Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Støren kirke

Støren kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirkebygg
Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.

Støren kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melhus kirke

Melhus kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen. Kirkestedet går tilbake til middelalderen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den var i sin tid viet til Andreas. Kirken er første gang omtalt i 1533 (og prestegården i 1589). Det dreide seg om en langkirke i stein som antas å ha blitt påbegynt like før 1150. Koret skal ha blitt ferdig rundt 1160. Skipet antas (basert på stilkriterier) å ha stått ferdig litt før 1200. Nær vestenden av skipets møne var en takrytter, og koret i øst var rett avsluttet. Vest for skipet var et våpenhus av tre, og på nordsiden var en fundthus (et dåps- og våpenhus) av tre. Gamle bilder tyder på at det var sakristi på sørsiden av koret. Denne kirken ble revet i 1890, men tre av de fire portalene er murt opp igjen i dagens kirke (mellom våpenhuset og skipet og mot sakristiene). Rivingen skjedde ikke uten lokal strid. Det var flere som mente at man kunne bevare gamlekirken og bygge ny kirke ved siden av, men kirken ble bygget på den gamle tomten.

Melhus gamle kirke
Gamlekirken før rivingen

Dagens kirke
Dagens Melhus kirke ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm i 1888 og innviet den 10. november 1892. Det er en nygotisk korskirke i stein med rundt 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk (opprinnelig 800). Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor vestinngangen samt gallerier i tverrarmene, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Skipet er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker (skjønt dette er muligens under endring), og prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er overført fra gamlekirken. Hvem som har skåret dem, synes uklart, men de skal være malt av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen i storfeltene. På predellaen under nattverdsbildet står det: «Dette gjører til min Ihukommelse» (Luk 22, 19). På hver side av nattverdsbildet er figurer av Peter og Johannes. Lenger opp er flere figurer, deriblant av lurblåsere, og øverst ser vi Mikael som kjemper mot dragen.

Prekestolen har fire dekorerte felt (samt to felt mot veggen). Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. Selve kummen (eller platen til å sette døpefatet i) er rund, mens resten av fonten er åttekantet og nærmest kalkformet. To klokker ble overført fra gamlekirken, men den største sprakk i 1895. I 1899 ble det støpt en ny klokke av Albert Bierling i Dresden, og ifølge kirkeleksikonet finnes det også en klokke fra 1892 (skjønt dette bekreftes ikke av jubileumsboken). På nordveggen i kirken henger et stort teppe, det såkalte Jomfruteppet, som illustrerer lignelsen om de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13).

Et August Nielsen-orgel fra 1892 ble i 1947 avløst av et Jørgensen-orgel. Dette er for lengst konstatert å være utslitt og brannfarlig, og i 2011 tok det faktisk fyr mens kirken var nesten fullsatt, men branntilløpet ble raskt slukket. Senere har det vært innsamling og komplikasjoner, men det later til at kirken skal få nytt orgel i løpet av 2017.

Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. (Det står litt om det i jubileumsboken.) Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet, som etter midlertidig opphold på Søndre Melhuus gård ble solgt til Leksvik kirke. Det ser ut til at rammen brukt i altertavlen, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om. Her er én versjon; her er en annen. På Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes et epitafium med portretter av prestene Anders Mogensen, Michel Melchiorsen og Oluf Mentzen Darre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet gjennom årene. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720–44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag brukes bygget som kulturhus og drives av en stiftelse. Sør for prestegårdens driftsbygning er forpakterboligen, og dagens prestebolig er i Anders Hovdens veg 2. Hovden var prest i Melhus en ti års tid før han flyttet videre til Østre Toten. Ved kirken har det vært kirkestaller og kirkestue, men de er revet.

Melhus kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atrå kirke

Atrå kirke

Bakgrunn
Kirkestedet Atrå (nord for Tinnsjø) går tilbake til middelalderen. Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se på Kulturhistorisk museum den dag i dag. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833–34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Kirkebygg
Vi snakker altså om en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser oppgis til 300. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922–24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951–52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Inventar
Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus. Tinn prestebolig (fra 1970-årene) er like over veien fra kirken.

Mer historie
Kirkehistorisk kan det tilføyes at Atrå i sin tid var hovedsogn i Tinn prestegjeld, og at presten bodde der. I 1948 ble Rjukan med Dal skilt ut som eget prestegjeld. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bamble kirke

Bamble kirke

Bakgrunn
Bamble kirke har fra gammelt av vært hovedkirke for store deler av nedre Telemark, og prestegjeldet omfattet tidligere også det som nå er Kragerø kommune. Forgjengeren til dagens Bamble kirke var en steinkirke viet til Olav den hellige som ble oppført på midten av 1100-tallet et par hundre meter lenger sør. Denne gikk på auksjonen i 1723 som andre kirker, og da den kom i kommunens eie i 1839, ble det raskt besluttet å oppføre ny kirke i stedet. Denne ble tegnet av sogneprest Gustav Adolph Lammers, som dessuten var ordfører og stortingsmann en stund. Det kom endringsforslag fra Chr.H. Grosch, som var departementets mann i saken. Ansvarlig for oppføringen var en snekkermester Olsen fra Bamble, som imidlertid døde underveis, og arbeidet ble overtatt av snekkermester Peter Holm fra Skien. Kirken ble innviet 19. oktober 1845 og regnes av enkelte som Norges første nygotiske kirke. Kirken skal ha likhetstrekk med et par 20–30 år eldre nygotiske kirker like sør for Berlin. Ved oppføringen ble stein fra middelalderkirken brukt i grunnmuren og kirkegårdsmuren.

Bamble kirke
Bamble kirke
Bamble kirke

Kirkebygg
Bamble kirke er en laftet korskirke, men tverrarmene er relativt korte. Kirken har utvendig panel, men for øvrig fremstod den litt annerledes i begynnelsen enn nå. Da var det takrytter over tverrskipet og åpen inngangshall der dagens tårn står. Tårnet vi nå ser, kom til i 1902, da Hjalmar Welhaven ledet en restaurering og ombygging av kirken. Det hadde vært endringer og oppussing før og kom flere runder med dette etterpå. Siste store restaureringsrunde så langt var i 1985–86, da fargene ble tilbakeført til slik de var i 1902 (1895 for interiøret). Kirken har altså tårn ved inngangen, som er i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i tre etasjer i tverrarmene, og rekkverkene gjenspeiles i galleriet ved inngangen, der orgelet riktignok er så høyt at det ikke er noe gulv i det som ellers ville ha vært øvre gallerietasje. Veggene fikk brystpanel i 1895. Korskillet er umiskjennelig nygotisk med fem høye spissbuer og en lav skranke. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Kirkerom
Alter og glassmaleri
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Gallerier i tverrskip

Inventar
Det vi nå oppfatter som alterbilde, er en glassmaleri i fondveggen som ble laget av Per Vigeland i 1951. Bildet viser Kristi oppstandelse. Vigeland står også bak det forseggjorte korset på alteret. Der stod det i begynnelsen et enklere kors. Til side for dette er det to bilder (to altertavler, om man vil) til. De er laget av Lammers og tituleres gjerne «Loven» (Moses som mottar lovtavlene) og «Evangeliet» (Jesus i Getsemane).

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, og kirkeleksikonet krediterer Lammers for sistnevnte. Kirkeleksikonet nevner også et epitafium fra 1631 og en Kristian III-bibel fra rundt 1550. Noe gammelt kirkesølv finnes også.

Kirken fikk sitt første orgel i 1855, ifølge Norsk orgelregister. Dette Brantzeg-orgelet ble senere skiftet ut med et Jørgensen-orgel, som i 1998 ble avløst av et orgel fra Venheim orgelbyggeri (23 stemmer, 2 manualer og pedal). De to kirkeklokkene ble støpt i Bochum i 1902.

Bamble kirke har senere vært forbilde ved oppføringen av Holmen kirke (Sigdal), Olberg kirke (Krødsherad) og Hisøy kirke (Arendal).

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir Olavskirken og strekker seg sørøstover og nordover fra denne. Senere er det kommet til et stykke nordvest for kirken. Like ved siden av dette står et lite bårehus. I området mellom dagens kirke står et krigsminnesmerke samt mye annen dokumentasjon på kulturminner i området. Rett sørøst for kirken er menighetshuset og et lite stykke forbi dette er prestegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brevik kirke

Brevik kirke

Bakgrunn
Dagens Brevik kirke er stedets tredje. Brevik har historisk hørt til Eidanger både kirkelig og administrativt. Rundt 1660 eller 1680 (avhengig av hvilken kilde man tror) fikk stedet status som ladested, og bystatus ble oppnådd i 1845. Brevik ble residerende kapellani i 1725 og eget sogn i 1860.

Brevik av JW Edy
Brevik med den første kirken på et bilde av John William Edy fra litt før 1820. Fra Lokalhistoriewiki.

Brevik 1
I 1670 ble søknad om egen kirke innvilget, og den ble lagt på Sylterøya, nær nåværende vestre kirkegårdsport. Kirken fikk navnet Hellig trefoldighets kirke og var en laftet korskirke med 302 sitteplasser. Altertavlen, to skip, prekestolhimlingen og enkelte andre ting fra denne kirken er nå å finne på Norsk Folkemusem. Et døpefat fra 1733 av sølv med bibelmotiver langs kanten er fortsatt å finne i dagens kirke. En god del av inventaret ble spredd her og der, før det lokale historielaget klarte å spore det opp igjen. Historielaget har et bedre eksteriørbilde av denne kirken (samt mer detaljert skildring av bygg og interiør), og Digitalt museum har et interiørbilde med den altertavlen som nå er på Folkemuseet.

Christopher Ridders altertavle
Prekestolhimling
Prekestolhimling
Kirkeskip

Brevik 2
Kirken var i 1866 så skrøpelig at man søkte om å få rive den og bygge ny kirke. Dette ble innvilget først i 1875, og ny kirke ble oppført like ved siden av og innviet av Jørgen Moe den 25. oktober 1878. Den var tegnet av J.C. Reuter i en utpreget nygotisk stil, og noe av inventaret ble flyttet over fra gamlekirken. De to kirkene ble stående side om side en stund før gamlekirken ble revet etter at materialene var solgt på auksjon. Det finnes en rekke bilder av denne kirken hos historielaget. Blant annet ser vi at kirken hadde en altertavle med en kopi av Guido Renis bilde av korsfestelsen. Denne kirken ble stående til den brant den 16. februar 1960. Enkelte gjenstander ble reddet ut, men kirken ble relativt raskt overtent og var ikke til å redde. Det lokale bedehuset ble brukt som interimskirke før dagens kirke stod klar.

Brevik kirke 1 og 2
Breviks to første kirker stod side om side en liten stund før den eldste kirken (t.v.) ble revet. Kirke nummer to brant i 1960. Bilde gjengitt i Nicolay W. Coch (red.): Fra Brevik i gamle dager: Slekter, samfundsforhold og bygningsskikker (Brevik historielag, 1929), s. 102.

Dagens kirke
Dagens Brevik kirke er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Grunnsteinen ble nedlagt den 9. september 1962, og kirken ble innviet den 15. desember 1963. Det er en arbeidskirke i armert betong som har visse fellestrekk med tradisjonelle kirker, men bygget inneholder altså en rekke forskjelllige rom, og de er fordelt over to etasjer. Selve kirkerommet er i hovedetasjen. I vesttårnet er det våpenhus i tårnfoten, og orgelgalleriet er over dette. Sakristiene er forbi koret i øst. Selve kirkerommet er bredere enn det er langt, og det har 450 sitteplasser, hvorav 76 på orgelgalleriet. Underetasjen har andre rom, som konfirmantsal (plass til 80), gravkapell (plass til 110), kisterom, tilfluktsrom, kjøkken mm. Det ser ut til at deler av kirken var torvtekket i begynnelsen, men nå ser det ut til å være glasert tegl på alle tak.

Brevik kirke
Brevik kirke
Brevik kirke

Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad og viser påskebudskapet i syv bilder. Det største bildet i midten viser oppstandelsen, mens tre mindre bilder på hver side illustrerer lidelseshistorien. Grøstad har også tegnet antependiet.

Prekestolen står i venstre del av koråpningen og er — i likhet med døpefonten — tegnet av arkitektene og fremstilt av snekkermester Bjørke. Stolen har fire evangelistbilder som er malt av Grøstad. Dåpsfatet fra 1733 er altså overtatt fra de tidligere kirkene. I koret finnes ellers et krusifiks fra 1500-tallet som er innkjøpt fra Danmark.

Hovedorgelet har 25 stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen, og kapellet har et elektronisk orgel av tysk fabrikat med 37 stemmer. På orgelgalleriet er det malte og forgylte trerelieffer som er tegnet av arkitektene, bearbeidet av Grøstad og utført i samarbeid med treskjærer Hans St. Kyrkjerud. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen og stemt i A, C og E. Annen utsmykning er omtalt i denne boken utarbeidet til innvielsen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger.

Brevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dal kirke (Tinn)

Dal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Det kan muligens synes underlig med en kirke så nær en by som Rjukan, men det er Dal som er det gamle kirkestedet i området, mens Rjukan kom til langt senere. Det har vært bosetning her lenge, og det stod en stavkirke her i middelalderen, muligens oppført noe senere enn kirkene ved Atrå og Mæl. I denne stavkirken inngikk visstnok noe tømmer fra en tidligere stavkirke på Frøystul, nær den nåværende Frøystul fjellkirke. På 1700-tallet var kirken forfalt og dessuten for liten. Ny kirke ble oppført i 1775. Portalplankene fra stavkirken ble først overført til den nye kirken, men er siden sendt til Oldsaksamlingen. En mariafigur med Jesusbarnet samt et krusifiks fra 1200-tallet der selve korset mangler, har fulgt samme vei.

Portalplanke fra Dal
Portalplanke fra Dal
Maria med barnet fra Dal
Krusifiks fra Dal

Kirkebygg
Dal kirke er en laftet langkirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken ble påbygget og fikk i bunn og grunn sin nåværende form i 1842, trolig etter planer av H.D.F. Linstow, som enkelte steder krediteres som kirkens arkitekt. Den er dessuten restaurert en rekke ganger, senest i 1960-62 under ledelse av Stephan Tschudi-Madsen (Norsk kunstnerleksikon krediterer Ragnar Nilsen for denne restaureringen) og med Finn Krafft som fargekonsulent for interiøret. Kirken har et vesttårn som er trukket ørlite inn i skipet, skip og kor er i samme rom, og det er sakristi i øst.

Dal kirke
Dal kirke
Dal kirke

Utvendig har kirken panel og er hvitmalt, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. I vest er et søylebåret galleri med orgel. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav balustrade på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen inneholder et krusifiks som er kopiert etter det i Oldsaksamlingen, skåret av Olav O. Bitustøyl og malt av en kunstmaler Damman(n). Prekestolen står innenfor korskillet. Den ser ut til å ha åttekantet grunnform. I koret er også et par lukkede stoler. Undertegnede har ingen kjennskap til kirkens døpefont, som ikke ser ut til å være avbildet på nettet.

Kirken har et ni stemmers Jørgensen-orgel, og de to kirkeklokkene er fra middelalderen og altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og blant gravminnene der er et over spillemannen Knut J. Dahle.

Det kan ellers nevnes at Rjukan prestegjeld ble utskilt fra Tinn i 1948 med Rjukan som hovedsogn og Dal som anneks. Det kan se ut til at sogn/menighet for disse kirkene er slått sammen til ett/én. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimsøy kirke

Gimsøy kirke

Bakgrunn
Gimsøy kloster (se også her) var en stor gårdeier og maktfaktor i Skiensområdet i middelalderen, men så kom i tur og orden Kristian II, reformasjonen og en brann i 1546, og i dag er det ikke spor tilbake. Navnet lever imidlertid videre. Etter en byutvidelse i 1916 ble det aktuelt med kirke og kirkegård. Kirkegården kom først — i 1919 — og så fulgte kirken et par år senere. Den ble tegnet av Gunnar Nordby og innviet (da titulert som kapell) den 10. desember 1922.

Kirkebygg
GImsøy kirke er en langkirke i pusset tegl med rundt 200 sitteplasser. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble restaurert i 1972, da det ble innsatt vinduer med glassmalerier i korveggen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundtbuet, og korets guld er hevet tre trinn over korets gulv. På hver side av koråpningen er en nisje, litt som middelalderkirkenes alternisjer. Finn Krafft malte i sin tid et alterbilde av himmelfarten til kirken, men i 1972 ble det satt inn syv glassmalerier i korets apsisvegg. De er laget av elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og viser Kristus, Moses, Elias og de fire evangelistene. Maja Refsum skal ha laget en kalvariegruppe til kirken.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er begge laget av Asbjørn Hylland. Dessuten finnes en lesepult. Kirken fikk orgel i 1932, men dagens orgel er fra 1979 og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det har elleve stemmer. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn er er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sørøst for kirken står et bårehus.

Gimsøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herøya kirke

Herøya kirke

Bakgrunn
Det er naturligvis Norsk Hydros fabrikkanlegg som har skapt befolkningsøkning ved Herøya og etterhvert ført til kirkebygging. Hydro gav da også tomt til kirken — på Kirkehaugen — og bidro til finansieringen. Området sognet opprinnelig til Eidanger. Hydro skal ha hatt kirkeplaner på gang allerede da fabrikken ble anlagt i 1928–29, men først i 1951 ble det fart i sakene, og en kirkeforening ble dannet. Kirken ble tegnet av Helge Abrahamsen og Hans Grinde og ble innviet den 27. august 1957. Sognet het inntil nylig Klevstrand og var felles med Stridsklev kirke. Dette er imidlertid slått sammen med Eidanger, slik at Porsgrunn kommune nå har to sogn/menigheter: Porsgrunn og Eidanger. Begge menighetene har for øvrig felles administrasjonslokaler.

Kirkebygg
Herøya kirke er en arbeidskirke med et karakteristisk, frittstående klokketårn som fungerer som en slags portal (med passasje under). Kirken ser ut til å være oppført i tegl som er pusset utvendig, men upusset innvendig, skjønt kirkeleksikonet sier den er av betong. (Det kan tenkes at det er en skallkonstruksjon av armert betong som er forblendet med tegl på innerveggene, men dette er ikke bekreftet ut fra tilgjengelig informasjon.) Kirkesalen har 248 plasser, den store menighetssalen 168 og den lille 56, altså 472 til sammen. Ved hjelp av ekstra stoler er det imidlertid mulig å få inn nærmere 700 mennesker. Dette er ifølge boken «Kirker i Telemark», men Kirkesøk operer med 430 plasser. For øvrig har bygget rom til en rekke forskjellige aktiviteter, og det er (eller var?) prestekontor på sørøsthjørnet. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1988 og 1992.

Interiør og inventar
Korområdet er nærmest som et podium tre trappetrinn høyere enn resten av kirkerommet. Alterbildet på fondveggen bak alteret er en emaljemosaikk laget av juvelerfirmaet Tostrup og malt av Arne E. Holm. Bildet — eller bildene — forteller fra Jesu liv ved hjelp av symboler. For eksempel er fødselen representert ved krybben og betlehemsstjernen. Det står dessuten et relativt stort kors på alteret til side for alterbildet.

Prekestolen ser ut til å være av lakkert tre og står på nivå med trappene ned fra podiet. Det finnes også en lesepult på den andre siden av midtgangen. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitektene. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og er på alder med kirken. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden