Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glesne kapell

Glesne kapell

Bakgrunn
Glesne kapell er ved sørenden av innsjøen Krøderen, ikke langt fra tettstedet med samme navn. Kapellet er oppført på grunn avstått fra gården Søndre Glesne etter tegninger av Hans Horn. Byggmestre var Ole og Jakob Rødningen. Kapellet ble innviet den 24. februar 1909, ifølge bispedømmet, mens Norges kirker sier det skjedde året før.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre (antagelig i bindingsverk, ifølge «Norges kirker») med rundt 200 sitteplasser. Kapellet har vesttårn — eller snarere takrytter, på en bygningsdel som er ørlite smalere og lavere enn skipet og inneholder inngangsparti og galleri. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk. Det er omgitt av prestessakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge noe kortere enn koret. Kapellet har utvendig og innvendig panel.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgalleri over inngangen i vest. Korets gulv er hevet to trinn over skipets, og prekestolen er i skipets sørørstre hjørne, med inngang gjennom en dør i sakristiveggen. Det kan se ut til at interiørfargene har vært endret opp gjennom årene. «Norges kirker» (1981) skildrer et kapell med lysegule vegger, mens koret tidligere hadde rødt brystningsfelt. I disse dager er imidlertid fondveggen rød og veggene i skipet hvite, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner.

Altertavlen har et bilde av kvinnene ved graven, malt av Anders Kongsrud i kopi etter Axel Enders alterbilde i Molde domkirke (et motiv han først malte i Kampen kirke).

Prekestolen har fem brede og to smale fag med fyllinger, men ingen illustrasjoner. Døpefonten i tre er sekskantet og kalkformet. Orgelet har fem stemmer og kommer fra Olsen & Jørgensen. Det ble restaurert i 1990. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kapellet, ble innviet i 1911 og er siden utvidet i 1958. Nord for kapellet står et gravkapell i bindingsverk som ifølge «Norges kirker» ble oppført i 1927 (skjønt det står 1922 hos fellesrådet). Det er blitt ominnredet og brukes fra 1996 som kirkestue. Ved parkeringsplassen sørøst for kapellet står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner kirke

Frogner kirke

Bakgrunn
Ved Frogner, sørvest for Lierbyen, stod det tidligere en steinkirke fra middelalderen (trolig fra 1100-tallet; eldste skriftlige dokumentasjon fra 1327). Den 9. juni 1651 slo lynet ned i kirken, og den brant. Etter brannen var det besiktigelse og planer om å gjenreise kirken, men det skjedde ikke. Den kan se ut som om man laget en midlertidig kirke fra 1658, men det drøyde en god stund før det ble reist et ordentlig bygg, og i 1692 henvendte allmuen seg til kongen med bønn om hjelp. Tegninger ble utarbeidet, og murerarbeidet begynte sommeren 1693, idet den nye kirken ble bygget på fundamentene fra den gamle. Kirken ble innviet den 26. oktober 1694.

Kirkebygg
Frogner kirke er en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 350 plasser. Skipet er rektangulært og forholdsvis langt, mens koret er smalere og nesten kvadratisk. Midt på skipet er det forholdsvis korte tverrarmer, og kirken har et muret sakristi på korets nordside. Det later til at formen tilsvarer formen på kirken som brant. Ifølge verket «Norges kirker» er det imidlertid grunn til å tro at sakristi og tverrarmer ikke inngikk i det opprinnelige anlegget, men de fantes før brannen. Det er for øvrig våpenhus i vest (nåværende fra 1993) og takrytter over krysset. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og videre til allmuen i 1752. Kommunen overtok i 1842.

Interiør og inventar
Alteret er fra 1872. Etter gjenreisingen i 1694 fikk kirken en barokk altertavle, hvorav tre figurer (Jesus og evangelistene Markus og Lukas) er bevart på Folkemuseet. På midten av 1800-tallet ble det anskaffet et enkelt alterkors av tre som antas å være det samme som nå sitter over korbuen. I 1872 ble det erstattet med nåværende altertavle, som visstnok ble reddet ved brannen i Bragernes kirke (skjønt dette skal ikke være nevnt i brannrapporten). Bildet ble malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Under bildet står teksten «Kom Jesum Christum ihu» (2 Tim 2, 8). Før flyttingen til Frogner skal tavlen ha hatt et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side.

En prekestol fra 1850-årene med seks fag med fyllinger har erstattet den opprinnelige fra 1694. Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1694, men ble fargerestaurert i 1968. Dåpsfatet antas å stamme fra kirken som brant, og er hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet.

På vestgalleriet stod inntil nylig et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen fra 1939. Prospektet er fra 1858. Høsten 2009 ble orgelet demontert og sendt til orgelbygger Johannes Buder i Bergen for å restaureres og repareres. Det er dessuten blitt utvidet med fire stemmer, og det har fått ny spillepult. Nygammelt orgel er på plass i kirken igjen, og det var orgelfest i slutten av mars 2011 og ellers flere konserter utover våren.

«Norges kirker» omtaler en rekke klokker, hvorav de bevarte er fra 1694 og 1736. I en glassmonter i sakristiet henger en messehagel fra 1770, og kirken har en stor bibel fra 1632, også den oppbevart i glassmonter. Kirken hadde opprinnelig gårdsbenker, mens dagens benker er fra 1850-årene. «Norges kirker» skildrer bygg og inventar i større detalj. Kirken ble for øvrig kalket utvendig i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde, og det er portaloverbygg i nord og øst. Kirkegården har vært utvidet mot øst og vest. Et muret gravkapell ble oppført på den østlige delen av kirkegården i 1912. Prestegården ligger rett nord for kirken, og det sies at det lå et telthus for Lierske kompani på prestegårdens grunn i 1818. Prestegården er fredet. Frogner menighetshus er i Lierbyen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Filtvet kirke

Filtvet kirke

Bakgrunn
Filtvet er et stykke nordøst for Tofte i Hurum (innlemmet i Asker kommune i 2020). Arbeid for kirkebygg i denne delen av Hurum prestegjeld startet i 1860-årene, men skjøt fart først etter at Holmsbu fikk kirke i 1880-årene. Grunn til kirke og kirkegård ble gitt av reder C. A. Jørgensen, og det ble samlet inn penger til prosjektet. Tegninger av Alfred Christian Dahl ble fremlagt i 1892, og planene ble godkjent i april 1894. Kirken (opprinnelig titulert som kapell) ble innviet allerede den 14. november samme år.

Kirkebygg
Filtvet kirke er en laftet langkirke med 200 plasser i en utpreget nasjonalromantisk stil. Den har klare likhetstrekk med samme arkitekts Åros kirke i Røyken (også innlemmet i Asker). Kirken er orientert fra nord mot sør snarere enn fra vest mot øst, trolig pga. terrenget.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det malte laftetømmeret er synlig i kirkerommet, og kirken er avstivet med strekkfisker. Interiøret ble pusset opp til 60-årsjubileet i 1954.

Altertavlen har et bilde av Jesus og et lite barn, malt av Karl Johan Holter i kopi etter Carl Bloch. Prekestolen står til venstre (øst) for koråpningen. Den har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger med naivistiske bilder. Døpefonten har rund kum og firkantet skaft, og står inne i koret.

Til sekstiårsjubileet i 1954 fikk kirken et nytt Jørgensen-orgel, og det var nødvendig å utvide galleriet i den forbindelse. Av en senere stillingsutlysning fremgår det imidlertid at kirken har et digitalt Allen-orgel. Kirken fikk en liten skipsklokke til innvielsen og en klokkke fra O. Olsen & Søn i 1909. «Norges kirker» skildrer også annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst i bakken vest for kirkegården, som er relativt kupert, men ikke terassert. Hele arealet mellom tre veier er i bruk, og det ser ikke ut til å være utvidelsesmuligehter. Nordvest for kirken står et bårehus.

Filtvet kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensenorgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Efteløt kirke

Efteløt kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Efteløt er et av Sandsværs fire middelalderkirkesteder, og kirkens skip og kor er av stein og antas å være oppført mot slutten av 1100-tallet. Kirken var viet til Johannes døperen og jomfru Maria. Etter reformasjonen var Efteløt prestegjeldets hovedkirke med Hedenstad, Komnes og Tuft som annekser. Kirken var i privat eie fra auksjonen i 1723 og til kommunen overtok i 1873. Det innledet en rekke restaureringer med noe varierende resultater.

Det begynte med en stor ombygging i 1876. Kirken fikk vesttårn med våpenhus av tegl (det hadde tidligere vært takrytter midt på skipet) samt sakristi av bruddstein i øst. Koret var og er rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig, og det ble laget en dør i østveggen som delvis overlappet et tidligere vindu (resten av vinduet ble murt igjen). Skipet fikk et ekstra vindu i sørveggen, og vinduene ble gjort spissbuet etter tidens smak. Korbuen og skipets vestportal ble utvidet. Kirken fikk nye tak med slakere helling enn før (gavlene ble gjort noe lavere). Både skip og kor har for øvrig hatt sørportaler som er blitt murt igjen. Det gamle steinalteret ble brukt som trappestein, i likhet med en gammel gravstein. Gulvet i skipet ble hevet med ca. 90 cm i forhold til tidligere, og korets gulv er tre trinn opp i forhold til skipets. Det gamle inventaret ble byttet ut med nygotisk inventar med eiketresmaling.

I 1905 ble det uført reparasjoner på kirken, og i 1906 ble steingjerdet som omgav den, gjort om til pukk og brukt i et veianlegg. I 1953 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering etter planer av Ragnar Nilsen. Da måtte inventaret fra 1876 vike, og kirken fikk i stedet det gamle inventaret fra Komnes stavkirke, etter at det var blitt restaurert. Nordgalleriet fra 1876 ble fjernet, og vestgalleriet fikk ny brystning. Kalkmalerier ble avdekket i kor og skip, og himlingens gamle dekor ble tatt i bruk. Kirken har for øvrig 190 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen fra før 1876 er ikke dokumentert. I 1876 fikk kirken et alterbilde som viser Jesus i Getsemane, malt i kopi etter Otto Mengelberg. (Motivet er brukt i en rekke norske kirker.) Det ble i 1953 hengt på skipets nordvegg. Kirken har altså den gamle altertavlen fra Komnes kirke. Den er fra 1787 og har tre billedfelter ved siden av hverandre som viser Jesus i Getsemane, pågripelsen og korsfestelsen. I tillegg er nattverden avbildet mellom blomster på predellaen.

En prekestol med årstallet 1583 er omtalt i 1796, formodentlig samme stol som ble staffert i 1698 og fikk hengt opp en forgyllet engel under himlingen. Alt dette er borte. I 1876 fikk kirken en prekestol med store, enkle fyllinger og i 1953 den gamle prekestolen fra Komnes. Den er i renessansestil og har åttekantet grunnflate. Tre billedfelter har naive malerier av Aron, Kristus (Salvator Mundi) og Moses. Stolen ble overmalt i 1799, men er restaurert. Til den hører en åttekantet himling. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne. En klokkerbenk i renessansestil fra Komnes (påmalt årstallet 1781) står på sørsiden inne i koret.

Den gamle døpefonten (åttekantet med timeglassform) er nå å finne i Lågdalsmuseet. På nordsiden i koret står den gamle døpefonten fra Komnes kirke (også den åttekantet med timeglassform). Den er fra 1639 og har lokk. Et døpefat i messing ble fremstilt i Tyskland på 1500-tallet. Det skal ha blitt brukt som fat i et hønsehus før restaureringen i 1953. Kirken hadde tidligere dåpshus (omtalt i 1698).

Kirken har hatt flere orgler. «Norges kirker» og orgelregisteret omtaler et seks stemmers orgel fra 1876 og et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911. Deretter hadde kirken et 16 stemmers mekanisk pipeorgel fra Vestre orgelfabrikk fra 1965. I 2022 kunne et nytt orgel (25/II + P) fra Ryde og Berg tas i bruk.

Kirken har tre klokker. Den største bærer Kristian Vs monogram og årstallet 1670 og skal være støpt på Kongsberg. En annen klokke er støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1800. Den tredje er støpt av Nils Knudsen Dahl (Ramnes) i 1840.

Annet inventar som malerier og gammelt kirkesølv er omtalt i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Øst for kirkegården er det flere gamle gravhauger, og kirken skal en gang ha vært omgitt av slike. Det kan tyde på at den er anlagt på et forhistorisk gravfelt. Kirkegården var en gang omgitt av steinmur, men er nå etter utvidelser omgitt av nettinggjerde og furuhekk. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Vest for kirken, ved parkeringsplassen, finner vi bårehus (nå redskapshus) og menighetshus. Sistnevnte har også kontorer for kirkens administrasjon. Prestegården ligger sør for kirken, på den andre siden av veien. Kirken er vanligvis åpen for turister i juli (se Kirkesøk).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ask kapell

Ask kapell

Bakgrunn
Ask kapell ligger ved vestbredden av elven Sogna litt før dens utløp i Tyrifjorden. Det tilhører Norderhov sogn.

Godseier Waldemar Wrangel gav tomt til kirke og kirkegård på Flattum, og bygget er tegnet av L.W. Wilhelmsen. Byggearbeidet ble leder av Hans E. Sætrang hos byggmester Christian Pettersen. Kapellet ble oppført (delvis?) av materialer fra en gammel gymsal ved Stranden skole, og byggingen begynte strengt tatt før tillatelse ble gitt. Kapellet ble innviet den 26. februar 1937.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 150 sitteplasser: rektangulært skip med saltak, vesttårn som bryter gjennom gavlen og er halvveis dekket av skipet. Det er kor i den østre delen av den bygningskroppen som utgjør skipet, og dette er innenfor samme bygningskropp omgitt av prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge med dører mot øst. Det vil si: Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. I byggets (sør)østre forlengelse er det nedgang til bårerom (anlagt 1945).

Interiør og inventar
Koret ble endret noe av Ståle Kyllingstad til 25-årsjubileet i 1962. Kyllingstad er også ansvarlig for korskillet og for sandblåst glass med geometriske figurer i vinduene (utført av Hadeland glassverk).

Altertavlen (signert Fosnes 1936) viser Jesus i Getsemane. Prekestolen har seks fag hvorav fire er dekorert med fiskebensmønster. I døpefonten inngår spiler fra ribbeveggen i nevnte gymsal. Fonten er åttekantet.

orgelgalleriet over inngangen står et Jørgensen-orgel fra 1950, senere restaurert av Norsk Orgelverksted. De to kirkeklokkene (1936) er fra Ole Olsen & Søn.

I februar 2007 ble kapellet stengt fordi en defekt luftfukter hadde forårsaket fuktskader med muggsopp, inkludert på orgelet. Etter en konflikt med forsikringsselskapet over to år lå det an til rettssak, men forlik ble inngått to dager før saken skulle opp. Første gudstjeneste etter stengingen var 19. april 2009. Senere ble det i etterkant av brannen i Hønefoss kirke meldt at fire av kommunens kirker, deriblant Ask kapell, måtte holde vinterstengt på grunn av brannfarlige ovner. Det ble meldt om arbeid med å oppgradere de elektriske anleggene. I mars 2011 ble det meldt at kirkene var åpnet igjen.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av brunt stakitt. Sørøst på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus. Et muslimsk gravfelt ble tatt i bruk i 2013.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden