Stikkord: Jens Henrik Jørgensen

Nannestad kirke

Nannestad kirke

Bakgrunn
På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirkebygg
Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest.

Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Nannestad kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oscar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Det ble installert et Rieger–orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» (1677), som ble skjenket av Peter Grüner, samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Nannestad kirkegård
Kirkegården nordover fra kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Mogreina kirke
Årstall over vinduet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke

Bakgrunn
Mye av Lørenskog består av upersonlig forstadsbebyggelse fra etterkrigstiden, så det kan komme som noe av en lettelse å oppdage at kommunen også har en middelalderkirke — noe vi egentlig burde forvente tatt i betraktning hvor lenge det har vært bosetning her. Kirken ligger langs Gamleveien, et stykke øst for Triaden-senteret. Kirkebakken og omgivelsene ligger der som en fredelig plett i åpent landskap litt unna kjøpesentre og blokkbebyggelse.

Lørenskog kirke
Mot vestportalen
Sørvendt kordør
Vindfløy

Kirkebygg
Kirken og dens historie er inngående skildret i Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en skisse. Kirken er opprinnelig i stein og antas å være bygget mellom 1150 og 1250, like øst for en olavskilde som var kjent for undergjørende vann. Skipet er rektangulært og koret — som er smalere og lavere — er nesten kvadratisk. Kirken er nødvendigvis restaurert en rekke ganger. Den ble solgt på aukksjon i 1723 (sammen med Skedsmo kirke, som den var anneks til etter reformasjonen og frem til Lørenskog prestegjeld ble opprettet i 1948) og videre til kommunen i 1856. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1861, men det sies at tårnet, som er i tre (bindingsverk), stod klart først i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1946. Det avløste to tresakristier fra 1895, som igjen avløste et mursakristi fra 1694. Kirken har 140 plasser.

Interiør og inventar
Interiøret ble pusset opp i 1935, og gammelt inventar ble restaurert av Finn Krafft. Interiøret ble videre pusset opp i 1956 under ledelse av Thomas Tostrup. Av eldre inventar kan nevnes en Laurentius-statue (kirken var viet til Laurentius i middelalderen), en votivtalve fra 1647 og prekestolen i renessanse. Sistnevnte ser ut til å være fra 1658, men evangelistfeltene sies i «Norges kirker» å være «muligens fra slutten av 1600-årene». Det er ellers en klokkerbenk i koret, nord for korbuen.

Alteret står mot østmuren, men altertavlen (o.l.) har vært skiftet ut noen ganger. En baldakintavle med nattverdsbilde er omtalt på 1600-tallet. En periode stod en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Den ble i 1935 erstattet med nevnte votivtavle, som siden er hengt nord for korbuen. Den skal ha blitt erstattet med en altertavle i form av glassmosaikk utført av Borgar Hauglid i 1962. Dreier det seg om det krusifikset som står på alteret? Vinduet i korets fondvegg hadde tidligere et glassmaleri av den gode hyrde laget av Enevold Thømt, men det ble i 1956 skiftet ut med mattglass. Hauglid laget forøvrig glassmalerier i form av åtte apostelbilder til to andre vinduer i kirken i 1947 (se her og her). Døpefonten er i furu, og dåpsfatet av messing er ifølge kirkeleksikonet fra 1666.

I 1862 overtok kirken et åtte stemmers orgel etter Skedsmo kirke fra 1828. Dette ble sendt til Norsk Folkemuseum i 1902 da kirken fikk nytt orgel, som ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1933. Ting tyder på at kirken en periode hadde et digitalt orgel. Ihvertfall er det ingen orgelpiper på vestgalleriet på et bilde hos Wikimedia Commons fra 2008. I 2020 fikk imidlertid kirken et nytt orgel bygget av Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra 1874 og 1919.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er kommunens eneste. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser samt tilrettelagte felt for muslimer og buddhister. Nedi bakken står et murt gravkapell fra 1923. Det har et alterbilde av Henrik Sørensen.

Høsten 2009 meldte lokalavisen om redusert aktivitet i kirken pga. dårlig økonomi. Det kan se ut til at et lite mindretall av gudstjenestene i sognet (som er felles med Fjellhamar) foregår i Lørenskog kirke.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroer kirke

Kroer kirke

Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.

Kroer gamle kirke
Kroer gamle kirke, som brant i 1923. Foto: Christian Christensen Thomhav. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.

Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.

Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.

Orgelet har 6 stemmer (1 manual og pedal) og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1925. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Kroer kirke
Kroer kirke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Ullensaker)

Hovin kirke

Bakgrunn
Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.

Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.

Kirkebygg
Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).

Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen-orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna. Den er lagt ut for salg.

Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellige Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.

Hovin kirke
Kirkegårdsportal
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heni kirke

Heni kirke

Bakgrunn
Dette kirkestedet, bare 2 km vest for Gjerdrum kirke, er fra middelalderen. Kirken var viet til jomfru Maria og Mikael (festdag 13. juli). Muligens har det vært flere kirker før den nåværende, og forgjengeren ser ut til å ha vært en tømmerkirke som ble privatisert med de andre kirkene i 1723 og ble kommunal eiendom i 1854. Den ble revet i 1864, da nåværende kirke ble bygget, dels av gamle materialer. Noen regelrett innvielse er visstnok ikke dokumentert.

Kirkebygg
Kirken er ikke spesielt stor (250 plasser). Det er en tømret kirke med rektangulært skip med takrytter midt på mønet, tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen og i vest et våpenhus med samme bredde som koret. Kirken har panel på ytter- og innerveggene. Kirken ble restaurert i 1926 og 1956 og fikk tekket om taket i 1958. Den må åpenbart ha blitt pusset opp også etter dette. Kirken ble for øvrig påtent den 19. juni 1994, men brannen ble oppdaget og slukket i tide til å hindre at kirken brant ned.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger ble satt av Ove Qvale i 1956, da kirken ble restaurert. Det er orgelgalleri i vest. Det er én bred og to smale buer mellom koret og skipet samt en lav balustrade. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, døpefont, et gotisk krusifiks mm. er overført fra den tidligere kirken. Altertavlen ble laget i 1763 av Thore Fjeldstad, som også stafferte den. Tavlen har tre etasjer (eller to etasjer og en meget høy predella) pluss toppstykke, og i hver etasje er det tre bilder adskilt av søyler. I storfeltene ser vi nattverden (flankert av Moses og Aron), korsfestelsen (flankert av Abrahams offer og kobberslangen i ørkenen) og oppstandelsen eller den tomme graven (flankert av Jona og hvalen og Lasarus’ oppvekkelse). Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann i 1924. Norges kirker påpeker at figurer som ble satt opp på tavlen ved restaureringen, har likhetstrekk med Johannes Skraastads figurer i altertavlen i Gjerdrum kirke. Det er sannsynlig at de har tilhørt annet inventar. De står nå på egne sokler til utstilling.

Døpefonten fra 1766 er muligens også utført av Fjeldstad. Den har åttekantet skål og fot med akantusbøyler. Fonten har følgende innskrift: «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til.» (Mark 10, 14) Fonten har vært overmalt. Prekestolen er sekskantet og har 4 1/2 fag med 2 rundbuemotiver hver.

Krusifikset antas å være fra siste halvdel av 1200-tallet og henger i koråpningen. Det har hatt flere lag med farger og ble restaurert av Erdmann i 1925.

Orgelprospektet sies å stamme fra et orgel som ble levert av Belmont (Kristiania) i 1888 og muligens var bygget hos Holmbach i Tyskland. Et ti stemmers Jørgensen-orgel fra 1941 ble i 1981 avløst av et orgel bygget av Jan Erik Spigseth. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1901. «Norges kirker» omtaler også andre inventargjenstander og har en rekke bilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er relativt langt sør på kirkegården. Sørøst for kirken står et servicebygg.

Heni kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerdrum kirke

Gjerdrum kirke

Bakgrunn
Gjerdrum kirke ligger mellom noen gårder flere kilometer utenfor kommunesenteret Ask, men det var her bygdesenteret var i gammel tid. Ved Torshov like nord for kirken finner vi da også en rekke gravhauger fra jernalderen, og det har altså vært hov i nærheten. Trekirken på Gjerdrum var i middelalderen viet til Peter og Paulus. Kirken er første gang omtalt i et brev fra 1340, og den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for året 1398. Jens Nilssøn beskriver i sin visitasskildring fra 1594 «Gierdrums kircke som er en trækircke och er smucht flid inden vdj». Denne langkirken var i dårlig forfatning på 1660-tallet og ble i 1674 reparert og utvidet til korskirke av Anders Simonsen på Søndre Gjerdrum gård. Kirken ble truffet av lynet og brant ned den 7. august 1684 (eller muligens 1685). Simonsen og hans etterkommere overtok eiendomsrett og kallsrett for kirken mot å bygge opp igjen ny kirke.

Kirkebygg
Ny kirke ble reist på samme sted og i samme form, altså korskirke, i 1686. Den laftede kirken ble tjærebredd, men har siden fått stående panel som er hvitmalt. Det er mulig at dette skjedde ved en restaurering i 1859-61, etter at kirken hadde kommet i kommunal eie i 1852. Kirken ble restaurert også i 1931-32 samt til trehundreårsjubileet. Også innvendig er det panel. Som det fremgår av hovedbildet fra sørsiden, er det våpenhus i vest og sakristi i øst (begge muligens fra 1859-61 i sin nåværende form), og kirken har takrytter over krysset. Antall sitteplasser sies å være 350.

Gjerdrum kirke

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs alle veggene i vestre korsarm, og det er kor i østre korsarm. Domenico Erdmann satte interiørfargene i 1931, og kirken fikk samtidig blyinnfattede antikkglassvinduer med malerier av Borgar Hauglid (se her og her). I 1965 ble interiøret malt om etter planer av Ove Qvale.

Altertavlen og prekestolen i bruskbarokk er skåret av Johannes Skraastad. Arbeidene tidfestes til 1686, men Arnfinn Engen forteller (i Norsk biografisk leksikon) at Skraastad ikke hadde fått oppgjør for arbeidet da han døde i 1700. Altertavlen har to hovedetasjer samt predella og toppstykke. I nedre storfelt beskrives nattverden i skrift snarere enn i billedform, men det er et bilde av den på predellaen. På hver side av storfeltet står Moses og Aron. I øvre storfelt avbildes korsfestelsen (med Maria og Johannes), omgitt av figurer av Paulus (med sverd) og Simon (med sag). Det finnes en rekke andre figurer i tavlen, og de er skildret i Norges kirker, som også vet å fortelle at en figur av den oppstandne eller triumferende Kristus som tidligere stod øverst på tavlen, oppbevares i alteret og mangler fane. Prekestolen har fire fag med evangelister i storfeltene.

Døpefonten er fra slutten av 1600-tallet og er av samme type som i Holter kirke. En innskrift på fonten lyder: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» (Jf. Matt 19, 14, Mark 10, 14 og Luk 18, 16.) Til fonten hører et messingfat med bilde av bebudelsen i midten og en frise med hjorter langs kanten. Altertavle, prekestol og døpefont er fargerestaurert av Erdmann.

Kirken har tidligere hatt et orgel bygget av sogneprest Ole Evensen Gjerdrum. Et seks stemmers Eriksen-orgel fra 1880 ble i 1966 avløst av et 12 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dette orgelet fungerte etterhvert dårligere, og det ble i 2013 byttet ut med et 16 stemmers orgel fra Ryde og Berg (innviet 8. desember). Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av E. Rønning (Christiania) i 1779, den andre av Olsen Nauen i 1947. For øvrig finnes mye gammelt kirkesølv, gamle kirketekstiler mm. (se «Norges kirker»).

Kirkegård og omgivelser
Nordøst for kirken på kirkegården står et gravkapell oppført i pusset tegl i 1938 etter tegninger av Statens bygningsinspektør. Kirkeeier Anders Simonsen lot i sin tid oppføre gravkammer for ham selv og familien under koret. Kister etter Simonsen og hans datter skal fortsatt finnes der. På kirkegården er blant annet et gravmonument fra 1781 med hjulkors. Den tidligere prestegården, Østby, er ca. 500 meter sørøst for kirken. Den tidligere hovedbygningen er imidlertid revet og den ombygde forpakterboligen fra 1881 tatt i bruk som hovedbygning, ifølge Gjerdrum kommune. Presten holder imidlertid til i en nyere prestebolig i Ask.

Bårehus
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner nye kirke

Frogner nye kirke

Bakgrunn
Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Kirkebygg
Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke lenger vantro, men troende». Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østre del av kirkegården, som elers strekker seg sørover fra gamlekirken. Kirken og kirkegården ligger like utenfor Frogner tettsted på østsiden — og øst for Hovedbanen, men vest for Gardermobanen.

Frogner nye kirke
Frogner nye kirke
Kor
Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fenstad kirke

Fenstad kirke

Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.

Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.

Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drøbak kirke

Drøbak kirke

Bakgrunn
Drøbak fungerte i sin tid som Christianias vinterhavn, noe som ikke minst var viktig for trelasthandelen. Vår Frelsers kirke i Drøbak ble oppført i 1774–76 på initiativ fra kjøpmann Niels Carlsen og hans hustru Martha Zachariasdatter, som gav tomt og finansierte det meste av arbeidet. (Enkelte andre gav også gaver.) Kirken ble innviet den 29. oktober 1776. Navnet og korsformen er påvirket av Christianias domkirke, som var blitt bygget trekvart århundre tidligere, og Drøbak tilhørte Ås prestegjeld til 1823, da Frogn ble utskilt som eget prestegjeld med kirken i Drøbak som hovedkirke. Arkitekten er ukjent, og kirken har motsatt orientering av den vanlige, altså fra øst til vest.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 335 plasser. Kirken har tårn ved inngangen i øst med våpenhus i tårnfoten, koret er i den vestre korsarmen, og det er sakristi i den vestre forlengelsen. Utvendig er kirken kledd med stående panel og har saltak, unntatt tårnet, som har pyramidetak. Takene er tekket med glasert tegl. Innvendig har kirken tønnehvelv. Kirken ble omfattende reparert i 1824.

Drøbak kirke
Drøbak kirke
Drøbak kirke

Interiør og inventar
Interiøret er rikt, og har med unntak av benkene ikke vært endret så mye. Noe som er beholdt av de opprinnelige benkene, er familien Carlsens stol, som henger på motsatt hjørne i forhold til prekestolen, omtrent som kongelosjen i Oslo domkirke. Ellers er altså noe av det opprinnelige hierarkiet fjernet når det gjelder benkeplassering, skjønt resultatet er et kompromiss, en mellomting mellom det å skulle fremstille et historisk kirkerom og våre krav til sittekomfort. Nåværende farger er fra 1926, valgt av Domenico Erdmann.

Det sentrale inventaret markerer rokokkoens innmarsj i norsk kirkekunst. Altertavle, prekestol og døpefont (med himlinger for de to sistnevnte) er med sine rocailleutskjæringer alle skåret av brødrene Hans, Jens og Peter Jaspersen, sønner av kirkesangeren (klokkeren) i Ås, og de skal være deres første større oppdrag. Altertavlen (med rocaillevinger) viser nattverden, korsfestelsen og den triumferende Kristus. Prekestolen har rike rocailleutskjæringer, og den bærer initialiene ZS for Zacharias Simonsen, Niels Carlsens svigerfar, som var med og finansierte utsmykningen. Over stolen er en himling med stående englefigurer og Kristian VIs kongemonogram. Døpefonten (til høyre for koråpningen) har form av en dåpsengel som bærer kummen, og det henger altså en himling over den. Det finnes også en lesepult fra 1786, og ved korskillet er det skulpturer av Moses og Aron.

Kirken har hatt flere orgler. Det første skal ha blitt solgt til Lesja eller Dovre. Rokokkovinger og toppstykke fra dette orgelet er innarbeidet i prospektet den dag i dag. I 1878 fikk kirken et orgel bygget av E.F. Walcker og i 1951 et 16 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Claus Jensen i 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Michael Carl Troschell fra 1776. Det finnes dessuten endel kirkesølv fra kirkens tidligste dager samt Frederik IIs illustrerte bibel fra 1588. En fattigtavle er fra 1777.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. Den ble utvidet i 1923 og er omgitt delvis av stakitt, delvis av nettinggjerde. Vest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus og/eller redskapshus. Øst for kirken (utenfor kirkegården) ligger Hospitalet (nå Frogn seniorsenter), som for en stor del ble bygget for Niels Carlsens midler og på hans grunn. Det står en byste av Carlsen mellom kirken og hospitalet. Ikke overraskende har familien Carlsen sitt familiegravsted på kirkegården her. Niels Carlsen døde i 1809 og hans kone Martha i 1821. Gravstedet omfatter også senere generasjoner på 1800-tallet. Prestegården er litt lenger øst, i Seierstenveien. En eldre prestegård ligger på Seiersten.

Drøbak kirke
Drøbak kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden