Sørum kirke

Sørum kirke

Bakgrunn
Sørum kirke feiret 800-årsjubileum i 1966. Dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga av en tildragelse (se kap. 32–33) der Erling Jarl var i messe og noen av hans menn ble lurt i bakhold. Ut fra mureteknikken antydes det derimot i kirkens jubileumshefte at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet. Samtidig sies det at det trolig har vært kirke i Sørum allerede på 1000-tallet. Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike (sammen med Nes og Ullensaker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers. Huseby, som antas å ha vært krongods, ble prestegård.

Kirkebygg
Selv om det har vært gjort endringer, fremstår kirken fortsatt som en middelalderkirke. Den var viet til Peter og Paulus på st. Blasi dag (3. februar), og den ble solgt på auksjonen i 1723 og igjen i 1765 før den havnet på allmuens hender i 1825. Vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein med 310 plasser (ifølge Kirkesøk). Det dreier seg mest om relativt lokal bruddstein av granitt og gneis, med kalkstein langveisfra til hjørner og portaler. Skipet er rektangulært og relativt langt, mens koret er lavere, smalere og kortere. Sakristier ble bygget nord og sør for koret på 1800-tallet, mens dagens sakrsistibygg, som er på nordsiden, er fra 1953 og har rom til både prest og dåpsbarn.

Interiør og inventar
Kirkerommet var tidligere mer lukket og mørkt enn i dag. Koråpningen skal ha vært bare tre alen bred (ca. 185 cm), mens den i dag er på 4,4 meter. Det var få og små vinduer: to i skipets sørvegg, ett i korets sørvegg og ett mot øst. Sistnevntes form er bevart (det er blitt dekket av altertavlen), mens de andre er blitt utvidet. Takrytteren med kirkeklokkene skal ha vært der i minst 400 år, skjønt det er usikkert når den stammer fra. Inngangene har opprinnelig plassering, men bare den i vest har sin opprinnelige form. Selve døren der er skiftet ut (og hengslet om fra innovervendt til utovervendt), men smijernsdørringen og gangjernene er overført. Det skal tidligere ha vært våpenhus eller bislag ved sørportalen. Gjennom den ble koner som gikk til kirke første gang etter en fødsel, ført inn i kirken av presten.

Interiøret har vært endret en god del gjennom tidene. Mye ble fornyet på midten av 1800-tallet, blant annet med galleri langs skipets vest- og nordvegg, og i 1931 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Benkevangene fikk da sitt nåværende utseende, og interiørfargene ble endret.

Alteret er fra ca. 1600. Altertavlen antas å være skåret av Torsten Hoff. Den ble staffert i 1733, og har kjente motiver som nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kristus, innrammet i akantus og med givernes navn påført.

Prekestolen antas å være fra rundt 1600. Den har ganske typisk renessansedekor, som er blitt restaurert etter at stolen var blitt overmalt både i barokken og på 1800-tallet. Evangelistene er avbildet i storfeltene, og året for stafferingen er 1606.

Døpefonten i kleberstein er fra første halvdel 1200-tallet, kirkens eldste inventarstykke. Den var overmalt, men ble restaurert av Domenico Erdmann i 1931. I 1733 fikk den en himling som trolig ble skåret av Torsten Hoff, og som nå befinner seg på Folkemuseet. Det sies at den skjemmes av overmaling. Det finnes et dåpsfat fra det sørlige Tyskland fra 1500-tallet som ble forært kirken i 1685, samt to nyere dåpsfat, ett fra Tostrup (Christiania) og ett fra Th. Martinsen (Tønsberg). Eldre litteratur omtaler også et dåpshus som skal ha stått nederst ved kirkedøren, slik skikken en gang var.

Av annet gammelt inventar kan nevnes en stol fra 1600-tallet, en almissetavle fra 1782 og noe kirkesølv fra 1700-tallet. Litteraturen omtaler også eldre kirkesølv som har vært i kirken.

Kirken har hatt flere orgler. Dagens orgel har 16 stemmer og er fra 1965, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De tre kirkeklokkene er av ulik alder og temmelig gamle. Den eldste antas å være helt fra 1200-tallet. En annen er fra 1701 og skal ha vært støpt på kirkegården. Den tredje er fra 1829, støpt av Knud Schmidt i Christiania.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en mur av naturstein, bortsett fra i vest. Nordøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl tegnet av Ole Stein og oppført i 1934. Kirkegården har en rekke interessante gravminner, hvorav det mest berømte er et middelaldergravmæle i stein med to hjulkors. Det står nå på sørsiden av koret. Det finnes en rekke monumenter med støpejernplater fra 1800-tallet samt noen støpejernskors. De som studerer lokal bygdehistorie, kan nok finne mye interessant her. På kirkebakken står dessuten et krigsminnesmerke. Prestegården ligger noen hundre meter unna, på den andre siden av fylkesvei 171.

Ellers har det eksistert flere andre kirker i Sørum i middelalderen, så som Imshaug, Skea, Asak og Refsum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke

Bakgrunn
Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet, og de bar alle Hemnes-navnet til 1931. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Søndre Høland kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 500 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gulbrand Johnsen og Andreas Sand. Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Interiør og inventar
Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Alterbildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker.

Kirken hadde fra 1866 et Amund Eriksen-orgel. Ifølge Norsk orgelregister ble dette ombygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966 (registerets forfatter Stein Johannes Kolnes sier 1964 i Norsk orgelkultur). Så skal det ha blitt utvidet fra 9 til 18 stemmer i 1980. Det ble i 2016 meldt at det er avsatt midler til utbedring av orgelet, og i 2017 ble utlyst anbud på nytt orgel til kirken. I oktober 2018 ble det rapportert at gammelorgelet hadde vært brukt for siste gang, og i mai 2019 foregikk arrangementer til inntekt for nytt orgel. Nytt orgel bygget av Torkildsen med gjenbruk av piper og prospekt fra Eriksen-orgelet ble montert i slutten av 2020 og ferdigstilt rundt påsketider i 2021, men på grunn av covid-pandemien var det ikke anledning til festligheter ved innvielsen. Se også menighetens Facebook-side fra 2024.

Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Kirken brukes også til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 1450. Menighetshuset er ca. 300 meter unna, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård vest for fylkesveien
Kirkegårdsstykke vest for fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømmen kirke

Strømmen kirke

Bakgrunn
Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Kirkebygg
Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del av koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har vestgalleri og 330 sitteplasser. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929. Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er skildret i Norges kirker. Her følger en rask oppsummering. Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. Prekestolen, av Trygve Dammen, har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Døpefonten (eller dåpsalteret) er formet som et baldakinalter og har et bilde av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner to barn mens to voksne står i bakgrunnen. På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjede i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Det ble i 2012 meldt at dette orgelet var i ferd med å bryte sammen, og det ble igangsatt innsamlingsaksjon for nytt orgel. Nytt orgel fra Ryde & Berg ble innviet den 22. april 2018.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Kilder og videre lesning:

Strømbråten kapell

Strømbråten kapell

I 1911 begynte man å arbeide for hjelpekirkegård for Sonsområdet til avlastning for Såner kirkegård. Det tok imidlertid tid før man ble enige og klarte å finne egnet grunn. I 1923 kjøpte man et område som tidligere hadde vært danseplass, fra gårdbruker Karl Garders eiendom ved Strømbråten. Gravkapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss og innviet den 23. oktober 1924, etter at størrelsen og prisen var blitt noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.

Kapellet har 75 sitteplasser og er ikke vigslet til kirkelig bruk. Det foretas dermed ikke dåp her, men kapellet kan brukes til begravelser også for andre enn statskirkemedlemmer. Vanlige gudstjenester har det vært fra starten av.

Orgel kom til i 1926 etter en innsamlingsaksjon. Det er siden byttet ut i 1955 og igjen i 1996, da kapellet fikk et elektronisk Allen-orgel. Benker ser ut til å ha blitt installert først i 1931. I 1954 var det en større restaurering og ombygging. Da ble fondveggen utsmykket av Erling Nortvedt. Senere er kapellet rehabilitert på 1970-tallet og i 2005–2006 (med gjenåpning 1. oktober 2006).

Kapellet har bårerom i kjelleren.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stensgård kirke

Stensgård kirke

Bakgrunn
Stensgård kirke i Nannestad ligger ved Hurdalssjøens sørbredd. Kirkebygging ble arbeidet frem av lokale krefter. Tomt ble gitt av gårdbruker Jens Holt, og godseier Haakon Mathiesen ga materialer og noe utstyr, mens menigheten bidro med penger og arbeid. Man fikk bruke Herman Backers tegninger til Landsmarka kapell i Nome i Telemark, og de to byggene var opprinnelig like. Det sies at Strømmen Trævarefabrikk stod for byggingen, og Stensgård kapell — som det da var — ble innviet den 26. november 1902. I 1916 overtok kommunen, og kirken ble omfattende ombygget i 1954-55 etter planer av Wilhelm Karlson (gjeninnvielse 12. juni 1955).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 92 plasser. Kirken hadde opprinnelig en stavkirkeinspirert svalgang i vest, men fikk ved ombyggingen et våpenhus med galleriinngang fra 2. etasje. Før ombyggingen var prestesakristi og dåpssakristi klemt sammen på hver sin side av koret, men ved utbyggingen ble denne delen forlenget med en sakristidel i korets fulle bredde i øst.

Interiør og inventar
Også interiør og inventar ble gjennomgripende endret ved ombyggingen. Vestgalleriet er fra denne tiden. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekors på alteret. I 1955 fikk den en altertavle skåret av sogneprest Tormod Rostad. Den har tre relieffelt som fra venstre mot høyre viser Jesus med et barn, Såmannen og Jesus med kalken. Også alterring og prekestol er fra 1955. Sistnevnte er rund og avløste en tidligere prekestol som fortsatt oppbevares. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra 1955. Krusifikset over koråpningen er skåret av Oddmund Thorud, og på galleribrystningen er det malerier av Albert Nor som fremstiller Jesus og basunengler. Kirken fikk forært et orgel av Erikka Mathiesen. Dette ble så avløst av et hammondorgel innkjøpt fra Røa kirke. Siden har imidlertid pipeorgelet blitt restaurert. Kirkeklokken er støpt hos Erich Schmidt i Christiania i 1818 og er overtatt fra Heni kirke. Flere inventargjenstander er omtalt i Norges kirker.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sofiemyr kirke

Sofiemyr kirke

Sofiemyr kirke er et resultat av en arkitektkonkurranse som Kjell Kvernaas gikk seirende ut av. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i mur og betong. Formen beskrives gjerne som kvadratisk, men det gjelder egentlig bare selve kirkerommet, der midtgangen følger diagonalen. Dette inngår i et større bygningskompleks som er nesten trekantet, som man kan se av plansjer hos Kvernaas. Kirken ble innviet av biskop Gunnar Lislerud i desember 1987. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 500 sitteplasser, og kirkerommet kan utvides ved hjelp av tilstøtende saler.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Her finner vi glassmalerier av Oddmund Kristiansen. Prekestolen er i furu og døpefonten i granitt. Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 1989, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. “Altersølvet” sies å være i børstet stål. Kirketekstiler er levert av det svenske firmaet Tre Bäckar, og kirkeskipet er en Colin Archer-modell.

I likhet med Kolbotn kirke tilhører Sofiemyr kirke Kolbotn sogn. Mens Kolbotn er en mer tradisjonell kirke der virksomheten er konsentrert om gudstjenestene, ser Sofiemyr også ut til å være åsted for mange andre aktiviteter.

Det er ikke gravlund her. De fleste av kommunens begravelser finner sted ved Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.

Sofiemyr kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarøya kirke

Snarøya kirke

Bakgrunn
Snarøya kirke representerer i grunnen betongbrutalismen fra dens glansdager. Samtidig er den kledd inn i en vegetasjon som nærmest gjør den organisk, selv om det muligens ikke er slik det var tenkt opprinnelig. I sjette bind av «Kirker i Norge» beskriver Einar Dahle dette som en tornerosehage rundt kirken, som han gir tittelen «Betongskulpturen». Kirken ble innviet i 1968. Den ligger på en åskam langt ute på Snarøya, utenfor det som en gang var Fornebu lufthavn og under innflyvningstraseen til rullebanen. Dette har lagt begrensninger på arkitektenes utfoldelse i høyden, og arkitektene? Harald Hille og Odd Østbye.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 250 plasser. Selve kirkerommet har rektangulær hovedform (langkirke), men som det fremgår av bildene, er de utvendige (og innvendige) flatene for en stor del krumme — med unntak av nordvestsiden med inngangsdørene. Både utvendig og innvendig skapes mye av flatevirkningen av avtrykk fra forskalingsplankene. Likevel er dette en form for betongarkitektur som vil vinne gehør selv hos mange betongskeptikere. Kirken er da også blitt tildelt arkitekturprisen Betongtavlen — underlig nok så sent som i 1985. Som arbeidskirke huser bygget en rekke andre funksjoner foruten selve kirkerommet. Disse er lagt til kjelleren og omfatter menighetssal, ungdomslokale, speiderhule, kjøkken, garderobe, toalett og tekniske rom. Det er et nesten frittstående klokketårn som man passerer idet man kommer opp gangstien til toppen av bakken like før hovedinngangen (med to klokker). Bygningskomplekset inneholder også kontorer for menigheten, som i 2016 skiftet navn fra Lysaker/Snarøya til Fornebulandet.

Interiør og inventar
Bilder av kirkerommet — som er enkelt, men virkningsfullt innredet — er gjengitt på Kirkesøk og i Digitalt museum. Vi kan kort nevne at alteret er av marmor. Alterutsmykning er utført av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1986, og Østbye har tegnet alterutstyr. Prekestolen er i betong og døpefonten av rustfritt stål. Orgel hadde man ikke råd til ved innvielsen. Det kom til senere etter innsamling. En rekke andre detaljer (og betraktninger omkring kirken og dens tilblivelsesprosess) kan leses ut av denne masteroppgaven.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. I 2021 åpnet imidlertid Lilleøya gravlund på vestsiden av Fornebulandet. Der er det minnelund. Ellers henvises til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skårer kirke

Skårer kirke

Skårer kirke i Lørenskog er en arbeidskirke i betong fra 1978. Formen er kvadratisk, og kirken har frittstående klokketårn. Antall sitteplasser er 365, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder operer med andre tall. Arkitekt er Aksel Fronth, som også har tegnet Fjellhamar kirke. Som for Fjellhamar kirke later det til at Kirkelig kulturverksted har vært involvert i utsmykningen.

Ifølge kirkeleksikonet (1993) har altertavlen tittelen «Korset» og er utformet av arkitekten. Prekestol (eller snarere lesepult) og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Fra samme år er også orgelet (bygget av J.E. Spigseth), de to kirkeklokkene og en god del annet inventar.

Det er ikke kirkegård her. Kommunenes eneste kirkegård er ved Lørenskog kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrukkeli kapell

Skrukkeli kapell

Bakgrunn
Da Isumkapellet ble avduket på Maihaugen, ble det lansert som et førreformatorisk kapell. Etterhvert er det blitt datert til 1620-årene, og man er heller ikke så sikker på om det virkelig var et kirkebygg. Det var imidlertid populært i sin tid (og forsåvidt fortsatt), og nydateringen kan egentlig passe ganske godt til Skrukkeli kapell i Hurdal, som er inspirert av Isumkapellet og av 1600-tallets formspråk generelt. Kapellet ligger i øvre del av kommunen, på overgangen mot Hadeland, omgitt av tilsynelatende endeløse skoger. Arkitekt var Henrik Nissen d.y., som kanskje er best kjent som villaarkitekt (mens faren og hans firma tegnet en rekke kirker).

Kirkebygg
Kapellet er laftet. Selve kirkerommet er litt som en stue med beskjeden størrelse og moderat takhøyde til kirkebygg å være. Det kvadratiske tårnet er plassert til side for selve kapellet, og de to forbindes med et lite mellombygg, som inneholder våpenhus. Det er sakristi i tårnfoten. Kapellet har 120 sitteplasser, og det ble innviet i 1923. Koret er i nord, og kapellet fikk ytre bordkledning i 1956.

Interiør og inventar
Kapellets interiør ble av arkitekten tilpasset til en altertavle fra 1600-tallet som hadde ligget på loftet i Hurdal kirke (eller rettere sagt de to øverste etasjene av denne). Kapellet fikk også en prekestol fra 1600-tallet. Det gamle inventaret ble restaurert av Finn Krafft, som også malte kapellet innvendig med barokkinspirerte illustrasjoner. Særlig slående er basunengelkransen i taket. Da Hurdal kirke ble restaurert i 1950-årene, ble altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit. Som erstatning fikk Skrukkeli en ny altertavle inspirert av 1600-tallets former skåret av sogneprest Tormod Rostad i Nannestad. Kapellet overtok også en prekestol som var blitt anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Den fikk nye farger og bilder av evangelistene, utført av «en malermester fra Nannestad». Døpefonten er sekskantet. Nytt orgel ble innviet i 1964. Ifølge kirkeleksikonet kom det fra Bertnsen, altså Snertingdal. Kapellet har to kirkeklokker støpt av J.G. Große i Dresden i 1877 som er overtatt fra Bygdø kapell.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet året etter kapellet. Den er omgitt delvis av steingjerde, delvis av skigard. Et nytt bårehus (halvveis nedgravet) ble oppført og tatt i bruk i 2009 og innviet den 30. mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoklefall kirke

Skoklefall kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Skoklefall kirke ligger ved Skoklefallkrysset, ca. 3 km nord for Nesodden kirke. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført i 1936 etter tegninger av Carl Michalsen. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, og kirken fremstår nærmest som en treskipet tømmerbasilika, med søyler som skiller hovedsikpet fra sideskip med senket tak. Det er våpenhus/forrom i full bredde i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier. Det er takrytter over våpenhuset. Kirken har ca. 130 plasser.

Interiør og inventar
Interiørfargene stammer fra 1962 og er valgt av Terje Grøstad, som også laget altertavle, prekestol og døpefont på denne tiden. Atertavlen erstattet et tidligere trekors. Den består av seks malerier som er innfelt i en ramme. Motivene i nederste rad er korsfestelsen flankert av Maria med barnet og den gode hyrde. I øverste rad ser vi den seirende Kristus og på sidene Jesus som stiller stormen, og Jesus som oppvekker en død.

Prekestolen har sekskantet grunnform og har bilder av evangelistene. Døpefonten er åttekantet og har bilder av syndefallet, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse,
Jesu dåp, Jesus og barna, Jesu gravleggelse, oppstandelsen og misjonsbefalingen.

Orgelet (på galleriet over inngangen i sør) er fra Conrad Christiansen (København) og har 9 stemmer, mens kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1935.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet, men Nesodden kirke er altså ikke så langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden