Sandar menighetshus i Bjerggata 56 i Sandefjord er oppført etter tegninger av Håkon Rud. I tilknytning til det er et lite kapell som omtales som Olavskapellet eller Olavs kapell. Det skal være oppført etter ønske (og finansiering) fra Lars Christensen i 1962. Det dreier seg om en liten langkirke med 70 sitteplasser. Bygget er apsidalt avsluttet i sørvest.
Over menighetshusets inngang er et relieff av Hellig-Olav til hest. Det er laget av Ragnhild Butenschøn. Klebersteinsrammen rundt inngangsdøren til kapellet viser bibelmotiver og er laget av Finn-Henrik Bodvin. På utsiden finner vi gammeltestamentlige motiver, på innsiden nytestamentlige.
Kirkerommet er preget av upusset tegl. Takhimlingen er tønnehvelvet. Det sentrale inventaret er på alder med kapellet. Det er orgelgalleri ved inngangen, og orgelet skal være fra Jørgensen. (Orgelregisteret har ingen ytterligere opplysninger.)
Alterbildet er laget av Hugo Lous Mohr. Det dekker hele fondveggen og viser den oppstandne Kristus over livets tre. Både lesepult og døpefont er ifølge kirkeleksikonet av smijern, og er laget av Kunstsmia.
Det ser ut til at kapellet brukes av den lokale døvemenigheten.
Bakgrunn
Heter det Fredriksvern kirke eller Stavern kirke? De som mener det første, er gjerne nådeløse mot dem som bruker det siste, men kirkelige og andre oppslagssteder gjør det ikke lett for folk. Menigheten heter Stavern, men på fellesrådets side står kirken omtalt som Fredriksvern. Derfor holder vi oss til det, slik det også er gjort i jubileumsboken, men nettstedet Kirkesøk (i regi av Den norske kirke) bruker i likhet med blant annet seksbindsverket «Kirker i Norge» betegnelsen Stavern kirke.
Kirkebygg
Nok om det. Kirken ble anlagt som garnisonskirke og skal være Norges eldste sådanne. I 1748 ble det besluttet å anlegge verft og flåtebase i Stavern. Oppførelsen av Fredriksvern verft begynte i 1750 og var for det meste ferdig i 1758. Kirken ble tegnet av Michael Johan Herbst, som var kommandant på Fredriksvern, og oppført i 1753–56. Den ble innviet den 31. mars 1756, på fødselsdagen til kong Frederik V, som anlegget er oppkalt etter. Det dreier seg om en korskirke i pusset tegl med takrytter (1758) over krysset og valmtak med svai. Kirken har rundt 350 sitteplasser (mot opprinnelig 400). Sakristiet kom til i 1760. Kirken må kunne kalles et hovedverk innen rokokko i Norge. Den har et par særegenheter som visstnok var nødvendige for å sikre finansiering. Den skulle kunne tjene som flerbrukshus med kornlager på loftet (hvorav synlige luftekanaler i taket) og med lasarett (med nedfellbare rygger på kirkebenkene). Utvendig har den et urverk som ble montert året etter innvielsen. Det var opprinenlig flere, men det var problemer med drivverket, så bare uret i karnappet over inngangen er beholdt — samt et fornøyelig «takur» med en englefigur inne i kirken. Kirkens orientering er den motsatte av den vanlige: Her er koret i vest. Dette var visstnok mot biskopens ønske.
Interiør
Kirkerommet er relativt gjennomført og imponerende. Bak mye av snekkerarbeidet står Joen Jacobsen fra Skien. Det er gallerier rundt det meste og flere innbygde losjer. Det var regler for hvem som satt hvor, hvem som betalte hvor mye osv. Blant annet måtte marinens offiserer betale, mens hærens offiserer hadde friplass. Kongestolen var ferdig først i 1790 og bærer Kristian VIIs monogram.
Gulvet er av teglstein, og det er enkelte gravplater i det, men det har vært forbudt med begravelser under gulvet siden 1800. I taket er stjernehimmelen avbildet, og i kirkens vestvegg er det vinduer med glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1960, i form av evangelistsymbolene. Det lyse koret med altertavlen er naturlig blikkfang.
Inventar Altertavlen er et utpreget barokkverk av en type vi ser mer av i andre land. Selve altertavlen, altså snekkerarbeidet, er utført av Joen Jacobsen, mens figurene på den antas å være utført av en billedhugger i København. Bildene er usignert, men antas å være malt av Jacob Pedersen Lindgaard. I det store bildet nederst ser vi korsfestelsen med Maria og Johannes på hver sin side av korset. Motivet er svært likt tilsvarende bilde i Nøtterøy kirke. Over dette er himmelfarten. Øverst på tavlen er treenighetens trekant omgitt av en stråleglans og med «Jahve» skrevet på hebraisk. På hver side sitter en basunengel. Oppstandelsesbildet er omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). På hver side av korsfestelsesbildet er en englefigur.
Også prekestolen er snekret av Jacobsen. Opprinnelig var det meningen at den skulle modelleres på prekestolen i (gamle) Brevik kirke, men planen ble endret til Skien (også her den tidligere kirken). Prekestolen har enkle fyllinger der den henger på hjørnet mellom søndre og vestre korsarm. Jacobsen står også bak døpefonten. En enkel lesepult laget av Hans Pettersen er fra 1995.
Kirkens første orgel ble bygget av organist Haavel Christophersen Gaarder fra Kongsberg og hadde fire stemmer. Det ble innviet den 21. november 1790. Fasaden etter dette orgelet brukes fortsatt, selv om selve orgelet er skiftet ut et par ganger. I 1840–41 bygget orgelbygger Erichsen fra Hamar et syv stemmers orgel til kirken. I 1911 fikk kirken et penumatisk orgel med 14 stemmer bygget av Olsen & Jørgensen, og fasaden ble flyttet lenger frem i kirken. Dette orgelet ble endret flere ganger, før J.H. Jørgensen bygget nytt orgel i 1961. Orgelet er elektro-pneumatisk og har 19 stemmer (3 manualer), og mange av de gamle orgelpipene er gjenbrukt. Orgelet beskrives i jubileumsboken som «forholdsvis pålitelig», men det påkaller ikke den helt store entusiasmen. I fellesrådets handlingsplan for 2012–2015 beskrives orgelet derimot som dårlig.
Opprinnelig hadde kirken to klokker som var støpt på verftet i 1753. Kvaliteten svarte nok ikke til forventningene, for i 1801 ble det bestilt tre nye klokker fra kjøpmann Otter Steen i Stavern. Også disse må ha vært en skuffelse, for i 1839 ble det bestilt nye klokker fra Borger Riise i Tønsberg, og bare fem år etter det ble de erstattet med nye kokker fra Nils Knudsen Dahl i Ramnes. Disse ble brukt til 1911, da to nye klokker ble støpt hos O. Olsen & Søn. Disse brukes fortsatt i dag.
Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger. Blant annet var det en hovedreparasjon i 1850-årene, og det er åpenbart at kirken har vært malt en rekke ganger i forskjellige farger og med varierende hell. Domenico Erdmann var konsulent ved restaureringer tidlig på 1900-tallet, og på slutten av 1930-tallet var det igjen omfattende restaurering da kirken var stengt en periode. 250-årsjubileet foranlediget også oppussing.
Det er blitt populært med sommerkonserter i Fredriksvern kirke, en tradisjon som skal ha startet med Arve Tellefsen i 1994.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger utenfor festningsverkene og er omgitt av kirkegården, som er inndelt i flere felt. Frem til 1799 var kirkegården forbeholdt de militære og fulgte en streng rangorden, mens sivile ble gravlagt ved Tanum kirkegård. I 1986 ble Torsrød gravlund innviet som avlastning for Fredriksvern. Et gravkapell ble oppført sørvest for kirken i 1915, men kom i dårlig forfatning utover i 1930-årene. Det ble pusset opp vinteren 1937–38 og innviet til kirkelig bruk i mars 1938. Gudstjeneste ble holdt i kapellet i 1938–39 mens kirken var stengt for restaurering. På 1970-tallet var kapellet igjen i dårlig forfatning, men først etter en anonym gave i 1992 ble det satt i stand, for en stor del med dugnadsarbeid. Siden har det vist det seg at feil type materialer er benyttet, og det fortelles i jubileumsboken fra 2006 at nytt arbeid er planlagt gjennomført samme år. Det finnes et menighetshus i Storgaten 36.
Foran kirken (utenfor kirkegården) står et relativt uvanlig krigsminnesmerke i form av en fontene med steinrelieffer.
Kilder og videre lesning:
Per Eirik Danielsen (red.): Fredriksvern kirke 250 år 1756–2006 (Stavern menighetsråd, 2006)
Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 138–141
Bakgrunn
Tanum kirke er en av Brunlanes’ to middelaldersteinkirker. Den antas å være oppført på 1100-tallet og var i sin tid viet til Olav den hellige. Hans navn ble funnet på nordveggen under kalkpussen i 1850, og en olavsfigur som i sin tid hang over korbuen, er nå i Oldsaksamlingen sammen med andre figurer fra kirken, men det er laget en kopi av den til Tanum kirke. Et røkelseskar er å finne på Norsk Folkemuseum, der det også finnes noe som antas å ha vært en brudebenk.
Bygningshistorie
Opprinnelig skal kirken ha vært svært enkel, uten tårn og med bare ett vindu — høyt oppe på vestgavlen. Hovedinngangen var i sørveggen, og sporene etter den er tydelige den dag i dag. Dessuten var det en mindre inngang i vest samt en inngang i korets sørvegg (som nå fører til sakristiet). I tillegg til hovedalteret var det to sidealtre viet til jomfru Maria og hennes mor Anna.
Kirken har gjennomgått mange endringer gjennom årenes løp, blant annet på slutten av 1600-tallet, da den blant annet fikk sørvinduer og nytt inventar, og i 1849–50, da det var en større ombygging. Ved den anledning ble dagens klokketårn i vest oppført, og hovedinngangen ble lagt gjennom det, mens sørportalen ble gjenmurt. Kirken fikk nytt alter, og den gamle altertavlen ble erstattet med et enkelt trekors. Et tidligere sakristi i tre ble erstattet med et i mur i 1886, og i 1899 fikk kirken en altertavle malt av Eilif Peterssen. Ny omfattende restaurering fulgte i 1910. Ikke minst innvendig var det mange endringer, blant annet riving og nybygging av galleri, utskifting av Peterssens altertavle for at vinduet i fondveggen skulle komme til sin rett, oppføring av brystpanel som i Hedrum kirke mm. I 1923 fikk korvinduet et glassmaleri laget av Per Vigeland under veiledning av faren Emanuel.
Dagens kirkebygg
Dagens Tanum kirke er altså en langkirke av stein som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser (skjønt en tidligere side hos Larvik kirkelige felllesråd sier at brannvernsforskriftene bare tillater 216). Skipet er rektangulært, koret er svakt rektangulært (nesten kvadratisk) og har apsidal avslutning, og det er et sakristi i stein rundt skipets sørørstre hjørne. Vesttårnet er av tre. Tanum kirke var hovedkirke for Brunlanes prestegjeld.
Inventar
Det krusifikset som nå står på alteret, er ifølge kirkeleksikonet en gave fra F.M. Treschow fra 1925. De gamle altertavlene er fortsatt i kirken. Barokktavlen fra 1601 ble malt om i 1685. Den var overmalt og ble restaurert (til 1685-utseendet) i 1967. Tavlen henger nå på sørveggen i skipet. Hovedbildet viser nattverden, og tavlen har en rekke våpenskjold. Peterssen-tavlen — som viser Emmausvandrerne (jf. Luk 24) — ble flyttet allerede i 1910 og henger på østveggen til venstre for korbuen. Da ble korvinduet mer synlig, og i 1923 fikk det altså et Vigeland-glassmaleri. Det viser oppstandelsen, og det finnes også et mindre glassmaleri i venstre stuke.
Prekestolen står ved skipets østvegg og har oppgang fra sakristiet. Det finnes også en klokkerstol fra 1591.
Døpefonten fra rundt 1250 er av sandstein fra Gotland. Døpefonten har rankemotiver samt dyrefigurer på en bakgrunn av skjellaktige ornamenter. På veggen bak døpefonten henger en kopi (eller etterligning) av Lucas Cranach-bildet i Larvik kirke, som viser Jesus som velsigner barna.
Kirken fikk orgel av Treschow i 1877, og det ble skiftet ut i 1911 (og tatt i bruk i Kjose kirke). I 1961 fikk kirken et 18 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette er modent for utskifting, og ved vanlige gudstjenester brukes et elektronisk orgel midlertidig. Det har en stund pågått innsamlingsaksjon, det har vært holdt støttekonsert osv. til inntekt for nytt orgel, og et nytt orgel fra Orgelmakerij Reil kom formodentlig på plass i 2020.
I tårnet henger to klokker. Den ene er fra ca. 1250. Den andre er fra 1560, men ble omstøpt i 1868.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den ble tidligere brukt også for Fredriksvern, der kirkegården var forbeholdt militære. Ved ombyggingen i 1849–50 ble alle kistene fra begravelser under koret ble tatt opp og gravlagt ute på kirkegården. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det en minnetavle over falne fra krigen i våpenhuset. Den ble satt opp i 1952. Prestegården, som er like nordvest for kirken, sies å være Vestfolds eldste bevarte embedsgård.
Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.
Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.
Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.
Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.
Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.
Kilder og videre lesning:
Svein Aurmark (red.): Veierland kirke 1905–2005: hundre år i hverdag og helg (Nøtterøy menighet, 2004)
Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.
Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.
Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.
Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.
Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).
Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. En kopi av den er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.
Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.
Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.
Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690, hvorav 400 i selve kirkerommet. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).
Kirken hadde et Jørgensen-orgel som var på alder med kirken. Dette var ikke i god stand, og det ble utlyst anbud i 2015. I 2018 meldte menighetsbladet at kontrakt var undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. I 2019 ble det gamle orgelet demontert, og bygging av nytt orgel kunne begynne. Det nye orgelet var forventet innviet den 26. april 2020, men dette ble utsatt noe pga. covid-pandemien og skjedde i stedet den 25. oktober.
Bakgrunn, tidligere kirker
For å komme til Udenes kirke må man ta av fra fylkesvei 173 og kjøre flere kilometer på en humpete grusvei med så grov grus at man priser seg lykkelig om man unngår å møte andre biler med tanke på hva steinsprut kan forårsake. Kommer man frem uten skader på bilen, innser man straks at det er verdt reisen. Kirken ligger idyllisk til ved Glommas høyre (vestre) bredd, omgitt av kirkegården, og det er som om tiden står stille. Det er til og med en port mot Glomma, ut i det store intet — formodentlig fra en tid da man rodde til kirken.
Det ser ut til å ha stått ihvertfall to kirker på stedet tidligere. I middelalderen var Udenes sognekirke, men etter reformasjonen ble den anneks til Nes. Om middelalderkirken vet man ikke så mye, men det antas at den ble brent av svenskene i 1567. En tømret kirke ble reist ca. 1615 (like før 1617, da regnskapene begynner). Kirken hadde skip, kor og vesttårn. Det var våpenhus foran tårnet og dessuten egen inngang i koret. Denne kirken var sannsynligvis liten, for det ble allerede i 1680 foreslått å utvide eller erstatte den. Inventaret er så vidt omtalt i Norges kirker, men det ser ikke ut til at noe inventar fra de to første kirkene er bevart.
Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke som ble oppført fra 1704 (kontraktsinngåelse 11. mars) av de samme håndverkerne som hadde bygget Fenstad kirke kort tid i forveien. Kirken ble innviet den 4. juni 1706, selv om enkelte kontrakter om taktekking mv. er datert senere. Kirken hadde opprinnelig takrytter over krysset, og den skilte seg også i andre detaljer fra dagens tilstand. Blant annet synes det å ha vært våpenhus ikke bare i vest, men også i endene av tverrskipene. Kirken ble omfattende reparert og ombygget i 1870 under ledelse av Gulbrand Johnsen. Takrytteren ble erstattet med et vesttårn, og kirken fikk andre vinduer og dører, ny kledning og nytt tak. Ifølge «Norges kirker» hadde kirken sakristi i øst også opprinnelig, men det antas at dagens sakristi er fra 1870. Antallet sitteplasser er rundt 350.
Inventar Altertavlen med akantusinnramming ble laget av bilthuggeren Oluf Christensen Granberg. Det sies at evangelistfigurene ble kopiert etter Abel Schrødersaltertavle i Nes kirke. På nivået over ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og Johannes døperen, mens den oppstandne Kristus troner øverst. Altertavlen har gjennomgått endel endringer. Blant annet ble den overmalt i 1870, for så å bli malt igjen av Domenico Erdmann i 1912, i farger som ligger nærmere dem som ble brukt i empiretiden.
Også prekestolen er skåret av Oluf Christensen Granberg. En himling av samme håndverker sies i «Norges kirker» å være defekt og ligger på loftet. Kirken hadde opprinnelig også døpefont av Granberg samt et dåpshus, men nåværende døpefont er fra empiretiden.
Kirken hadde inntil 1904 et Brandtzeg-orgel fra 1866 som så gikk videre til Tovik kirke. Dette ble avløst av et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Undertegnede kjenner ikke aktuell orgelstatus for kirken.
Kirken har to klokker fra 1904 fra det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi (etter at de gamle ble overført til Klodsbodding kapell). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder av det samt tekniske opplysninger om bygget og detaljer omkring tilblivelsen.
Diverse
Det ble gjentatt ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Ingeborgrud kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og problemet skulle med det visstnok være løst, skjønt enkelte bilder på Kirkesøk kan tyde på noe annet. Da bildene her ble tatt i 2009, lot det til at det pågikk dreneringsarbeider utenfor den ene kirkeveggen. Uteområdet ble ellers rehabilitert i 2010–13. På kirkegården står et krigsminnesmerke.
Ved Frøyhov, ca. 3 km sørvest for Udenes, var det kirke i middelalderen og til en stund etter reformasjonen.
Er man først i området, anbefales besøk på Gamle Hvam samt i gårdsbutikken på Hvam videregående skole. Ta gjerne med kjølebag!
Bakgrunn
Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.
Kirkebygg
Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del av koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har vestgalleri og 330 sitteplasser. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929. Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted.
Interiør og inventar
Interiør og inventar er skildret i Norges kirker. Her følger en rask oppsummering. Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. Prekestolen, av Trygve Dammen, har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Døpefonten (eller dåpsalteret) er formet som et baldakinalter og har et bilde av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner to barn mens to voksne står i bakgrunnen. På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjede i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Det ble i 2012 meldt at dette orgelet var i ferd med å bryte sammen, og det ble igangsatt innsamlingsaksjon for nytt orgel. Nytt orgel fra Ryde & Berg ble innviet den 22. april 2018.
Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.
Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.
Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.
Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.
Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.
Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.
Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.
De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)
Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.
Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.
Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.
På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus.
.JPG){kind=link}
.JPG){kind=link}
