Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Arna kirke

Arna kirke

Bakgrunn
Arna kommune hadde relativt kort levetid. Det dreier seg om fastlandsdelen av det som før 1964 var Haus kommune. I 1972 ble Arna innlemmet i Bergen. Prestegjeldet ble utskilt fra Haus i 1967.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1861, og ikke lenge etter ble kirken oppført. Den går for å være tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth. Kirken ble vigslet i 1865. I 1936 ble sakristiene på hver side av koret oppført etter tegninger av Erlend Tyri. Interiøret ble endret i 1964–65 under ledelse av R. Brandvik.

Kirkebygg
Arna kirke er en langkirke i mur med vesttårn og polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Arna kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og orgelet blender av de vinduene som er i vestveggen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Den rundbuede koråpningen skjermer litt for øvre del av koret. I korets runde sidevinduer er glassmalerier av G. Rognaldsen fra 1936 (vindu 1, vindu 2).

Ifølge «Norges kirker» antas det at altertavlen er tegnet av Johan Ludvig Losting og snekret av en snekker Jonsen, som samarbeidet med byggmester Wangberg. I storfeltet har tavlen et Getsemane-bilde som er malt av P.T. Holst i 1865. Under dette er et nattverdsbilde. Øverst er bilder av korsfestelsen (i midten), Kristi dåp og himmelfarten.

Prekestolen er åttekantet og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet (og kalkformet). Den ene kirkeklokken er støpt i 1787 og kommer fra Mjelde kirke (i likhet med et 1600-tallskrusifiks), den andre er støpt av Laxevaags Værk i 1865.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912 ble i 1955 skiftet ut med et orgel fra Steinmeyer/Jørgensen. Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne. I tillegg er det gravplass ved Mjeldheim, noen hundre meter lenger sør.

Arna kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hyllestad kirke

Hyllestad kirke

Bakgrunn
Hyllestad kirke er omtalt sammen med Øn («Ecclesie de Hyllestodum et An») i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger ca. 1327–28. Da stod kirken på det som nå kalles Hyllestad gamle kirkegård, 2–3 km lenger nordøst, der tuften fremdeles kan ses. Dette var på grunn fra Hyllestad (gnr. 77), mens den nåværende kirken står på Myklebust (gnr. 79). Kirken ble i 1681 og ved rivingen i 1880 beskrevet som en tømmerkirke, men har det vært stavkirke her tidligere? Det bekrefter ikke litteraturen eksplisitt, men på generelt grunnlag er det nærliggende å anta det. På toppen av det hele finnes det dem som mener at Olav Kyrre kan ha latt kirke bygge her på 1000-tallet.

Hyllestad gamle kirkegård
Den gamle kirkegården der Hyllestads tidligere kirker stod. Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons.

Hyllestad og Øn hørte tidligere til Askvoll prestegjeld og kommune, men Hyllestad prestegjeld og kommune ble utskilt i 1861, og Bø ble overført dit fra Lavik.

Kirken som ble revet i 1880, var en langkirke med et skip som målte omtrent 12 m x 9 m, mens koret var rundt 4,5  m langt og 6 m bredt. Våpenhuset med tårn over var rundt 3 meter langt. Kirken skal ha fått nytt korskille i 1704–05 og nytt spir i 1720. Kirken hadde 115 sitteplasser, hvilket var i minste laget etter datidens kirkelov. Mot slutten av 1800-tallet var alle kommunens tre kirker slitne. Det ble da vurdert å nedlegge Hyllestad kirke og dermed redusere antall kirker i kommunen til to. Ombygging ble også vurdert, men den gamle kirketomten var liten med begrensede utvidelsesmuligheter. Det endte med at kirkestedet ble flyttet. Undertegnede har ikke full oversikt over gjenværende gjenstander fra den eller de gamle kirkene, men en middelalderdør skal befinne seg i Bergens museum.

Hvit staffering
Interiør

Kirkebygg
Hyllestad kirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført av byggmester John Alver og vigslet den 23. november 1880. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har tårn i nordøst omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten. Det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier som stikker litt lenger ut enn skipet. Kirken er hvitmalt, men har ikke alltid vært det. På et gammelt bilde er bare stafferingen hvit.

Hyllestad kirke

Interiør og inventar
Innerveggene har vært malt og blitt avlutet. Kirkerommet har kjent sveitserpreg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet øverst), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Alterbildet er malt av Maren Sverdrup i 1902. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er kopiert etter et bilde av Anton Dorph. I tillegg henger en katekismetavle fra 1600-tallet på langveggen til venstre for koret. Tavlen har form av et alterskap og har har trosbekjennelsen i hovedfeltet, misjonsbudet på innsiden av venstre dør og ordene for nattverdens innstiftelse på innsiden av høyre dør.

Prekestolen er på alder med kirken, mens klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er tatt i bruk igjen etter å ha vært brukt som vask på en gård i området. Dåpsfatet er fra rundt 1600. Videre har kirken ifølge kirkeleksikonet en klokke fra 1913 og ifølge Norsk orgelregister et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. (Men nytt digitalorgel kom på plass høsten 2018, ifølge årsrapporten for det året.)

Endringer i den senere tid
Omtrent slik var det inntil relativt nylig, og slik er det fortsatt avbildet på Kirkesøk, skjønt enkelte nyere bilder har kommet til. I 2011 stengte imidlertid kirken en periode for ombygging og modernisering. Det finnes skisser med arealplaner hos fellesrådet og hos Kirkekonsulenten.

Det ble gjort om på korområdet, kirken ble møblert med stoler istedenfor benker, og et areal bakerst ble fraskilt og kjøkken innredet nær inngangen. Samtidig ble varmeanlegget oppgradert. Det er ingen overdrivelse å si at dette var omstridt lokalt, kanskje særlig fjerningen av prekestolen. Undertegnede vet ikke helt hvor man er i dag, men det er mulig at det har gått seg til. Den som er interessert, kan bla i kirkebladene som er utgitt etter den tid, eller søke etter nyhetsoppslag.

Ifølge Firda gikk sognerådet i 2013 inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.

Hyllestad kirke
Minnesmerke over Harald Risnes
Hyllestad kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Like utenfor steingjerdet er et minnesmerke over Harald Risnes som også minnes forskjellige former for innsats for Norge under krigen. Like ved er en kvernstein av den typen Hyllestad er berømt for. Kirken er sentralt plassert i det ikke spesielt store Hyllestad sentrum, med kommunehus og kvernsteinssenter i vest og butikk, skole og idrettsplass i sør, og midt mellom alt dette prestegården. På den gamle kirkegården er som sagt rester av den gamle kirketuften samt enkelte gamle gravminner.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ålhus kirke

Ålhus kirke

Bakgrunn
Ålhus kirke er Jølsters eldste, og stedet har (i likhet med Helgheim litt lenger øst) hatt kirke siden middelalderen. Dette er Jølster prestegjelds tradisjonelle hovedkirke, og her var også bygdas sentrale kultsted før kristendommens innføring. Presten («prestannar…af Olusum») er omtalt i 1322–23, og «Olhus kirkiu sokn» er omtalt i 1339. «Olhusi» er nevnt i registeret til Bergens kalvskinn, men den aktuelle tekstsiden ser ut til å mangle. Kirkestedet er på gnr. 69.

Første kirke antas å ha vært en stavkirke som skal ha blitt oppført på 1100- eller 1200-tallet. Den fikk trolig et tømret våpenhus tidlig på 1600-tallet. Kirken skal ha vært rik på jordegods. Likevel fortelles det i 1631 at den står til nedfalls, og også senere på 1600- og 1700-tallet er det meldinger om forfall. Etter kirkeauksjonen i 1723 nekter menigheten å gå inn i kirken. Etter reparasjoner ender det med at kirken blir revet og dagens kirke oppført i 1795 ved byggmester Gunder Gregoriussen Støfringshaug. Det tømrede tilbygget blir imidlertid beholdt og utgjør koret i kirken i dag. Dette er en av bare to 1700-tallskirker i fylket (sammen med Olden gamle kirke).

Ålhus kirke

Dagens kirke
Ålhus kirke er en laftet langkirke med 168 sitteplasser. Dette er noe redusert i forhold til det opprinnelige (og på 1800-tallet var antallet 263). Koret er ganske kort i forhold til skipet. Det er tårn (eller takrytter?) i vest. Kirken fikk sakristi i 1933, og ellers har det vært en rekke restaureringer.

Interiør
Inne i kirken er det galleri ved vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er en lav skranke. Kirken har blyglass i forskjellige farger.

Inventar
Mye av det sentrale inventaret er overført fra stavkirken. Steinalteret med klebersteinsplate er fra middelalderen. Altertavlen har et korsfestelsesbilde fra 1691 som er inspirert av Rubens. Det finnes også flere andre gamle malerier i kirken.

Prekestolen i renessansestil er fra 1640, også den overført. En lensmannsstol fra 1600-tallet er å finne i koret. Litteraturen forteller om en klebersteinsdøpefont fra middelalderen, men Kirkesøk avbilder noe ganske annet, en font som i boken om kirken sies å ha blitt funnet på tårnloftet tidlig på 1900-tallet. Den ble reparert av Ludvig Fluge etter vedtak i sognerådet i 1929 og tatt i bruk, fortelles det. Et dåpsfat fra 1716 er for øvrig i Helgheim kirke.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1959 som det finnes opptak av. De to kirkeklokkene er gamle. Den ene antas å være fra 1600-tallet eller eldre, den andre fra 1824 (støpt av Erich Schmidt i Kristiania). På veggen i våpenhuset henger en kirkedør fra 1200- eller 1300-tallet. Litteraturen omtaler også en rekke andre gamle inventargjenstander, noen i kirken, noen på museum (f.eks. to glassmalerier på Bergens museum og ett på Sunnfjord museum, en lysestake på Sunnfjord museum) og noen som har gått tapt.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og like ved er prestegården, der Nikolai Astrup vokste opp. (Prestegården skal ha forfalt på 2000-tallet, og Allstad har per 2026 ikke oppslag om den. Et oppslag bak betalingsmur i Firda Tidend tyder på at den er solgt.) Astrup er gravlagt på kirkegården her, og det står også en bautastein til minne om ham vest for kirken. På kirkegårdsmuren står en påminnelse om at Ålhus kirke var valgkirke i 1814.

Vestfra
Minnesmerke over Nikolai Astrup

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viksdalen kirke

Viksdalen kirke

Bakgrunn
Viksdalen i Gaular (fra 2020 i Sunnfjord kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Viken (gnr. 43), og sognet og kirken het Vik inntil 1960. Eldste omtale av «kirkian j wik» er i Bergens kalvskinn midt på 1300-tallet, da det formodentlig stod en stavkirke på stedet. Denne ble rundt 1620 avløst av en tømmerkirke som stod til dagens kirke ble oppført.

Viksdalen kirke
Viksdalen kirke
Viksdalen kirke

Kirkebygg
Viksdalen kirke er en laftet langkirke som ble oppført fra mai 1847 til november 1848 med gjenbruk av materialer fra gamlekirken. Ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble kirken trolig oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow. Den ble vigslet den 5. november 1848. I 1889 ble den ombygget, visstnok nesten til det ugjenkjennelige. Blant annet ble den gamle tårnhjelmen byttet ut med et spir, og kirken fikk tilbygget kor. I 1938 fikk kirken et tilbygg i rett vinkel på nordsiden av koret. Her er det innredet prestesakristi og konfirmantrom. Arkitekt ved den anledning var Wilhelm Essendrop. Kirken har også gjennomgått andre endringer utvendig og innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 284 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er himlingen i skipet og koret svakt buet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. Galleriet strekker seg et lite stykke langs sør- og nordveggen.

Altertavle i Viksdalen kirke
Altertavle. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Både alteret og altertavlen er overført fra gamlekirken. Selve alteret skal være fra rundt 1600. Altertavlen er fra da gamlekirken var ny altså ca. 1620. Det er en renessansetavle med tre buefelt og et gavlfelt — og med en kombinasjon av bilder og tekst. I de tre buefeltet (f.v.) ses nattverden, korsfestelse og den seirende Kristus med tilhørende tekstsitater. I gavlfeltet avbildes Kristi himmelfart. Årstallet 1734 og bokstavene «SHK» er skåret inn på baksiden, trolig signaturen til den som malte tavlen.

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, altså 1848. Prekestolen ble noe ombygget i 1939 for å stå i stil med altertavlen. Den ble da malt av Egil Hendriksen og fikk evangelistbilder. Dåpsfatet er fra slutten av 1500-tallet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1998, og en klokke fra 1534 oppbevares i våpenhuset. Kirken har ifølge orgelregisteret et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården nord for Gaulas utløp i Viksdalsvatnet. På kirkegården står blant annet en stor minnebauta for lærer og klokker Gjert Aarnæs. Vest (eller sørvest) for kirkegården er en steinportal datert 2000 ut mot åkerlandet utenfor. I bygda er også et bedehus.

Viksdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjugum kirke

Tjugum kirke

Bakgrunn
Ved Tjugum (gnr. 19) vis-à-vis Balestrand tettsted har det stått kirke på samme tomt siden middelalderen. «Fiugu kirkiu» er omtalt i 1323. En stavkirke ble i 1610 (ifølge en innskrift) avløst av en tømret langkirke som fikk tilbygget sakristi i 1696–98. Også da dagens kirke ble oppført, ble dette stedet ansett å være sentralt i sognet, og først noen år senere kom damskipsekspedisjon, Kviknes hotell og det vi forbinder med Balestrand. Derfra må nå folk kjøre en smal og rasfarlig vei til kirken.

Tjugum gml kirke fra bygdebok
Tømmerkirken fra tidlig 1600-tall, etter et bilde av Thomas Fearnley. Gjengitt i Jon Laberg: Balestrand: Bygd og ætter (1934), s. 160.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch, oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 29. oktober 1863. Det er en laftet åttekantkirke med 320 sitteplasser. Åttekantdelen er midten av kirken. Koret i øst (eller nordøst) er i en forlengelse, og det samme gjelder våpenhus og orgelgalleri i motsatt ende. (Vestgalleriet går også langs skråveggene.) Kirken er møblert som en langkirke. Kirken har for øvrig likhetstrekk med en rekke andre av Grosch’ åttekantkirker.

Tjugum kirke

Interiør og inventar
Lafteveggene er bare (umalt) innvendig, og det samme gjelder søylene, mens dører og møbler er malt. I begynnelsen skal imidlertid veggene ha vært fiolette og senere lysegrønne, så de har formodentlig blitt avlutet. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og gulvet i alterringen er enda litt høyere, visstnok av hensyn til en kortvokst prest på midten av 1900-tallet.

Altertavlen (1890) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Som i Bragernes siteres det fra Joh 11, 25, men her på nynorsk: «Eg er oppstoda og livet!»

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Gamlekirkens klokke skal ha sprukket et par måneder før vigslingen av dagens kirke, og ny klokke ble støpt samme år av Bochumer Verein. Ifølge litteraturen er orgelet gammelt: et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1905.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er inndelt i forskjellige deler, formodentlig dels som følge av utvidelser. Ved parkeringsplassen er et servicebygg fra 1993. Fra kirkegården er det utmerket utsikt over til Balestrand tettsted (Holmen). Prestegården, som iblant kalles Lunde, ligger rundt 500 meter øst for kirken.

Tjugum kirke fra Balestrand
Sett fra Holmen (Balestrand tettsted)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kyrkjebø kirke

Kyrkjebø kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Den første kirken i det som nå er Kyrkjebø sogn, stod på Austrheim (gnr. 53). Denne er omtalt tidlig på 1300-tallet og antas å ha blitt revet på 1600-tallet, skjønt et sagn vil ha det til at den ble flyttet til Kyrkjebø (gnr. 49). Rundt 1600 lå det imidlertid i Kirkebø (eller Kirckebøe) en skyldpart til mensa ved hovedkirken i Vik (altså Hopperstad). Omtrent på denne tiden ble det oppført en tømmmerkirke på Kirkebø, og denne ble i 1670 utvidet med tverrskip mot nord og tårn over våpenhuset. Denne stod til dagens kirke ble oppført.

Da formannskapsdistriktene ble innført i 1837, lå Kyrkjebø i Lavik, men ble utskilt som egen kommune i 1858 for så å bli slått sammen med Lavik (og litt av Vik) til Høyanger kommune i 1964.

Kirkebygg
Kyrkjebø kirke ble tegnet av Christian Christie og må sies å være en typisk Christie-kirke. Særlig Stedje kirke ligner, skjønt Kyrkjebøs kor er rett avsluttet. Byggmester var John Alver. Kyrkjebø kirkje er altså en stavkirkeinspirert langkirke med vesttårn, og i østendene av de svalganglignende sideskipene er det sakristier. Kirken ble vigslet den 7. oktober 1869 og har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre (eller to og et halvt) trinn over skipets gulv. I korbuen henger et krusifiks fra første halvdel av 1200-tallet.

Altertavlen har et getsemanebilde malt av Anders Olsen i 1869 i kopi etter et bilde av Otto Mengelberg (samme motiv som finnes i Feios kirke). Prekestolen er på alder med kirken, og den sekskantede døpefonten ser ut som den kunne være det, men både På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane og kirkeleksikonet insisterer på at den er fra 1600-tallet, visstnok av tysk eller nederlandsk opphav.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken i sin tid et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910 som i 1969 ble avløst av et orgel fra Vestlandske orgelverksted. Det ser ut til at dette fikk avløsning i mai 2018 i form av et brukt orgel fra 1868 som i sin tid var brukt i en engelsk kirke for så å bli satt i stand i Nederland.

Kirken sies å ha én kirkeklokke fra 1200-tallet og én fra 1988, sistnevnte støpt av Olsen Nauen. I boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skildres også andre inventargjenstander i kirken, f.eks. en korsformet stein i våpenhuset.

I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen finnes flere gamle gjenstander fra de tidligere kirkene. Det gjelder en madonna, en olavsfigur og en kristusfigur fra et krusifiks. Dessuten sies det i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» at enkelte gjenstander som er katalogisert som gjenstander fra ukjente kirker, trolig er fra Kyrkjebø. Det gjelder en altertavle fra 1613, en prekestol fra 1600-tallet og tre kristusfigurer fra middelalderen. I tillegg skal en benkevange fra 1662 være i privat eie.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av fylkesvei 55. Den relativt smale kirkegården strekker seg østover og vestover fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hommelvik kirke

Hommelvik kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hommelvik, administrasjonssenteret i Malvik kommune, er vel nærmest for en forstad til Trondheim å regne. Dagens kirke er stedets første. Den ble ifølge kirkeleksikonet tegnet av ingeniør Johan Th. Wæhre og Osvald Magnus Günther. Vigslingen skjedde den 25. mai 1887. I 1950 ble kirken omfattende restaurert under ledelse av John Tverdahl. Interiøret ble da fornyet, og kirken fikk ny altertavle, prekestol og galleribrystning samt nytt orgel. Det ble arbeidet med interiøret også i 1977, og våpenhuset ble pusset opp i 1987.

Kirkebygg
Hommelvik kirke er en langkirke i tre med 360 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i sørvest), og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Prekestolen i korbuens høyrekant har evangelistbilder. Altertavlen (fra 1950) har et korsfestelsesbilde malt av Paul A. Størseth. I tillegg oppbevares et alterbilde fra 1908 av Maren Sverdrup som viser Jesus i bønn i Getsemane. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet laget av Oskar Berg i 1938. De to klokkene skal være støpt i 1986. Kirken har et Jørgensen-orgel fra ca. 1950. Det avløste i sin tid et Fosnæs-orgel fra 1900.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står langt vest på kirkegården, som har flere småbygg, deriblant et bårehus fra 1982. På kirkegården er et minnesmerke over Johan Nygaardsvold, som er gravlagt her, og et par krigsminnesmerker (her og her). Utenfor kirkegårdsgjerdet er et 22. juli-monument.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leira kapell

Leira kapell
Foto: T.M. Hetland, fra Wikimedia Commons

Leira gods (eller «Leeren gods», tidl. Kroghsminde, gnr. 92) i Trondheim (tidligere Strinda) har en historie som strekker seg tilbake til 1200-tallet. I 1828 ble gården kjøpt på auksjon av J.W. Thoning Owesen (1804–1881), som via det testamentarisk opprettede Thoning Owesens legat fikk oppført det som nå betegnes som Leira kapell, litt nord for selve gårdstunet.

Kapellet ble oppført som bedehus i 1898–99 og innviet den 19. juli 1899. Bedehuset ble under krigen brukt av tyskerne som militærforlegning og lager. Etter krigen ble det opprettet en kirkeforening, og bygget ble vigslet som kapell den 7. mars 1954. Kapellet ble overført fra Strinda til Tempe prestegjeld i 1990. Bygget ble overdratt til Den norske kirke i 2009.

Leira kapell er et T-formet bygg i dragestil med tverrfløy og inngangsparti i vest og med et rett avsluttet kor i øst. Kirkerommet har 160 sitteplasser, og det finnes en mindre sal med 40 plasser samt kjøkken, sakristi, leilighet mm.

Inventaret er enkelt. Altertavlen har form av et kors på rød bakgrunn. Døpefonten er laget av Ingebrigt Rø mange år før kapellinnvielsen, og mange inventargjenstander er gitt av familien Rø, som kjøpte gården i 1916. Et krusifiks over koråpningen er skåret av Oscar Lynum. Et orgel fra Værnes kirke (et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900) ble installert i 1966, men det later til at instrumentet som brukes, er et piano fra 2009.

Sør for kapellet er en gravplass som ble opparbeidet fra 2007 og innviet den 21. juni 2009. Det er et velstelt anlegg som føyer seg tilnærmet symmetrisk om en akse sørover fra kapellet mot gårdstunet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Meldal kirke

Meldal kirke

Bakgrunn
Noen vil nok si at skinnet bedrar når det gjelder Meldal kirke. Kirken brant i 1981, og etter en opphetet debatt ble det besluttet å bygge opp igjen en nær kopi av gamlekirken fra 1650. Den ble innviet i 1988. Men la oss se litt på historien først.

Meldals hovedkirke skal ha ligget på omtrent samme sted siden middelalderen, og prestegården skal ha vært i samme område. Kirken er omtalt i et dokument fra 1310, men man vet ikke så mye om hvordan den så ut. En liten stavkirke, kanskje? (Det var i sin tid kirke også på Lo, omtrent en halv mil lenger nordvest. Der står det en minnestein over det kirkestedet ved Utstuggu.) Etter reformasjonen var Meldal hovedkirke i eget prestegjeld med Rennebu som anneks. På 1600-tallet hadde Meldal en spesielt driftig prest (og prost), Anders Olsen Bruse, og det var han som sørget for at det ble oppført ny kirke. Det eneste som ble overlevert fra middelalderkirken, var en kirkeklokke og et dåpsfat eller to.

Kirken fra 1650
Byggmester for gamlekirken var Ole Jonsen Hindrum. Han hadde kort tid i forveien oppført Oppdal kirke og oppførte senere en rekke andre kirker i området. Kirken i Meldal ble innviet den 11. oktober 1650 — et årstall som er å finne på vindfløyen fortsatt, selv om det står 1988 over inngangen. Det var en laftet langkirke som ikke var helt ferdig utsmykket ved vigslingen.

Meldal kirke i 1920-årene
Før kirken ble restaurert i 1930-årene, var den hvit. Foto: Anton Røske, postkortmotiv gjengitt av NTNU UB.

Denne kirken ble som andre av tidens kirker solgt på auksjon og havnet etterhvert på menighetens hender, og den gjennomgikk diverse reparasjoner og restaureringer. Tårnet ble gjort noe kortere ved en reparasjon i 1838, og i 1875 ble faste gårdsbenker avskaffet. I 1887 ble interiøret grundig pusset opp etter nygotikkens smak, med panel, overmaling og utsifting av inventar (men det gamle ble for en stor del tatt vare på). I 1908 ble kirken malt hvit utvendig, før den fikk tilbake sin opprinnelige rødfarge ved en restaurering ledet av John Tverdahl i 1930–34. Da fikk kirken også tilbake sitt gamle inventar.

Gamlekirkens inventar
I 1651 laget Jens Snedicher og Laurids Snedicher altertavle, prekestol og korskille til kirken, og malerarbeidet ble utført av Johan Contrafeier. Altertavlen hadde bilder av nattverdens innstiftelse og Kristus som viser seg for Maria Magdalena i en gartners skikkelse (jf. Joh 20, 14–17), og blant figurene var Peter og Andreas samt øverst en kristusfigur med kors. Prekestolen var sekskantet og hadde evangelistbilder. Initialene CJ (Carl Johan) på himlingen ble tilføyd senere. Prost Bruse gav også et epitafium til kirken, den såkalte Brusetavla. Apostelbilder på galleribrystningen var malt av Johan Contrafeier, og det samme gjelder døpefonten.

Kirken fikk et harmonium i 1887, og et Fosnæs-orgel fra 1906 ble i 1934 avløst av et Jørgensen–orgel.

Denne kirken brant ned til grunnen den 16. juni 1981.

Dagens kirke
Tegninger til den nye kirken ble utarbeidet av John Mosand (1935–2013), og den skal være litt større enn gamlekirken. Bygget har et skall av betong som er kledd med tre for å ligne på forgjengeren. Antall sitteplasser sies å være 400, hvorav 300 nede i selve kirken. Akustikken skal være god, og kirken brukes endel til konserter.

Inventar i dagens kirke
Utsmykkingen er også forsøkt gjort mest mulig lik forgjengerens, med mye av treskjærerarbeidet utført av Johan Rokkones og noe av brødrene Bjørndalsseter. Altertavlen er malt av Bjørn Erik Kampen. Enkelte deler av den gamle altertavlen ble reddet i brannen og er satt sammen til en egen dekorasjon. En detaljforskjell på prekestolen er at den nåværende også har en Kristus-figur, og den har Olav Vs monogram på toppen. Høystolen til venstre for altertavlen (og vis-à-vis prekestolen) skal være svært lik originalen. Den er dekorert med de syv hoveddyder.

Døpefonten ble reddet og satt i stand, og det samme gjelder døpefonthimlingen. Deler av inventaret i skrifterommet bak altertavlen i gamlekirken ble reddet, og et lignende rom er gjenskap i form av et kapell. Orgelgalleriet er relativt stort og har altså plass til hundre personer. Orgelet er bygget av Frobenius. De to klokkene er ikke overraskende støpt av Olsen Nauen.

Inngang
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården og Ressveien går forbi på østsiden. På kirkegården står et redskapshus, og det finnes et krigsminnesmerke og en minnestein over eidsvollsmannen Anders Rambech. Prestegården er nordvest for kirken, på den andre siden av veien.

Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lade kirke

Lade kyrkje
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Den lille middelalderkirken på Lade er eldste kirke i det som en gang var Strinda kommune og prestegjeld. Det ser ut til at den på et tidspunkt var områdets eneste kirke, og den var prestegjeldets hovedkirke helt til Strinda kirke ble oppført. Lade gård var i sin tid et betydelig maktsentrum, og det har vært spekulert i om Lade kirke kan ha vært fylkeskirke, uten at det er funnet dekning for det i litteraturen. Kirken var klostergods i senmiddelalderen og kom i privat eie i 1574.

Kirkebygg
Kirken antas å være påbegynt i 1130-årene og ferdig oppført omkring 1160 (ifølge Brendalsmo, mens Lademoen historielag sier rundt 1190). Kirken er i bunn og grunn romansk, men skipets vestportal har gotiske trekk. Betydelige deler av muren ble tatt ned og satt opp igjen på 1600-tallet. Da forsvant sørportalen (og nordportalen?), slik at skipet nå har portal bare i vest. Tallet 1694 er å se på kirkeveggen. Før Strinda kirke ble oppført, var det mange diskusjoner om hva man skulle gjøre med kirken på Lade, for eksempel utvide den. Ved arbeider er det funnet rester av eldre kirke(r).

Lade kirke er en langkirke av stein, med kvaderstein av grønnskifer og kleber. Koret er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Takrytteren på skipet er fra 1800-tallet (byleksikonet sier ca. 1800). Våpenhuset i vest er av tre. Det bærer årstallet 1767. Kirken har ifølge menigheten 190 sitteplasser. Den har ifølge byleksikonet blitt satt i stand i 1780, 1948 og 1963, men det er grunn til å tro at dette bare er et lite utvalg, for i bygdeboken nevnes det blant annet at takrytteren (som skal være fra rundt 1800) ble forsterket i 1913.

Interiør
Inne i kirken er det galleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Kirken har faste, lukkede benker med dekorerte dører, og orgelgalleriets brystning har illustrasjoner fra Kristi lidelseshistorie. Koret har tønnehvelv.

Inventar
Den barokke altertavlen er skåret av Lars Pedersen i 1709 og regnes som hans hovedverk. Det er en etasjetavle med korsfestelsen og oppstandelsen i storfeltene (malt av Ola Seter i 1946). Tavlen skal ellers være malt av Peter Anderssøn Lillie, og det er innfelt fem alabastfriser fra 1400-tallet. Et nattverdsbilde som har vært i altertavlen, henger på veggen.

Prekestolen skal være snekret av Jens Snekker (eller «Snedicher») i 1649 og malt av Johan Contrafeier. Døpefonten sies å være fra 1961.
fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1884 (Lars Kuyandi) og 1946 (Olsen Nauen).

Ifølge Norsk orgelregister hadde kirken i sin tid et Rodum-orgel fra 1838, før Adolf Fosnæs bygget orgel til kirken i 1898. Dette ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen som ifølge Adresseavisen var modent for utskifting i 2008. I oppslaget om orglene hos menigheten sies ingenting om hvorvidt orgelet er satt i stand.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i utgangspunktet sirkelformet. Vest for kirken står et gravkapell. Lade kirkelige aktivitetssenter er i Harald Hårfagres gate 2.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden