Stikkord: Jørgen Johan Tandberg

Færvik kirke

Færvik kirke

Bakgrunn
Det hadde vært kirke på Tromøya siden middelalderen, men på 1800-tallet økte befolkningen såpass at at det kom krav om ny kirke på den vestre delen av øya ved Færvik. Midler til kirke ble skjenket av skipsreder og ordfører O.B. Sørensen med frue, som noen år tidligere hadde gitt menigheten kirkegård. De har også grunnlagt et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

Det later til at J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for. Det sies at Sørensen også hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke, til Færvik, men en lokal tradisjon vil ha det til at det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Samme tegninger ble også brukt brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke. Byggingen begynte med oppførelse av grunnmur i 1879, og kirken ble innviet av biskopen den 28. mai 1884 (men årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret).

Kirkebygg
Færvik kirke et er en nygotisk langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 490 plasser, mens det opprinnelige tallet i kallsboken var hele 700. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør. Det vil si: Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning.

Inventar
Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke (1880). Alterbildet ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære Oppstandelsen i Bragernes kirke. I korvinduene er det to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland som viser Såmannen og Den gode hyrde. I 1965 kom det inn glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland. Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten, også fra 1884, er laget av Søren Lexow Hansen — opprinnelig til en utstilling i Kristiania. Fonten har form av en engel som holder døpefatet. Ifølge menighetsbladet mistet den vingene for noen år siden, men i 2012 ble det meldt at dåpsengelen var reparert og hel igjen.

Til åpningen hadde kirken et lite harmonium. I 1920 fikk den et Olsen & Jørgensen-orgel (11 stemmer, to manualer). Det begynte å svikte i begynnelsen av 1970-årene og rapporteres å være defekt både i jubileumsboken (1984), hos Nenseter (1992) og i kirkeleksikonet (1993). I jubileumsboken sies det at man som midlertidig løsning har gått til innkjøp av et elektronisk orgel. Reparasjoner er på gang, ifølge Nenseter. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd siden det, men det spilles visstnok fremdeles på orgel i kirken. I 2011 ble det rapportert om problemer med reparasjonsbehov. Vi må vel dermed formode at det er det samme gamle orgelet som brukes. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884.

Kirkegård og omgivelser
Det kom altså kirkegård før kirke. O.B. Sørensen kjøpte ca. 9 mål fra Vestre Færvik gård sommeren 1878, og det ble opparbeidet gravplass vest for der kirken ligger. Tillatelse til å innvie gravplassen ble gitt først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone begravet der, og han hadde giftet seg på nytt. Kirkegården er fint inndelt i flere felt med kantstein og terrassering, ikke helt ulikt deler av Arendal kirkegård (ved krematoriet). Foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og frue, som altså gav menigheten kirkegård og kirke. Det er parkeringsplass på den andre siden av veien. Der står noe som ser ut til å være redskapshus/bårehus/servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Færvik kirke
Kirkegård
Kirkegård
Minnesmerke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjorbekk kirke

Bjorbekk kirke

Bakgrunn
Byggingen av Bjorbekk kirke var svært omstridt i sin tid og møtte motstand til det siste. Øyestad herred hadde den sterkt ombygde middelalderkirken ved Rykene, men befolkningen var i økning andre steder i sognet. Interessene var imidlertid motstridende. Det ble innviet kirke på Hisøy i 1849, og innen Bjorbekk-kirken stod klar, hadde man dessuten flyttet Grimstad bys første kirke til Nedenes og innviet den som Nedenesengene kapell. Det var også bedringer på gang i veinettet, og mange mente at enda en kirke ville være en for stor skattebyrde for kommunens innbyggere.

Den sentrale drivkraft for kirkebygging var bygdas mektigste mann på den tiden, en lensmann med det noe pompøse navnet Julius Cæsar Lobes. Han tok åpenbart ikke nei for et svar, men kjempet for saken fra begynnelsen av 1870-årene og gjennom flere tilbakeslag inntil kirken stod der i 1884. Han sørget også for tomt til kirken ved gården Bjorbekk. Bygging ble endelig vedtatt først i 1882. Som grunnlag for kirkebygging brukte man J.C. Reuters tegninger til Stokken kirke (ikke Barbu kirke, som det sies hos Bjarne Nenseter og antydes i jubileumsboken for Bjorbekk kirke). Oppfatningen av opphavsrett var muligens en litt annen enn den som er nedfelt i våre tiders lovgivning. Da Reuter i etterkant forlangte penger for denne ekstrabruken av tegningene, fikk han blankt nei. Kirken ble oppført av byggmester Brynjulfsen fra Risør i løpet av et drøyt år, og det hører med til historien at byggmesteren gikk falitt etter å ha tapt penger på jobben. Kirken ble innviet den 23. juli 1884 av prosten, siden biskopen var syk. I begynnelsen gikk den under navnet Øiestad, idet gamlekirken var «Øiestad gamle kirke». I dag snakker vi imidlertid om Bjorbekk kirke, som er hovedkirke i Øyestad sogn (og tidligere Øyestad prestegjeld).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk. Kirkens orientering er fra nordøst til sørvest. Det er tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Til å begynne med hadde kirken 970 sitteplasser; i dag opererer Kirkesøk med 650. Kirken er treskipet og har gallerier over sideskipene samt ved inngangen. Interiørfargene var visstnok ganske dystre til å begynne med og kirken enkelt utstyrt, men det fulgte oppussinger og innkjøp. Tårnet var angrepet av råte om måtte repareres like etter århundreskiftet (samt senere i 1977 og på 1990-tallet). Kirken ble restaurert i 1969-70 og fikk da nye interiørfarger valgt av Anders R. Andersen. Taket var utett og måtte repareres i 2010.

Interiør og inventar
Kristoffer Gunstensen snekret både altertavlens omramming, prekestolen, døpefonten og en klokkerstol da kirken var ny. Altertavlen hadde ikke noe egentlig bilde til å begynne med, men et gult kors på blå bunn. Rundt 1905 ble korset malt hvitt, samtidig med at alterpartiet ble restaurert. Det ble det igjen til jubileet i 1934, og da fikk altertavlen et bilde som ble malt av Leonard Rickhard d.e. og innviet på selve jubileumsgudstjenesten. Bildet viser Kristus og Emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos oss» (Luk. 24, 29).

I korvinduene er det glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1996. Prekestolen er i korbuens venstre kant.

Sitt første orgel fikk kirken da den i 1888 overtok orgelet fra Trefoldighetskirken i Arendal i forbindelse med at ny kirke ble oppført der. Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1876 og ble restaurert i 1970 og 1983. De to kirkeklokkene ble støpt i 1884 av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen, og det sies at de ble dyrere enn opprinnelig antatt fordi mer sølv ble brukt, men at klangen er god. Automatisk ringing ble installert på midten av 1990-tallet. Omtrent på de tider var det også nødvendig å forsterke tårnet, som svaiet så mye at det en stund var ringeforbud.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en liten knaus der fylkesvei 3536 går i bue rundt. Kirkegården omfattet opprinnelig to adskilte stykker — et øst for fylkesveien og det området som nå er parkeringsplass (på nordsiden) — samt at området rundt kirken (som er terrassert og har en rekke interessante gamle monumenter) ble brukt. Kirkegården er utvidet en rekke ganger i årenes løp, og strekker seg i et langt og relativt smalt stykke nordøstover fra fylkesveien. Et gravkapell ble oppført ikke langt fra veien omkring verdenskrigens utbrudd. I 1984 ble et nytt område ved Lille Lunderød, noe sørvest for kirken, tatt i bruk. Det var i jubileumsåret, da det også ble utgitt jubileumsbok.

Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden