Stikkord: J.C. Reuter

Bjorbekk kirke

Bjorbekk kirke

Bakgrunn
Byggingen av Bjorbekk kirke var svært omstridt i sin tid og møtte motstand til det siste. Øyestad herred hadde den sterkt ombygde middelalderkirken ved Rykene, men befolkningen var i økning andre steder i sognet. Interessene var imidlertid motstridende. Det ble innviet kirke på Hisøy i 1849, og innen Bjorbekk-kirken stod klar, hadde man dessuten flyttet Grimstad bys første kirke til Nedenes og innviet den som Nedenesengene kapell. Det var også bedringer på gang i veinettet, og mange mente at enda en kirke ville være en for stor skattebyrde for kommunens innbyggere.

Den sentrale drivkraft for kirkebygging var bygdas mektigste mann på den tiden, en lensmann med det noe pompøse navnet Julius Cæsar Lobes. Han tok åpenbart ikke nei for et svar, men kjempet for saken fra begynnelsen av 1870-årene og gjennom flere tilbakeslag inntil kirken stod der i 1884. Han sørget også for tomt til kirken ved gården Bjorbekk. Bygging ble endelig vedtatt først i 1882. Som grunnlag for kirkebygging brukte man J.C. Reuters tegninger til Stokken kirke (ikke Barbu kirke, som det sies hos Bjarne Nenseter og antydes i jubileumsboken for Bjorbekk kirke). Oppfatningen av opphavsrett var muligens en litt annen enn den som er nedfelt i våre tiders lovgivning. Da Reuter i etterkant forlangte penger for denne ekstrabruken av tegningene, fikk han blankt nei. Kirken ble oppført av byggmester Brynjulfsen fra Risør i løpet av et drøyt år, og det hører med til historien at byggmesteren gikk falitt etter å ha tapt penger på jobben. Kirken ble innviet den 23. juli 1884 av prosten, siden biskopen var syk. I begynnelsen gikk den under navnet Øiestad, idet gamlekirken var «Øiestad gamle kirke». I dag snakker vi imidlertid om Bjorbekk kirke, som er hovedkirke i Øyestad sogn (og tidligere Øyestad prestegjeld).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk. Kirkens orientering er fra nordøst til sørvest. Det er tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Til å begynne med hadde kirken 970 sitteplasser; i dag opererer Kirkesøk med 650. Kirken er treskipet og har gallerier over sideskipene samt ved inngangen. Interiørfargene var visstnok ganske dystre til å begynne med og kirken enkelt utstyrt, men det fulgte oppussinger og innkjøp. Tårnet var angrepet av råte om måtte repareres like etter århundreskiftet (samt senere i 1977 og på 1990-tallet). Kirken ble restaurert i 1969-70 og fikk da nye interiørfarger valgt av Anders R. Andersen. Taket var utett og måtte repareres i 2010.

Interiør og inventar
Kristoffer Gunstensen snekret både altertavlens omramming, prekestolen, døpefonten og en klokkerstol da kirken var ny. Altertavlen hadde ikke noe egentlig bilde til å begynne med, men et gult kors på blå bunn. Rundt 1905 ble korset malt hvitt, samtidig med at alterpartiet ble restaurert. Det ble det igjen til jubileet i 1934, og da fikk altertavlen et bilde som ble malt av Leonard Rickhard d.e. og innviet på selve jubileumsgudstjenesten. Bildet viser Kristus og Emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos oss» (Luk. 24, 29).

I korvinduene er det glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1996. Prekestolen er i korbuens venstre kant.

Sitt første orgel fikk kirken da den i 1888 overtok orgelet fra Trefoldighetskirken i Arendal i forbindelse med at ny kirke ble oppført der. Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1876 og ble restaurert i 1970 og 1983. De to kirkeklokkene ble støpt i 1884 av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen, og det sies at de ble dyrere enn opprinnelig antatt fordi mer sølv ble brukt, men at klangen er god. Automatisk ringing ble installert på midten av 1990-tallet. Omtrent på de tider var det også nødvendig å forsterke tårnet, som svaiet så mye at det en stund var ringeforbud.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på en liten knaus der fylkesvei 3536 går i bue rundt. Kirkegården omfattet opprinnelig to adskilte stykker — et øst for fylkesveien og det området som nå er parkeringsplass (på nordsiden) — samt at området rundt kirken (som er terrassert og har en rekke interessante gamle monumenter) ble brukt. Kirkegården er utvidet en rekke ganger i årenes løp, og strekker seg i et langt og relativt smalt stykke nordøstover fra fylkesveien. Et gravkapell ble oppført ikke langt fra veien omkring verdenskrigens utbrudd. I 1984 ble et nytt område ved Lille Lunderød, noe sørvest for kirken, tatt i bruk. Det var i jubileumsåret, da det også ble utgitt jubileumsbok.

Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brevik kirke

Brevik kirke

Bakgrunn
Dagens Brevik kirke er stedets tredje. Brevik har historisk hørt til Eidanger både kirkelig og administrativt. Rundt 1660 eller 1680 (avhengig av hvilken kilde man tror) fikk stedet status som ladested, og bystatus ble oppnådd i 1845. Brevik ble residerende kapellani i 1725 og eget sogn i 1860.

Brevik av JW Edy
Brevik med den første kirken på et bilde av John William Edy fra litt før 1820. Fra Lokalhistoriewiki.

Brevik 1
I 1670 ble søknad om egen kirke innvilget, og den ble lagt på Sylterøya, nær nåværende vestre kirkegårdsport. Kirken fikk navnet Hellig trefoldighets kirke og var en laftet korskirke med 302 sitteplasser. Altertavlen, to skip, prekestolhimlingen og enkelte andre ting fra denne kirken er nå å finne på Norsk Folkemusem. Et døpefat fra 1733 av sølv med bibelmotiver langs kanten er fortsatt å finne i dagens kirke. En god del av inventaret ble spredd her og der, før det lokale historielaget klarte å spore det opp igjen. Historielaget har et bedre eksteriørbilde av denne kirken (samt mer detaljert skildring av bygg og interiør), og Digitalt museum har et interiørbilde med den altertavlen som nå er på Folkemuseet.

Christopher Ridders altertavle
Prekestolhimling
Prekestolhimling
Kirkeskip

Brevik 2
Kirken var i 1866 så skrøpelig at man søkte om å få rive den og bygge ny kirke. Dette ble innvilget først i 1875, og ny kirke ble oppført like ved siden av og innviet av Jørgen Moe den 25. oktober 1878. Den var tegnet av J.C. Reuter i en utpreget nygotisk stil, og noe av inventaret ble flyttet over fra gamlekirken. De to kirkene ble stående side om side en stund før gamlekirken ble revet etter at materialene var solgt på auksjon. Det finnes en rekke bilder av denne kirken hos historielaget. Blant annet ser vi at kirken hadde en altertavle med en kopi av Guido Renis bilde av korsfestelsen. Denne kirken ble stående til den brant den 16. februar 1960. Enkelte gjenstander ble reddet ut, men kirken ble relativt raskt overtent og var ikke til å redde. Det lokale bedehuset ble brukt som interimskirke før dagens kirke stod klar.

Brevik kirke 1 og 2
Breviks to første kirker stod side om side en liten stund før den eldste kirken (t.v.) ble revet. Kirke nummer to brant i 1960. Bilde gjengitt i Nicolay W. Coch (red.): Fra Brevik i gamle dager: Slekter, samfundsforhold og bygningsskikker (Brevik historielag, 1929), s. 102.

Dagens kirke
Dagens Brevik kirke er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Grunnsteinen ble nedlagt den 9. september 1962, og kirken ble innviet den 15. desember 1963. Det er en arbeidskirke i armert betong som har visse fellestrekk med tradisjonelle kirker, men bygget inneholder altså en rekke forskjelllige rom, og de er fordelt over to etasjer. Selve kirkerommet er i hovedetasjen. I vesttårnet er det våpenhus i tårnfoten, og orgelgalleriet er over dette. Sakristiene er forbi koret i øst. Selve kirkerommet er bredere enn det er langt, og det har 450 sitteplasser, hvorav 76 på orgelgalleriet. Underetasjen har andre rom, som konfirmantsal (plass til 80), gravkapell (plass til 110), kisterom, tilfluktsrom, kjøkken mm. Det ser ut til at deler av kirken var torvtekket i begynnelsen, men nå ser det ut til å være glasert tegl på alle tak.

Brevik kirke
Brevik kirke
Brevik kirke

Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad og viser påskebudskapet i syv bilder. Det største bildet i midten viser oppstandelsen, mens tre mindre bilder på hver side illustrerer lidelseshistorien. Grøstad har også tegnet antependiet.

Prekestolen står i venstre del av koråpningen og er — i likhet med døpefonten — tegnet av arkitektene og fremstilt av snekkermester Bjørke. Stolen har fire evangelistbilder som er malt av Grøstad. Dåpsfatet fra 1733 er altså overtatt fra de tidligere kirkene. I koret finnes ellers et krusifiks fra 1500-tallet som er innkjøpt fra Danmark.

Hovedorgelet har 25 stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen, og kapellet har et elektronisk orgel av tysk fabrikat med 37 stemmer. På orgelgalleriet er det malte og forgylte trerelieffer som er tegnet av arkitektene, bearbeidet av Grøstad og utført i samarbeid med treskjærer Hans St. Kyrkjerud. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen og stemt i A, C og E. Annen utsmykning er omtalt i denne boken utarbeidet til innvielsen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger.

Brevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden