Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangsnes kirke

Vangsnes kirke

Bakgrunn, stavkirke
Vangsnes er for mange kjent for gigantstatuen av Fridtjov den frøkne, som i sin tid ble bekostet av norgesvennen keiser Wilhelm II. Statuen er omgitt av et parkanlegg og står et par–tre hundre meter nord for kirken. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da det stod en enskipet stavkirke på samme sted som dagens kirke. Den er nevnt i 1351, men antas å ha vært fra 1100-tallet. Stavkirken hadde svaler på alle sider, våpenhus foran skipets sørportal og sørportal også i koret. Den skal ha hatt støpul i vest. Stavkirken er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» og ble revet i 1861 da dagens kirke skulle bygges. Enkelte gjenstander fra stavkirken ble overført til den nye kirken, og en korplanke sies å være i Bergens museum, i likhet med vestportalen.

Dagens kirke
Dagens kirke er en enkel, laftet kirke (skjønt gavlene er i bindingsverk) med et rett avsluttet kor som har samme bredde som skipet. Kirken har vesttårn samt sakristitilbygg på nordsiden av koret. Utvendig er den kledd med liggende panel. Kirken skal være tegnet av sogneprest Harald Ulrik Sverdrup og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. (NRKs fylkesleksikon og et par andre gir riktignok arkitekten Henrik Nissen æren for utformingen, men han var var rundt tretten år da kirken ble oppført.) Overslaget over antall sitteplasser varierer mellom 150 (Wikipedia, som bygger på kirkeleksikonet) og 261 (en rekke andre steder, inkludert Kirkesøk).

Om sakristitilbygget antyder «Norges kirker» at det ytterste leddet kan være opprinnelig og dermed ha blitt flyttet ved en utvidelse som ifølge kirkeleksikonet skal ha skjedd i 1936. Kirken ble restaurert i 1957–58 og fikk ved samme anledning galleri. Det ble feiret 125-årsjubileum i 1986 (med oppussing og bokutgivelse) og 150-årsjubileum i 2011. Og mens vi er inne på historie: Vangsnes lå opprinnelig i Leikanger kommune, men fulgte med over til den nyutskilte Balestrand kommune i 1864. I 1964 ble Vangsnes overført til Vik kommune ved en regulering der man stort sett sørget for at kommuner ikke ble delt av fjorden.

Interiør
Innvendig er det galleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i 1890 i kopi etter Bernhard Plockhorst. Bildet viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, og teksten under bildet lyder «Herre, frels mig!» (Matt 14, 30). Originalen er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Den opprinnelige rammen var enkel og ble byttet ut, men ifølge fylkesarkivet ble det byttet tilbake i 1986 fordi den nye rammen ikke slo an i menigheten. De nyere bildene i «Norges kirker» (samt et bilde på Kirkesøk) viser imidlertid den mer forseggjorte rammen, så vi må anta at det er den som brukes. Et tidligere brukt alterkors finnes også, og et udatert nattverdsbilde som antas å ha vært alterbilde, er overført fra stavkirken.

Den åttekantede prekestolen (med seks fag) er på alder med kirken og ble flyttet fra sørveggen til nordveggen i 1986. Også døpefonten er på alder med kirken, og dåpsfatet og –muggen er et par år nyere. Også kirkeklokken er fra 1861, omstøpt av et par middelalderklokker ved Laxevaags Værk. Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977 (ifølge orgelregisteret og «Norges kirker», mens fylkesarkivet sier 1975).

Vangsnes kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og i dens sørvestre hjørne står et bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sletta kirke

Sletta kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Sletta ligger noen kilometer nord for kommunesenteret SistrandaFrøya. Kirkestedet går tilbake til 1700-tallet, da den kirken som tidligere hadde stått på Sula, ble flyttet hit. Kirken ble innviet etter nyoppførelsen den 4. september 1755 av biskop Frederik Nannestad etter at vedtaket om flytting var gjort så tidlig som i 1740. Den ble etter en stund ansett for å være for liten, og ny og større kirke tegnet av Henrik Nissen ble innviet på stedet den 30. september 1880 av biskop Andreas Grimelund. Denne kirken var med sine nærmere tusen sitteplasser en av landets største trekirker, men den brant ned til grunnen den 8. juni 1984 — visstnok i løpet av en time. Kirken skal i likhet med Hallaren kirke ha hatt en altertavle med korsfestelsesmotiv malt av Waldemar Wilberg. Kirken kalles Nord-Frøya kirke på enkelte kart, i motsetning til Hallaren kirke, som er på Sør-Frøya.

Slettas kirker
De to første kirkene rundt 1880–82, før den første ble revet. Fra NTNUs samling via Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Etter brannen diskuterte man både kirketype og tomt for gjenoppføringen. Blant seks forslag til tomt var en ved siden av Herredshuset i Sistranda. Det gamle kirkestedet ble imidlertid beholdt, og ny kirke ble tegnet av Odd Østbye og innviet den 21. oktober 1990 av biskop Kristen Kyrre Bremer. Det er en moderne arbeidskirke. Selve kirkerommet er adskilt fra menighetssalen med skyvedører og kan utvides til 450 plasser ved behov.

Inventar
Som altertavle brukes et krusifiks av Johan Rokkones fra 1992 som er modellert på tidligere et tidligere Frøya-krusifiks i Vitenskapsmuseet. Prekestolen i betong og stein er utformet av arkitekten. Døpefonten, i tre, er fra 1881. Orgel og kirkeklokke er på alder med kirken. Orgelet har 20 stemmer og er bygget av Gunnar Fabricius Husted, mens kirkeklokken kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandstad kirke

Sandstad kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet ble Hitra kommune (som tidligere også hadde omfattet Frøya) delt opp i en prosess som gikk over flere trinn. Sandstad ble egen kommune i 1914, da den ble utskilt fra Fillan (for så å bli innlemmet i Hitra igjen i 1964). I samme periode foregikk også kirkebygging. Ifølge Arkivverket ble det ved kongelig resolusjon av 7. februar 1883 gitt tillatelse til å anlegge gravplass og ved kgl. res. av 10. juni 1887 til å oppføre kirkebygg for det som da var kapellsogn, men som ble eget sogn fra 1. januar 1890.

Kirkebygg
Kapellet ble oppført etter samme tegninger som Hallaren kirke (tegnet av Henrik Nissen) og innviet den 11. juli 1888 av biskop Nils Jacob Laache. Et par år senere fikk det kirketittel. Det er en laftet langkirke med 350 sitteplasser: rektangulært skip, lavere / smalere / kortere kor omgitt av sakristier og vesttårn.

Det var en større restaurering i 1954–55. Ved den anledning dekorerte Daniel Skipnes kirken innvendig. Senere er det meldt om omfattende råteskader i kirken. Dette omtales hos kirkelig fellesråd i 2006, og det er også snakk om å anlegge en rullestolrampe. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 var det imidlertid åpenbart at fasaden var sliten og trengte oppussing, så det er mulig planene ikke var gjennomført. Det var heller ingen rullestolrampe ved kirken. Dette inntrykket bekreftes av en anbudsinbydelse på nettet sommeren 2011. Senere er det meldt at utbedringsarbeider er i gang, og av kommunens årsrapport for 2012 fremgår det at arbeidene er fullført. 130-årsjubileum ble feiret i 2018.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Kirken fikk en altertavle i 1888 da den var ny, men dagens tavle ble laget av Oskar Hokstad til femtiårsjubileet i 1938 og fremstiller Kristi oppstandelse. Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet av tysk fabrikat og fra 1920, og ifølge orgelregisteret dreier det seg om et seks stemmers Walcker-orgel. Ting tyder imidlertid på at det gamle orgelet er i dårlig stand, for i et dokument fra kirkelig fellesråd (siden tatt av nettet) om planperioden meldes det om årlige avsetninger til kjøp av nytt orgel. Videre forteller kirkeleksikonet og andre at den den ene av de to kirkeklokkene er fra 1888, men sprakk i 1945, for så å bli reparert. Den andre skal være fra 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i august 1883. I 1921 var den full, og ny kirkegård ble anlagt cirka en kilometer unna, der grunnen også er bedre egnet.

Sandstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hallaren kirke

Hallaren kirke

Bakgrunn
Frøya kommune og prestegjeld ble utskilt fra Hitra fra 1. januar 1877, og 15. desember samme år ble prestegjeldet delt i to sogn. Nye Sletta kirke (også kalt Nord-Frøya kirke) ble innviet som kirke for hovedsognet i 1880, og året etter fulgte Sør-Frøya etter med Hallaren kapell, som ble innviet den 15. september 1881. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken ble tegnet av Henrik Nissen, som også tegnet Sletta kirke (den som brant i 1984), og tegningene til Hallaren ble få år senere brukt ved oppføringen av Sandstad kirke på Hitra. Byggmester ved oppføringen var Kristian Hovde. Hallaren kirke sies å ha ca. 400 sitteplasser eller litt i underkant (anslagene varierer). Skipet er rektangulært, koret er langt kortere samt smalere og lavere, og det er omgitt av to små sakristier (prestesakristi i nord, dåpsventerom i sør). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten, og det er orgelgalleri i vestre del av skipet. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Både ytter- og innervegger er dekket av panel. I 1953 ble kirken satt i stand, blant annet med malerarbeider av Paul Størseth, og enkelte inventargjenstander ble anskaffet. Det har også vært senere anskaffelser og oppussing.

Hallaren kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpning, vinduer og dører har rundbuer. I korets østvegg er det høyt oppe et fem fags vindu med farget glass som senere er dekket til innvendig med malerier. I koret er det også klokkerstol på sørsiden. Altertavlen med korsfestelsesmotiv ble malt av Waldemar Wilberg. Denne samt prekestolen og døpefonten skal være på alder med kirken, men prekestolen fikk påmalt evangelistbilder av Paul Størseth i 1953. Størseth har også malt galleribrystningen, som har bilder med scener fra Jesu liv, samt maleriene over altertavlen (som dekker over nevnte vindu).

Kirken har et seks stemmers pneumatisk orgel fra 1915 bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Det ble restaurert av Espen Selbæk i 2015. Kirkeklokken er fra 1905, fra Baklandet Støberi & Mek. Værksted. Kirken har også en gammel alterkalk og ditto messehagel som antas å være overført fra kirken på Sula (altså tidligere inkarnasjon av Sletta kirke).

Kirkegård
Det er kirkegård sørøst for kirken. Den er omgitt av steingjerde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berkåk kirke

Berkåk kirke
Bakgrunn
Rennebu ble eget prestegjeld i 1862, og i 1877 ble det gitt tillatelse til å oppføre en kapellkirke på Berkåk, som nå til dags er kommunesentrum. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og ble innviet den 30. oktober 1878.

Kirkebygg
Berkåk kirke er laftet langkirke med 200 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Kirken har utvendig og innvendig panel; det siste kom til rundt 1910. Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn i forhold til skipets. Koråpningen er rundbuet, og det relativt lille koret åpner seg mot skipet i full bredde. Både koret og skipet har tønnehvelv. Dette stammer fra 1953, da kirken ble satt i stand til 75-årsjubileet under ledelse av John Tverdahl, og kirken ble pusset opp også til hundreårsjubileet i 1978.

Opprinnelig hadde kirken et enkelt trekors istedenfor altertavle, men i 1918 gjorde en gave at kirken kunne utsmykkes med altertavle og annet. Rammen med akantusskurd ble skåret av Ola Hoel, og bildet ble malt av Harald Brun. Bruns bilde ble i 1958 byttet ut med et bilde malt av Mikael Hoel. Teksten under bildet lyder: «Eg er den gode hyrding» (Joh 10, 11).

Prekestolen fikk akantusskurd skåret av Ola Hoel i midten av 1920-årene. Stolen ble ombygget noe omkring 1930 og fikk oppgang fra sakristiet istedenfor fra koret. Den skal ha fått ny himling i den forbindelse. Stolen er til venstre for korbuen.

Ola Hoel skal også ha skåret døpefonten, som dateres til 1926. Den er begerformet og har følgende innskrift: «Av hans fullnad har vi alle fått, og det er nåde over nåde» (Joh 1, 16).

Over og rundt korbuen er en billedfrise som ble malt av Mikael Hoel i 1950-årene. Dette ser vi f.eks. på klærne til familien som sitter og ber bordbønn, og misjonsbildet ville nok ha vært ansett som politisk ukorrekt hadde det blitt malt i dag.

Over vestgalleriet er det et rundt vindu med farget glass. I sakristiet henger en rekke prestebilder.

Orgelet ble skiftet ut i 2012. Fra før hadde kirken et elektronisk Ahlborn-orgel fra 1972. Det nye pipeorgelet har 16 stemmer og er bygget av Bruno Christensen. Det ble innviet den 24. september 2012.

Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad på Leinstrand i 1874.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og brer seg for en stor del nordover fra kirken. På kirkebakken øst for parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført i 1971 etter tegninger av Roar Tønseth. Like ved siden av kirken er et menighetshus, og presteboligen er heller ikke langt fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Arnadal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Arnadal kirke (tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord) ligger på grunn utskilt fra gården Fossnes og avløste en kirke som ble stående til den nye kunne tas i bruk. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og innviet av biskopen den 26. april 1882. Det dreier seg om en langkirke i tre (tilsynelatende bindingsverk) med utvendig og innvendig panel). Kirken har et vesttårn som er trukket noe inn i bygningskroppen, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier (som ble utvidet i 1979 og 1981. På nordsiden er en fløy med andre rom.

Kirken ble omfattende restaurert på 1950-tallet etter planer av Einar Rivå og gjeninnviet høsten 1956. Den het forøvrig Arendal til 1952, men endret navn for å unngå sammenblanding med sørlandsbyen med samme navn.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Opprinnelig hadde ikke kirken altertavle som sådan, men et hvitt kors malt på bakgrunnen. I 1909 fikk kirken altertavle forært av Elise Vennerød. Det dreier seg om en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus. Her er bildet malt av Otto Valstad. Teksten under bildet lyder: «Bliv hos os, Mester, thi det er mod Aften og Dagen helder.» (Luk 24, 29)

Prekestolen er på nordsiden (til venstre) for korbuen, dit den ble flyttet i 1931. Døpefonten er av tre og fatet av fortinnet kobber. Til dette hører en mugge av tinn.

Kirken hadde først et harmonium. Første pipeorgel — ifølge orgelregisteret et Jørgensen-orgel med 7 stemmer, 2 manualer og pedal — kom til i 1932. Dette ble etterhvert skadet av mus og tørke, men det tok sin tid før det faktisk ble skiftet ut. Det skjedde i 1980, og dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av Hammarberg ved Göteborg. Prospektet er fra samme anledning, og det sies ellers at orgelbyggeren har behersket vanskelige akustiske forhold. Orgelet står på vestgalleriet.

På den vindusløse nordveggen henger knyttede teppper som er tegnet av Hans Gerhard Sørensen og knyttet av elever ved Fossnes sentralhjem.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som også strekker seg til vestsiden av Vennerødveien. Sørøst for kirken står et bårehus som ser ut til å være fra 1957. På kirkegården står en minnebauta fra 1947 over lokale ofre for den annen verdenskrig, utført av Hans Holmen.

Kilder og videre lesning:

  • Nils Øyvind Kjøl (redaktør og hovedforfatter): Festskrift Arnadal kirke 1882–1982
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 568
    kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 568

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg nye kirke

Berg trekirke

Bakgrunn
Berg gamle kirke skrantet og var for liten mot slutten av 1800-tallet, og ny sognekirke ble oppført. Den kalles gjerne Berg trekirke, til forskjell fra den gamle steinkirken og den nyere arbeidskirken.

Kirkebygg
Berg trekirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført under byggmester Mathias Olsen fra 1875 og innviet i 1878. Ifølge Wikipedia har kirken 500 sitteplasser og er med det den største trekirken i Larvik kommune, men Kirkesøk oppgir antallet plasser til 305. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn. I øst har den polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhøyde innvendig deler på en måte kirken i tre skip, men søylene er slanke og plassert midt i benkeradene, så det er ikke så utpreget. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, med en gulvhøyde to trinn over skipets. Det er vinduer i korets vegger.

Altertavlen er fra 1500-tallet og er overtatt fra steinkirken. Bakgrunnen er diskutert her. Tavlen har flere bilder, hvorav det største viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen står til venstre i korbuen og har oppgang fra koret. Om døpefonten sier ikke kildene så mye utover at den fikk et nytt dåpsfat da kirken var ny.

Først i 1907 fikk kirken orgel. Det var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Vestfold orgelbygg i 1967. Av de to kirkeklokkene er én på alder med kirken, og den andre sies å være omtrent hundre år yngre. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken.

De senere år
På 1970-tallet ble det avdekket skader på kirken, og midler til istandsetting ble bevilget. Det sies imidlertid at dette ikke var nok, og at bare noen av reparasjonene faktisk ble utført. I stedet ble det jobbet for å oppført en arbeidskirke. Det drøyde noe etter kommunesammenslåingen med Larvik, men den ble innviet i 2007.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården stod opprinnelig stod klar året etter kirken. Den fikk en overhaling i 1962, da jernrammer og gjerder ble fjernet og fremkommelighet for klipping ble gjort enklere. Her foregår alle sognets begravelser i dag, selv om arbeidskirken ser ut til å ha overtatt for alminnelige gudstjenester. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ved gjerdet sørvest for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus eller bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestby kirke

Vestby kirke

Bakgrunn
Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivingen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Kirkebygg
Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

Interiør og inventar
I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Innsamlingen foregikk fortsatt i 2014. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noen tegn i nettmediene på at nytt orgel er anskaffet.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv.

Bårehus
Bårehus

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Vestby prestegård
Vestby prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden