fra fergestedet, like ved Hammer gård. Det ble holdt marked mellom gården og kirken. Vi antar at det var en beskjeden stavkirke (anneks til Fåberg). Denne kirken er nevnt i en jordebok fra 1577, og det finnes regnskaper fra 1617, men ikke mye er kjent om kirkens utseende utover at den hadde tårn. Det fortelles om reparasjoner og forfallsperioder i løpet av 1600-tallet. I 1723 ble alle kirkene i det som da var Fåberg, solgt til fem bønder som handlet på vegne av allmuen. Kirken ble stående til 1730-tallet, da den ble avløst av en tømmerkirke.

Fra stavkirken er bevart enkelte inventargjenstander av varierende alder. Det gjelder ikke minst altertavlen fra 1695, som ble brukt også i neste kirke, og som i dag er å se i Garmo stavkirke på Maihaugen. Skjebnen til en altertavle og prekestol som ble malt i 1625, er derimot ukjent. En steinplate som antas å ha vært alterbord, og som i sin tid ble funnet utenfor kirkedøren, brukes i dag som alterbord i Fiskerkapellet på Maihaugen. Kalk og disk (først omtalt i 1675) skal fortsatt finnes i kirken. Et dåpsfat som i 1920 ble gitt til De Sandvigske Samlinger (Maihaugen), skal etter tradisjonen ha vært i Lillehammer kirke. Det ble skjenket av Georg Reichwein, som også gav altertavlen, i 1682.

Tidligere altertavle
Lillehammers tidligere kirke
Koret før restaurering

Tømmerkirken
Kirke nummer to var tømret korskirke som ble innviet av biskop Peder Hersleb den 9. januar 1733. Den skal ha lignet mye på Fåberg kirke, som ble oppført noen år tidligere, men den hadde sentraltårn mens Fåberg har vesttårn. (Se denne illustrasjonen.) Det sies at denne kirken ble påført store skader da den i nødsårene før 1814 ble brukt som kornkammer. Den ble imidlertid satt i stand igjen etterpå. Lillehammer by ble grunnlagt i 1827, og kirken ble etterhvert ansett som for liten og utidsmessig. Det vokste frem et krav om ny kirke, og den ble bygget like ved den gamle, som ble revet i 1881.

Altertavlen ble altså overført fra stavkirken, og den skal ha fått akantusutskjæringer ved Bjørn Olstad i 1732. Olstad sies også å stå bak prekestolen, som i motsetning til altertavlen ikke er å finne i Garmokirken, men noen utskjæringer på Maihaugen antas å stamme fra den samt fra korskillet. Det fortelles at arbeidet med interiøret tok tid. Prekestol og døpefont (ny i 1739) var fremdeles ikke malt i 1748. En messehagel fra 1792 er på Maihaugen, med en kopi i Garmokirken. Fra denne kirken er også den ene av kirkeklokkene. En vindfløy med årstallet 1734 er nå å finne ved inngangen i Søre Ål kirke.

Vestfra
Vestportal
Gravkapell

Dagens kirke
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble innviet den 14. juni 1882. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Antallet plasser i kirken oppgis av Kirkesøk til 448. Kirken ble omfattende restaurert i 1959, da den også fikk noe av det sentrale inventaret som prekestolen og altertavlen. Altertavlen hadde opprinnelig et bilde som ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke («Kristus i skyen»). Dette bildet er nå utstilt på Maihaugen. I 1959 fikk kirken ny altertavle laget av Maja Refsum. Den viser Jesus i bønn i Getsemane. Korhimlingen ble dekorert av Finn Krafft ved samme anledning. Krafft malte også apostelfrisen på altertavlens predella. Senere er korveggene utsmykket av Borgny Svalastog. Illustrasjonene består av monotypier i to nivåer, hvorav de fremre er inspirert av Olivier Messiaens orgelsyklus La Nativité du Seigneur. Kirken ble gjenåpnet etter dette arbeidet den 17. juni 2007.

Kirkerom
Altertavle
Midtfeltet i altertavlen
Prekestol
Døpefont
Vegg i koret
Korhimlinh
Brudestoler i koret
Orgelgalleri

Kirken har hatt flere orgler. Etter tiår med problemer ble nytt 39 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen innviet i 1948. Mot slutten av århundret begynte nok dette å bli slitent, og det pågikk lenge en innsamlingsaksjon i byen for å skaffe kirken nytt orgel. Det resulterte i at et Rieger-orgel ble installert i 2001.

Til venstre for koret henger Jacob Weidemanns bilde Himmelspeilet (1992), som er en gave til kirken fra kunstneren. De to kirkeklokkene er fra 1788 (Rønning & Smith) og 1959 (Olsen Nauen).

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. I gravkapellet skal det finnes et alterkors gitt i gave fra St. Michael & All Angels’ Church i Leicester, England, til minne om 35 britiske soldater som falt i området under krigshandlingene i 1940. Dette dreier seg formodentlig om de soldatene som er begravet ved Nordre gravlund. På kirkegården ved selve Lillehammer kirke er det bare én commonwealth war grave, og den er fra slutten av den første verdenskrig. Ellers later kirkegården til å være relativt full, og begravelser foregår for en stor del ved Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onsøy kirke

Onsøy kirke

Bakgrunn
Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på, gnr. 27) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875–77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke revet i 1875
Gamlekirken, som ble revet da den nye ble oppført. Ukjent fotograf, fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Onsøy kirke

Interiør og inventar
Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Kirkerom

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde ble utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke er gravlagt her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene satt ned på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke

Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 725 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eid kirke

Eid kirke

Bakgrunn
Nordfjordeid sies å være Nordfjords eldste kirkested etter Selje. Dagens Eid kirke ligger ganske nær fjorden og antas å være omtrent den femte i rekken. Den første kirken — en stavkirke viet til jomfru Maria — lå ved Myklebust (gnr. 44), litt lenger opp i skråningen, og var i sin tid hovedkirke for denne delen av Nordfjord. Den er nevnt i et brev fra 1322 og antas å ha blitt oppført en gang på 1100-tallet. På 1400-tallet omtales en kirke — formodentlig også en stavkirke — på nabogården Mel, og det antas at den første kirken i mellomtiden var gått med i en brann på gården Myklebust. Tidlig på 1600-tallet omtales en kirke som ny og svært fin. Trolig er denne oppført mot slutten av 1500-tallet, og det dreier seg om en tømret korskirke med sentraltårn og spir. Den ble pusset opp i 1680-årene for så å bli truffet av lynet og brenne ned i 1689. Tre år senere stod en ny kirke klar på branntomten, trolig med omtrent samme dimensjoner. Også dette var en tømret kirke med takrytter over krysset, og den hadde gallerier i tre korsarmer. Denne kirken ble revet etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Dagens Eid kirke ble tegnet av Claus Wiese, oppført av byggmester Ole Olsen Løken og innviet av biskopen den 29. oktober 1849. Vi snakker om en laftet langkirke som ved innvielsen hadde 900 plasser. Dette er siden redusert noe; Kirkesøk opererer med 460. Kirken har tilsynetalende rektangulært skip med takrytter (åttekantet, formet nærmest som en løkkuppel) og spir midt på, men halvparten av våpenhustilbygget i vest er integrert i skipet og inneholder orgelgalleri. Det er kor i tilsvarende tilbygg i øst med sakristi i forlengelsen. Kirken har liggende panel utvendig.

Det har vært branntilløp etter lynnedslag i spiret i 1912 og 1917, og kirken er restaurert flere ganger. Det som gjør kirken til det den er i dag, er Lars Kinsarviks arbeider i 1915–16, som endret kirkerommet ganske dramatisk. Kinsarvik, som fikk hjelp av sin sønn Arne, skapte et nasjonalromantisk kirkerom med illustrasjoner på store deler av rommets vegg- og takflater, og han laget nytt inventar. Eid kirke regnes gjerne som hans hovedverk. Rosemalingen i taket ble restaurert i 1965, og det var en ny restaureringsrunde i 2000. Det har vært store avskallingsproblemer med malingen, som har vist seg vanskelig å stabilisere. I 2011–2013 ble det derfor laget en rekonstruksjon av kortaket som ble lagt utenpå den gamle takhimlingen.

Interiør
Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er skilt fra det med en rekke av to søyler og to pilastre samt en lav balustrade. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Et stykke opp på korveggen er en billedfrise med tolv bibelmotiver malt av Lars Kinsarvik (motivene er hentet fra Gustave Dorés billedbibel). Det er passasje til sakristiet bak alteret. Galleritrappen går opp fra våpenhuset.

Inventar
Altertavlen til gamlekirken ble malt av Alexander Dietrichsøn Fester, visstnok før kirken stod klar (1692). Denne tavlen er gått tapt. Kunsthistorie.com ser ut til å identifisere den med det forgylte trekorset på blå bakgrunn som ble brukt som altertavle før den nåværende ble laget, men det er mulig det skyldes en misforståelse, og det var ikke spesielt vanlig på den tiden å ha et slikt forenklet kors. Tavlen fra 1849-1892 (minus korset) er forøvrig å finne bak dagens altertavle. Dagens altertavle har en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator (Kristus trøsteren) i Sofia Albertina kyrka i Landskrona. Dette bildet finnes i en rekke norske kirker, og her er det malt av Cecilie Dahl. Rammen er opprinnelig laget i 1892 etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer og har deretter fått ny topp og sidevanger laget av far og sønn Kinsarvik i 1915. Bildet hadde opprinnelig en henvisning til Matt 11, 28, slik det er vanlig, men denne ble overmalt i 1915.

Prekestolen ble skåret av Arne Kinsarvik og malt av Lars Kinsarvik i 1915. Stolen har seks utskårne treskulpturer i rundbuer: Kristus, Paulus (med sverd) og muligens evangelistene. Lars Kinsarvik har stått model for figuren nærmest oppgangen, som muligens forestiller Matteus. Døpefonten er fra 1885 og ble malt av Lars Kinsarvik i 1915. Et dåpsfat i messing er fra slutten av 1600-tallet og ha et hamret bilde av Adam og Eva, mens dåpskannen fra 1963 er kopiert etter dåpskannen i Heddal stavkirke.

Orgelet har 21 stemmer og ble (ifølge orgelregisteret) bygget av J.H. Jørgensen i 1960. Det var i dårlig stand, men ble renovert av engelske Bower (se disposisjon) for 2,5 millioner kroner og innviet høsten 2015. Så i 2016 ble orgelet ødelagt da det ble begått omfattende hærverk i kirken. Det kan se ut til at orgelpiepene har blitt reparert etter hærverket, for Magnus Hagtvedt avla denne rapporten om orgelet i 2018. Gamleorgelet fra 1898 er nå å finne i Eikefjord kirke. To kirkeklokker er fra 1700, støpt av Simon Henrichsøn i Bergen med smeltet bronse fra branntomten. En tredje klokke ble støpt i Tyskland i 1903.

Kirkegård
Kirkegården omgir kirken. Like inntil kirken står gravminnet for presten Niels Nielsen Dahl. Det gjøres også et nummer av at Edvard Munchs onkel og navnebror, som også var maler, er gravlagt her. Et stykke lenger sør i Nordfjordeid sentrum er en minnebauta over ofre for napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. Sørvest for kirken utenfor kirkegården står et relativt stort hus som ser ut til å være kirkestue/servicebygg. Der er det også bårerom. For øvrig brukes Stokkenes gravplass lenger øst på Nordfjordeid.

Eid kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden