Det var en viss katolsk virksomhet i Altaområdet på siste halvdel av 1800-tallet (se f.eks. her og her). Den tidligere katolske misjonsstasjonenAltagård ble imidlertid solgt på slutten av 1800-tallet, og etter det var katolikkenes virksomhet helt i nord konsentrert om Hammerfest.
I våre dager er det etablert et kapelldistrikt i Alta organisert under menigheten i Hammerfest. Kapellet i Altaveien 224 ble ifølge Den katolske kirke vigslet den 19. august 2001. Kapellbygget ser ut til å være et ombygget bolighus, og det rommer da også prestebolig i tillegg til kapell. Altaposten melder (per 2014) at kapellokalet er i minste laget for menigheten, og at et nytt kapell planlegges.
Det er ikke mye å se av middelalderens fransiskanerkloster i Tønsberg i dag. Det eksisterte i vel tre hundre år, fra før 1236 til 1536, da byen brant og klosteret med den. Det ser ut til at konventet ble oppløst ved samme anledning, for øvrig omkring reformasjonen.
Klosteret er skildret hos Den katolske kirke, og det fremgår at levninger er eller kan være å finne i grunnen under et kvartal mellom Øvre Langgate/Gråbrødregaten og Tjømegaten/Torvgaten. Det rapporteres om funn i området gjort i 1983. I Graabrødregaten står minnesmerket «Gråbroderen» av Finn Henrik Bodvin.
I katolsk tid, altså middelalderen, fantes i Ullensaker et kapell som gjerne kalles Hellige Gudmunds kapell. Det var oppkalt etter den islandske biskopen Gudmund Arason av Hólar, som etter sin død ble en slags lokalhelgen, selv om han ikke ble formelt helligkåret av Den katolske kirke. Gudmund må altså ha hatt en viss kult også i Norge. «Hellig Gudmundtz capel paa Moen» er omtalt av Jens Nilssøn i hans visitasrapport fra 1590-årene. Det ser ut til å være delte meninger om den nøyaktige stedfestingen av «Moen». Oluf Rygh forbinder det i Norske Gaardnavne med Gardermoen, mens en annen lokal tradisjon forbinder det med Rullness (sørøst for Dal). I 1732 melder Jonas Rist i kallsboken om at kapellet er ødelagt: «Nu Gud være æret er det Dødt og Magtesløs, og stokkerne hvormed den var indheignet, og det den tid befundne offer tilsammen gebrændt; efftersom i hvor offte den tilforn blev Ruineret blev den stedze igien af samme gamle Tømere opbygt». (Jf. bygdebok for Ullensaker.)
I 2016 ble det innviet en katolsk kirke på Jessheim oppkalt etter den samme Gudmund.
St. Franciskus Xaverius, Arendals katolske menighet, ble opprettet i 1911 og omfatter store deler av Aust-Agder samt Fyresdal og Nissedal i Telemark. Menigheten har navn etter den hellige Frans Xavier, og det kommer vel knapt som en overraskelse at det er fransiskanere knyttet til stedet. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.
Frem til 1954 holdt menigheten til i en trekirke på toppen av Tyholmen, et ombygget lysthus. Denne var for liten allerede på 1930-tallet, men først i 50-årene fikk man bygget dagens murkirke på samme sted, og den ble innviet den 24. januar 1954. Kirken ble utvidet i 2009 (og innviet 3. januar 2010). Den har 150 sitteplasser. I tilknytning til kirken drives også skole og barnehage.
Ifølge Wikipedia hadde menigheten 1 574 medlemmer per 2017. Den katolske kirke i Norge skriver mer om menighetens historie, inkludert tidligere sykehusdrift. Menigheten har også en blogg.
Sankta Clara, Kongsvingers katolske kirke, ble innviet den 16. juni 2001. Kirken har ca. 120 sitteplasser. Det fortelles at det ikke minst var vietnamesiske katolikker som ivret for å få en egen katolsk kirke i Kongsvinger. Formelt ble ikke menigheten opprettet før i 2007, da den ble utskilt fra St. Magnus i Lillestrøm. Kirken og menigheten har navn etter Klara av Assisi.
Wikipedia har et oppslag om menigheten, som dessuten har et eget nettsted. Den katolske kirke har en oversikt over kirkens organisasjon i Norge.
Hamar fikk et katolsk kapell i 1924, mens menigheten ble formelt opprettet i 1925, ifølge kirkens egne nettsider. Det nåværende kirkebygget ble bygget i 1939. Dermed ble det i 2009 feiret 70-årsjubileum for bygget samt et slags jubileum (85 år) for menigheten. Det står mer om bakgrunnen for menigheten på katolsk.no.
Den lokale menigheten har en blogg der man følge med på aktivitetene og grave frem flere opplysninger om kirken og dens historie. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder fra kirken.
Den katolske kirke har en helgenbiografi for Torfinn, som har gitt navn til menighet og kirkebygg. Det har også Wikipedia, som dessuten har en temaartikkel om katolisismen i Norge.
Vår Fru katolske menighet i Ålesund ble etablert i 1959 etter at medlemmene hadde sognet til St. Sunniva menighet i Molde før det. Etter 1954 holdt menigheten i Ålesund sine gudstjenester i et privathus før de fikk oppført egen kirke. Eiendom til kirkebygging ble innkjøpt i 1958. Den ligger ca. 4 km øst for sentrum, like nord for Borgundgavlen. Huset som stod på tomten, ble snart innredet til sykehjem med navn «Mariaheimen» (nedlagt 1971).
Byggearbeidet med kirke og prestegård tok til i januar 1960, og kirkebygget ble innviet 5. juni 1960. Det sies ingenting om arkitekt og den slags hos menigheten.
Menigheten dekker i dag 17 kommuner på Sunnmøre. Antall medlemmer var rundt 45 ved innvielsen, men var i 2004 steget til 639. Etter nettstedet å dømme avholdes et betydelig antall messer på polsk.
Foruten allerede siterte sider finnes en kontaktside for menigheten hos Den katolske kirke i Norge.
Bygget som huser Engehaugen kirke ved Kopperud i Gjøvik, ble opprinnelig oppført som HVPU-institusjon. I dag er det bygget om til arbeidskirke, med kirkerom der det en gang var gymsal. Kirken ble innviet av biskop Rosemarie Köhn i 1994.
I sokkeletasjen er det menighetsbarnehage, og det foregår ellers forskjellige kulturelle aktiviteter i tilknytning til kirken. Dessuten holdes katolske messer i denne kirken. Det finnes enkelte interiørbilder hos Kirkesøk.
Fra 1980 og til kirken stod klar, ble Karmel bedehus brukt som interimskirke.
Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg (og hos Wikipedia er avbildet tre år før kirken ble innviet). Fra 1. januar 2007 har imidlertid bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav domkirke, i nr. 6.
Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.
