Bakgrunn
Hersvik kirke er den nordligste av de tre Solund-kirkene. Etter at Solund ble utskilt som eget prestegjeld, viste det seg at Solund kirke ikke hadde nok plasser i henhold til loven. Dermed kom det ny kirke ved Hersvik. Til grunn for byggingen ligger Jacob Wilhelm Nordans tegninger for Fedje kirke. Byggmester var Peter Gabrielsen, og kirken ble vigslet den 10. november 1891. Det er en langkirke i tre med 168 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra nord til sør.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets guld, og kirken har korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen er fra 1920. Bildet er malt av Mons Breidvik og viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Teksten under bildet lyder: «Herre, frels meg!» (Matt. 14, 30) Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, i likhet med kirkeklokken, som er støpt av Bochumer Verein. Orgelet er bygget av Gerrit Klop i 1995.
Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. På kirkegården er et krigsminnesmerke av samme type som ved de to andre Solund-kirkene.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 50–52
Margrethe Henden Aaraas, Sigurd Vengen og Anders Gjerde: Hersvik kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Bakgrunn
Frøya kirke ble tidligere kalt Bremanger kirke, men må ikke forveksles med dagens Bremanger kirke. Det har seg slik: Bremangers kirke i middelalderen stod på Grotle på Bremangerlandet. I 1864 ble Bremanger eget prestegjeld og i 1866 egen kommune, utskilt fra Kinn. Kirken på Grotle ble revet i 1865, og stedet for prestegjeldets hovedkirke (som altså ble kalt Bremanger) ble flyttet til Kalvåg på Frøya. Bremangerpollen sogn på Bremangerlandet ble opprettet i 1908 og fikk kirke i 1914. I 1953 skiftet Bremanger kirke og sogn navn til Frøya, og Bremangerpollen kirke og sogn skiftet navn til Bremanger.
Kirkebygg
Arkitekt for det vi i dag kaller Frøya kirke, skal være maleren Anders Askevold, skjønt Riksantikvaren krediterer også Ove Syslak og lurer på om Jacob Wilhelm Nordan kan ha hatt en finger med i spillet. Byggmester var Rasmus Nøstdal, og kirken ble vigslet den 11. desember 1865. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 400 sitteplasser. Kirken har vesttårn (stengt tatt i sørvest), og koret er polygonalt avlsuttet (som en halv åttekant) og har sakristitilbygg fra 1965 på nordsiden.
Det har vært problemer med tårnet på det værharde stedet. Opprinnelig hadde kirken høyt spir, men det var så store problemer med dette at nytt tårn ble oppført i 1933 med større grunnflate (og dermed også større våpenhus). Øvre del av tårnet samt spiret er begge nokså lave. Også innvendig har det vært gjort endringer. Til å begynne med var det dører på endene av benkeradene, men de gamle benkene ble byttet ut i 1940, samtidig med at kirkerommet fikk nytt gulv og brystpanel med oljemaling. Siden har nok veggene blitt avlutet.
Interiør og inventar Orgelgalleriet i vest strekker seg til langveggenes vindu nummer to. Koret strekker seg noe utenfor åttekantdelen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen har et nattverdsbilde malt av Anders Askevold i kopi etter et annet bilde. Motivet ligner på alterbildet i Selje kirke, og tavlene har svært lik utforming. I tillegg er altertavlen (1752) fra kirken på Grotle overført og henger på skipets nordvegg. Også den har et nattverdsbilde.
Prekestolen er åttekantet og står mot sørveggen. Den har oppgang fra koret og er i likhet med døpefonten fra 1865. Av samme alder er kirkeklokken, som er støpt ved Laxevaags Værk. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1926.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står øst for fylkesvei 616, og kirkegården er omgitt av et steingjerde og har parkeringsplass på sørvestsiden mot veien. I tillegg er det kirkegård vest for fylkesveien.
Bakgrunn, kirkebygg
Dagens kirke i Florø by er stedets første. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Karl Askeland, med vigsling den 8. november 1882. Det er langkirke i tre med 500 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden.
Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn eller to over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korvinduene har smårutete, farget glass.
Bakgrunn, tidligere kirker
En kirke på Bø i Hyllestad er første gang omtalt som «kirkian j Bø» i Bergens kalvskinn rundt 1340. Det antas (på generelt grunnlag) at dette var en stavkirke. Videre er en kirke omtalt ca. 1600 i Jordebok for Bergen bispedømme, men uten at noe beløp er oppført. Det siste kan bety at kirken på det tidspunktet var nyoppført og slapp avgift. Denne kirken er i en befaring i 1686 omtalt som en smukk liten tømmerbygning, en langkirke sådan. Skipet skal ha vært omtrent 7,5 m x 7,5 m og koret 3,7 m langt og 5 m bredt. Kirken skal ha hatt flere vinduer med innskrifter.
Kirken tilhørte Eivindvik prestegjeld før den i 1808 ble overført til Lavik prestegjeld. I 1861 ble Hyllestad egen kommune og eget prestegjeld, og Bø ble del av dette. Kommunen har i dag ett felles sogn for alle kirkene. Undersøkt litteratur sier lite om hvorfor ny kirke ble oppført på 1800-tallet, men vi kan vel anta at det hadde med kapasitet og vedlikehold å gjøre. Dagens kirke er oppført på samme sted som de to forrige.
Dagens kirkebygg
Bø kirke er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester John Alver. Den ble vigslet av prosten den 29. november 1868. Det dreier seg om en langkirke i tre (tilsynelatende maskinlaft med flattelgjede stokker) med 200 sitteplasser.
Interiør og inventar
Interiøret er fargerikt i den forstand at en rekke forskjellige farger forekommer. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enns kipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.
Til å begynne med ble det brukt et hvitt kors ved alteret. Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet fra 1898, og maleren er pastor Johan Christensen. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder ganske enkelt: «Kristus er opstanden!»
Prekestolen og døpefonten går for å være på alder med kirken. Sistnevnte har et dåpsfat fra før 1700 som ble forniklet på nytt i 1913. Det finnes også andre gamle gjenstander som er overført, f.eks. flere gamle lysestaker. Også kirkeklokken skal være gammel, mens orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1927.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger fint til nede ved sjøen, helt sør på kirkegården.
Mulige endringer på gang
I de senere år har man begynt å diskutere kirkebyggstrukturen i Hyllestad og andre steder. I 2013 meldte Firda at sognerådet gikk inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 44–47
Finn B. Førsund: Bø kyrkje og kyrkjegard (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Bakgrunn, tidligere kirker Vatne var eget kirkesogn i middelalderen. «Watna kirkio» er omtalt i 1432. Etter reformasjonen hørte Vatne til Borgund prestegjeld og fra 1858 Skodje prestegjeld før Vatne prestegjeld ble opprettet ved kgl. res. av 18.3.1866. Vatne kommune ble for øvrig utskilt fra Skodje i 1902 og fusjonert inn i Haram i 1965. Haram var en del av Ålesund kommune fra 2020, før det ble skilsmisse fra 2024.
Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, muligens opprinnelig en langkirke som fikk påbygget tverrskip og muligens nytt kor. Den stod øst for Vatnevatnet, og plasseringen ble beskrevet som usentral i 1766. Da hadde faktisk ny kirke blitt oppført på dagens sted noen år tidligere og vigslet den 28. juni 1761. Dette var en tømret korskirke. Den ble etterhvert for liten, og ble avløst av dagens kirke, som ble vigslet den 13. desember 1868.
Dagens kirkebygg
Vatne kirke er en langkirke i tre med 550 sitteplasser. Det er tatt utgangspunkt i tegningene for Skodje kirke. Kirken ble tegnet av arkitekt og byggmester Fritz Meinhardt. Det hender at også Jacob Wilhelm Nordan nevnes i forbindelse med kirken, hvilket kan bety av Nordan korrigerte Meinhardts tegninger. Byggmester var Gustav Olsen. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest) omgitt av våpenhus. Koret er polygonalt avsluttet og har sakristi (fra 1958) i den østre forlengelsen. Utenfra kan kirken se ut som en korskirke med svært korte korsarmer. Møbleringen er imidlertid som for langkirke.
Interiør og inventar
Det er galleri i vest (med orgel) og langs langveggene til utgangene i sør og nord. Koråpningen er tredelt med spissbuer, og prekestolen har oppgang gjennom den høyre (søndre). Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen ble skåret av Jacob Sørensen Giskegaard (kjent som Tavle-Jakob) til gamlekirken i 1763. Han skar også prekestol, men den ble ikke tatt i bruk i dagens kirke. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken. Kirkeklokkene er fra 1939 og 1948, og kirken har ifølge kirkeleksikonet og Norsk orgelregister et Vestre-orgel fra 1952.
Bakgrunn, stavkirke Øystese har hatt kirke siden middelalderen. Kirken (eller rettere sagt presten) er nevnt i 1300 samt en rekke ganger utover på 1300-tallet. Det antas at det dreide seg om en stavkirke. Den ble meldt å være i god stand i 1660-årene. Den ble siste gang omfattende satt i stand i 1845. Før dette hadde den svalgang bare på sørsiden, men denne ble fjernet. Gamle inventargjenstander og mynter ble funnet og sendt til Bergens museum. Klokkene hang i en støpul ved siden av kirken. Stavkirken ble avløst av dagens kirke i 1860-årene.
Kirkebygg
Øystese kirke ble ifølge «Norges kirker tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmester var Askild Aase, og kirken ble vigslet den 15. mai 1868. Aase bygget like etterpå Odda kirke med Øystese som forbilde. Øystese kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser. Den har vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten og et stykke rundt. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra vest-sørvest til øst-nordøst.
Mot koret
Interiør og inventar
Interiøret ble endret noe i 1948 etter planer av Torgeir Alvsaker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen er tredelt med en åpen midtdel og en lav skranke på yttersidene av søylene som dannet midtåpningen. Koråpningen er gjort om på i forhold til opprinnelig, som vi ser av et bilde av Christian Christensen Thomhav fra rundt 1900. Prekestolen står i høyre del av koråpningen og har oppgang fra koret. Den er fra restaureringen i 1948, og er noe lavere enn den tidligere stolen. Glassmaleriene i vinduene i korets skråvegger er fra 1949, utført av Rognaldsen i Bergen.
Dagens alter er fra 1948. Altertavlen er fra 1868 og har et korsfestelsesbilde malt av Anders Askevold. Teksten under bildet lyder: «See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! ( Joh 1, 29) I skipets nordvestre hjørne henger dessuten en altertavle fra ca. 1700, altså overført fra gamlekirken. Også den har korsfestelsesmotiv. En eldre, åttekantet døpefont oppbevares, men fonten som er i bruk, har form av en basunengel som fires ned, og som holder en ring (laurbærkrans?) med dåpsfatet i.
Til høyre for koret er et bysantinskaktig ikon i form av et triptykon. Det har et kristusbilde i midtfeltet omgitt av Johannes Døperen og jomfru Maria. Om orgelet på vestgalleriet foreligger motstridende opplysninger. Ifølge «Norges kirker» er det bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1998 og avløste et Vestre-orgel som ikke var eldre enn fra 1976. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1960 og valøste et Heggen & Ivers-orgel fra 1928. Kirkeleksikonet avviker fra dette igjen. Kirken har to klokker (klokke A, klokke B) fra middelalderen. Disse er ifølge kirkeleksikonet stemt i Ess og G.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Blant gravmonumentene er et over billedhuggeren Ingebrigt Vik.
Bakgrunn, tidligere kirker Modalen kommune må sies å ligge litt avsides til. Stedet fikk fast veiforbindelse først i 1976. Det har imidlertid stått kirke på Mo (gnr. 76) siden middelalderen.
Den første kirken var trolig en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Denne ble utvidet med nytt kor i 1550, og i 1593 ble den avløst av en tømret kirke med 130 plasser som stod til dagens kirke ble oppført. Denne kirkens bygningshistorie kan leses i «Norges kirker». En rekke gjenstander er bevart fra den. Det gjelder blant annet midtre del av altertavlen fra 1612, som er i dagens kirke. Der er også fire benkevanger fra kvinnesiden i gamlekirken og en bøyle til å bære dåpsfatet. To portrettmalerier av kong Frederik IV og hans dronning Louise skal være å finne på Mo folkebibliotek. Se også denne inventarlisten.
Dagens kirkebygg
Mo kirke ble oppført ved byggmester Johannes Øvsthus, som fikk sine tegninger korrigert av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet den 11. juli 1883 og har ifølge Kirkesøk 190 sitteplasser. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1976–77 under ledelse av arkitekt Einar Vaardal-Lunde med blant annet avluting av malte vegger i kirkerommet. Ved samme anledning ble restene av altertavlen fra 1612 restaurert og plassert på korets nordvegg.
Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Skipet har et tredelt, basilikaaktig preg med søyler, idet midtskipet har tønnehvelv og sideskipene flat himling. Interørfargene er satt i 1976–77.
Prekestolen står i sør (koråpningens høyrekant) og har oppgang fra koret, og det finnes også en enkel lespult. Døpefonten av tre er åttekantet og kalkformet. 1908 fikk kirken et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette ble i 1981 byttet ut med et åtte stemmers orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av Ingebriktsen i Bergen i 1883. Det skal dreie seg om en omstøping. Kirkebenkene er fra 1990.
Kirkegård
Kirken står på søndre del av kirkegården, som ble utvidet mot vest i 1982. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass på vestsiden, og nordvest for kirken står et servicebygg. Mo kirke var for øvrig kommunens tusenårssted. Det finnes også en gravlund ved Farestveit, lenger opp i Modalen.
Kilder og videre lesning:
Hans-Emil Lidén og Vidar Trædal: «Mo kirke», i Norges Kirker (Hordaland, bind 3; NIKU/Gyldendal, 2003; ISBN 82-05-31138-2), s. 90–98
Bakgrunn, tidligere kirke Odda er best kjent som industristed — eller tidligere sådan — men stedet har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på grunnen til prestegården (gnr. 60), som i sin tid bar Odda-navnet. En steinkirke antas oppført på 1200-tallet og kan ha hatt en forgjenger i form av en trekirke. Steinkirken stod lenger nord enn dagens kirke. Den var en langkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Steinkirken ble revet etter langvarig diskusjon om utvidelse kontra nybygging.
Et par kleberteinshoder fra det nordvestre hjørnet er bevart, og i de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale. Maria med barnet er avbildet i midtfeltet, med fire andre bilder omkring. Frontalet er forklart her.
Dagens kirke
Forbildet for dagens Odda kirke skal ha vært Øystese kirke , som ifølge «Norges kirker ble tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmesteren var den samme for de to kirkene, Askild Aase. Odda kirke ble vigslet den 4. november 1870. Siden ble den omfattende fornyet i 1955 under ledelse av Torgeir Alvsaker.
Odda kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet og har et utbygg på nordsiden som er blitt ominnredet til forsamlingsrom og kjøkken. Kirken er preget av sveitserstil, ikke minst vinduene.
Interiør og inventar
Middelalderkirkens inngangsdør står på utstilling i våpenhuset. Kirkerommet er delt i tre av to søylerader, og midtpartiet har tønnehvelv, mens sidepartiene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er et lavt korskille. Skråvinduene i koret har glassmalerier. Det til venstre (nord) fremstiller inntoget i Jerusalem, det til høyre oppstandelsen.
Altertavlen er opprinnelig et renessansearbeid som etter å ha vært ute av bruk har fått erstattet forsvunne deler. Tavlen har en rekke bilder. Predellaen har tre bilder med nattverden i midten, flankert av evangelistene Lukas og Johannes. I det store hovedfeltet ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og evangelisten Matteus til venstre og Aron og evangelisten Markus til høyre. I midtfeltet øverst vises oppstandelsen — et senere bilde enn de andre. En malt innskrift på baksiden av predellaen daterer tavlen til 1688. En periode da kirken var ny, ble (deler av) den gamle altertavlen montert i en nygotisk ramme og farger endret. Toppstykket skal være sendt til Nordiska museet i Stockholm.
Den åttekantede prekestolen har seks fag med tomme speilfyllinger og står til høyre i koråpningen. Det finnes også en lesepult. Også døpefontetn (fra 1955) er åttekantet. Dagens orgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har to klokker støpt av det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, i 1896 og én klokke støpt av Conradt Aach (Bergen) i 1756.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble oppført litt utenfor den gamle kirkegården. I dag er det ytterst få graver igjen, men vest for kirken står et minnesmerke over napoleonskrigene. I 1932 ble en ny gravlund tatt i bruk på Berjaflot, og det er den som brukes i dag. Et gravkapell etter tegninger av Torgeir Alvsaker ble oppført der i 1934. Et krematorium ble oppført i tilknytning til kapellet på nordvestsiden i 1958. Det ligger nærmest skjult bak kapellet inn mot skogen. Kapellet sies å ha et Jørgensen-orgel
Bakgrunn Stamnes i Vaksdal kommune har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale er fra 1328. Det dreide seg formodentlig om en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet. Denne ble revet etter at dagens kirke var oppført på sørsiden i 1861.
Kirkebygg
Stamnes kirke ble tegnet av P.H. Holtermann (men kirkedepartementets konsulent Jacob Wilhelm Nordan gjorde endringer på tårnet) og oppført med Nils Mjøs som byggeleder. Det er en laftet langkirke som ble innviet den 20. oktober 1861. Kirken har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Menigheten slapp å bygge sakristi i første omgang, til tross for at departementet ville ha det, men dette er tilføyd senere. Kirken har 250 sitteplasser.
Kirken har liggende panel utvendig og stående innvendig. Det siste kom til omkring 1955 etter planer av Torgeir Alvsaker. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er et lavt korskille på hver side av midtgangen. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen.
Inventar
Fra begynnelsen av hadde kirken bare et enkelt trekors. Altertavlen har et maleri malt av Asor Hansen i 1903. Det fikk ny omramming i 1907 skåret av Magnus Dagestad og malt av Helene Dagestad. Motivet på bildet er «Kristus og Synderinnen», og tavlen har en henvisning til Matt 11, 28. Denne ble endret til nynorsk i 1934. I kirken finnes også en altertavle fra tømmerkirken som antas å være fra midten av 1700-tallet. Det er en enkel etasjetavle med bilder av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.
Prekestolen har åttekantet grunnform, med fem fag med enklet speilfyllinger. Det finnes også en enkel lesepult. «Norges kirker» omtaler også en prekestol fra 1582, uten at det står klart for undertegnede hvor denne befinner seg.
Døpefonten er laget ved Breistein møbelfabrikk og skal ha vært i kirken ved jubileet i 1936. Bendix Edvard Bendixen beskriver en annen døpefont fra et besøk i1900. Den skal være laget av en rund eikestokk med uthuling til dåpsfatet. I tillegg oppbevares ifølge «Norges kirker» en dåpsengel fra ca. 1790.
Bakgrunn
Middelalderkirken på Os (gnr. 55) var sannsynligvis en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke i 1624. Denne stod til dagens kirke var ferdig oppført like sørvest for den i 1870. Kirkebyggingen var ikke uten komplikasjoner. Christian Christie leverte tegninger i 1866, men byggekomiteen forlangte endringer som Christie ikke ville godta. Oppdraget gikk til Ole Vangberg, men hans tegninger ble sterkt kritisert av Jacob Wilhelm Nordan og Nicolay Nicolaysen, og først etter en rekke endringer ble de godkjent. Kirken ble oppført av Vangberg og vigslet den 23. august 1870.
Kirkebygg
Os kirke er en laftet langkirke med 600 sitteplasser. Den har vesttårn, og det polygonalt avsluttede koret er flankert av små sakristier.
Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen får kirkerommet til å fremstå som treskipet. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipes gulv. Interiørfargene er fra en restaurering i 1970 da veggene ble avlutet.
Altertavlen skal være snekret av O. Johnsen etter forbilde av altertavlen i Gjerstad kirke på Osterøya. Bildene er malt av Johan Ludvig Losting. Hovedbildet har en kristusfigur som ser ut til å være inspirert av Bertel Thorvaldsens kjente statue, og på predellaen er et lite nattverdsbilde (i kopi etterLeonardo). Bernhard Greve står bak glassmaleriene i kornvinduene (1962). Altertavlen fra gamlekirken henger på ølstveggen i nordre sideskip.
Prekestolen og døpefonten er begge snekret av Vangberg. Prekestolhimlingen er overført fra gamlekirken, mens den gamle prekestolen er på prestegården. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1958, og de to klokkene støpt i hhv. 1870 (Bochumer Verein) og ca. 1400.
Universitetsmuseet i Bergens har enkelte gjenstander fra gamlekirken, så som en en middelalderdøpefont med figurskulpturer og en rekke malte vindusruter.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne. På kirkegården er blant annet to minnesmerker over syv russere og 27 serbere som ble lagt i massegraver under krigen. Vest for kirken står et bårehus, og mot den ene veggen er det hengt opp noen gravplater fra 1800-tallet. I 1993 ble det innviet gravplass ved Kuventræ, litt utenfor tettstedet.
Kilde og videre lesning:
Hans-Emil Lidén: «Os kirke» i Norges kirker (Hordaland, hefte 2; NIKU/Gyldendal, 1997; ISBN 82-05-24503-7), s. 40–50
.jpg){kind=link}
,_AMH_2007.jpg){kind=link}
,_AMH_2007.jpg){kind=link}
