Stikkord: Jens Henrik Jørgensen

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brevik kirke

Brevik kirke

Bakgrunn
Dagens Brevik kirke er stedets tredje. Brevik har historisk hørt til Eidanger både kirkelig og administrativt. Rundt 1660 eller 1680 (avhengig av hvilken kilde man tror) fikk stedet status som ladested, og bystatus ble oppnådd i 1845. Brevik ble residerende kapellani i 1725 og eget sogn i 1860.

Brevik av JW Edy
Brevik med den første kirken på et bilde av John William Edy fra litt før 1820. Fra Lokalhistoriewiki.

Brevik 1
I 1670 ble søknad om egen kirke innvilget, og den ble lagt på Sylterøya, nær nåværende vestre kirkegårdsport. Kirken fikk navnet Hellig trefoldighets kirke og var en laftet korskirke med 302 sitteplasser. Altertavlen, to skip, prekestolhimlingen og enkelte andre ting fra denne kirken er nå å finne på Norsk Folkemusem. Et døpefat fra 1733 av sølv med bibelmotiver langs kanten er fortsatt å finne i dagens kirke. En god del av inventaret ble spredd her og der, før det lokale historielaget klarte å spore det opp igjen. Historielaget har et bedre eksteriørbilde av denne kirken (samt mer detaljert skildring av bygg og interiør), og Digitalt museum har et interiørbilde med den altertavlen som nå er på Folkemuseet.

Christopher Ridders altertavle
Prekestolhimling
Prekestolhimling
Kirkeskip

Brevik 2
Kirken var i 1866 så skrøpelig at man søkte om å få rive den og bygge ny kirke. Dette ble innvilget først i 1875, og ny kirke ble oppført like ved siden av og innviet av Jørgen Moe den 25. oktober 1878. Den var tegnet av J.C. Reuter i en utpreget nygotisk stil, og noe av inventaret ble flyttet over fra gamlekirken. De to kirkene ble stående side om side en stund før gamlekirken ble revet etter at materialene var solgt på auksjon. Det finnes en rekke bilder av denne kirken hos historielaget. Blant annet ser vi at kirken hadde en altertavle med en kopi av Guido Renis bilde av korsfestelsen. Denne kirken ble stående til den brant den 16. februar 1960. Enkelte gjenstander ble reddet ut, men kirken ble relativt raskt overtent og var ikke til å redde. Det lokale bedehuset ble brukt som interimskirke før dagens kirke stod klar.

Brevik kirke 1 og 2
Breviks to første kirker stod side om side en liten stund før den eldste kirken (t.v.) ble revet. Kirke nummer to brant i 1960. Bilde gjengitt i Nicolay W. Coch (red.): Fra Brevik i gamle dager: Slekter, samfundsforhold og bygningsskikker (Brevik historielag, 1929), s. 102.

Dagens kirke
Dagens Brevik kirke er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Grunnsteinen ble nedlagt den 9. september 1962, og kirken ble innviet den 15. desember 1963. Det er en arbeidskirke i armert betong som har visse fellestrekk med tradisjonelle kirker, men bygget inneholder altså en rekke forskjelllige rom, og de er fordelt over to etasjer. Selve kirkerommet er i hovedetasjen. I vesttårnet er det våpenhus i tårnfoten, og orgelgalleriet er over dette. Sakristiene er forbi koret i øst. Selve kirkerommet er bredere enn det er langt, og det har 450 sitteplasser, hvorav 76 på orgelgalleriet. Underetasjen har andre rom, som konfirmantsal (plass til 80), gravkapell (plass til 110), kisterom, tilfluktsrom, kjøkken mm. Det ser ut til at deler av kirken var torvtekket i begynnelsen, men nå ser det ut til å være glasert tegl på alle tak.

Brevik kirke
Brevik kirke
Brevik kirke

Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad og viser påskebudskapet i syv bilder. Det største bildet i midten viser oppstandelsen, mens tre mindre bilder på hver side illustrerer lidelseshistorien. Grøstad har også tegnet antependiet.

Prekestolen står i venstre del av koråpningen og er — i likhet med døpefonten — tegnet av arkitektene og fremstilt av snekkermester Bjørke. Stolen har fire evangelistbilder som er malt av Grøstad. Dåpsfatet fra 1733 er altså overtatt fra de tidligere kirkene. I koret finnes ellers et krusifiks fra 1500-tallet som er innkjøpt fra Danmark.

Hovedorgelet har 25 stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen, og kapellet har et elektronisk orgel av tysk fabrikat med 37 stemmer. På orgelgalleriet er det malte og forgylte trerelieffer som er tegnet av arkitektene, bearbeidet av Grøstad og utført i samarbeid med treskjærer Hans St. Kyrkjerud. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen og stemt i A, C og E. Annen utsmykning er omtalt i denne boken utarbeidet til innvielsen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger.

Brevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Tinn)

Hovin kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hovin er i dag en del av Tinn kommune, som det opprinnelig også var, men i 1860 ble det innlemmet i den nyutskilte Gransherad kommune for så å blir egen kommune i 1903. Så ble altså det meste av Hovin innlemmet i Tinn igjen i 1964. Kirkemessig lå Hovin til Tinn før det sammen med Hjartdal og Gransherad ble en del av Gransherad prestegjeld ved kgl. res. av 1859. I dag ser sognet ut til å være organisatorisk knyttet til Tinn igjen.

Det gamle kirkestedet i Hovin var ved Åsland, lenger opp mot fylkesveien, mellom gårdene Bakka og Hove. Stavkirken som stod der, skal ha blitt revet i 1392, og det oppstod en strid om plassering av ny kirke som endte med at den ble oppført lenger nedstrøms langs elven Skirva, der kirken står i dag. Denne kirken er så vidt omtalt av Jens Nilssøn i 1595 som anneks til Tinn (dvs. Atrå). Den stod til 1729, da den enten ble ombygget eller erstattet med en ny kirke, som stod til midten av 1800-tallet. I 1844 omtales denne som for liten og ubekvem, og det er enighet om at ny kirke skal oppføres etter typetegninger av H.D.F. Linstow. Samme tegninger er brukt for Gransherad kirke, som er litt større og ble innviet året før Hovin, og de to kirkene ble oppført av samme byggmester, Halvor Andreas Olsen fra Kongsberg.

Dagens kirkebygg
Hovin kirke ble innviet den 29. august 1850. Det er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er kor i skipets fulle bredde og et lite sakristitilbygg i øst. Utvendig har kirken panel, mens laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgel på galleriet i vest, og galleriet strekker seg også langs et stykke av nord- og sørveggen. Det er korskille med tre buer, hvorav de i ytterkantene har en lav skranke hver. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inne i koret er et par lukkede benker. Kirken ble restaurert i 1979–80 og tilbakeført mot opprinnelig utseende, ikke minst fargemessig, der det hadde vært gjort endringer.

Hovin kirke
Hovin kirke
Hovin kirke

Interiør og inventar
Det er orglegalleri innenfor inngangen. Overgangen mellom koret og skipet er markert med tre buer, og i to av dem er det lave skranker som danner korskille. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er på alder med kirken og har et trekors, og øverst ser vi Guds lam. I 1921 ble den byttet ut med et bebudelsesbilde malt av Harald Brun, men dette ble ved restaureringen i 1979–80 flyttet til skipets sørvegg.

Byggmesteren står også bak prekestolen, mens døpefonten i eik ble skåret av Søren Nedrebø i 1950. Den gamle døpefonten oppbevares også (i klokkerstolen), og Nedrebø har dessuten laget et par brudestoler til kirken.

I 1909 fikk kirken et harmonium som var bygget av The Packard Company. Det ble i 1925 flyttet til galleriet. I 1960 overtok så kirken det gamle orgelet fra Drangedal kirke. Det var et August Nielsen-orgel (5 stemmer, ett manual/pedal) som opprinnelig ble bygget i 1886 og var blitt pusset opp litt. Dette ble så i 1970 avløst av et nytt Jørgensen-orgel med åtte stemmer (2 manualer/pedal). Det gamle Nielsen-orgelet skal siden ha funnet veien via krematoriet på Rjukan til musikkonservatoriet i Oslo. Det skal dessuten finnes et harmonium i kirken og et annet i kirkestuen.

Den ene kirkeklokken er støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1805. Den andre er eldre. Jubileumsheftet fra 2000 melder at klokkene fortsatt ringes manuelt.

Av annet inventar kan nevnes et epitafium fra 1636 over Terkel Olefsøn som henger i våpenhuset. Der henger også en messehagel fra 1800-tallet som ble funnet i 1974 og sendt til Kunstindustrimuseet for konservering. Det skal også finnes en Kristian III-bibel.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. På kirkegården står en minnebauta over Olaf Ellingsen, et lokalt krigsoffer. I tilknytning til kirken finnes også et bårehus (fra midten av 1960-tallet), en kirkestue og et hus som i sin tid var kirkestall, men som nå fungerer som redskapshus.

Krigsminnesmerke
Hovin kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid nye kirke

Kviteseid kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kviteseid har sin middelalderkirke fra 1200-tallet på det gamle kirkestedet, men befolkningsmønsteret i området endret seg etterhvert, og gamlekirken ble liggende usentralt. I 1869 flyttet presten fra den gamle prestegården til en ny ved Moen i Sundbygdi, men det tok flere tiår før den planlagte kirken ble ferdig. Det skyldtes delvis at man planla Fjågesund kirke parallelt, og to ny kirker var en stor økonomisk belastning for den lille kommunen. Rundt 1900 forelå tegninger til en langkirke i bindingsverk, men de ble ikke godkjent av departementet. Tegninger utført av Carl Berner ble avvist av kommunestyret fordi forslaget ville bli for dyrt. Kirketomt ble valgt ved den kommunalt eide gården Kyrkjebø, og gudstjenester ble en stund holdt i kommunehuset.

Kirken ble tegnet av Haldor Børve og kan minne noe om Borgestad kirke i Skien, men i motsetning til det som står i Kviteseid-oppslaget i boken «Kirker i Telemark», er Borgestad kirke ikke tegnet av Børve, men av Henrik Nissen. Ansvarlig for oppførelsen av Kviteseid-kirken var murmester Sundby og byggmester Opsund, og kirken ble innviet den 18. juni 1916 — dagen før Fjågesund kirke. Samtidig ble Kviteseid gamle kirke nedlagt som sognekirke og ble liggende urørt i flere tiår for så å bli forsiktig restaurert.

Kirkebygg
Kviteseid nye kirke er en langkirke som er forblendet med rød granitt (fra et steinbrudd ved Sundet), men inni er det tegl som er kalket og malt. Kirken har 350 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, og den omtales iblant som Vest-Telemarks vakreste kirke. Den er Vest-Telemarks eneste steinkirke fra nyere tid. Orienteringen er fra nordøst til sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Rolf Klemetsrud malte apsisveggen rundt vinduet med motiver fra Jesu død og oppstandelse i 1937–38 (eller 1936–37, avhengig av hvilken kilde man tror). Under vinduet er en altertavle (fra 1916) med treskurd som viser Guds lam.

Prekestolen er til høyre for korbuen og døpefonten står vis-à-vis. Kirken har et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1916. Ifølge kirkeleksikonet ble dette ombygget i 1983 og hadde da 12 stemmer, mens kommunen forteller at det i 1997 ble utvidet med fire stemmer til 17 stemmer. Ifølge orgelregisteret har orgelet åtte stemmer og ble ombygget i 1987. Det er to kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken og på oversiden av fylkesvei 452. Et bårehus med redskapsrom og toalett ble oppført vest for kirken i 1968. Det var opprinnelig hvitt, men fikk i 2001 farger som står bedre til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langangen kirke

Langangen kirke

Bakgrunn
De som kjørte litt på E18 i gamle dager, forbinder nok Langangen mest med Korketrekkeren, og kirken er ikke så veldig langt unna: nedi bakken og litt til siden. Stedet var i gamle dager nokså isolert, og veien til Eidanger kirke føltes lang. Det oppstod ønske om egen kirke, og familien til avdøde skipsreder Christen Knudsen gav midler til oppførelse av kapell mot at kommunen overtok vedlikeholdsansvaret. En stund oppstod det en lokal strid der noen ville ha bedehus i stedet, men etterhvert ble man enige om kapell (annekskirke) og takket for gaven. Kapelltomten er utskilt fra gården Nedre Kokkersvold og ble gitt vederlagsfritt. Kirken ligger på en forhøyning i landskapet med flott utsikt utover fjorden.

Kapellet (som det da altså var) ble tegnet av Haldor Børve, som har tegnet en rekke kirker, ikke minst i Telemark. Dette later til å være den første. Ansvarlig for murerarbeidet var Carl Bentsen, og byggmester var Ole Thowsen. Kapellet kom under tak i 1890, som vi ser av årstallet på vindfløyen, og den ble innviet den 23. mars 1891. Langangen hadde eget menighetsråd fra 1958, men er senere slått sammen med Eidanger igjen. Bygget tituleres imidlertid som kirke.

Kirkebygg
Langangen kirke er en nygotisk langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Strukturen er klassisk: Tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten og omgitt av trappehus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi ved siden av. Kirken har imidlertid inngang i nordøst og kor i sørvest (med sakristi til nordvest), altså nesten motsatt av det konvensjonelle. Kirken var en periode angrepet av husbukk. I 1963 var det så alvorlig at man vurderte å bygge ny kirke, men forslag om det ble nedstemt. Kirken ble reparert blant annet i 1968 og frem mot jubileet i 1991. Ved bispevisitasen i april 2007 ble det påpekt utvendig vedikeholdsbehov, men dette skulle ordnes samme sommer.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen, og koråpningen har tre spissbuer: en stor i midten omgitt av to mindre, med søyler imellom. Kløverbuer går igjen i dekoren, blant annet på prekestolen og på orgelgalleriets brystning.

Det er en relativt lav altertavle på selve alteret, og dette er kombinert med et vindu med glassmaleri høyere opp på korveggen. Selve altertavlen har et stort øye rammet inn av to felt med alfra og omega søyler rundt. I øyest ses Guds lam. Over disse feltene er det trekanter, som naturligvis symboliserer treenigheten. Glassmaleriet illustrerer Kristi oppstandelse. Det skal være laget i Hannover, der arkitekt Børve hadde studert. Navnet under bildet ble imidlertid overmalt under krigen, av frykt for at vinduet skulle bli sendt til Tyskland. Nøyaktig samme motiv skal ha eksistert i kirken St. Nikolai i Hamburg, og maleriet der ble utført av London-firmaet Clayton & Bell.

Døpefonten i tre har sikksakmønster og er nærmest kalkformet.

Til å begynne med hadde kirken et harmonium. Det var faktisk i bruk helt til det i 1944 ble skiftet ut med et ni stemmers Jørgensen–orgel som tidligere hadde tilhørt kantor Arild Sandvold i Oslo. Det ble reparert i 1970, 1976 og 1981 og sies i kirkeleksikonet å ha ni stemmer, skjønt orgelregisterets fremstilling avviker litt fra dette. Et piano ble innkjøpt i 1977.

En kirkeklokke overført fra Østre Porsgrunn kirke sprakk under ringing etter et par års bruk. En ny klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1893. Kirken har i dag elektrisk ringesystem.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Eidanger kirkegård, og Langangen har felles sogn med Eidanger (samt Brevik og Klevstrand, idet sistnevnte omfatter Stridsklev og Herøya). En periode var det imidlertid begravelsesseremonier i Langangen: Det gamle gravkapellet fra Østre Porsgrunn kirkegård ble gjenoppført og brukt som gravkapell her fra 1929. Det ble etterhvert i dårlig stand, og ble revet i 1964 etter å ha stått ubrukt i rundt ti år.

Langangen kirke
Langangen kirke
Langangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunde kirke

Lunde kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ved Lunde fantes en steinkirke fra midten av 1100-tallet som visstnok lignet en god del på Bø gamle kirke, men med en mer normannisk stil. Kirken var viet til Johannes Døperen, og det sies at skipet var 13,5 meter langt og koret 6,3 meter. Kirken skal på midten av 1800-tallet ha hatt plass til 280 personer, noe som var for lite til menigheten. Dessuten var kirken kald. Etter at den i 1860 kom over på menighetens hender, ble det besluttet å rive den. Siste gudstjeneste ble holdt den 17. august 1870. Så ble altså ny kirke oppført. Enkelte gjenstander fra gamlekirken er i dag å finne på museum (prøv f.eks. å søke i Digitalt museum, men husk at det finnes en Lunde kirke også i Oppland).

Lunde gamle kirke
Portal fra Lunde gamle kirke
Kapitél fra Lunde gamle kirke

Dagens kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av G.A. Hansen (som kort tid etterpå oppførte den ikke helt ulike Bø nye kirke). Byggmesteren fikk bruke steinen fra gamlekirken. Lunde kirke er en laftet langkirke som ble innviet den 9. august 1872. Den hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag opererer sognet med 380 (mens Kirkesøk siterer kirkeleksikonet på 450). Det er tårn i vest med våpenhus i tårnfoten og kor i øst med sakristi på nordsiden. Bordkledningen kom til etterhvert. I 1873 ble det montert strekkfisker på tvers av kirkerommet, for det så ut til at veggene skulle sige ut. Tårnet ble reparert i 1920–21, og kirken ble pusset opp på 1960-tallet og til 125-årsjubileet i 1997. Våren 2015 var det stillaser rundt tårnet, som åpenbart ble reparert.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1962. Kirken er ellers preget av Johanna Bugge Berges takmalerier fra 1927 med mange bibelmotiver. Disse ble vurdert fjernet ved oppussingen på 1990-tallet, men ble reddet etter en underskriftskampanje.

Inventar
Altertavlen (1873) har et bilde som er malt av Gustav Adolph Lammers. Motivet er Jesus som viser seg for Maria Magdalena utenfor den tomme graven (jf. Joh 20).

Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnflate og enkle speilfyllinger. Døpefonten er av støpejern. Orgelet (fra 1965) kommer fra J.H. Jørgensen. De to kirkeklokkene er støpt i 1853 og 1872, sistnevnte av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Sør for parkeringsplassen står en bygning som formodentlig er bårehus og servicebygg. Prestegården ligger et par hundre meter nord for kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Lunde kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mæl kirke

Mæl kirke

Bakgrunn
Mæl i Tinn kommune er for mange best kjent som endestasjon på Rjukanbanen med havneanlegg for skiping over Tinnsjøen til Tinnoset. Stasjonen het imidlertid Rollag opprinnelig, og kirken er på motsatt side av elven Måna, der det har stått kirke siden middelalderen. Den gamle stavkirken var nedslitt på begynnelsen av 1800-tallet, og ny kirke ble oppført like ovenfor av byggmester Gunlek Leidulvsson Vemork med utgangspunkt i typetegninger av H.D.F. Linstow. Kirken ble innviet den 25. august 1839 etter tre års byggetid, og stavkirken ble muligens revet like etterpå (skjønt noen steder står det at den ble revet i 1836). Det skal ha blitt funnet rester etter stavkirken på bygda i årevis etterpå, blant annet et par portalvanger med motiver fra Sigurd Fåvnesbane.

Kirkebygg
Mæl kirke er en laftet langkirke med ca. 120 sitteplasser. I 1916-18 ble inngangspartiet bygget om, sakristi påbygget og kirken ominnredet. Ikke minst var det endringer ved korpartiet. Også til jubileet i 1939 var det en oppussing, og ved en større restaurering i 1973-74 etter planer av Stephan Tschudi-Madsen ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige (med Ove Qvale som fargekonsulent).

Interiør og inventar
Kirken har rektangulært skip med kor i samme bygningskropp som skipet og sakristier i den østre forlengelsen. Det er takrytter nær vestenden av skipet og våpenhus vestenfor det. Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som strekker seg litt østover langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og en lav skranke på hver side av midtgangen danner korskille.

Altertavlen har et nattverdsbilde som er malt rundt 1700, og som er overført fra stavkirken. Bildet ble reparert og konservert av Riksantikvaren i 1974, og man fant da ut at bildet er blitt beskåret. Det ligner forøvrig mye på alterbildet i Strømsø kirke i Drammen. Rammen var oppbevart på Tinn museum og er blitt restaurert.

Prekestolen skal være utført etter Linstow-tegninger. Døpefonten er på alder med kirken, mens dåpsfatet er overtatt fra stavkirken og skal være fra 1500-tallet. Det har et hamret bilde av syndefallet.

Kirken fikk i 1926 et ti stemmers Jørgensen-orgel til erstatning for et harmonium. Dagens orgel ble bygget av Paul Ott i 1973 og hadde opprinnelig syv stemmer (ett manual og pedal). Klangen skal ha vært ganske skarp før orgelet i 1988 ble ombygget og flyttet til galleriets nordvestre hjørne.

Kirken har to klokker. Den ene ble støpt i Amsterdam i 1734 og er overtatt fra stavkirken. Det antas at den i liket med en klokke i Heddal stavkirke fra samme år er støpt av Nikolaas Müller. Den andre klokken er ifølge en inskripsjon støpt av Knut Andreas Sundt i 1850. En rekke andre inventargjenstander er også omtalt i litteraturen.

Kirkegård
Kirkegården har blitt utvidet gjennom årene. Mot parkeringsplassen på østsiden er et servcebygg (med bårerom?) som er mer eller mindre nedsenket i jorden ved kirkegårdsmuren.

Jubileum
Mæl kirke feiret 150-årsjubileum i 1989, og det ble i den forbindelse utgitt et jubileumshefte. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

  • Gro Haugan og Øystein Sjøtveit (red.): Mæl kyrkje150 år (Mæl sogneråd, 1989)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 120–121
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 489

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Porsgrunn kirke

Vestre Porsgrunn kirke

Bakgrunn
Porsgrunn vokste frem som ladested under Skien og fikk bystatus (kjøpstadsrettigheter) i 1807. Kirkemessig sognet Vestsiden til Solum prestegjeld, mens Østsiden sognet til Eidanger prestegjeld, før de to ble utskilt i et eget prestegjeld ved årsskiftet 1763-64. Like før ble det oppført kirke begge steder. Vestre Porsgrunn hadde da hatt kirkegård siden 1690, og et lite tømret hus på kirkegården regnes gjerne som en forløper til kirken. Det lille kapellet ble også brukt til prekener, og i 1722 ble det avløst av et nytt.

Vestre Porsgrunn kirke
Vestre Porsgrunn kirke
Vestre Porsgrunn kirke

Kirkebygg
Vestre Porsgrunn kirke (eller Vestsidens kirke) ble oppført av byggmeter Joen Jacobsen og innviet den 16. mars 1758 under navnet Immanuelkirken. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 250 sitteplasser. Det er trolig noe mindre enn opprinnelig, for boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) opererer med 400, mens «Kirker i Norge» opererer med beskjedne 170. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Årstallet på vindfløyen i spiret er for øvrig 1757, formodentlig det året kirken kom under tak.

Kirken ble bordkledd og hvitmalt i 1766. Trolig er også de sorte kvadrene på hjørnene, som illuderer murverk, fra denne tiden. I 1777 var det en større ombygging av interiøret der korskillet ble fjernet og kirken fikk tønnehvelv, som ble bemalt med himmel og skyer. Sakristiet ble bygget i 1830 med et eget alterparti til bruk ved skriftemål (skriftehus). Rundt 1900 ble interiøret endret etter tidens smak: Takhvelvingen ble malt hvit og veggene (som fikk panel) grønne, altertavlen ble erstattet med et kors, og mye av det gamle inventaret ble skiftet ut. I 1930-årene ble interiøret noe restaurert under ledelse av Wilhelm Swensen, med fjerning av veggpanelet og tilbakeføring til tidligere farger, og i 1956 ble sakristiet restaurert.

Kirkens skip er lengre enn laftestokkeme, og kirken er stivet av med tverrgående stokker under taket. Dagens korskille har form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Alterpartiet ble restaurert i 1978.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Orf3us, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Søfren Nielsen skal ha laget mye av innredningen — og muligens omrammingen til altertavlen, ifølge bokverket «Kirker i Norge». Samme sted sies det at alterbildet — eller ihvertfall motivet — er en import, mens kirkeleksikonet tilskriver det Carl Hansen. Bildet viser nattverden. På alteret står et krusifiks, og på hver side av det er statuer av de allegoriske figurene Spes (håpet) og Caritas (nestekjærligheten). Disse var ved fjerningen av det gamle korskillet blitt satt på en slags sokler ved koråpningen.

I tillegg til prekestolen i korbuens venstrekant står det en lesepult inne i koret, skåret av Nils Bråtelia. Det skal finnes spor etter prekestolen fra før 1777.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble installert i 1775, men ble i 1794 byttet ut med et bygget av Daniel Wroblewsky. Dette ble fornyet og utvidet av Isak Engh i 1869. I 1891 fikk kirken så et Hollenbach-orgel som ble utvidet av J.H. Jørgensen i 1939. Det nåværende orgelet har 16 stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1995. Fasaden er tegnet av Roar Tollnes. I tillegg har kirken et flygel.

Kirken har ellers bl.a. et epitafium over Peter Høymand og hustru, en Kristian IV-bibel fra 1633 og kirkesølv fra kirkens tidlige dager. Kirkeskipet er en modell av barken «Sulitjelma» (som forliste i 1886) fra 1985.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et redskapshus/servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I en ramme på kirkegården er innsatt det som i sin tid var en gravhelle for Gunder Solvesen Buer (1672–1740). Han ble i sin tid gravlagt omtrent der kirken ble oppført. Senere ble hellen lagt foran inngangen, og teksten er for en stor del bortslitt. Kirkegården virker relativt full, og i dag brukes Tørmo kirkegård for Vestsiden.

Vindfløy
Gravhelle
Redkapshus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 146–149
  • Per R. Hoel og Ola Horg Jacobsen (red.): Vestre Porsgrunn kirke: Immanuelkirken: 1758–2008 (Porsgrunn, 2008)
  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 40–41
  • Kunsthistorie.com
  • Tidligere sider hos Porsgrunn kirkelige fellesråd om kommunens kirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 499
  • Kirkesøk
  • Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg nye kirke

Berg trekirke

Bakgrunn
Berg gamle kirke skrantet og var for liten mot slutten av 1800-tallet, og ny sognekirke ble oppført. Den kalles gjerne Berg trekirke, til forskjell fra den gamle steinkirken og den nyere arbeidskirken.

Kirkebygg
Berg trekirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført under byggmester Mathias Olsen fra 1875 og innviet i 1878. Ifølge Wikipedia har kirken 500 sitteplasser og er med det den største trekirken i Larvik kommune, men Kirkesøk oppgir antallet plasser til 305. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn. I øst har den polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhøyde innvendig deler på en måte kirken i tre skip, men søylene er slanke og plassert midt i benkeradene, så det er ikke så utpreget. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, med en gulvhøyde to trinn over skipets. Det er vinduer i korets vegger.

Altertavlen er fra 1500-tallet og er overtatt fra steinkirken. Bakgrunnen er diskutert her. Tavlen har flere bilder, hvorav det største viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen står til venstre i korbuen og har oppgang fra koret. Om døpefonten sier ikke kildene så mye utover at den fikk et nytt dåpsfat da kirken var ny.

Først i 1907 fikk kirken orgel. Det var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Vestfold orgelbygg i 1967. Av de to kirkeklokkene er én på alder med kirken, og den andre sies å være omtrent hundre år yngre. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken.

De senere år
På 1970-tallet ble det avdekket skader på kirken, og midler til istandsetting ble bevilget. Det sies imidlertid at dette ikke var nok, og at bare noen av reparasjonene faktisk ble utført. I stedet ble det jobbet for å oppført en arbeidskirke. Det drøyde noe etter kommunesammenslåingen med Larvik, men den ble innviet i 2007.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården stod opprinnelig stod klar året etter kirken. Den fikk en overhaling i 1962, da jernrammer og gjerder ble fjernet og fremkommelighet for klipping ble gjort enklere. Her foregår alle sognets begravelser i dag, selv om arbeidskirken ser ut til å ha overtatt for alminnelige gudstjenester. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ved gjerdet sørvest for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus eller bårehus.

Berg trekirke
Berg trekirke
Berg trekirke
Kirkegård
Berg trekirke
Kirgsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden