Stikkord: Jens Henrik Jørgensen

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hobøl kirke

Hobøl kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hobøl kirke ligger på et høydedrag et par kilometer sør for Elvestad og har vært områdets hovedkirke siden middelalderen. Kirken antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og den var viet til den hellige Margareta. Det dreier seg om en langkirke av stein som er pusset utvendig og innvendig. Skipet er relativt kort og høyt, og øst for dette er et lavere og smalere kor med apsidal avslutning. Nord for koret er et sakristi av stein (visstnok fra tidlig 1600-tall), og vest for skipet er et våpenhus av tre. Gavlene er av tre, og midt på skipet er en åttekantet takrytter med et slankt, åttekantet spir. Takene er tekket med teglstein. Kirken har 250 sitteplasser. Den skal ha brent et godt stykke tilbake i tid (før 1600). Kirken fremstod som nyoppusset utvendig ved undertegnedes fotografering i mai 2012.

Kirkegårdsportal
Hobøl kirke
Krigsminnesmerke

Interiør
Inne i kirken er det gallerier langs skipets vestvegg (med orgel i søndre hjørne) og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er et korskille i form av en lav skranke, og korets guld er et ørlite trinn hevet ver skipets gulv.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Altertavlen, som står langt inne i koret, er fra rundt år 1600 og ble staffert i 1630. Den ble dekket med et stort nattverdsbilde i 1761, men ble restaurert av Ulrik Hendriksen i 1938.

Prekestolen (i korbuens høyrekant og med oppgang fra koret) er fra 1602. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, hvorav fire har naive egvangelistbilder under rundbuer. Himlingen er åttekantet og har åtte bøyler inn mot en midtstokk og akantusblader imellom. Øverst finner vi Kristian VIs kongemonogram flankert av to engler.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Døpefonten fra 1629 stod i gamle dager nederst i kirken, men i dag står den nær korets nordvegg med en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur bak. Kummen er av granitt og foten av kleberstein, og fonten har en åttekantet himling med akantusbøyler. Like ved siden av, i korbuens venstrekant, står en klokkerstol.

Kirken fikk et Eriksen-orgel i 1870. Det ble i 1937 avløst av et ti stemmers Jørgensen-orgel med prospekt av Harald Sund. I oktober 2009 ble det så innviet et orgel bygget av engelske Peter Collins. Det meste av Sunds prospekt er beholdt.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

En kirkeklokke ble støpt i 1655 og så omstøpt av O. Olsen i 1855. En annen ble støpt av Michael Troschel i 1758. Mye annet inventar er beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, og blant gravmonumentene er flere smijernskors. På kirkeveggen henger et krigsminnesmerke i form av en plakett med navneliste. Et gravkapell tegnet av Harald Sund ble oppført i 1950 til erstatning for et gravkapell oppført på prestegårdstunet i 1902. Kapellet er åttekantet og i bindingsverk, og Sund har også tegnet inventaret. Prestegården ligger like inntil kirken, og kirkestallen der er innredet til forsamlingshus. Ellers er det innredet et slags museum på prestegården med bl.a. kirkens første orgel og tidligere altertavle.

Kirkegårdsport
Gravkapell på kirkegården
Tidligere kirkestall

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Til tross for navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien.

Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Rødtvet kirke ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. Det er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. Kirken feiret tredveårsjubileum i 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen oglesepulten på hver sin side og med døpefonten like foran førstnevnte. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Ifølge litteraturen har kirken et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1993 samt et glassmaleri på galleriet i sørveggen som sies å være laget av E. Kristiansen (hvem er det?) i 1928 (femti år før kirken). Undertegnede får ikke dette helt til å henge sammen, og på Google-bildene ses kun et vindu med glassmaleri på sørgalleriet.

Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund.

Rødtvet kirke
Rødtvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirke

Asak kirke

Bakgrunn, Asak 1
Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Asak 2 og 3
Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet (i kirkekunstutstillingen). Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Dagens kirke
Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972–73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Interiør
Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt.

Inventar
I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet kom ifølge orgelregisteret på plass i 1927 og er bygget av J.H. Jørgensen. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder. En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stårheim kirke

Stårheim kirke

Bakgrunnn
Dagens kirke er den fjerde på Stårheim (gnr.  83), som har hatt kirke siden 1100-tallet. Den første var et huskapell for høvdingen. «Stofræims kirkiu» er omtalt i 1324, og i 1338 får vi høre at kirken er stukket i brann. Det blir da oppført en stavkirke som blir lagt under presten i Eid i 1341 og står til rundt 1600. Da blir den avløst av en tømmerkirke som står til den blir sterkt skadet i brann i 1859. Etter brannen går det visstnok tre år med harde forhandlinger før en ny kirke blir oppført.

Kirkebygg
Stårheim kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av byggmester Gjert Lien og innviet den 4. desember 1864. Det er en laftet langkirke med 340 sitteplasser per 2014, ifølge jubileumsboken. Den har rektangulært skip og smalere kor som er flankert av sakristier under samme tak, slik at bygningskroppen har jevn bredde (og med en gang helt i øst som forbinder kor med sakristier). I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. I det ytre minner kirken mye om Tyristrand kirke — også det en Grosch-kirke. Den har utvendig panel, men i motsetning til ved Tyristrand er laftetømmeret synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Interiørfargene er fra 1926. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på hver side av “trappen” er et korskille i form av en lav balustrade. Alterringen er uvanlig stor i forhold til koret og opptar hele korets bredde. Øvre del av veggflatene bak koret og rundt sakristiene har et karakteristisk gitter som (ifølge Fylkesarkivet) kom på plass i 1960-årene, da kirken ble restaurert. Søyler i kirkerommmet bidrar til helhetsbildet.

Til å begynne med ble det brukt et enkelt trekors bak alteret, og først i 1903 fikk kirken altertavle. Den ble snekret av Hans Hanebrekke og har et bilde som ble malt av Anders Orheim i kopi etter Asta Nørregaards altertavle i Gjøvik kirke. Motivet kalles gjerne «Den trøstende Kristus», og teksten under bildet lyder: «Kom til meg alle som er mødde og tyngde, og eg vil gjeva dykker kvild.» (Matt 11, 28)

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og fra 1864. Dåpsfatet og dåpsmuggen er i tinn. Den kirkeklokken som brukes i dag, er fra 1903. Dessuten oppbevares en eldre klokke som ble gjenfunnet i 1901.

Kirken fikk sitt første orgel, egentlig et harmonium, i 1903. Dette ble avløst av et annet harmonium i 1925. Pipeorgel fikk kirken først i 1954 (ifølge jubileumsboken; orgelregisteret sier 1957). Dette orgelet ble bygget avOlsen & Jørgensen i 1916 for Svelvik kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og på den er en minnestein over salmedikteren Matias Orheim, som er begravet her. Nordvest for kirken står en bygning som ser ut til å være bårehus/servicebygg. Det er dessuten et kirkegårdsstykke på den andre siden av Stårheimselva, nordøst for kirken. Det ble vigslet i september 2002.

Stårheim kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Leikanger)

Leikanger kirke
Bakgrunn
Leikanger kirke er en steinkirke fra middelalderen som står ved Leikanger prestegård (gnr. 14). Dateringen er muligens usikker: Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) antyder 1100-tallet, mens «Norges kirker» tidfester den til siste halvdel av 1200-tallet. Presten er først nevnt («sira Gvnnar a Læikangrvm») i 1308. Leikanger var hovedkirke for midtre sogn i middelalderen. Prestegjeldet (og senere kommunen) var opprinnelig større enn i dag. For eksempel er sogn som Fresvik, Feios, Tjugum, Mundal og Vangsnes avgitt over tid. I 2020 ble Leikanger kommune slått sammen med Sogndal og Balestrand. I middelalderen var det for øvrig kirker også ved Henjum, Hamre og Njøs, men disse ser ut til å ha blitt nedlagt i senmiddelalderen.

Leikanger kirke

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke av stein med vesttårn og våpenhus av tre. Skipets vestgavl er også av tre, mens østveggen er murt helt opp. Det polygonalt avsluttede koret er fra 1872. Kirkebygget har vært endret en rekke ganger og har sitt nåværende preg fra en restaurering frem mot 1955. (Før dette hadde kirken et nygotisk preg og så slik ut.) Kirken har rundbuede vindusåpninger. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 220.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Veggene er hvitpusset, og tak og gulv er ifølge «Norges kirker» av ubehandlet treverk. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Krusifikset på korbuen er en kopi av et middelalderkrusifiks som nå befinner seg i Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). Det er orgelgalleri i vest.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Alterbordet antas å være fra 1936. Altertavlen i renessansestil er fra tidlig 1600-tall og skal i utgangspunktet ha vært en katekismetavle. Nå er de tre hovedfeltene delt mellom bilder og siterte skriftsteder. I midten er en kalvariegruppe (og i teksten under er begynelsen av beskrivelsen av nattverdens innstiftelse). Til venstre vises Marias bebudelse (med Fader vår under) og til høyre Jesu fødsel (med fortsettelse av nattverden). Fra 1873 til 1936 var denne tavlen erstattet med en nygotisk altertavle.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet

Renessanseprekestolen har fire fag med fyllinger. Her er det evangelistbilder, men bildet av Johannes mangler. Den åttekantede døpefonten er konstruert på 1930-tallet med deler fra 1600-tallet. Klokkene beskrives i «Norges kirker» som en middelalderklokke og en nyere klokke (fra 1677). Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913 ble i 1978 avløst av et fjorten stemmers Jørgensen-orgel. Langt flere inventargjenstander er skildret og avbildet i «Norges kirker».

Valgkirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på sørsiden av riksvei 55, ganske tett inntil veien, og kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass vest for kirken, utenfor kirkegårdsmuren. Kirkegården ser ut til å være full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø et stykke lenger vest.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eid kirke

Eid kirke

Bakgrunn
Nordfjordeid sies å være Nordfjords eldste kirkested etter Selje. Dagens Eid kirke ligger ganske nær fjorden og antas å være omtrent den femte i rekken. Den første kirken — en stavkirke viet til jomfru Maria — lå ved Myklebust (gnr. 44), litt lenger opp i skråningen, og var i sin tid hovedkirke for denne delen av Nordfjord. Den er nevnt i et brev fra 1322 og antas å ha blitt oppført en gang på 1100-tallet. På 1400-tallet omtales en kirke — formodentlig også en stavkirke — på nabogården Mel, og det antas at den første kirken i mellomtiden var gått med i en brann på gården Myklebust. Tidlig på 1600-tallet omtales en kirke som ny og svært fin. Trolig er denne oppført mot slutten av 1500-tallet, og det dreier seg om en tømret korskirke med sentraltårn og spir. Den ble pusset opp i 1680-årene for så å bli truffet av lynet og brenne ned i 1689. Tre år senere stod en ny kirke klar på branntomten, trolig med omtrent samme dimensjoner. Også dette var en tømret kirke med takrytter over krysset, og den hadde gallerier i tre korsarmer. Denne kirken ble revet etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Dagens Eid kirke ble tegnet av Claus Wiese, oppført av byggmester Ole Olsen Løken og innviet av biskopen den 29. oktober 1849. Vi snakker om en laftet langkirke som ved innvielsen hadde 900 plasser. Dette er siden redusert noe; Kirkesøk opererer med 550. Kirken har tilsynetalende rektangulært skip med takrytter (åttekantet, formet nærmest som en løkkuppel) og spir midt på, men halvparten av våpenhustilbygget i vest er integrert i skipet og inneholder orgelgalleri. Det er kor i tilsvarende tilbygg i øst med sakristi i forlengelsen. Kirken har liggende panel utvendig.

Det har vært branntilløp etter lynnedslag i spiret i 1912 og 1917, og kirken er restaurert flere ganger. Det som gjør kirken til det den er i dag, er Lars Kinsarviks arbeider i 1915–16, som endret kirkerommet ganske dramatisk. Kinsarvik, som fikk hjelp av sin sønn Arne, skapte et nasjonalromantisk kirkerom med illustrasjoner på store deler av rommets vegg- og takflater, og han laget nytt inventar. Eid kirke regnes gjerne som hans hovedverk. Rosemalingen i taket ble restaurert i 1965, og det var en ny restaureringsrunde i 2000. Det har vært store avskallingsproblemer med malingen, som har vist seg vanskelig å stabilisere. I 2011–2013 ble det derfor laget en rekonstruksjon av kortaket som ble lagt utenpå den gamle takhimlingen. (Se også NRKs reportasje i forkant.)

Interiør
Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er skilt fra det med en rekke av to søyler og to pilastre samt en lav balustrade. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Et stykke opp på korveggen er en billedfrise med tolv bibelmotiver malt av Lars Kinsarvik (motivene er hentet fra Gustave Dorés billedbibel). Det er passasje til sakristiet bak alteret. Galleritrappen går opp fra våpenhuset.

Inventar
Altertavlen til gamlekirken ble malt av Alexander Dietrichsøn Fester, visstnok før kirken stod klar (1692). Denne tavlen er gått tapt. Kunsthistorie.com ser ut til å identifisere den med det forgylte trekorset på blå bakgrunn som ble brukt som altertavle før den nåværende ble laget, men det er mulig det skyldes en misforståelse, og det var ikke spesielt vanlig på den tiden å ha et slikt forenklet kors. Tavlen fra 1849-1892 (minus korset) er forøvrig å finne bak dagens altertavle. Dagens altertavle har en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator (Kristus trøsteren) i Sofia Albertina kyrka i Landskrona. Dette bildet finnes i en rekke norske kirker, og her er det malt av Cecilie Dahl. Rammen er opprinnelig laget i 1892 etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer og har deretter fått ny topp og sidevanger laget av far og sønn Kinsarvik i 1915. Bildet hadde opprinnelig en henvisning til Matt 11, 28, slik det er vanlig, men denne ble overmalt i 1915. Fylkesarkivet har (eller hadde) et eget oppslag om altertavlen.

Prekestolen ble skåret av Arne Kinsarvik og malt av Lars Kinsarvik i 1915. Stolen har seks utskårne treskulpturer i rundbuer: Kristus, Paulus (med sverd) og muligens evangelistene. Lars Kinsarvik har stått model for figuren nærmest oppgangen, som muligens forestiller Matteus. Døpefonten er fra 1885 og ble malt av Lars Kinsarvik i 1915. Et dåpsfat i messing er fra slutten av 1600-tallet og ha et hamret bilde av Adam og Eva, mens dåpskannen fra 1963 er kopiert etter dåpskannen i Heddal stavkirke.

Orgelet har 21 stemmer og ble (ifølge orgelregisteret) bygget av J.H. Jørgensen i 1960. Det var i dårlig stand, men ble renovert av engelske Bower (se disposisjon) for 2,5 millioner kroner og innviet høsten 2015. Så i 2016 ble orgelet ødelagt da det ble begått omfattende hærverk i kirken. Det kan se ut til at orgelpiepene har blitt reparert etter hærverket, for Magnus Hagtvedt avla denne rapporten om orgelet i 2018. Gamleorgelet fra 1898 er nå å finne i Eikefjord kirke. To kirkeklokker er fra 1700, støpt av Simon Henrichsøn i Bergen med smeltet bronse fra branntomten. En tredje klokke ble støpt i Tyskland i 1903.

Kirkegård
Kirkegården omgir kirken. Like inntil kirken står gravminnet for presten Niels Nielsen Dahl. Det gjøres også et nummer av at Edvard Munchs onkel og navnebror, som også var maler, er gravlagt her. Et stykke lenger sør i Nordfjordeid sentrum er en minnebauta over ofre for napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. Sørvest for kirken utenfor kirkegården står et relativt stort hus som ser ut til å være kirkestue/servicebygg. Der er det også bårerom. Opplysningsvesenets fond har et bilde av prestegården.

Eid kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangen kirke

Vangen kirke

Bakgrunn
Vangen kirke på Aurlandsvangen er Sogns største steinkirke med en samlet lengde på over 28 meter. Med dagens bebyggelse kan det kanskje være vanskelig å forestille seg, men kirken hadde strandtomt en gang i tiden, som naturlig var i en tid da det var vel så vanlig å ferdes til vanns som til lands. Kirken er i gotisk stil og er oppført på 1200-tallet, men kildene er litt uenige om akkurat når på 1200-tallet. Det ble imidlertid feiret 800-årsjubileum i 2002. Eldste skriftlige vitnesbyrd er ikke eldre enn fra 1498, og byggehistorien er ikke godt kjent. Kirken skal være oppført i to omganger med koret før skipet. Fylkesarkivet påpeker slående likheter mellom sørportalen her og i Vangen kirke på Voss (ferdig 1277) samt bruk av tre vinduer i østveggen og andre likhetstrekk, og det er mulig at samme håndverkere arbeidet ved de to kirkene.

Vestfra

Kirkebygg
Kirken er enkel og stilren og oppført med kistemur, mens det er brukt kleberstein i hjørner og åpninger. Den er hvitkalket. Tre portaler (vestportal i skipet, sørportaler i skip og kor) samt fem vinduer (de tre østvinduene i koret samt vest- og nordvinduet i skipet) er opprinnelige, mens de store rundbuene sørvinduene er resultater av senere utvidelser. Portalene ble riktignok skadet ved omhengslingen etter brannen i Grue kirke. Et våpenhus av tre i vest ble revet i 1926, da kirken ble restaurert (under ledelse av Johan Lindstrøm og med Domenico Erdmann som ansvarlig for fargerestaurering, skjønt Norges kirker opererer delvis med 1928). Tidligere var kirken blitt restaurert i 1860–61.

Vestportal
Sørportal
Korportal

Interiør og inventar
Innvendig har kirken vestgalleri med oppgang på begge sider rett innenfor inngangen. Det har også vært gallerier langs skipets nord- og sørvegg. Kirkerommet er høyreist med hele 18 meter opp i gavlen, og korbuen er med sine ti meter blant de høyeste i landet. I den har det tidligere stått et lektorium med oppgang i muren, men denne trappen er nå gjenmurt. Øverst i korbuen henger et krusifiks fra 1920-tallet. Det har tidligere vært flat takhimling, men den ble fjernet ved restaureringen i 1926. Da kom et par kvadratiske vinduer på skipets østgavl til syne. De fungerer nå som lysåpninger. Tidligere var de for loftsvinduer å regne.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Koret er svært stort og som sådan en typisk representant for Norges katolske tidsalder. Et annet minne fra katolsk tid er vievannskaret ved vestportalen, som faktisk er bevart. De nevnte østvinduene i koret fikk glassmalerier laget av Emanuel Vigeland i 1926, i likhet med skipets nord- og vestvindu.

Altertavle
Altertavle (1926) av Anton Lang. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ifølge «Norges kirker» er alteret trolig fra restaureringen i 1926, mens Kunsthistorie.com sier at det er bevart fra middelalderen. Fylkesarkivetet omtaler et skinnbrev som er funnet i det gamle alteret og så har gått tapt i 1860-61, så det er mulig det er gjort noe med alteret. Uansett: Dagens altertavle er en 1900-tallsversjon av middelalderens alterskap og skal være fra 1926. Frem til da hadde et alterbilde malt av Christen Brun dekket til mye av korvinduene. Det henger nå på korets nordvegg, og motivet er Nedtagelsen fra korset, kopiert etter Rubens. Oppå alterskapet står utskårne skulpturer laget av Anton Lang.

Prekestolen i renesseansestil er fra tidlig på 1600-tallet og er plassert mot skipets østvegg inntil korbuen. Den har sekskantet grunnflate og fire fag med fyllinger med bueportaler. Stolen har vært malt om flere ganger og blitt restaurert, og den har vært flyttet rundt i kirkerommet. Oppgangen er fra restaureringen på 1920-tallet. Himlingen ble utført av Sjur Olsen i 1708–10.

Den opprinnelige klebersteinsdøpefonten er nå i Bergens museum. Den nåværende døpefonten er også i kleberstein og er fra 1928. Den er åttekantet og bærer (som i gamle dager) giverens navn (prost E.P. Juul). Fat og mugge ser ut til å være av messing. Tidligere har det også vært dåpshus (fra 1696–98).

Kirken har et par epitafier, hvorav det ene er ganske spesielt og fremstår som en appell om hevn fra enken etter kjøpmann Niels Michelsen fra Bergen. Han druknet i 1613 på en handelsreise og ble gravlagt ved kirken, men ifølge enken var det ikke snakk om en ulykke. Det henvises til salme 109, 17. vers.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet fra koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Orgelet er fra J.H. Jørgensen. Fasaden antas å være tegnet av Johan Lindstrøm og skulpturarbeid utført av Anton Lang. De to kirkeklokkene er avbildet i «Norges kirker», som også skildrer og avbilder mye annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Først på 1800-tallet ble det anlagt kirkegård på Aurlandsvangen (innviet av Johan Nordahl Brun i 1806). Det kan ha hengt sammen med at Rygg kirke (revet på 1500-tallet) var Aurlands hovedkirke før Vangen, som altså var annekskirke i sin tid. Kirken har ikke noe tårn, men klokkene henger i en støpul nordvest for kirken. Før 1928 skal de ha hengt vest i skipet. På kirkegården er en minnestein over Absalon Pederssøn Beyer. I kirkegårdsmuren et stykke sørøst for kirken er et servicebygg som blant annet inneholder bårerom og toalett. Statkart (Norgeskart) har avmerket en klokkergård cirka halvannen kilometer nordøst for kirken, mens Opplysningsvesenets fond har et bilde av en prestebolig i boligfeltet over Aurlandsvangen.

Støpul
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Støren kirke

Støren kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirkebygg
Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.

Støren kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden