Stikkord: Jens Henrik Jørgensen

Meldal kirke

Meldal kirke

Bakgrunn
Noen vil nok si at skinnet bedrar når det gjelder Meldal kirke. Kirken brant i 1981, og etter en opphetet debatt ble det besluttet å bygge opp igjen en nær kopi av gamlekirken fra 1650. Den ble innviet i 1988. Men la oss se litt på historien først.

Meldals hovedkirke skal ha ligget på omtrent samme sted siden middelalderen, og prestegården skal ha vært i samme område. Kirken er omtalt i et dokument fra 1310, men man vet ikke så mye om hvordan den så ut. En liten stavkirke, kanskje? (Det var i sin tid kirke også på Lo, omtrent en halv mil lenger nordvest. Der står det en minnestein over det kirkestedet ved Utstuggu.) Etter reformasjonen var Meldal hovedkirke i eget prestegjeld med Rennebu som anneks. På 1600-tallet hadde Meldal en spesielt driftig prest (og prost), Anders Olsen Bruse, og det var han som sørget for at det ble oppført ny kirke. Det eneste som ble overlevert fra middelalderkirken, var en kirkeklokke og et dåpsfat eller to.

Kirken fra 1650
Byggmester for gamlekirken var Ole Jonsen Hindrum. Han hadde kort tid i forveien oppført Oppdal kirke og oppførte senere en rekke andre kirker i området. Kirken i Meldal ble innviet den 11. oktober 1650 — et årstall som er å finne på vindfløyen fortsatt, selv om det står 1988 over inngangen. Det var en laftet langkirke som ikke var helt ferdig utsmykket ved vigslingen.

Meldal kirke i 1920-årene
Før kirken ble restaurert i 1930-årene, var den hvit. Foto: Anton Røske, postkortmotiv gjengitt av NTNU UB.

Denne kirken ble som andre av tidens kirker solgt på auksjon og havnet etterhvert på menighetens hender, og den gjennomgikk diverse reparasjoner og restaureringer. Tårnet ble gjort noe kortere ved en reparasjon i 1838, og i 1875 ble faste gårdsbenker avskaffet. I 1887 ble interiøret grundig pusset opp etter nygotikkens smak, med panel, overmaling og utsifting av inventar (men det gamle ble for en stor del tatt vare på). I 1908 ble kirken malt hvit utvendig, før den fikk tilbake sin opprinnelige rødfarge ved en restaurering ledet av John Tverdahl i 1930–34. Da fikk kirken også tilbake sitt gamle inventar.

Gamlekirkens inventar
I 1651 laget Jens Snedicher og Laurids Snedicher altertavle, prekestol og korskille til kirken, og malerarbeidet ble utført av Johan Contrafeier. Altertavlen hadde bilder av nattverdens innstiftelse og Kristus som viser seg for Maria Magdalena i en gartners skikkelse (jf. Joh 20, 14–17), og blant figurene var Peter og Andreas samt øverst en kristusfigur med kors. Prekestolen var sekskantet og hadde evangelistbilder. Initialene CJ (Carl Johan) på himlingen ble tilføyd senere. Prost Bruse gav også et epitafium til kirken, den såkalte Brusetavla. Apostelbilder på galleribrystningen var malt av Johan Contrafeier, og det samme gjelder døpefonten.

Kirken fikk et harmonium i 1887, og et Fosnæs-orgel fra 1906 ble i 1934 avløst av et Jørgensen–orgel.

Denne kirken brant ned til grunnen den 16. juni 1981.

Dagens kirke
Tegninger til den nye kirken ble utarbeidet av John Mosand (1935–2013), og den skal være litt større enn gamlekirken. Bygget har et skall av betong som er kledd med tre for å ligne på forgjengeren. Antall sitteplasser sies å være 400, hvorav 300 nede i selve kirken. Akustikken skal være god, og kirken brukes endel til konserter.

Inventar i dagens kirke
Utsmykkingen er også forsøkt gjort mest mulig lik forgjengerens, med mye av treskjærerarbeidet utført av Johan Rokkones og noe av brødrene Bjørndalsseter. Altertavlen er malt av Bjørn Erik Kampen. Enkelte deler av den gamle altertavlen ble reddet i brannen og er satt sammen til en egen dekorasjon. En detaljforskjell på prekestolen er at den nåværende også har en Kristus-figur, og den har Olav Vs monogram på toppen. Høystolen til venstre for altertavlen (og vis-à-vis prekestolen) skal være svært lik originalen. Den er dekorert med de syv hoveddyder.

Døpefonten ble reddet og satt i stand, og det samme gjelder døpefonthimlingen. Deler av inventaret i skrifterommet bak altertavlen i gamlekirken ble reddet, og et lignende rom er gjenskap i form av et kapell. Orgelgalleriet er relativt stort og har altså plass til hundre personer. Orgelet er bygget av Frobenius. De to klokkene er ikke overraskende støpt av Olsen Nauen.

Inngang
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården og Ressveien går forbi på østsiden. På kirkegården står et redskapshus, og det finnes et krigsminnesmerke og en minnestein over eidsvollsmannen Anders Rambech. Prestegården er nordvest for kirken, på den andre siden av veien.

Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grimstad kirke

Grimstad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Den fremvoksende byen Grimstad fikk sin første kirke i 1849 (innviet 2. desember). Denne ble imidlertid snart for liten, og den ble i 1881 flyttet til Nedenes som Engene kirke og gjeninnviet i 1882. I arbeidet med å få bygget ny kirke var det en stund planer om å bruke tegninger av Jacob Wilhelm Nordan, men man endte opp med Henrik Thrap-Meyer som arkitekt, og byggmester var Johan Gottlieb Heinecke. Resultatet er Norges tredje største trekirke (etter Mandal og Vågan) målt i antall sitteplasser, nærmere bestemt 1 150 (skjønt i dag opererer Kirkesøk med 1 000, og det later til å være noe usikkerhet med hensyn til det reelle antallet). Beliggenheten er oppe på en høyde med formidabel utsikt utover byen og sjøen. Kirken ble innviet den 7. april 1881. Den fikk montert kirkeur sommeren 1882.

Engene kirke i Grimstad
Grimstads første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk korskirke i bindingsverk. Eller er det en langkirke? Tverrarmene er relativt brede og grunne — og nær koret, som er apsidalt avsluttet. Møbleringen er som for langkirke, med alle benkene i samme retning. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Det ytre er visuelt preget av vannrette og loddrette bånd som markerer etasjeskiller og strukturelle enheter. Og innvendig ser vi nygotikkens forkjærlighet for å markere konstruksjonsbærende elementer med kontrastfarge, selv om fargetonen er endret noe gjennom årene. Det fortelles ellers at det var skumle planer om å endre interiøret dramatisk, men at dette ble forhindret. Hjørnene mellom koret og tverrarmene er skrådd, og det er gallerier i vest og langs vestarmens nord- og sørvegg.

Grimstad kirke

Interiør og inventar
Det meste av inventaret fra første kirke fulgte med over til Nedenes, mens det ble anskaffet nytt til den nye kirken i Grimstad. Også omrammingen til den opprinnelige altertavlen fulgte med over til Nedenes, men alterbildet fra 1864, som ble ble malt av Otto Mengelberg, ble værende i Grimstad og brukes i kirken den dag i dag. Bildet viser Jesus i Getsemane og er et motiv maleren og andre ser ut til å ha brukt flere ganger (deriblant også i Sandefjord kirke). Det sies at rammen måtte bygges ut rundt det lille bildet for å fylle opp plassen i rommet. I korveggen er det et glassmaleri på hver side av altertavlen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Kirkeskip
Orgel

Prekestolen henger på hjørnet til høyre for koråpningen, mens døpefonten i mørk, polert marmor er på motsatt side. På veggen nær døpefonten er et billedteppe fra 1955 som ble laget av Brita Lund. Bildet viser kvinnene ved graven.

Orgelet på vestgalleriet er faktisk på alder med kirken. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av August Nielsen. Det er siden reparert av Vestfold orgelbygg. Orgelet er erklært verneverdig og ble per 2000 sagt å avvente reparasjon. Det ble restaurert i anledning Grimstad bys jubileum i 2016. Tre av Grimstads kirker har dermed fått oppgradert orglene på 2010-tallet, som det fremgår av et utlysning av kantorstilling fra 2021. Per 2014 stod dessuten et orgel på nordgalleriet — etter orgelregisteret å dømme et Starup-orgel fra 1982. Det er ukjent for undertegnede hvorvidt dette fortsatt er i kirken.

De to kirkeklokkene er støpt i London og er overført fra den tidligere kirken. Automatisk ringesystem for klokkene ble installert i 1979.

Grimstad kirke
Krigsminnesmerke

Omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble snart for liten, akkurat som den første kirken. Ny kirkegård ble innviet ved Frivold den 8. oktober 1872, og det er den som brukes i dag. Området rundt Grimstad kirke er nå for et parkanlegg å regne. Der finner vi blant annet krigsminnesmerket «Mor Norge sender sine sønner ut» av Ståle Kyllingstad. Det kom på plass i 1948.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at den ble restaurert i 1966–67, og at et branntilløp ble avverget i 2009. Det finnes en ti minutter lang film om Grimstad kirke på YouTube.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Froland kirke

Froland kirke

Bakgrunn
Froland sogn skal være nevnt i et dokument fra 1425. Det har fra gammelt av vært anneks til Øyestad, skjønt det er mulig Froland var eget prestegjeld før Svartedauden. I 1849 ble Froland kirke hovedkirke i eget prestegjeld, og i 1976 ble Mykland kirke overført til dette prestegjeldet. Den første kirkens alder er ikke kjent, men kirken var åpenbart forfalt på begynnelsen av 1700-tallet, og det gikk mot nybygging. I den forbindelse fortelles det at biskopen ikke tillot riving av gamlekirken før finansieringen av nybygget var helt i orden. Det fortelles også om lokaliseringsstrid, og som i en rekke slike tilfeller går det historier om jærtegn. Kirken ligger ned mot Nidelva, og sett fra motsatt bredd utgjør kirke med elv et flott postkortmotiv.

Kirkebygg
Froland kirke ble innviet den 1. november 1718 etter en byggeprosess som ser ut til å ha gått relativt raskt. Vi snakker om en laftet langkirke. Til å begynne med hadde den ikke tårn. Det kom til i 1727 og fikk våpenhus i tårnfoten samt spir øverst, i motsetning til det korset det har nå. Kirken er bordkledd utvendig og innvendig, og orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1887 ble kirken noe ombygget under ledelse av Carl Svensen. Den ble da forlenget østover og fikk nytt kor (polygonalt avsluttet) samt sakristier på hver side av koret. Samtidig ble gammelt inventar som var overført fra den tidligere kirken, kastet ut. Dette var kontroversielt, og enkelte ting ble restaurert av Finn Krafft i 1937, men først etter krigen ble en omfattende restaurering gjennomført under ledelse av Hans Paasche Thorne og etter planer av Wilhelm Swensen, med gjenåpning 29. mai 1959. Kirken sies å ha 295 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs skipets vest- og nordvegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form at en bjelke med Kristian VIs kongemonogram samt en lav skranke på hver side av midtgangen med ballustre opp til bjelken.

Den barokke altertavlen fra 1735 er laget av Morten Fogh. Det er en etasjetavle som viser nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen ble kastet ut ved ombyggingen i 1887 og erstattet med en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra forrige inkarnasjon av Arendals trefoldighetskirke, som ble nybygget på samme tid). Siden er altså det gamle inventaret restaurert og gjeninnsatt.

Det samme ser vi når det gjelder prekestolen, som i kirkeleksikonet dateres til 1730. Også den ble midlertidig fortrengt av en ny stol. Stolen har evangelistbilder. Også døpefonten har hatt en lignende skjebne. Fonten måtte midlertidig vike for en dåpsengel (i kopi etter Thorvaldsen) fra Trefoldighetskirken.

På kirkeveggen henger et bilde av nedtagelsen fra korset som ble gitt til kirken av en kaptein Kuur, hvis navn er gjengitt under bildet sammen med årstallet 1755. Kirken hadde opprinnelig faste benker med gårdsnavn og lås på dørene.

På vestgalleriet stod tidligere et Jørgensen–orgel fra 1959, men den 17. desember 2010 ble et nytt digitalt Allen-orgel innviet. Høyttalerne er plassert i det gamle orgelhuset. Den ene kirkeklokken ble støpt i 1730. Den andre sies å være fra Tønsberg fra 1908, hvilket formodentlig vil si fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, der det skal finnes et inngjerdet gravsted for Frolands Værk (se også kommunens nettsted). Også Niels Henrik Abel er begravet her. Sørvest for kirken, ut mot parkeringsplassen, står et kombinert bårehus og kirkestue. Froland prestegård ser ut til å være solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 180 sitteplasser (200, ifølge Kirkesøk). Den var tidligere blitt restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården. Gravsøk kan utføres her.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Inventar
Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden