Bakgrunn Nidarosdomen skal være oppført der Olav den hellige først ble gravlagt, og olavskult finner vi også hos Trondheims katolikker av i dag, som holder til på den andre siden av Prinsens gate. Dagens Sankt Olav katolske domkirke er den tredje i rekken. Sognet dekker det som før 2018 var Sør-Trøndelag fylke.
Den første kirken på et Mittet-postkort fra 1920-årene. Fra Nasjonalbibliotekets samling på Wikimedia Commons.
St. Olav 1
Trondheims første jernbanestasjon lå på Kalvskinnet, men etter et par tiår ble ny stasjon oppført ved Brattøra. I 1897 kjøpte katolikkene en del av den tidligere jernbanetomten og bygget om det tidligere lokomotivverkstedet (ved Axel Guldahl) til kirke. Denne ble vigslet den 23. februar 1902, men ble revet i 1972, da ny kirke ble oppført.
St. Olav 2
Ny domkirke ble oppført i 1972–74 etter tegninger av Per Kartvedt. Det var en rektangulær kirke i brutalistisk stil og med relativt store glassflater. Kirken var utsmykket av Håkon Bleken. Det skal ha vært isolasjonsproblemer med denne kirken, som dessuten ble for liten over tid. Den ble revet i 2014 for å gi plass til dagens kirke.
St. Olav 3
Dagens katolske domkirke i Trondheim ble tegnet av Eggen Arkitekter, og prosjektets navn er «Trinitas». Kirken er oppført i teglstein og ble vigslet den 19. november 2016. Selve kirken er en basilika med apsidal avslutning i sør samt et frittstående klokketårn (kampanile). Prosjektet omfatter også menighetslokaler, og den som går rundt kirken, vil se flere utbygg med rom for forskjellige funksjoner.
Kirkerommet er enkelt utformet. Noe av inventaret skal være av eldre dato.
Det later til at Drammens katolske menighet har sin bakgrunn i en forsamling som møttes privat, og som formaliserte menighetsopprettelsen i 1899. Den 6. januar det året kjøpte Det apostoliske vikariat (i Kristiania) et trehus i Cappelens gate som prestebolig, og ifølge Den katolske kirke var nabotomten allerede oppkjøpt og bygging av en liten laftet tømmerkirke påbegynt. Den laftede kirken, som i likhet med flere slike bygg fra den tiden var ganske nasjonalromatisk i stil, ble tegnet av Ole Sverre og oppført av byggmester Cleve-Hansen. Kirken ble innviet den 19. november samme år, viet til den hellige Laurentius (Lavrans eller Lars).
Kirkens og sognets videre historie er skildret hos menigheten og hos Den katolske kirke i Norge. Her skal vi hoppe til 1990-tallet og fastslå at behov for et større bygg førte til nybygging. Den gamle kirken ble flyttet til Åssiden kirkegård den 14. desember 1996, der den går under betegnelsen Åssiden kapell. Dagens kirke, en teglkirke, ble innviet den 19. april 1998, etter at den var tatt i bruk til messer i desember året før.
Kirken ligger rett ved Bragernes kirkegård. Det er ikke så mange tekniske opplysninger på de aktuelle nettstedene. Menigheten hadde ifølge Den katolske kirke 1644 medlemmer ved utgangen av 2003. Ellers har bådekirken og avisen meldt at det arbeides for opprettelse av ny katolsk privatskole i Drammen.
Som det fremgår av oppslaget hos Den katolske kirke i Norge, drev St. Joseph-søstrene Sykehus like ved Bragernes kirke frem til 1975, da fylkeskommunen overtok. Bygget bærer fortsatt det samme navnet, men ser i dag ut til å huse et privat sykehus.
Moldes katolikker fikk innredet et kapell i et toetasjers hus og innviet det den 16. juli 1923. Først i 1933 ble menigheten formelt stiftet. Kapellet brant under krigen, og i en årrekke brukte menigheten St. Carolus Borromeussøstrenes kapell i St. Carolus sjukehus.
Den nåværende kirken i Parkvegen 25 (på en tomt som menigheten haddde fått i 1923, men ikke hatt råd til å bygge på da) ble innviet i 1957. Det er en åttekantet trekirke med en takrytter midt på.
Kristiansunds katolikker innviet et kapell i 1932, men menigheten, som er oppkalt etter st. Eystein, ble formelt opprettet først i 1934. Sognet ser ut til å dekke hele Nordmøre.
Kirkebygget i Flintegata ble innviet i 1957, uten at det står all verden om det på kirkens nettsider.
Asker og Bærum har to katolske kirker, begge i Bærum, nærmere bestemt Stabekk og Eikeli. Sistnevnte menighet ble formelt opprettet den 15. april 2018, og ved samme anledning skiftet kirken på Eikeli navn fra Kristi Freds kirke til St. Elisabeth kirke, oppkalt etter den hellige Elisabeth av Ungarn (1207–1231).
Ifølge Katolsk.no har kirkebyggingen sin bakgrunn i at moren til biskop John Willem Gran gav tomt til kirken, som stod ferdig i 1972. Arkitekter er F. Wozak, C. Bugge og T. Larsen. Som det fremgår av bildet, er det en teglkirke — ihvertfall i det ytre — uten at det står så mye mer om bygget på kirkens nettsted. Det skal finnes et maleri av Anne-Lise Knoff i denne kirken.
Det later til at kirken på Eikeli tradisjonelt har tatt seg av den engelsktalende delen av det som tidligere var én menighet. Det holdes messer på engelsk og norsk.
