Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Ottestad kirke

Ottestad kirke

Bakgrunn
I Skaun (som Stange het i gamle dager) var det en rekke kirker i middelalderen foruten hovedkirken. En av disse annekskirkene var Óttarstaða kirkja, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga. Senere er de fleste forsvunnet, men Ottestad finnes fortsatt, og middelalderkirken ble omtalt av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra september 1594. Tidlig på 1600-tallet var denne kirken «forfalden og aldelles forrodnett», og den ble revet og ny kirke oppført. Dette var ved det gamle kirkestedet, sørvest for Ottestad gård (og dermed sørvest for det nåværende kirkestedet). Denne kirken hadde først takrytter, men fikk tårn i 1630. Grunnen på stedet var imidlertid dårlig egnet til formålet. Råten tok overhånd, og kirken begynte å sige mot sør. Til tross for redningsforsøk ble ikke denne kirken stort over hundre år gammel, og dagens kirke ble oppført på den andre siden av gården. I mellomtiden var den gamle, råtne kirken kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Musliejordet
Døpefont fra Ottestad
Døpefontfigur fra Ottestad

Nåværende kirke
Ottestad kirke er en laftet korskirke med vesttårn som ble oppført av byggmester Even Baardset etter forbilde av Vår Frelsers kirke, domkirken i Christiania, og innviet den 17. januar 1731. Kirken har 350 sitteplasser. Den stod upanelt utvendig i begynnelsen før den fikk panel. Innvendig er laftetømmeret synlig etter at panelet ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1959–60. Nærmere våre dager har veggene fått en bonderød farge som formodentlig er funnet å ha vært brukt tidlig i kirkens historie. Kirken har orgelgalleri i vest og kor i østre korsarm. Noe av inventaret ble overtatt fra gamlekirken, deriblant altertavle og (tidligere) døpefont.

Ottestad kirke
Ottestad kirke
Ottestad kirke

Inventar
Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet og sies å være laget av Nils Snekker og Nils Lauritzen Maler fra Fredrikstad. Tavlen har en korsfestelsesscene i hovedfeltet — som vanlig med Maria og Johannes. I sidefeltene finner vi de allegoriske figurene Caritas, Justitia, Fides og Veritas, og på toppstykket er det englehoder og Guds navn (Jahve) skrevet på hebraisk og omgitt av stråleglans. Etterhvert ble tavlen lagret på kirkeloftet oppdelt i biter. I 1882 forærte prosten et nytt alterbilde til kirken med en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her utført av Christen Brun. Etterhvert ble deler av 1600-tallstavlen, som hadde blitt overmalt mange ganger, plassert i nordre tverrskip, før tavlen kom på hedersplassen igjen i 1915. I 1961 ble den tilbakeført til sin opprinnelige form. Bruns bilde er forvist til kapellet. På veggen mot sakristiet henger dessuten et tablå av syndefallet, trolig fra en tidligere altertavle i gamlekirken. I det nordre sideskipet henger et korsfestelsesbilde fra gamlekirken.

Tidligere altertavle
Fra 1882 til 1915 hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Prekestolen ble laget av Lars Pinnerud da kirken var ny. Den har himling, og både stol, oppgang og himling har akantusskurd. Himlingen bærer Kristian VIs kongemonogram.

Kirkerom
Prekestol
Orgelgalleri
Lukket kirkestol

Døpefonter har kommet og gått. En klebersteinsdøpefont fra ca. 1200 er nå å finne i Hamar domkirkeruin (eller Hamardomen). Den mangler den opprinnelige foten, men selve fonten (kummen) er bevart. I utstillingen inne på Hedmarskmuseet er en annen font fra Ottestad. Den ble laget av Peter Kastrud i 1784, og det vi ser på museet er guttefiguren som bærer kummen, mens selve kummen er borte. I kirken finnes derimot himlingen fra denne fonten den dag i dag, og den bærer Kristian VIIs monogram. Dagens døpefont av fra 1875 og fremstilt av polert granitt. Den har et sølvfat fra Tostrup.

I nordre tverrskip er et epitafium med korsfestelsesbilde fra 1665, og på korveggen mot sakristiet er en utskåret tavle som fremstiller syndefallet, også den overført fra gamlekirken. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1952, og de to kirkeklokkene er fra 1757 og 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på kirkegården, som strekker seg opp til Stangevegen. På kirkegården vest for kirken står et gravkapell, og på sørvestsiden av den lille parkeringsplassen står et servicebygg. Det er flere parkeringsarealer rundt kirken, hovedsakelig på sørsiden. Sørøst for kirken, på den andre siden av Ottestadgutua, er et par gravhauger.

Gravheller på kirkegården
Gravkapell
Gravhaug ved Ottestad

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sanderud kapell

Sanderud kapell

Sanderud sykehus ble etablert i 1908 og inngår fra 2003 i Sykehuset Innlandet. Det ligger ikke så langt fra Hjellum, men på Stange-siden av kommunegrensen, sør for Svartelva og øst for Bekkelaget. Kapellet ble oppført i 1937–38 og innviet i 1938. Hedmark slektshistorielag forteller at kapellet ble bygget med midler fra Eggens legat. Utover dette er det sparsomt med opplysninger om kapellet på nettet, men det later til at det betjenes av prest fra Stange menighet, og at det også brukes til konserter og andre kulturarrangementer. Ifølge orgelregisteret har kapellet et Jørgensen-orgel fra 1938.

Kapellet er i tre og later til å være en langkirke, et rektangulært bygg med asymmetrisk plassert tårn på nordsiden og inngang i tårnfoten. Over inngangen er et bilde av Guds lam. På sørsiden av østenden er det et utbygg som kan tenkes å være sakristi. Vindfløyen i tårnet bærer årstallet 1938. Kapellet ligger mellom noen trær litt sør for de andre sykehusbyggene. Peter Skredders vei, som går forbi kapellet (og gjennom sykehusområdet ellers), er stengt i sørenden, slik at man ikke kan kjøre direkte til kapellet sørfra via Stensbakkvegen (fylkesvei 117), men det var trolig adkomst her en gang i tiden.

Sørfra
Tårn og inngang på nordsiden
Guds lam over døren

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Storhamar kirke

Storhamar kirke

Bakgrunn
Arbeidet for kirke på Storhamar pågikk over flere tiår. Hamar kommune ble utvidet i 1946 og 1947 med deler av henholdsvis Vang og Furnes, og det ble i den forbindelse startet kirkeringer for å gjøre praktiske og økonomiske forberedelser til kirkebygging.

Solly interimskirke
Altertavle i Solly interimskirke

Solly bedehus hadde vært brukt til gudstjenester blant annet ved restaureringen av Hamar domkirke, og i januar 1958 ble bedehuset vigslet til interimskirke i påvente av et mer permanent kirkebygg. Der tok man i bruk et alterbilde som var blitt byttet ut ved domkirkens restaurering. Det var malt av Christen Brun i nær kopi etter Edvard Steinles bilde til Oslo domkirke, og viste Jesus i Getsemane. Tomtespørsmålet forsinket åpenbart prosjektet en god stund, men i 1971 kom det tilbud om å bruke bedehusets tomt til kirke. Her ble ny kirke oppført over 376 dager, fortelles det, og vigslingen skjedde den 5. oktober 1975.

Kirkebygg
Storhamar kirke er en arbeidskirke fra 1975 tegnet av Willy Sveen, som ellers har tegnet bl.a. Nordre Ål kirke på Lillehammer. Den ligger i et boligområde på Hamar vest. Byggematerialet er Leca-blokker og tre, og kirken har 380 sitteplasser, ifølge Hamar kirkelige fellesråd. Som arbeidskirker flest har den en rekke forskjellige rom. Foruten kirkerommet og sakristiene er det en menighetsavdeling som inneholder blant annet møterom, kjøkken, toaletter og kontorer. I kjelleren er det møterom, lagerrom og tilfluktsrom. Førtiårsjubileum ble feiret i 2015, og i forkant av dette ble kirkebygget pusset opp.

Interiør og inventar
Kirken er totalutsmykket av Tove Tandberg Krafft. Altertavlen er i batikk og har tittelen «Kristus, verdens lys». På venstre sidevegg henger et krusifiks. Prekestolen er i furu. Døpefonten består av en steinhelle som ifølge kirkeleksikonet er fra domkirkeruinene. Dåpsfatet (overtatt fra Solly sammen med muggen) er plassert oppå denne. Noe kirkesølv er gitt av byens gullsmeder, og kirken har nattverdssett i keramikk som ble brukt på Grini under krigen. Orgelet er fra J.H. Jørgensen og på alder med kirken, og i støpulen henger en stabbursklokke fra Hol gård.

Kor
Alterparti
Døpefont
Prekestol
Orgel
Krusifiks

Et søk i Digitalt museum får frem en rekke gamle bilder (fra byggeperiode og innvielse).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
I Stange kommune har det visst alltid vært mange storgårder, og endel av dem hadde gårdskirker i gamle dager. Slik var det også ved Tangen, der det var gårdskirke ved Vik gård frem til noe før 1600. I 1837 gav Berte og Jon Grimerud menigheten tomt fra gården Tangen, og i 1857 ble Tangen sogn utskilt fra Stange. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Hans Gulbrandsen Røisi. Tangen kirke ble innviet den 9. august 1861 av prosten i Vang, Paul Winsnes (mannen til Hanna Winsnes med kokeboken).

Vestfra
Port i sør
Oppussing i 2008

Kirkebygg
Kirkebygget er i laftet tømmer, og det har etterhvert fått stående panel innvendig og utvendig. Den hevede kuppelaktige midtdelen er i bindingsverk. Hoveddelen er åttekantet, med kor og våpenhus nærmest hektet på. Det er sakristier i forlengelsen av koret. Grosch står bak en rekke åttekantede kirker, men visstnok ingen andre med hevet midtparti som denne, som skal være påvirket av stavkirkearkitektur. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 450 plasser. Det var en større oppussing/restaurering til 75-årsjubileet i 1936, og interiøret ble da fargesatt av Domenico Erdmann. Disse fargene ble for en stor del beholdt ved oppussingen i 1986, men i 2010 ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige, med antikkhvitt på innerveggene istedenfor Erdmanns blåfarger osv., som er avbildet her. (Se bilder på Kirkesøk.) Kirken ble malt utvendig i 2008.

Inventar
I 1861 var det et enkelt trekors på alteret, men ca. 1876 anskaffet man altertavlen med gotiserende innramming og et bilde malt av Christen Brun etter Carl Blochs kjente maleri Christus Consolator. I forbindelse med dette Bloch-bildet henvises det gjerne til 2 Kor. 1, 5–7, men Bloch har også malt et bilde som henviser til Matt 11, 28, og det er sistnevnte skriftsted som er gjengitt på altertavlen i Tangen kirke.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen, som er på alder med kirken, ble malt om av Einar Rønning til jubileet i 1936 og fikk da bilder av evangelistene i fyllingene. Døpefonten er i polert granitt og fra 1880. Den ble overført fra Stange kirke i 1898. På skråveggen til venstre for koråpningen henger en kalvariegruppe (korsfestelsesgruppe) av Simen Olsen Hammerstad laget til kirkens åpning.

Kalvariegruppe
Orgel

Tangen kirke overtok først et orgel fra Stange kirke. Så fikk kirken et nytt Olsen & Jørgensen-orgel i 1901, mens dagens orgel er et snertingdalorgel fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra det som nå er kjent som Olsen Nauen. Den store lysekronen midt i kirkerommet er fra tiden da kirken fikk elektrisk lys, i 1919. Kirken har gallerier på begge sider av orgelet, og det er vinduer både på galleriene og over dem.

Kirkegård
Kirken ligger på en høyde og er omkranset av kirkegården, som er innmuret. Blant dem som er begravet der, er Ingeborg Refling Hagen (sammen med sin søster) og Eivind Groven (som var gift med en annen søster av Ingeborg). På den andre siden av parkeringsplassen er et gravkapell (som ser ut til å ha overtatt det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet) samt et servicebygg. På vollen ved siden av oppkjørselen står et krigsminnesmerke. Området rundt kirken er blitt ryddet for endel høye trær i de senere år, slik at kirken er bedre synlig i landskapet enn den var for noen år siden.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vallset kirke

Vallset kirke

Bakgrunn
Når fikk Vallset sin første kirke? Det synes uklart. Ifølge Oluf Rygh er Vallarsetr eller Vallasetr trolig et eldre navn på Tomter, gården der Vallset kirke står. Navnet Tomte om opphavsgården skal være nevnt første gang i 1520. Hos Jens Nilssøn heter det først: «Rommedal hoffuit kircke, med sine annexer, oc giøris ingen tieniste vdi Vallesetter oc Hoffs [Hov, nær Tangen] kiercke.» Likevel heter det i visitasskildringen fra 1594: «Till Rommedall er en annex kallis Vallesetter ligger i sud oust 1 miill fra hoffuitkircken der giøris tienniste .3. gange om aarit.» Det har altså eksistert en kirke i Vallset på 1500-tallet, kanskje fra etter reformasjonen. Denne kirken er så omtalt flere ganger før den ble revet for å gi plass for dagens kirke.

Vallset kirke er ved fylkesvei 24, litt nord for tettstedet Gata i Stange kommune. Den står på motsatt side av Tomtvegen (fylkesvei 220) i forhold til Tomter gård, og den het Tomter kirke helt til 1924. Opprinnelig var den altså anneks til Romedal. Kirken skal være tegnet av «Capitaine Frisak» (muligens denne, som ser ut til å være den samme som denne) og ble oppført av Thomas Aasen og Ole Bækken, og innviet den 25. september 1850.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke med vesttårn og 350 sitteplasser. Den fikk utvendig bordkledning og høyere spir i 1874. Jubileumsboken (som ikke er helt klar på dette området) kan tolkes slik at det ble gjort om på inventaret rundt 1898. Bilder fra tiden etter det (f.eks. her) viser kirken med innvendig panel og en tredelt korbue som ikke er der i dag. Fargemessig virker kirken helt nøytral, og den avbildede prekestolen passer inn i dette mønsteret. Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i kopi etter alterbildet i Gjøvik kirke (som ble malt av Asta Nørregaard i 1883). Senere ble kirken restaurert omkring hundreårsjubileet i 1950, og ble i den forbindelse gjeninnviet av biskop Kristian Schjelderup. Ved denne restuaureringen ble tømmerveggene avdekket igjen, og kirken fikk tilbake gammelt inventar som hadde vært gjemt på loftet. Kirken ble også pusset opp til 150-årsjubileet i 2000.

Interiør og inventar
Innvendig er det kor i østre korsarm, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Det står uklart for undertegnede hva slags inventar som var brukt i kirken i begynnelsen, men alterbildet som er avbildet rundt 1900, kan ikke ha vært i bruk i begynnelsen, for eksempel. La oss se på det som er i bruk nå.

Altertavlen og prekestolen fra gamlekirken kom altså på plass igjen drøyt hundre år etter at kirken var ny. Altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Den er omtalt i en besiktigelse fra 1686 og dateres derfor ofte til det året, i likhet med en rekke andre Skraastad-tavler, men kan være litt eldre. Tavlen ble staffert i 1721 og bærer givernes navn. Prekestolen forbindes også ofte med Skraastad, men Hans-Jacob Dahl argumenterer i sin Skraastad-bok for at den er skåret av en annen treskjærer med utgangspunkt i prekstolen i Romedal kirke. Dette synspunktet bygger blant annet på en ikonografisk feil der Lukas er fremstilt som skjeggløs, mens det normalt er Johannes som fremstilles slik. Døpefonten ble laget av håndverkslærer Wangensteen i 1957.

Altertavle
Prekestol
Madonna fra Vallset

Til en bispevisitas i 1961 kom en utskåret skulptur av jomfru Maria og barnet (Vallsetmadonnaen, trolig fra 1200-tallet) på plass på nordveggen. På motsatt side henger en figur av den hellige Laurentius (bedre kjent i Norge som Lavrans eller Lars). Bakgrunnen for disse skulpturene synes ukjent; Vallset hadde ikke kirke i middelalderen. 24 epitafier ble overtatt fra den tidligere kirken. Fire av disse henger i dagens kirke, mens de andre er å finne på Norsk Folkemuseum i Oslo (og i Digitalt museum, noen også på Wikimedia Commons).

Orgelet er fra 1959 og kommer fra J.H. Jørgensen. Kirkeklokkene ble støpt hos Hans Skjerstad i Elverum da kirken var ny. Den største klokken fra gamlekirken er støpt inn i den minste nyklokken. Klokkene ringes fortsatt for hånd, ifølge jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg et stykke østover. Gamlekirken lå sør for den nåværende kirken. Vest for kirken er et gravkapell.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

 

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rendal kirke

Øvre Rendal kirke

Bakgrunn
I Rendalen hadde man tidligere én felles kirke for hele distriktet. Den var viet til sankt Peter og lå ved Hornset (og har muligens avløst et kapell ved Hagen, på østsiden av Lomnessjøen). Etterhvert kom det krav om egen kirke i Øvre Rendal, og etter noe om og men bygget man en kirke ved Nordset i Østagrenda, viet til sankt Simon. Befolkningen økte imidlertid lenger vest i bygda, og kirken ble liggende usentralt. Etter Kristian Kvarts besøk i 1635 ble det bestemt å flytte kirken, og med en god del gjenbruk av materialer ble det bygget kirke ved Vangen, under gårdene Berge og Høye. Dette er litt sørøst for dagens kirkested, nærmere elven. Kirken stod klar i 1670, et tall vi finner igjen på altertavlen. Kirkestedet var imidlertid uheldig, Vårflommer oversvømte området og tæret på kirkens tømmerstokker. Kirken forfalt raskt, og på 1750-tallet ble det besluttet å flytte kirkestedet igjen. I mellomtiden var Rendalen blitt eget kirkesogn i 1741 med Øvre Rendal som hovedkirke og Ytre Rendal som anneks.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger i kommunesenteret Bergset, og den omtales iblant som Bergset kirke. Ved innvielsen ble den visstnok kalt «Den Hellig Aands Kirke». Det er en laftet korskirke som stod ferdig i 1759, men ble innviet først den 19. juli 1761. Kirken har 350 plasser og tre gallerier. Opprinnelig ble altertavle, prekestol og døpefont samt noen få kirkestoler overført fra gamlekirken, mens resten ble gjort nytt til kirken, som opprinnelig fremstod som en ganske rendyrket barokkirke. Siden har man her som andre steder vært igjennom perioder da alt skulle gjøres om etter tidens smak. Interiør og inventar har vært overmalt og restaurert etter tur, og mye er skiftet ut. For eksempel var det større reparasjoner i 1795, og kirken ble omfattende modernisert i 1865. I 1881 ble kirken panelt utvendig, og den ble rødmalt, for så å bli hvitmalt i 1884. På 1900-tallet var det klart for restaurering under ledelse av Carl Berner, og kirken ble gjenåpnet 1. juledag 1922, etter at en god del av endringene i 1865 var omgjort. Det har naturligvis vært oppussinger også etter dette, såsom i 1975, 1992, 1994 og 2004.

Inventar
Den barokke altertavlen ble laget av en ukjent kunstner i 1670 og er altså overført fra kirken på Vangen. Den slapp relativt uskadet fra det som i jubileumsboken kalles «vandaliseringen i 1865», men vingene ble borte. Tavlen består av flere større og mindre felt. I nederste hovedfelt ser vi den hellige familie og de hellige tre konger. Over dette er korsfestelsen avbildet. Sidefeltene har gammeltestamentlige motiver. Ellers er det plassert et krusifiks som skal stamme fra den eldste kirken i Øvre Rendal, på alteret.

Altertavle
Prekestol
Orgel

Ifølge kirkeleksikonet skal prekestolen være på alder med kirken, mens det også finnes en eldre fra 1639. Jeg tror imidlertid det må bygge på en misforståelse. Prekestolen som står i kirken, er i renessansestil og er nok fra 1639. Den har paneler med bilder av apostlene med attributter. Prekestolen ble overmalt i 1865 og er siden blitt avlutet og restaurert. Det som synes å være på alder med kirken, er prekestolhimlingen. Jubileumsboken henviser til posteringer i regnskapet i den forbindelse.

Den opprinnelige døpefonten i renessansestil ble vraket i 1865, men siden gjenfunnet. Den var imidlertid skrøpelig, så det ble laget en kopi i 1923, og den er den som brukes nå. Også messingfatet på den gamle fonten var blitt kassert ved oppussingen. Det ble sendt til en smed som lenge brukte det som vaskevannsfat, før det fant veien tilbake til kirken. Også døpefonten har en himling. Den henger ned fra taket like ved prekestolen. I tillegg avbilder jubileumsboken en typisk 1700-talls døpefont av en gutt som bærer selve dåpskummen. Denne skal være plassert på Bullmuseet, uten at undertegnede vet hvor den passer inn i kirkens historie.

Mye av det opprinnelige inventaret ble skåret av Nils Hansen Engen og hans slektning Hans Jensen Engen, som var samtidige med den mer kjente Lars Pinnerud, som laget inventar til Ytre Rendal kirke. Ellers er galleribrystningene eldre enn kirken og altså overført fra forgjengeren. Orgelgalleriets brystning skal stamme fra 1674 og har en rekke bilder med nytestamentlige motiver. Brystningene på galleriene i tversskipene er fra 1680. Også disse var blitt overmalt og måtte avlutes og gjenoppfriskes.

Orgelet er gammelt. Det bærer August Nielsens navn og ble visstnok bygget i 1881, innkjøpt i 1886 og kom på plass i 1887. (Nielsen selv døde i 1885, og orgelfabrikken ble videreført som Olsen & Jørgensen og deretter J.H. Jørgensen.) Orgelet fikk ornamenter tilpasset kirkerommet i 1922, og instrumentet ble gjennomgått av Ernst Junker i 1987 og grundig restaurert av Nils Arne Venheim fra høsten 1989. Det ble innviet den 20. januar 1991.

Kirken har to gamle klokker. Den største er opprinnelig fra 1670, men er støpt om to ganger, senest i 1798. Den minste er fra 1754.

Kirken feiret 250-årsjubileum i 2009 med stor festdag 1. pinsedag, og det ble i den anledning utgitt en usedvanlig rikholdig jubileumsbok. Den inneholder langt mer detaljerte opplysninger enn vi har anledning til å ta med her, om inventar, bygningshistorie mv. Den forteller også om hvor gammelt inventar tok veien.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. En ny kirkegårdsbygning ble tatt i bruk i 2000, og det gamle redskapshuset ble flyttet til Finstad gravplass ved samme anledning. Det er bårerom under kirken med inngang under sakristiet. Bårerommet ble restaurert i 1982.

Cirka en kilometer sør for kirken ligger den gamle prestegården, som i dag er museum viet Jacob Breda Bull. Bull vokste opp her hvor hans far var sogneprest. I 1880 ble Oppstu Bergset innkjøpt som ny prestegård, mens den gamle prestegården ble solgt samme år, for først å bli gjenkjøpt i 1919 (og åpnet som Bull-museum i 1964). Det sies at Bulls skuffelse over at den gamle prestegården ikke ble gjort til museum i hans tid, var en medvirkende årsak til at han er begravet ved Ytre Rendal kirke og ikke her. Mange av personene Bull skildret, er imidlertid begravet på Øvre Rendal kirkegård, og det foretas kirkegårdsvandringer innom gravene til «Bull-skikkelsene». Opplysningsvesenets fond har et bilde av den “nye” prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke på Rena siden middelalderen, men inntil 1768 var kirkestedet ved den gamle prestegården (gnr. 9), rundt en kilometer lenger nord.

Ifølge Åmot bygdebok skal det ha blitt oppført en kirke i 1529, skjønt Riksantikvarens Jan Brendalsmo holder muligheten åpen for at det kan ha dreid seg om en større istandsetting eller ombygging. Denne kirken skal ha vært en stavkirke, og den ble revet i 1628, idet en tømret korskirke ble oppført dels på de samme tuftene. Denne ble så revet på siste halvdel av 1700-tallet, idet ny kirke ble oppført på dagens kirkested, 650 meter lenger sør, i 1768 (ikke 1786, som det står hos Brendalsmo/Riksantikvaren). Den ble vigslet den 19. juni 1769. Orgelet fra denne kirken er å finne på Glomdalsmuseet, og inventargjenstander er overført til dagens kirke.

Da så kirken fra 1768 var moden for utskifting, ble det diskusjon om man skulle bygge i bindingsverk, som var vanlig for større bygg, eller laftet. Det ble først fattet vedtak om bindingsverk, og Henrik Bull leverte tegninger i 1892. Planene ble imidlertid ikke godtatt, og det var årelange stridigheter lokalt. Vedtak i 1895 og 1896, etterfulgt av departementsgodkjenning i 1898, resulterte i laftekirke, fortsatt tegnet av Bull. Den gamle kirken ble revet i 1899 og den nye oppført i 1899–1901 ved byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes.. Den ble vigslet den 17. januar 1902.

Kirkebygg
Åmot kirke er et av de mest overdådige laftede byggverkene vi har, en korskirke i dragestil som iblant omtales som Tømmerkatedralen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 600 sitteplasser.

Åmot kirke
Åmot kirke
Gravkapell

Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig i kirkerommet og malt. Det er gallerier i tre korsarmer. Altertavlen og prekestolen ble laget av Peter Kastrud fra Fåberg i 1775 og er overtatt fra den tidligere kirken. Det fortelles at Kastrud studerte inventaret i sin hjemlige Fåberg kirke før han laget Åmot-inventaret. På hver sin side av altertavlen er søyler med de allegoriske figurene Justitia og Pietas. Også disse er skåret av Kastrud. De var plassert i sakristiet før de fikk plass i koret ved femtiårsjubileet. Samtidig ble et stort glassmaleri i jugendstil som hadde prydet veggen bak altertavlen, flyttet til gravkapellet.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1902 etter Bulls tegninger, men denne står nå plassert nær inngangen og er ikke i vanlig bruk. I stedet har man tatt i bruk den gamle døpefonten fra 1775–76 (med sølvfat fra 1777). Den forestiller en gutt som bærer selve kummen, og er ikke ulik andre slike fonter fra 1700-tallet. Forfatteren av jubileumsboken regner det for sannsynlig at Kastrud laget denne fonten, men det finnes tilsynelatende ingen dokumentasjon.

Orgelet (14/II + P) ble bygget av Olsen & Jørgensen og er like gammelt som kirken. Det ble i et intervju fra noen år tilbake omtalt som «ganske slitt», og den kalde vinteren 2009/2010 var en ytterligere belastning. Orgelet ble restaurert av firmaet Karl Schuke i 2011.

Kirkeklokkene som brukes i dag, ble gitt til kirken i 1926 og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem. I tårnet henger også eldre klokker fra 1698 og 1732. Adskillige andre inventargjenstander er omtalt i jubileumsboken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og bak kirken står gravkapellet, også det tegnet av Henrik Bull (i 1905) og laftet. Det ble innviet i 1915, og tømmeret er for det meste fra gamlekirken. Det står godt til kirken og er noe enklere i detaljene. I utkanten av kirkegården står Renas gamle brannstasjon.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes Finnskog kirke

Åsnes Finnskog kirke

Finnskogen(e) var opprinnelig nærmest folketom(me), men ble befolket av finner fra Bergslagen i etterkant av Hannibalfeiden på midten av 1600-tallet. Det synes å være noe uklarhet omkring gravskikker i tidlig tid, og presisjonen i navnetranskripsjonen i gamle kirkebøker samt det at Åsnes prestegård brant i 1929, gjør det også vanskelig å få klarhet i alle detaljer når det gjelder bosettingsmønster og kirkehistorie. Det later imidlertid til at det første kirkelige bygg i Åsnes Finnskog var den såkalte Prekenstua, som lå på Vermundsberget, omtrent tvers over Vermundsjøen fra der Åsnes Finnskog kirke står i dag. Den ble brukt til gudstjenester fra ca. 1807 og til kirkebygget stod klart. Før dette hadde det forekommet friluftsgudstjenester i området. Huset ble revet i 1943.

På midten av 1800-tallet ble det tidligere Hof prestegjeld delt i tre, og i det nye Åsnes prestegjeld ble det bygget to nye kirker tett på hverandre. Først ut av disse var Gretviken kirke, som i dag kalles Åsnes Finnskog kirke. Den ligger idyllisk til på et nes (Vikanebben) på nordsiden av Vermundsjøen, rundt 25 km øst for Flisa. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet i 1861. Det er en tømret langkirke som ved innvielsen hadde 150 plasser, men den ble utvidet til 250 plasser i 1911–12 under ledelse av Martin O. Bråten og gjeninnviet i november 1912.

Alterbildet i Åsnes Finnskog kirke er malt av Ragnvald Hjerlow i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Kristi oppstandelse i Bragernes kirke. Den har nygotisk omramming. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken.

Kirkens første organist var svenske Nils Alstergren, som i 1861 kjøpte Grætvigen (Gretviken) gård, på hvis grunn kirken er bygget. Alstergren hadde et franskprodusert harmonium fra første halvdel av 1800-tallet, og det sies at det ble fraktet fra organistens hus til kirken når det skulle spilles der. Dette harmoniet ble i 1993 gitt til kirken av Alstergrens etterkommere og er restaurert (av folk fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) til spillbar stand og oppbevares som klenodium. Sitt første orgel fikk kirken i 1880. Det omtales som et husorgel og var i bruk til årsskiftet 1912/1913, da det ble solgt og avløst av et kirkeorgel. Dette var i tjeneste til 1964, da nytt orgel ble innviet. Likevel ble nytt orgel med elleve stemmer (fra Jørgensen, ifølge Norsk orgelregister) innkjøpt og tatt i bruk i 1979 og formelt innviet den 30. januar 1980. (Ifølge kirkeleksikonet er det dansk og delvis bygget av et gammelt orgel, mens jubileumsboken sier at det gamle ble demontert og fjernet.) Orgelet står på vestgalleriet.

I begynnelsen hadde man ingen kirkeklokke, men slo på en bøyd jernholk med en hammer, omtrent som man hadde vært gjort med et jernspett ved Prekenstua. Senere fikk man tak i en liten kirkeklokke, som i 1902 ble byttet ut med en klokke fra Olsen & Søn.

Av annet inventar kan nevnes en lysekrone i messing som tidligere hang i Oslo domkirke, men ble skiftet ut ved en oppussing der.

Det sies at kirkegården snart ble for liten, og det ble på initiativ fra sogneprest Thorvald Bugge anlagt en ny gravplass noen hundre meter unna. Den omtales vekselsvis som Nordre gravlund eller Nordre gravplass, og var i bruk i 1896 til 1918, parallelt med gravplassen ved kirken. Grunnen var imidlertid ganske uegnet pga. årlige oversvømmelser ved vårflommen, så gravplassen ble vedtatt slettet. Den er imidlertid blitt holdt i hevd og er med årene blitt satt i stand og omgitt av gjerde, og nå ligger den der som minnepark med gravmonumenter mellom trærne. Etterhvert er det fylt opp med masse ved kirken, slik at gravplassen der kunne utvides, og det er den som brukes i disse dager. På området ved kirken står også en bygning som kan tenkes å være kirkestue med bårehus i underetasjen, og ved parkeringsplassen står et hus som trolig er redskapshus eller servicebygg.

Åsnes Finnskog kirke har siden 1990-tallet vært veikirke og er som sådan åpen for besøkende noen uker hver sommer.
Åsnes Finnskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjærland kirke

Fjærland kirke

Bakgrunn
Bygda Fjærland ligger innerst i Fjærlandsfjorden. Fra gammelt av var bygda veiløs, og all transport til og fra omverdenen skjedde via fjorden helt til veiforbindelse mot nord (Skei i Jølster) i 1986 og mot sør (Sogndalsfjøra) i 1994. Etter en folkeavstemning i 2000 ble bygda overført fra Balestrand til Sogndal kommune.

Kirke har det imidlertid vært her siden middelalderen. På Bøyum (gnr. 53) stod en høgendeskirke som antas å ha blitt nedlagt på 1600-tallet. Også kirken på Mundal (gnr. 51) skal opprinnelig ha vært oppført som høgendekirke, men det synes uklart når. En kirke som muligens var oppført tidlig på 1600-tallet, fikk senere vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den ble i 1686 sagt å være «een Kiøn liden Tømmer bygning lang 16 Alen breed 12 Alen». Et par planker som antas å stamme fra en altertavle i denne, har siden funnet veien til De heibergske samlinger (se her og her).

Fjærland kyrkje
Kirken før Lindstrøms utvidelse. Foto: Axel Lindahl, trolig i 1880-årene. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført i 1861. Så ble den utvidet etter planer av Johan Lindstrøm og vigslet på nytt den 13. august 1931. Den opprinnelig enkle sveitserstilkirken fikk da et mer nasjonalromatisk stavkirkeinspirert preg med svaletterlignende sideskip som gjorde den treskipet, og med et tårn som er ganske forskjellig fra Grosch’ opprinnelige. Grosch-kirken var hvit, mens Lindstrøm-kirken er mer rødbrun (eller brunrød). Uansett dreier det seg om en langkirke i tre med vesttårn samt rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken sies å ha 300 sitteplasser.

Mot koret

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri ved inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hele fire trappetrinn høyere enn skipets gulv. Interiøret skal være flottere i dag enn før utvidelsen.

Altertavle
Døpefont
Kirkerom

Inventar
Altertavlen har form av et alterskap laget i 1931. Bildet i storfeltet er malt av Bernt Tunold og viser Emmausvandrerne. I dørfeltene siteres det fra Luk 24, 28–29 på henholdsvis gresk (t.v.) og nynorsk. Øverst på tavlen finner vi seierslammet. En tidligere altertavle (med kors) henger nå i søndre sideskip. I tillegg finnes et nattverdsbilde og et maleri av Jesus som taler til en liten forsamling. Sistnevnte er malt av Lucie Marie Ingemann, dikteren B.S. Ingemanns kone, og har muligens vært brukt som altertavle, men henger nå i en glassramme.

Vestre sideskip nord for koret
Prekestol
Lesepult
Tidligere altertavle
Vestre sideskip sør for koret

Prekestolen er ifølge «Norges kirker» fra 1931. Den har oppgang fra koret. Det finnes også en lesepult. Døpefonten skal være opprinnelig, altså fra 1861. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1894. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1976 (ifølge orgelregisteret).

Orgel

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Blant spesielle minnesmerker er et over fylkesmann Helge Seip (1881–1945) og et over en tysk offiser som omkom i fjellene i området i 1910.

Fjærland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fresvik kirke

Fresvik kirke
Foto: Hermund Kleppa/Fresvik sogelag, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Jordbruksbygda Fresvik er Vik kommunes østre avkrok, drøyt halvannen mil fra Feios og to og en halv mil fra Vangsnes. Området tilhørte Leikanger kommune inntil 1991. Her har det stått kirke siden middelalderen. Denne stod i likhet med dagens kirke ved gården Bøtun (gnr. 40), og det dreide seg om en stavkirke som er omtalt i Bergens kalvskinn. På 1600-tallet ble kirken utvidet ved at nytt skip ble oppført, mens stavkirkens skip og kor ble tatt i bruk som henholdsvis kor og sakristi. I 1860-årene ble det fremsatt krav om ny kirke i bygda, og gamlekirken måtte snart vike for dagens kirke.

Kirkebygg
Fresvik kirke ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. Den ble vigslet den 29. juni 1881. Dette er en laftet langkirke med rundt 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Mens kirken har liggende panel utvendig, er det flattelgjede laftetømmeret synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Korområdet er dels i den smalere forlengelsen, dels i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble restaurert i 1960-årene. Da ble et vindu med glassmaleri i østveggen fjernet og blendet av.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i 1881 i kopi etter et bilde av Guido Reni. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam som bærer Werdens Synd» (Joh 1, 29). Prekestolen står til høyre i koret og har oppgang fra prestesakristiet. Døpefonten er i likhet med prekestolen åttekantet i formen, og begge er på aldr med kirken. Et syv stemmers Jørgensen-orgel er opprinnelig fra 1960, men kom i 1965 til Fresvik fra Nord-Vågsøy. Kirken har hele fire klokker: to fra middelalderen (ca. 1200 og ca. 1250) og to fra 1985 (støpt av Olsen Nauen).

En rekke gjenstander fra gamlekirken er tatt vare på. Det gjelder ikke minst et par skulpturer i Oldsaksamlingen i Oslo av Olav den hellige (skildret her) og jomfru Maria. Fresvik-krusifikset fra 1235 er å finne i Universitetsmuseet i Bergen, som også har seks glassmalerier herfra, mens De heibergske samlinger har ett. I kirketårnet er et lite museum med gamle gjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står ganske langt vest på denne. Øst for kirken er et servicebygg fra 1986. Utenfor kirkegårdsmuren på vestsiden står et minnesmerke over krigen mot svenskene på begynnelsen av 1800-tallet i form av en høy bauta.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden