Stikkord: kapell

Stensgård kirke

Stensgård kirke

Bakgrunn
Stensgård kirke i Nannestad ligger ved Hurdalssjøens sørbredd. Kirkebygging ble arbeidet frem av lokale krefter. Tomt ble gitt av gårdbruker Jens Holt, og godseier Haakon Mathiesen ga materialer og noe utstyr, mens menigheten bidro med penger og arbeid. Man fikk bruke Herman Backers tegninger til Landsmarka kapell i Nome i Telemark, og de to byggene var opprinnelig like. Det sies at Strømmen Trævarefabrikk stod for byggingen, og Stensgård kapell — som det da var — ble innviet den 26. november 1902. I 1916 overtok kommunen, og kirken ble omfattende ombygget i 1954-55 etter planer av Wilhelm Karlson (gjeninnvielse 12. juni 1955).

Stensgård kapell
Interiør

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 92 plasser. Kirken hadde opprinnelig en stavkirkeinspirert svalgang i vest, men fikk ved ombyggingen et våpenhus med galleriinngang fra 2. etasje. Før ombyggingen var prestesakristi og dåpssakristi klemt sammen på hver sin side av koret, men ved utbyggingen ble denne delen forlenget med en sakristidel i korets fulle bredde i øst.

Interiør og inventar
Også interiør og inventar ble gjennomgripende endret ved ombyggingen. Vestgalleriet er fra denne tiden. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekors på alteret. I 1955 fikk den en altertavle skåret av sogneprest Tormod Rostad. Den har tre relieffelt som fra venstre mot høyre viser Jesus med et barn, Såmannen og Jesus med kalken. Også alterring og prekestol er fra 1955. Sistnevnte er rund og avløste en tidligere prekestol som fortsatt oppbevares. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra 1955. Krusifikset over koråpningen er skåret av Oddmund Thorud, og på galleribrystningen er det malerier av Albert Nor som fremstiller Jesus og basunengler. Kirken fikk forært et orgel av Erikka Mathiesen. Dette ble så avløst av et hammondorgel innkjøpt fra Røa kirke. Siden har imidlertid pipeorgelet blitt restaurert. Kirkeklokken er støpt hos Erich Schmidt i Christiania i 1818 og er overtatt fra Heni kirke. Flere inventargjenstander er omtalt i Norges kirker.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Stensgård kirke
Stensgård kirke
Stensgård kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrukkeli kapell

Skrukkeli kapell

Bakgrunn
Da Isumkapellet ble avduket på Maihaugen, ble det lansert som et førreformatorisk kapell. Etterhvert er det blitt datert til 1620-årene, og man er heller ikke så sikker på om det virkelig var et kirkebygg. Det var imidlertid populært i sin tid (og forsåvidt fortsatt), og nydateringen kan egentlig passe ganske godt til Skrukkeli kapell i Hurdal, som er inspirert av Isumkapellet og av 1600-tallets formspråk generelt. Kapellet ligger i øvre del av kommunen, på overgangen mot Hadeland, omgitt av tilsynelatende endeløse skoger. Arkitekt var Henrik Nissen d.y., som kanskje er best kjent som villaarkitekt (mens faren og hans firma tegnet en rekke kirker).

Kirkebygg
Kapellet er laftet. Selve kirkerommet er litt som en stue med beskjeden størrelse og moderat takhøyde til kirkebygg å være. Det kvadratiske tårnet er plassert til side for selve kapellet, og de to forbindes med et lite mellombygg, som inneholder våpenhus. Det er sakristi i tårnfoten. Kapellet har 120 sitteplasser, og det ble innviet i 1923. Koret er i nord, og kapellet fikk ytre bordkledning i 1956.

Interiør og inventar
Kapellets interiør ble av arkitekten tilpasset til en altertavle fra 1600-tallet som hadde ligget på loftet i Hurdal kirke (eller rettere sagt tavlens to øverste etasjer). Kapellet fikk også en prekestol fra 1600-tallet. Det gamle inventaret ble restaurert av Finn Krafft, som også malte kapellet innvendig med barokkinspirerte illustrasjoner. Særlig slående er basunengelkransen i taket. Da Hurdal kirke ble restaurert i 1950-årene, ble altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit. Som erstatning fikk Skrukkeli en ny altertavle inspirert av 1600-tallets former skåret av sogneprest Tormod Rostad i Nannestad. Kapellet overtok også en prekestol som var blitt anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Den fikk nye farger og bilder av evangelistene, utført av «en malermester fra Nannestad». Døpefonten er sekskantet. Nytt orgel ble innviet i 1964. Ifølge kirkeleksikonet kom det fra Bertnsen, altså Snertingdal. Kapellet har to kirkeklokker støpt av J.G. Große i Dresden i 1877 som er overtatt fra Bygdø kapell.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet året etter kapellet. Den er omgitt delvis av steingjerde, delvis av skigard. Et nytt bårehus (halvveis nedgravet) ble oppført og tatt i bruk i 2009 og innviet den 30. mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoklefall kirke

Skoklefall kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Skoklefall kirke ligger ved Skoklefallkrysset, ca. 3 km nord for Nesodden kirke. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført i 1936 etter tegninger av Carl Michalsen. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, og kirken fremstår nærmest som en treskipet tømmerbasilika, med søyler som skiller hovedskipet fra sideskip med senket tak. Det er våpenhus/forrom i full bredde i sør, og koret i nord er flankert av sakristier. Det er takrytter over våpenhuset. Kirken har ca. 130 plasser.

Kirketrappen
Kirketrappen

Interiør og inventar
Interiørfargene stammer fra 1962 og er valgt av Terje Grøstad, som også laget altertavle, prekestol og døpefont på denne tiden. Atertavlen erstattet et tidligere trekors. Den består av seks malerier som er innfelt i en ramme. Motivene i nederste rad er korsfestelsen flankert av Maria med barnet og den gode hyrde. I øverste rad ser vi den seirende Kristus og på sidene Jesus som stiller stormen, og Jesus som oppvekker en død.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Prekestolen har sekskantet grunnform og har bilder av evangelistene. Døpefonten er åttekantet og har bilder av syndefallet, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse,
Jesu dåp, Jesus og barna, Jesu gravleggelse, oppstandelsen og misjonsbefalingen.

Orgelet (på galleriet over inngangen i sør) er fra Conrad Christiansen (København) og har 9 stemmer, mens kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1935.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet, men Nesodden kirke er altså ikke så langt unna.

Annet
Det arbeides for ny flerbrukskirke på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Siggerud kirke

Siggerud kirke

Bakgrunn
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken.

Interiør
Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.

Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.

Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.

Kirkegård
Kirkegården ved kirken (kalt Siggerud gamle) er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue. Litt lenger nord er Siggerud nye kirkegård.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Varmeovn
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mangen kapell

Mangen kapell

Bakgrunn
Mangen kapell ligger faktisk ikke ved Mangen, men ved nabosjøen Viksjøen, like nord for Nordre Mangen. Vi befinner oss dypt inne i Aurskog-Hølands skoger, og man må regne med å forsere noen smårøffe skogsveier for å nå kapellet, litt avhengig av hvilken retning man kommer fra. Kapellet ligger idyllisk til ved Viksjøens bredder, og det ble finansiert med pengebidrag og tømmer fra skogeiere. Tomt ble gitt av Johan Nordby.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 150 plasser som ble tegnet av ingeniør Anders Haneborg, oppført av byggmester Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen) og innviet den 12. august 1903. Kapellaniet tilhører Aurskog sogn. Kapellet har rektangulært skip og smalere kor med sakristi på hver side. Det er takrytter over vestenden av skipet og våpenhus vest for dette. Årstallet 1903 er å finne på vindfløyen i spiret. Eldre bilder (f.eks. her) viser at kapellet tidligere har vært hvitt.

Mangen kapell

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det vestgalleri med et par-tre benkerader. Ifølge teksten i Norges kirker står det et harmonium der. I 2003 fikk kapellet dessuten et Petrof-piano i gave fra Aurskog sparebank, men dette viste seg ikke å tåle vintertemperaturene i kapellet, og det ble i 2006 meldt at det ble flyttet til Aurskog kirke og erstattet med et digitalt piano i kapellet. Ifølge menighetsbladet kom dette i tillegg til orgelet.

Altertavle med glassmaleri ble laget av Harald Borg i 1956. Borg hadde laget glassmalerier til vinduene i korveggen i 1953. Prekestolen har seks fag med enkle fyllinger. Døpefonten er avbildet i «Norges kirker». De to kirkeklokkene er fra 1903. Mangen kapell er et populært sted for vielser.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet er omgitt av sin kirkegård, og på parkeringsplassen står et servicebygg.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm kirke

Lillestrøm kirke

Bakgrunn
Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.

Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.

Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt den 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.

Kirkebygg
Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden går en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.

Interiør og inventar
Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.

Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.

Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.

Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.

På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.

Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde & Berg.

De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kolbotn kirke

Kolbotn kirke

Bakgrunn
Kolbotn kirke ligger et stykke sørøst for Kolbotn stasjon, på en tomt som ble skjenket av Trygve Hansen i 1918. Bygget ble tegnet av Olav Olson og oppført og innredet av byggmester Axel Bjørnstad for innsamlede midler. Kapellet, som det da var, ble innviet den 28. august 1932. Før dette hadde Oppegård kirke ved Svartskog vært kommunens eneste.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en slags nyromansk, middelalderinspirert langkirke i stein: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt tårn ved inngangen. Orienteringen er nesten nord–sør, og kirken har klare likhetstrekk med Strømmen og Ljan kirker, som Olson også tegnet. Antall sitteplasser er rundt 250.

Interiør og inventar
I koret er det tre glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1932. De viser Jesus som velsigner fiskene og brødet, Kristi oppstandelse og kvinnene ved graven. På alteret står et kors, og på den siden som vender mot menigheten, er det tre felt med Agnus dei og evangelistsymboler i relieff. Takhimlngen i koret har en glassmosaikk med en due (symbolet for Den hellige ånd) utført av Ellen Hernæs i 1957 og utvidet i 1971.

Prekestolen har tre fag med kløverbladbuer og figurer, fargesatt av Ellen Hernæs i 1957. I midten ser vi Moses med lovtavlene og på sidene evangelistene. Himlingen virker nærmest kvadratisk, eller muligens svakt rektangulær. I likhet med i Strømmen kirke kan det sies å være dåpsalter for døpefont. Kirken har orgel på galleriet i nord. Opprinnelig overtok man et syv stemmers Rieger-orgel fra 1879 fra Eidsvoll, men i 1972 ble det installert et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, som det heter, men det er ikke gravplass her. Kolbotn gravlund (og kapell) ligger i Rosenholmveien. Kolbotn har for øvrig felles sogn med Sofiemyr kirke, som ser ut til å være åsted for de fleste aktiviteter utenom selve gudstjenestene (skjønt det ser ut til å være noe møtevirksomhet også ved menighetshuset på den andre siden av Skiveien (fylkesvei 152).

Kolbotn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klodsbodding kapell

Klodsbodding kapell

Rånåsfoss og Bingsfoss byr på stryk, men rundt Klodsbodding kapell og Udenes kirke — som skimtes på den andre siden av Glomma — virker det litt flatere, med enkelte evjer der fuglene stopper under vår- og høsttrekkene. Området er da også vernet fuglereservat.

Klodsbodding kapell er i Nes kommune, noen kilometer nord for Rånåsfoss og Aulifeltet, ikke langt fra Glommas venstre (østre) bredd. Det ble i 1853 anlagt hjelpekirkegård ved gården Klodsbodding (gnr. 185), like sør for tettstedet Bodung. Senere ble et gravkapell oppført og innviet 28. august 1906. Etter oppussing og interiørendringer ved Eva Nordsveen og Odd Brochmanns arkitektkontor ble bygget kirkevigslet 16. september 1955. Kapellet er i dag i samme sogn som Auli kirke.

Det er en langkirke i tegl. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. I nordøst er et tårn med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, og i sørvest er det et noe lavere og smalere kor som er omgitt av små sakristier. Kapellet har 75 sitteplasser, og det står et et frittstående bårehus på nordsiden.

På alteret står et ikon malt av Marit Lislerud. Istedenfor en regelrett altertavle er det glassmaleri med krusifiks i vinduet på korets fondvegg. Prekestolen står til venstre for koret. Døpefonten er blå med staffering i oransje og grønt. Den ser ut til å være dreid. Orgelet er ifølge en tidligere brosjyre hos Nes kirkelige fellesråd digitalt, og det ble omtalt som nytt i biskopens visitasforedrag i 2007. (Ellers omtaler Norges kirker et harmonium og kirkeleksikonet et Jørgensen-orgelpositiv fra 1965.) Spillepulten er på et lite galleri over inngangen. Kirkeklokkene er ifølge «Norges kirker» støpt av K.C. Schmidt (Christiania) i 1842 og E. (dvs. Erich) Schmidt (også Christiania) i 1821. Kirkeleksikonet opererer med en Olsen Nauen-klokke fra 1977 istedenfor den sistnevnte Schmidt-klokken. Interiørbilder er å finne hos Svein Monsen.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde.

Klodsbodding kapell
Inngangsdør
Vindu over hovedinngang
Korenden

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilentunet kapell

Kilentunet kapell

Kilentunet kapell — i Kilenveien, en sidevei til Oksenøyveien — sorterer under Fornebulandet menighet. Det finnes kontorer ved Snarøya kirke noen kilometer unna, men også ved dette menighetssenteret/grendehuset, som dessuten inneholder et kapell. På 1980-tallet ble det bygget prestebolig på Kilentunet — vest for parkeringsplassen, det vil si på motsatt side i forhold til menighetssenteret.

Kapellet presenteres i kirkeleksikonet som en arbeidskirke innviet i 1987, og som arkitekt oppgis Block Watne/Roy Holm. Det fortelles videre at kirkedelen av bygget har utsmykninger av Bjørg Abrahamsen i tekstil og pleksiglass. Menighetens årsmelding fra 2013 tyder på at det er ønskelig med oppgradering av lokalene. For øvrig planlegges nytt kirke- og kulturbygg på Fornebu.

Ved siden av bygget står en støpul i tre. Det er ikke kirkegård her. Det er det heller ikke ved Snarøya kirke. Den mest aktuelle gravplassen ser ut til å være Steinsskogen gravlund samt minnelunden på Lilleøya.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingeborgrud kirke

Ingeborgrud kirke

Bakgrunn
Ingeborgrud kirke er i Skogbygda, en drøy halv mils avstikker vestover fra E16 (tidligere riksvei 2) mellom Vormsund og Skarnes. Den ligger i en skogkledd skråning i utkant av tettstedet. Vi er i Nes kommune, og kirken betjenes av samme prest som Fenstad kirke.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1885. Så ble kirken oppført i 1904–05 (førstnevnte årstall er å finne på vindfløyen) på grunnlag av planer av arkitekt Bjarne Blom som var blitt omarbeidet av byggmester K.G. Christophersen. Arbeidet ble ledet av byggmester Emil Johansen, og kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet 1. februar 1906. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 330 plasser. Kirken har rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Det er sakristier på nord- og sørsiden av koret, og i vest er det et våpenhus i to etasjer med en høy, slank takrytter med høy, åttekantet hjelm.

Kirkebygg og inventar
Bygningsdetaljer, interiør og inventar er skildret i Norges kirker (tekst fra 1969), som også har bilder av dette. Inventaret er skildret nokså skjematisk, men ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Håkon Engelsen i 1972, mens døpefonten (som ikke er datert i Norges kirker) er fra 1906. Prekestolen står i høyrekant av korbuen og har oppgang fra koret.

Kirken fikk et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1916. Dette ble i 2006 restaurert og utvidet til ti stemmer av Ryde og Berg. To nye kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen til kirken i 1986, ifølge kirkeleksikonet.

Skifertaket her er blitt tekket om, trolig i 2007. Kommunen hadde i alle fall kirken med i sin økonomiplan for 2007–2010, og anbud ble utlyst våren 2007. Biskopen var på visitas i Nes i 2007 og meldte om nyoppusset kirke her. Ellers ble det gjentatte ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Udenes kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og dette er ikke lenger synlig.

Kirkegård og omgivelser
Ved kirken ble det oppført et bårehus i 1924. I 1990 ble det oppført et nytt bårehus, mens det gamle ble tatt i bruk som lager. I 2010 meldte menighetsbladet at det gamle bårehuset ble pusset opp for å tas i bruk som kirkestue. I 2011 var kirkestuen tatt i bruk. Kirkegården ble utvidet i 2021.

Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Kirkegård
Kirkestue
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden