Stikkord: Jens Henrik Jørgensen

Norderhov kirke

Norderhov kirke

Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.

Norderhov kirke grunnplan
Norderhov skisse 1823
Nordrehaug i Ringeriget

Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.

Norderhov kirke
Norderhov kirke
Norderhov kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.

Altertavle
Prekestol
Orgelgalleri
Pipeorgelet fra 1853

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egenltlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.

To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.

Kirkegårdsportal
Port
Port

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.

Eidsvoldsmand
Krigsminnesmerke
Kors med vers
Siste hilsen

Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke

Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.

Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.

Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).

Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.

Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.

Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.

Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.

Strømsgodset kirke
Strømsgodset kirke
Gravkapell
Kirkegård
Minnebauta over Per Sivle
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tunhovd kirke

Tunhovd kirke

Bakgrunn
Tunhovd kvinneforening sies å ha arbeidet for kirkegård på stedet fra 1918, men det tok litt tid før kirkegård ble innviet den 28. september 1935. Det foregikk også innsamling til kirkebygg, og dette ble tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1941–42 (årstallet i vindfløyen er 1942), men den formelle innvielsen skjedde først etter krigen, nærmere bestemt den 30. september 1945, ved Eivind Berggrav. Ved innvielsen snakket man om Tunhovd kapell, men i dag tituleres bygget som kirke. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Tunhovd kirke er en tradisjonelt utformet langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og smalere kor i forlengelsen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi og dåpsventerom på hver sin side, slik at bygningskroppen har jevn bredde). Orienteringen er fra sørøst til nordvest, altså med koret i sistnevnte retning. Det er våpenhus (eller forhall) i tårnfoten, som er litt bredere enn resten av tårnet og har pulttak.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri over inngangen. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og det er klokkerbenk på motsatt side inne i koret. Interiørfargene er satt i 1955 etter forslag fra Carsten Lien, og det er Paul Grøtt som utførte malerarbeidet. Vinduene har farget glass med fugler på blå bunn øverst og blomster nederst.

Altertavlen er fra 1949–50. Den har et stort billedfelt med mørk bakgrunn der det står et stort krusifiks som er skåret av B. Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen, og det hele sies å være malt av Carsten Lien, som sammen med A. Sanderstølen krediteres for maling av inventaret. Over billedfeltet står det: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30). Prekestolen har fem fag, hvorav fire har evangelistsymboler og det femte et flammende sverd. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på hver side er det en stjerne og et kors.

Norges kirker omtaler to orgler. Det ene er et 4 stemmers Eriksen-Svendsen-orgel bygget fra 1866 som ble overtatt fra Svinndal kirke i 1950, og som siden er restaurert i 1981. Det andre er et skaporgel fra Jørgensen. Det er formodentlig førstnevnte orgel som er avbildet her. Kirken har to klokker, begge støpt av O. Olsen & Søn. De er fra henholdsvis 1934 og 1955.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et murt, pusset og hvitmalt gravkapell som ble oppført i 1962–63, og like ved siden av står et servicebygg. Utenfor kirken er også et minnesmerke over Herbjørn Strøm, som utvandret til USA og skal ha blitt senator i Nord-Dakota.

Bildene her ble tatt høsten 2012. Det kan se ut til at taket er tekket om like etterpå.

Tunhovd kirke
Tunhovd kirke
Tunhovd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åros kirke

Åros kirke

Åros kirke i Røyken (fra 2020 i Asker kommune) minner i sitt ytre ikke så rent lite om Filtvet kirke i Hurum. Og det er ingen tilfeldighet, for arkitekten er den samme, nemlig Alfred Christian Dahl. Opprinnelig var det ment å være et bedehus, på grunn fra gården Lille Åros, gitt av Fredrik Flater. Innen man var ferdig, hadde man imidlertid gjort kapell av det, og det ble innviet den 28. juli 1903. I dag har bygget sitt eget sogn og tituleres som kirke.

Kirken er en laftet langkirke med 150 plasser, ifølge Kirkesøk, mens det ifølge en tidligere side hos fellesrådet bare er hundre plasser. Skipet er rektangulært, koret omtrent kvadratisk og noe smalere, og bygget har tegltekket saltak. Det er sakristier på begge sider av koret og våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter nær vestenden av skipet. Under kirken er det bårehus med utgang i nord. Kirken slik den fremstår i dag, er et resultat av endringer etter planer av Ragnar Nilsen i 1963–65, da bygget fikk utvendig tømmermannsbekledning. Veggene er beiset på innsiden.

Bondeblått går igjen i en god del interiør og inventar. To tidligere altertavler er erstattet med et alterkrusifiks skåret av Anthon Røvik, og det er et vindu med glassmalerier på fondveggen i koret, utført av Bjarne Strand. Disse er fra oppussingen i 1963–65 og erstattet tidligere glassmalerier. Et tidligere alterbilde av Jesus i Getsemane malt av Paul Widerøe henger på korets nordvegg. Kirken har en åttekantet døpefont i tre og en prekestol i samme stil. Nye benker ble installert i 1963-65. På orgelgalleriet i vestenden står det et Jørgensen-orgel fra 1965 (6 stemmer, 2 manualer). Nåværende kirkeklokke er fra 1907 fra O. Olsen & Søn. Kirken med inventar er beskrevet mer detaljert i Norges kirker.

Kirkegården ble innviet i 1916 og utvidet i 1941. Ifølge fellesrådet er kirkegården så full at det ikke lenger er anledning til nye kistebegravelser, men det er ledige urneplasser.

Åros kirke
Åros kirke
Åros kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furnes kirke

Furnes kirke

Bakgrunn
I middelalderen hadde Furnes to kirker, på Hovin og Deglum (gnr. 272 = 760 Store Deglum, gnr. 273 = 761 Vesle Deglum). Dagens kirke står mellom Deglum-gårdene, visstnok på grunn som tilhørte leilendingen Lars Olsen Bjørke, mens middelalderkirken ifølge Riksantikvarens kartmarkering stod på Deglum store.

Povel Huitfeldt omtaler i sin stiftsbok (1570-årene) «Furness» som anneks til Vang, et forhold som bekreftes av Jens Nilssøn (1594). Nilssøn omtaler «Deglums kircke, som nu kaldis Furnees.» Ellers heter det: «Annexer til Vang ere 2. den 1. heder Deylum kircke på Furenæs fra Vang i nornorduest 1 1/2 fjerding, der giøris tienniste huer anden Søndag.» Derimot nevnes «Hoffuene kirkcke» som en av en rekke kirker i området som «ere øde». Deglumkirken ble naturligvis reparert en rekke ganger gjennom årene, men like etter 1700 var det slutt: I 1702 ble det «efter høy øvrigheds nådige resolusjon» erklært at ny kirke skulle oppføres. Flyttingen av kirkestedet ble begrunnet med behovet for tørrere grunn enn der gamlekirken stod.

Dagens Furnes kirke er det første kirkebygget som ble bygget i stein i hedmarksbygdene etter middelalderen. Forbildet som korskirke skal være Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke), som stod ferdig i 1697. Til Furnes kirke er det delvis brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar. Byggingen foregikk fra 1702 til 1707 (det var en pause på to år) ved murmester Hans Nielsen fra Kristiania, og den nye kirken ble innviet 12. juli 1708 av biskop Hans Munch. Den feiret 300-årsjubileum i 2008, og det ble utgitt et hefte om kirken i den anledning. Noe inventar ble overført fra gamlekirken, som ble revet etter at den nye stod klar. Kirken het Christ kirke fra starten av, men dette navnet ble visstnok lite brukt av folk i bygda.

Furnes kirke vestfra
Furnes kirke sørfra
Vestportal

Kirkebygg
Furnes kirke er en hvitkalket korskirke. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 390. (Kirkeleksikonets 550 er trolig et gammelt tall.) Opprinnelig hadde kirken tårn og spir over krysset. Dette ble reparert og gjort større i 1811–12, men ved en større restaurering i 1876–78 fikk kirken vesttårn i stedet, slik den har i dag. Ved samme anledning ble kirkens karakter endret ganske vesentlig. Blant annet ble den flate takhimlingen fjernet til fordel for for en åpen takløsning (med skråtak), galleriene i tverrskipene ble forstørret, benker ble endret, kirkerommet ble malt i andre farger, orgelet fikk gotisk stil og noe av kirkekunsten ble stuet bort. Ansvarlig for dette var arkitekt Paul Due.

Matteus
Markus
Lukas
Johannes

Noe av dette ble tilbakeført ved restaureringen i 1914, ledet av Domenico Erdmann, da kirken dessuten fikk fire vinduer med glassmalerier av evangelistene. (Disse var opprinnelig alle i koret, men de to på sørveggen er blitt flyttet til østveggene i tverrskipene.) Enda mer ble tilbakeført i 1957–58, etter planer av Finn Krafft og Bjarne Hvoslef. Blant annet fikk kirken da igjen flat takhimling, koret ble forlenget, gallerier ble fjernet og orgelgalleriet ble bygget om. Kirken ble innviet på nytt 6. juni 1958. I anledning 300-årsjubileet er kirken grundig rengjort innvendig, og den fikk nye tepper.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og kor innerst i østre korsarm, med dør inn til sakristiet bakom. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Prekestolen ble laget av Jens Strammerud i 1709. Det skal dreie seg om en ombygging av en eldre prekestol fra Deglumskirken, og én kilde antyder at Johannes Skraastad kan ha laget evangelistfigurene i den. Himlingen er formodentlig en ren Strammerud-original. Strammerud skal også stå bak to krusifikser og to lyseholdere med engler.

Prekestol
Prekestoldetalj
Krusifiks på nordveggen
Minnetavle fra 1674

Av eldre inventar overtatt fra Deglum er blant annet en minnetavle fra 1674 og relieffet «Gravleggelsen», skåret i eiketre, kanskje som del av en altertavle. Det skal muligens være fra før 1500. En annen gruppe, «Oppstandelsen», skal ha forsvunnet eller blitt ødelagt under restaureringen i 1876–78.

Altertavlen som er i bruk, ble laget til restaureringen i 1876, og Reidar Bækkelund antyder i boken «Kirker i Ringsaker» at arkitekt Due kan stå bak tavlen, uten at dette er bekreftet i jubileumsheftet. I tavlen er eldre deler inkorporert. Bildet, som forestiller Jesus hos Pilatus, er malt av Eilif Peterssen i 1880. På korets sørvegg henger det som skal være en tidligere altertavle. Den har et relieff av korsfestelsen. Ifølge Bækkelund ble denne tavlen laget av Jens Strammerud til den nye kirken, mens jubileumsheftet sier at den trolig ble overtatt fra gamlekirken, men kan ha vært brukt i dagens kirke i 1708–09. De to englene øverst på dagens altertavle sies å være fra tavlen fra 1709, som i så fall må antas å være forsvunnet. Bækkelund identifiserer derimot den tavlen som henger på korets sørvegg, som Strammeruds tavle fra 1709, skjønt det er vanskelig å se hvor englene skal ha passet i denne tavlen, og det kan innvendes at tavlens figurer stilmessig skiller seg noe fra Strammeruds andre utskjæringer.

Døpefonten og døpefatet ble gitt til kirken i 1916 og er laget hos Tostrup i Oslo. En tidligere døpefont skal være gitt til kirken av Erik Kolstrup i 1709, men er forsvunnet, med unntak av fatet.

Altertavle
Døpefont
Orgel

Kirken har hatt flere orgler (jf. Norsk orgelregister), men det nåværende har 20 stemmer og kommer fra J.H. Jørgensen. Det ble innviet den 28. mai 1981. Under orgelgalleriet henger portrettmalerier av en rekke sogneprester, og flere bilder skal finnes i sakristiet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger (på grunn fra Deglum vesle), og den opprinnelige delen er omgitt av et murgjerde. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke I 1968 ble det oppført et bårehus på nordsiden av kirken. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården, som ligger noen hundre meter nordvest for kirken.

Kirkegårdsport
Bårehus
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vallset kirke

Vallset kirke

Bakgrunn
Når fikk Vallset sin første kirke? Det synes uklart. Ifølge Oluf Rygh er Vallarsetr eller Vallasetr trolig et eldre navn på Tomter, gården der Vallset kirke står. Navnet Tomte om opphavsgården skal være nevnt første gang i 1520. Hos Jens Nilssøn heter det først: «Rommedal hoffuit kircke, med sine annexer, oc giøris ingen tieniste vdi Vallesetter oc Hoffs [Hov, nær Tangen] kiercke.» Likevel heter det i visitasskildringen fra 1594: «Till Rommedall er en annex kallis Vallesetter ligger i sud oust 1 miill fra hoffuitkircken der giøris tienniste .3. gange om aarit.» Det har altså eksistert en kirke i Vallset på 1500-tallet, kanskje fra etter reformasjonen. Denne kirken er så omtalt flere ganger før den ble revet for å gi plass for dagens kirke.

Vallset kirke er ved fylkesvei 24, litt nord for tettstedet Gata i Stange kommune. Den står på motsatt side av Tomtvegen (fylkesvei 220) i forhold til Tomter gård, og den het Tomter kirke helt til 1924. Opprinnelig var den altså anneks til Romedal. Kirken skal være tegnet av «Capitaine Frisak» (muligens denne, som ser ut til å være den samme som denne) og ble oppført av Thomas Aasen og Ole Bækken, og innviet den 25. september 1850.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke med vesttårn og 350 sitteplasser. Den fikk utvendig bordkledning og høyere spir i 1874. Jubileumsboken (som ikke er helt klar på dette området) kan tolkes slik at det ble gjort om på inventaret rundt 1898. Bilder fra tiden etter det (f.eks. her) viser kirken med innvendig panel og en tredelt korbue som ikke er der i dag. Fargemessig virker kirken helt nøytral, og den avbildede prekestolen passer inn i dette mønsteret. Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i kopi etter alterbildet i Gjøvik kirke (som ble malt av Asta Nørregaard i 1883). Senere ble kirken restaurert omkring hundreårsjubileet i 1950, og ble i den forbindelse gjeninnviet av biskop Kristian Schjelderup. Ved denne restuaureringen ble tømmerveggene avdekket igjen, og kirken fikk tilbake gammelt inventar som hadde vært gjemt på loftet. Kirken ble også pusset opp til 150-årsjubileet i 2000.

Interiør og inventar
Innvendig er det kor i østre korsarm, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Det står uklart for undertegnede hva slags inventar som var brukt i kirken i begynnelsen, men alterbildet som er avbildet rundt 1900, kan ikke ha vært i bruk i begynnelsen, for eksempel. La oss se på det som er i bruk nå.

Altertavlen og prekestolen fra gamlekirken kom altså på plass igjen drøyt hundre år etter at kirken var ny. Altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Den er omtalt i en besiktigelse fra 1686 og dateres derfor ofte til det året, i likhet med en rekke andre Skraastad-tavler, men kan være litt eldre. Tavlen ble staffert i 1721 og bærer givernes navn. Prekestolen forbindes også ofte med Skraastad, men Hans-Jacob Dahl argumenterer i sin Skraastad-bok for at den er skåret av en annen treskjærer med utgangspunkt i prekstolen i Romedal kirke. Dette synspunktet bygger blant annet på en ikonografisk feil der Lukas er fremstilt som skjeggløs, mens det normalt er Johannes som fremstilles slik. Døpefonten ble laget av håndverkslærer Wangensteen i 1957.

Altertavle
Prekestol
Madonna fra Vallset

Til en bispevisitas i 1961 kom en utskåret skulptur av jomfru Maria og barnet (Vallsetmadonnaen, trolig fra 1200-tallet) på plass på nordveggen. På motsatt side henger en figur av den hellige Laurentius (bedre kjent i Norge som Lavrans eller Lars). Bakgrunnen for disse skulpturene synes ukjent; Vallset hadde ikke kirke i middelalderen. 24 epitafier ble overtatt fra den tidligere kirken. Fire av disse henger i dagens kirke, mens de andre er å finne på Norsk Folkemuseum i Oslo (og i Digitalt museum, noen også på Wikimedia Commons).

Orgelet er fra 1959 og kommer fra J.H. Jørgensen. Kirkeklokkene ble støpt hos Hans Skjerstad i Elverum da kirken var ny. Den største klokken fra gamlekirken er støpt inn i den minste nyklokken. Klokkene ringes fortsatt for hånd, ifølge jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg et stykke østover. Gamlekirken lå sør for den nåværende kirken. Vest for kirken er et gravkapell.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

 

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjærland kirke

Fjærland kirke

Bakgrunn
Bygda Fjærland ligger innerst i Fjærlandsfjorden. Fra gammelt av var bygda veiløs, og all transport til og fra omverdenen skjedde via fjorden helt til veiforbindelse mot nord (Skei i Jølster) i 1986 og mot sør (Sogndalsfjøra) i 1994. Etter en folkeavstemning i 2000 ble bygda overført fra Balestrand til Sogndal kommune.

Kirke har det imidlertid vært her siden middelalderen. På Bøyum (gnr. 53) stod en høgendeskirke som antas å ha blitt nedlagt på 1600-tallet. Også kirken på Mundal (gnr. 51) skal opprinnelig ha vært oppført som høgendekirke, men det synes uklart når. En kirke som muligens var oppført tidlig på 1600-tallet, fikk senere vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den ble i 1686 sagt å være «een Kiøn liden Tømmer bygning lang 16 Alen breed 12 Alen». Et par planker som antas å stamme fra en altertavle i denne, har siden funnet veien til De heibergske samlinger (se her og her).

Fjærland kyrkje
Kirken før Lindstrøms utvidelse. Foto: Axel Lindahl, trolig i 1880-årene. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført i 1861. Så ble den utvidet etter planer av Johan Lindstrøm og vigslet på nytt den 13. august 1931. Den opprinnelig enkle sveitserstilkirken fikk da et mer nasjonalromatisk stavkirkeinspirert preg med svaletterlignende sideskip som gjorde den treskipet, og med et tårn som er ganske forskjellig fra Grosch’ opprinnelige. Grosch-kirken var hvit, mens Lindstrøm-kirken er mer rødbrun (eller brunrød). Uansett dreier det seg om en langkirke i tre med vesttårn samt rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken sies å ha 300 sitteplasser.

Mot koret

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri ved inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hele fire trappetrinn høyere enn skipets gulv. Interiøret skal være flottere i dag enn før utvidelsen.

Altertavle
Døpefont
Kirkerom

Inventar
Altertavlen har form av et alterskap laget i 1931. Bildet i storfeltet er malt av Bernt Tunold og viser Emmausvandrerne. I dørfeltene siteres det fra Luk 24, 28–29 på henholdsvis gresk (t.v.) og nynorsk. Øverst på tavlen finner vi seierslammet. En tidligere altertavle (med kors) henger nå i søndre sideskip. I tillegg finnes et nattverdsbilde og et maleri av Jesus som taler til en liten forsamling. Sistnevnte er malt av Lucie Marie Ingemann, dikteren B.S. Ingemanns kone, og har muligens vært brukt som altertavle, men henger nå i en glassramme.

Vestre sideskip nord for koret
Prekestol
Lesepult
Tidligere altertavle
Vestre sideskip sør for koret

Prekestolen er ifølge «Norges kirker» fra 1931. Den har oppgang fra koret. Det finnes også en lesepult. Døpefonten skal være opprinnelig, altså fra 1861. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1894. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1976 (ifølge orgelregisteret).

Orgel

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Blant spesielle minnesmerker er et over fylkesmann Helge Seip (1881–1945) og et over en tysk offiser som omkom i fjellene i området i 1910.

Fjærland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kirkelandet kirke

Kirkelandet kirke
Foto: Jon Rogne, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kristiansunds hovedkirke har i dag navn etter øya der den befinner seg, altså Kirkelandet. Sognet heter imidlertid Kristiansund, og tidligere kirker har båret bynavnet. Her har det vært kirke siden 1709, og dagens kirke er den fjerde i rekken.

Kristiansund 2
Kristiansund 3
Mot koret i gamlekirken

Tidligere kirker
Den første kirken stod i bare femten år før den brant ned etter et lynnedslag. Kirke nummer to (fra 1725) stod på torget og var en korskirke i tre med en løkaktig kuppel på sentraltårnet. Den 19. desember 1872 vedtok Kristiansund bystyre at sognet skulle deles, idet ny kirke skulle oppføres på Kirklandet og den gamle flyttes til Nordlandet tre år senere. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer, oppført i 1875–78 og vigslet den 18. september 1878. Det var en nygotisk langkirke med 1200 sitteplasser (ifølge bystyrevedtak) som ble oppført på Lyhshaugen (oppkalt etter kjøpmann Lyhs). Budsjettoverskridelser og store kommunale utgifter generelt gjorde at Nordlandet-prosjektet ble utsatt, til tross for at tomt ble kjøpt inn. Gamlekirken stod noen år parallelt med den nye før den ble revet i 1884, og først i 1914 ble det innviet kirke på Nordlandet. Thrap-Meyers nygotiske kirke var litt mørkere til å begynne med (særlig stafferingen), men ble malt lys (hvit?) tidlig på 1900-tallet. Altertavlen i denne kirken hadde en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Kirken gikk med i brann da Kristiansund ble bombet i månedsskiftet april/mai 1940. Det drøyde ganske mange år etter krigen før ny kirke kom på plass.

Fra sørvest
Fra sørvest i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Dagens kirke
Odd Østbye vant en arkitektkonkurranse om ny kirke i 1958 for et prosjekt med betegnelsen «Bergkrystall i roser». Kirken ble vigslet den 24. mai 1964. Det monumentale bygget bryter med folks tradisjonelle oppfatning av hvordan en kirke ser ut, og omtales ofte (egentlig til det kjedsommelige) som en av de første virkelig moderne kirkene. Selve fasongen på bygget har ikke akkurat dannet skole, men kirkerommets auditorieaktige vifteform finner vi igjen i en rekke andre kirker fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er ingen overdrivelse å si at bygget i tillegg til å være et kultsted har sin egen kult. Denne moderniteten er imidlertid ikke helt uproblematisk i hverdagen, da selv det å bytte en lyspære kan være en formidabel oppgave. Kirkens orientering er fra sør mot nord, altså med koret i nordlig retning. Ifølge Kirkesøk har kirken 900 sitteplasser, men tallet 700 nevnes også i enkelte sammenhenger.

Korveggen
Øvre del av korveggen

Interiør og inventar
Kirkerommet er altså vifteformet, og korområdet er som et stort podium. Det står et krusifiks på alteret (utformet av Gunnar S. Gundersen), men det store blikkfanget er fondveggen med glassmaleriene (også av Gundersen). Disse er skildret på denne nettsiden.

Orgelgalleri
Orgelgalleri

Prekestolen står inntil østveggen, mens døpefonten står inne på korpodiet. Den har form av en emaljert sølvskål som hviler på et kobberrør som er fastmontert i gulvet. På orgelgalleriet i sør står et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Kirken har et elektronisk klokkespill.

Østfra
Østfra i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkelandet gravsted er et stykke mot nordvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrautvål kirke

Skrautvål kirke

Bakgrunn
På Skrautvål (i Nord-Aurdal, nord for Fagernes) har det vært kirke siden middelalderen, og «Norges kirker» vet også å fortelle om en rekke forsvunnede kirkebygg i området (så som Døvre, Sørhus og Åbjør). Eldste kjente kirke sies å ha vært en stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke. Den ble revet rundt 1785 da dagens kirke ble oppført. Gjenbrukte materialer i dagen skirke er datert til 1280-årene, og stavkirken er omtalt i et dokument fra 1327, mens stedets prest ble omtalt i 1311 og kirkegården i 1346. Det skal ha dreid seg om en stavkirke med hevet midtrom. En planke med utskåret dyre- og planteornamentikk herfra skal befinne seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført på gården Skrautvåls grunn med Svein Traaseth som byggmester. Byggeåret synes å være noe uklart. Norges kirker henviser til en lokal tradisjon som sier at den ble oppført før 1770, og det står «ca. 1770» på et skilt over porten til kirkegården, men 1785 i kallsboken for Nord-Aurdal samt i kirkedepartementets arkiv. 1785 ser ut til å regnes som innvielsesår. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 200 plasser. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er kor i det vi i liturgisk forstand vil kalle østre korsarm, og våpenhus (fra 1861) utenfor vestre. I forlengelsen av koret er det sakristi i bindingsverk (fra ca. 1890, med kontor og dåpsventerom), og det er takrytter over krysset. Kirken har stående panel utvendig (fra ca. 1860), mens tømmerveggene er bare inne i kirken. Vinduer og en dør ble skiftet ut i 1907. Samme år ble innerveggene malt grønne for så å bli avlutet i 1953. Kirken ble restaurert i 1971–74.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre korsarm. Korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Den portalformede altertavlen antas å være skåret av Kviten (Ola Kviteberg) i 1795, bortsett fra at krusifikset muligens er skåret av Anders Pedersen Rye. Den korsfestede Kristus er flankert av Maria og Johannes, og utenfor disse er det statuer av Aron (t.v.) og Moses. I toppfeltet finner vi søyler samt Peter med nøklene og en annen figur som muligens er Paulus. Altertavlen antas å være malt av Ola Hermundsen Berge.

Berge ser også ut til å ha malt prekestolen, som har fem fag med høye, smale fyllinger og dekorativ maling, ikke figurative illustrasjoner.

Til klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble det laget ny kum i 1941 etter at den gamle var noe ødelagt oventil. Den gamle kummen oppbevares i våpenhuset, og «Norges kirker» omtaler også en dreid font fra ca. 1795.

Kirken hadde tidligere et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. I 1973 ble pipeverket brukt i et nytt orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (ni stemmer), mens andre deler ble sendt til Valdres folkemuseum.

De to kirkeklokkene i tårnet er fra 1821 og 1847, fra hhv. M.K. Skiøberg og Knut Andreas Sundt. Det skal ellers finnes kirkesølv og messehagler fra 1600-tallet samt dørbeslag, lås og nøkkel fra 1200-tallet m.m. Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å være utvidet flere ganger. Den er omgitt av hvitt stakitt, og det er steinmurer her og der. Nær parkeringsplassen står et hus som ser ut til å være kirkestue.

Skrautvål kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rygge kirke

Rygge kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Rygge kirke er en av Østfold største, best bevarte og rikest utstyrte middelaldersteinkirker. Kirken ligger i et slettelandskap mellom Vansjø og Oslofjorden og antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Det er en langkirke som har rektaugulært skip med en åttekantet takrytter midt på, koret er raktangulært og avsluttet med apsis, og det er sakristi på nordsiden av den rektangulære delen. I vest er det et våpenhus av tre (det nåværende er fra 1967). Kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av at det er brukt stein med varierende farge (grå og gråblå granitt og gneis, rødbrun porfyr). Takene er tekket med glasert tegl, bortsett fra takhjelm og apsis, som er tekket med sinkplater.

Sørfra
Fra nordøst
Østfra

Kirken gikk som andre på auksjon i 1723 og ble omfattende reparert året etter. Også i 1856 ble det arbeidet med kirken, som hadde den flere eiere før den ble kommunal eiendom i 1867. Kirken ble restaurert i 1967, da den blant annet fikk nytt våpenhus. Ytterligere reparasjonshistorie er omtalt på Kunsthistorie.com.

Interiør og inventar
Skipet har vestportal og koret sørportal. Dessuten har skipet gjenmurte portaler i sør og nord. Apsidens vindusåpning i øst skal være opprinnelig, mens sørvinduene i skip og kor fikk sin nåværende form i 1853. Skipet har også to nordvinduer som neppe er opprinnelige. Innvendig er murene pusset, og takkonstruksjonen bæres av tre søyler langs hver side av skipet. Det er gallerier i vest og nord som bæres av ytterligere søyler. Den rundbuede koråpningen ble ørlite utvidet til tre meters bredde i 1856. Det er fortsatt en ganske liten åpning, og som rom betraktet vitner koret slik sett om katolsk tid. En lektorieåpning og en trapp opp til den i korbuens sørmur ble murt igjen i ved samme anledning, men gjenåpnet ved en restaurering i 1980.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Over korbuen henger et krusifiks som antas å være fra midten av 1100-tallet. Det lå på kirkeloftet til 1925. Et annet krusifiks fra ca. 1250 ble funnet ved gjenåpning av lektoriet. Altertavlen står langt inne i koret. Den ble trolig laget av Thomas Blix og fullført av en elev. Årstallet 1731 (to år etter at Blix døde) er skåret inn i den. Tavlen har to etasjer samt predella og toppsykke, og i de to storfeltene er nattverden og korsfestelsen fremtilt. Figurer av Moses og Johannes døperen omgir nattverdsfremstillingen, mens det ellers er fremstilt flere allegoriske skikkelser: Temperantia (måtehold), Justitia (rettferdighet), Fides (tro) og Spes (håp) og aller øverst Caritas (nestekjærlighet), faktisk over figuren av den seirende Kristus. Tavlen ble staffert i 1740. Det finnes også rester av en katekismetavle. Fra 1874 til 1925 hadde kirken et alterbilde som var malt av Christen Brun, med et motivet som gjerne omtales som «Jesus med utstrakte hender». Det samme motivet er malt til Grue, Gjerpen og Luksefjell kirker. Bildet ble i 1925 flyttet til det daværende gravkapellet og skal nå være å finne i det “nye” gravkapellets kjeller.

Prekestolen antas å være fra 1670-årene og ble reparert i 1703 og på andre halvdel av 1700-tallet. Den antas å ha blitt malt av H.C.F. Hosenfeller omkring 1780. Stolen har seks fag, hvorav fem har portalmotiver. Det er avbildet evangelister på fire av dem, på et femte er bakgrunnen fra Matteus-bildet gjentatt, mens det sjette, som tidligere stod mot veggen, er udekorert. Oppgangen er fra andre halvdel av 1800-tallet. Prekestolhimlingen dateres i «Norges kirker» til andre halvdel av 1600-tallet. Den ble dekorert med blomsterbarokk i 1723, muligens tatt fra en annen himling.

Den romanske døpefonten i kleberstein dateres til 1200-tallet. Tidligere ornamenter på den er fjernet på 1800-tallet. Et nederlandsk dåpsfat som antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, ble innkjøpt til kirken i 1728.

Kirken har hatt flere orgler. Et Eriksen-orgel fra 1856 ble i 1923 avløst av et 11 stemmers Jørgensen-orgel. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1980, men det kan se ut til at det gamle prospektet er beholdt.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1625. Kirken har en minnetavle over lokale krigsofre som er skåret av Ståle Kyllingstad. «Norges kirker» og Kunsthistorie.com omtaler også en rekke andre inventargjenstander, deriblant et par epitafier. De samme kildene har bilder, og det er også en rekke bilder på Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser, kapell
Prestegården er rett vest for kirken, som vel står på dens grunn. Den har da også avgitt grunn til kirkegårdsutvidelser. Kirkegården omgir kirken på nordsiden av Kirkeveien (fylkesvei 332), og ved kirken står et par statuer, deriblant «Såmannen» (1957) av Nic Schiøll. Etterhvert er det også anlagt kirkegård på sørsiden av veien, og den er i dag langt større enn den på nordsiden. Her finner vi også gravkapellet, som ble oppført i 1962 etter tegninger av Eva og Bernt Mejlænder til avløsning for et tidligere kapell fra 1899 (på nordsiden av veien). Kapellets fondvegg er utsmykket med maleri av Gösta Lovén.

Kirkegården nordvest for kirken
Gravkapellet
Kirkegården ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden