Stikkord: Hol

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 180 sitteplasser (200, ifølge Kirkesøk). Den var tidligere blitt restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården. Gravsøk kan utføres her.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol kirke

Hol kirke

Bakgrunn
Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Kirkebygg
Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgangsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Interiør og inventar
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Hol kirke
Hol kirke
Hol kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol gamle kirke

Hol gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hol gamle kirke er den eldste kirken i Hol prestegjeld (som for øvrig ble utskilt fra Ål prestegjeld i 1870). Kirken er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger.

Kirkens apsis antas ifølge enkelte kilder å være fra den opprinnelige delen, som formodentlig var en stavkirke, trolig uten hevet midtrom. Kirken skal ha hatt rektanuglært skip, smalere kor og apsis, og det skal ha gått svalganger rundt hele kirken. Stavkirken er blitt forlenget vestover med tømrede tilbygg, antagelig på 1500-tallet. I 1697 ble kirken forlenget østover med Joen Joensson som byggmester. Det ble da oppført et nytt kor i stavverk med samme bredde som skipet. Norges kirker rapporterer at apsis også ble revet, men sier: «For enden av det nye kor ble det reist en apsis med takrytter på kjegletaket.» Undertegnede er usikker på om dette dreier seg om gjenbruk eller nybygging. I 1798-99 ble de stavbygde delene revet og erstattet med bygningsdeler i lafteverk, og apsiden ble gjenreist i øst for å brukes som sakristi. Kirken ble ominnredet i 1882, og i 1938 ble den restaurert under ledelse av Halvor Vreim. Da ble interiøret restaurert, og ellers ble blant annet vinduene tilbakeført til slik de var før en endring i 1882. Ved en restaurering i 1950 ble vegger, himling og deler av inventaret avlutet etter forslag fra Finn Krafft.

Kirken fremstår i dag med et høyt og svært bredt laftet skip. Vest for dette er et utbygg (den eldste laftede delen) med takrytter (fornyet i 1724, etter årstallet på vindfløyen å dømme) og vest for dette igjen et våpenhus, alt i lafteverk. Laftet er også koret i øst, som har omtrent samme bredde som utbygget i vest, og helt i øst er altså en apside i stavverk. Denne har takrytter med spiss hjelm. Kirken har ifølge fellesrådet 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken er bordkledd utvendig og innvendig. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er gallerier i vest, nord og sør. I tillegg til vestinngangen er det en sørportal i koret.

Alterparti
Alterparti. Foto: Antoinette Janssen, fra Wikimedia Commons.

Prekestolen (renessanse, 1697) er festet til veggen bak alteret og altertavlen, altså montert til en slags prekestolalter. Altertavlen er opprinnelig en renessansealtertavle som ble gitt til kirken i 1703, da den fikk akantus (muligens skåret av Hans Fod) på gavl og vinger. Akantusvingene er senere fjernet og så erstattet med renessansevingene (som var oppbevart). Bildet viser nattverdens innstiftelse. Døpefonten skal være fra 1674, og kirken hadde også dåpshus i sin tid. Kirkebenkene er fra 1950, men en gammel benk samt endel annet gammelt herfra er oppbevart i Oldsaksamlingen. Ifølge «Norges kirker» har Hol gamle kirke et 14 stemmers harmonium fra 1894. Den ene klokken sies å være fra middelalderen, den andre fra 1731.

Kirkegård og omgivelser
På kirkebakken mellom kirkegården og vannet (nedenfor Ålkmannvegen) står to gamle tømmerbygninger, Prestestugu og Tingstugu (t.h. på bildet). I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest. Like ved står også et minnesmerke over falne i napoleonskrigene. Gravsøk kan utføres her.

Som sognekirke ble gamlekirken på nordsiden av Holsfjorden avløst av en ny kirke ved Hagafoss i 1924.

Hol gamle kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Geilo kulturkirke

Geilo kulturkirke

Bakgrunn
Det er en viss sammenheng mellom Geilo kulturkirke og kirkegården (eller gravlunden) på Bruhaugen. I 1972 ble det ifølge fellesrådet vedtatt å bruke området rundt Bruhaugen til nytt kirkebygg og kirkegård. Kirkebyggingen drøyde, men kirkegården ble innviet i 1975.

Kirkebygg
Geilo kulturkirke ble tegnet av W&B arkitekter ved Jorunn Westad Brusletto. Kirken er av betong, glass og tre, og entreprenør for oppføringen var Atlant entreprenør. Kirken ble oppført i 2010 og innviet den 28. november. Fellesrådet beskriver den som en brukskirke snarere enn som arbeidskirke. Den sies å ha 270 sitteplasser i kirkesalen og bortimot 500 når også sidesal og galleri tas i bruk. Denne kirken har avløst gamlekirken som sognekirke.

Interiør og inventar
Kirkelokalet er utsmykket av Kjell Nupen, og utsmykkingen er beskrevet hos fellesrådet og avbildet flere steder. I tillegg til kirkesalen er det rom for forskjellige aktiviteter, ikke minst kulturaktiviteter. Det sies at flere av rommene er livssynsnøytrale og ikke kirkeviet for at de skal kunne brukes av ikke-kristne. Komplekset inneholder også kirkeadministrasjon.

Kirken har dessuten bårerom (både kjølerom og visningsrom), og det det er altså gravlund like ved.

Geilo kulturkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dagali kirke

Dagali kirke

Bakgrunn
Dagali er et overgangsfenomen — på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Dette gjelder også administrativt, for stedet har “flyttet” fra Numedal til Hallingdal: I 1944 ble det overført fra Uvdal kommune til Hol, og kirkemessig har det gått samme vei. Før 1856 tilhørte stedet Rollag prestegjeld og fulgte så med over i Nore (som også omfattet Uvdal), før Dagali sogn (med Dagali og søndre Skurdalen) ble overført til Hol prestegjeld i 1948.

Her kom det gravplass før det kom kirke. Gravplassen ble anlagt i 1819 på grunn fra gården Søre Ramberg. Opprinnelig skulle kirken bygges samme sted, men på grunn av grunnforholdene ble ny kirkegård med kirke anlagt på grunn fra gården Hvammen. Kirken ble oppført etter en typetegning av slottsarkitekt Linstow med Ole S. Fjøslien som byggmester. Det er tatt utgangspunkt i Linstows minste kirketype, men størrelsen er økt noe i forhold til det opprinnelige. Kirken ble innviet den 4. august 1850.

Kirkebygg
Dagali kirke er en laftet langkirke som i dag har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig mindre, men i 1912–13 ble den utvidet østover med et smalere kor omgitt av sakristi (i sør) og dåpsventerom (i nord). Takrytteren og våpenhuset ble revet, og nytt vesttårn ble oppført. Byggmester ved denne anledning var Peder Svendsen, som underveis fikk hjelp fra Hjalmar Welhaven. Siden er kirken utvidet igjen i 1972–73. Da ble vesttårnet revet og kirken utvidet med fire meter vestover i full bredde og høyde. Over dette har det kommet en ny takrytter, og det er et lite takutspring helt i vest. Også sakristiutbyggene i øst ble utvidet.

Interiør og inventar
Opprinnelig var kirkerommet lite og rektangulært. Etter utvidelsene er koret utskilt i en egen, smalere del, og det er en ørliten forskjell i gulvhøyde. Det er orgelgalleri i vest og våpenhus, galleritrapp mm. utenfor dette i tilbygget fra 1973. Interiøret ser ut til å ha blitt malt om et par ganger.

Opprinnelig stod et enkelt trekors på alteret, men i 1904 fikk kirken en atertavle med en radering av Jesus i Getsemane laget av Johan Nordhagen. Det bildet er siden flyttet til våpenhuset. Kirken fikk ny altertavle i 1923. I en ramme snekret av Peder Svendsen og med treskurd av G. Stensen er et bilde malt av H. Diedrichsen. Bildet viser en ung mann som kneler ved et kors i sollyst fjellandskap. Rammen ble utvidet i 1932.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger og står i skipets nordøstre hjørne med døpefonten like ved siden av. Fonten er dreid av en kubbe. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet fra 1974 og har 6 stemmer, mens klokkene er fra 1849 og 1853.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og i tillegg finnes altså gamlekirkegården, som gjerne kalles Leggsta’n. Den er ikke så mange hundre meter fra kirken, og den var altså i bruk fra 1819 til 1850 og er nå fredet. Ved nedkjørselen til kirken er det satt opp en informasjonstavle. Gravsøk kan utføres her.

Dagali kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skurdalen kirke

Skurdalen kirke

Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.

Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.

I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938. Gravsøk kan utføres her.

Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.

Kirkegårdsport
Støpul
Kirkeklokker
Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Kirkerom
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden