Stikkord: kirke

kirke

Fresvik kirke

Fresvik kirke
Foto: Hermund Kleppa/Fresvik sogelag, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Jordbruksbygda Fresvik er Vik kommunes østre avkrok, drøyt halvannen mil fra Feios og to og en halv mil fra Vangsnes. Området tilhørte Leikanger kommune inntil 1991. Her har det stått kirke siden middelalderen. Denne stod i likhet med dagens kirke ved gården Bøtun (gnr. 40), og det dreide seg om en stavkirke som er omtalt i Bergens kalvskinn. På 1600-tallet ble kirken utvidet ved at nytt skip ble oppført, mens stavkirkens skip og kor ble tatt i bruk som henholdsvis kor og sakristi. I 1860-årene ble det fremsatt krav om ny kirke i bygda, og gamlekirken måtte snart vike for dagens kirke.

Kirkebygg
Fresvik kirke ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. Den ble vigslet den 29. juni 1881. Dette er en laftet langkirke med rundt 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Mens kirken har liggende panel utvendig, er det flattelgjede laftetømmeret synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Korområdet er dels i den smalere forlengelsen, dels i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble restaurert i 1960-årene. Da ble et vindu med glassmaleri i østveggen fjernet og blendet av.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i 1881 i kopi etter et bilde av Guido Reni. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam som bærer Werdens Synd» (Joh 1, 29). Prekestolen står til høyre i koret og har oppgang fra prestesakristiet. Døpefonten er i likhet med prekestolen åttekantet i formen, og begge er på aldr med kirken. Et syv stemmers Jørgensen-orgel er opprinnelig fra 1960, men kom i 1965 til Fresvik fra Nord-Vågsøy. Kirken har hele fire klokker: to fra middelalderen (ca. 1200 og ca. 1250) og to fra 1985 (støpt av Olsen Nauen).

En rekke gjenstander fra gamlekirken er tatt vare på. Det gjelder ikke minst et par skulpturer i Oldsaksamlingen i Oslo av Olav den hellige (skildret her) og jomfru Maria. Fresvik-krusifikset fra 1235 er å finne i Universitetsmuseet i Bergen, som også har seks glassmalerier herfra, mens De heibergske samlinger har ett. I kirketårnet er et lite museum med gamle gjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står ganske langt vest på denne. Øst for kirken er et servicebygg fra 1986. Utenfor kirkegårdsmuren på vestsiden står et minnesmerke over krigen mot svenskene på begynnelsen av 1800-tallet i form av en høy bauta.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiksdal kirke

Fiksdal kirke

Bakgrunn
Fiksdal kirke ser ut til å være stedets første kirke. Området sognet til Vestnes, men ble utskilt som eget sogn ved kgl.res. av 23. mars 1859. Sognet omfattet gårdene Fiksdalstranda, Fiksdal, Marken, Ellingsetra, Nakken, Hjelstein og Rekdal. Kirkestedet er på nordøstsiden av det som i dag er fylkesvei 661, nær Fiksdalselvas utløp i Tomrefjorden.

Kirkebygg
Fiksdal kirke er oppført av byggmester Gjert Lien etter tegninger av J.W. Nordan, og ble innviet av prosten den 28. nove,ber 1866. Det er en langkirke i tre med tårn i sørvest. Det rett avsluttede koret er like bredt som skipet og har sakristi i forlengelsen. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1965–66. Ifølge Kulturnett Møre og Romsdal dreier det seg om en restaurering ledet av konservator Ola Seter. Kirken har 200 sitteplasser.

Fiksdal kirke

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Kirken har overtatt eldre inventar fra det nedrevne kapellet ved Reknes hospital for spedalske, deriblant altertavlen, prekestolen og (trolig) døpefonten.

Inventar
Altertavlen skal ha blitt malt av Peder andersen Lilje omkring 1711. Den har blant annet bilder av korsfestelsen og himmelfarten. Nederst har den dateringen 1716, som antas å være det året den ble gitt til kapellet på Reknes. Tavlen har hengt forskjellige steder i kirken. I 1907 ble den byttet ut med en annen altertavle og hengt på langveggen i nordvest. Den ble imidlertid tatt i bruk som altertavle igjen ved hundreårsjubileet, og den nyere henger nå på langveggen. Denne har et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt i 1906 av Maren Sverdrup etter et bilde av Heinrich Hofmann. Teksten under bildet lyder: «Fader, er det muligt, da tag denne kalk fra mig! Dog — ikke som jeg vil, men som du vil!» (Jf. Matt 26, 39) Rammen ble snekret av Paul Espe. (Ikke hele rammen er p.t. i bruk.)

Prekestolen (fra 1718) står inntil sørøstveggen. Den var overmalt og ble dels avdekket, dels nymalt av Ola Seter til hundreårsjubileet. Klokken er støpt av Fabrikken ved Nidelven i 1866. Kirken fikk i 1923 et harmonium av merket Mannborg. Dette ble ifølge jubileumsboken byttet ut med et Vestre-orgel som ble innviet den 19. juni 1960. (Norsk orgelregister daterer det pussig nok til 1954.)

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården på tre sider. Nord for kirken står et servicebygg. På den andre siden av fylkesveien står et minnesmerke over napoleonskrigene.

Annet
Den 15. juni 2016 ble kirken påtent, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. 150-årsjubileum ble feiret i desember samme år.

Fiksdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innfjorden bedehuskapell

Innfjorden er en bygd som nås lett og trygt fra Åndalsnes og Veblungsnes takket være Innfjordtunnelen. Tidligere var veistrekningen noe mer rasutsatt. Stedet har tradisjonelt sognet til Voll. I 1897 ble det oppført et bedehus på stedet. Dette ble i 1906 påbygget kor og tårn og innviet til kirkelig bruk. Det gamle kapellet ble revet i 1976, da dagens kapell ble oppført

Innfjorden bedehuskapell er tegnet av Ingvald Moldsvor og ble oppført og innviet i 1976. Det har ca. 200 sitteplasser. Altertavle, prekestol og døpefont er overført fra det gamle kapellet. Altertavlen (fra 1906) er malt av Ragnvald Einbu. Denne og prekestolen (visstnok malt rundt 1930 av sogneprest Trønborg i Eid) skal befinne seg i småsalen, mens storsalen har et alterbilde fra 2001 som er applikert og brodert av Elin Søvik Hjelden etter tegning av Gunnar Bø. Dette erstattet et kors. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet et digitalt Allen-orgel og en klokke fra 1933.

Kapellet, som er privateid, har rom til forskjellige aktiviteter og brukes til gudstjenester, kristelige møter og diverse andre arrangementer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kirkelandet kirke

Kirkelandet kirke
Foto: Jon Rogne, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kristiansunds hovedkirke har i dag navn etter øya der den befinner seg, altså Kirkelandet. Sognet heter imidlertid Kristiansund, og tidligere kirker har båret bynavnet. Her har det vært kirke siden 1709, og dagens kirke er den fjerde i rekken.

Kristiansund 2
Kristiansund 3
Mot koret i gamlekirken

Tidligere kirker
Den første kirken stod i bare femten år før den brant ned etter et lynnedslag. Kirke nummer to (fra 1725) stod på torget og var en korskirke i tre med en løkaktig kuppel på sentraltårnet. Den 19. desember 1872 vedtok Kristiansund bystyre at sognet skulle deles, idet ny kirke skulle oppføres på Kirklandet og den gamle flyttes til Nordlandet tre år senere. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer, oppført i 1875–78 og vigslet den 18. september 1878. Det var en nygotisk langkirke med 1200 sitteplasser (ifølge bystyrevedtak) som ble oppført på Lyhshaugen (oppkalt etter kjøpmann Lyhs). Budsjettoverskridelser og store kommunale utgifter generelt gjorde at Nordlandet-prosjektet ble utsatt, til tross for at tomt ble kjøpt inn. Gamlekirken stod noen år parallelt med den nye før den ble revet i 1884, og først i 1914 ble det innviet kirke på Nordlandet. Thrap-Meyers nygotiske kirke var litt mørkere til å begynne med (særlig stafferingen), men ble malt lys (hvit?) tidlig på 1900-tallet. Altertavlen i denne kirken hadde en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Kirken gikk med i brann da Kristiansund ble bombet i månedsskiftet april/mai 1940. Det drøyde ganske mange år etter krigen før ny kirke kom på plass.

Fra sørvest
Fra sørvest i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Dagens kirke
Odd Østbye vant en arkitektkonkurranse om ny kirke i 1958 for et prosjekt med betegnelsen «Bergkrystall i roser». Kirken ble vigslet den 24. mai 1964. Det monumentale bygget bryter med folks tradisjonelle oppfatning av hvordan en kirke ser ut, og omtales ofte (egentlig til det kjedsommelige) som en av de første virkelig moderne kirkene. Selve fasongen på bygget har ikke akkurat dannet skole, men kirkerommets auditorieaktige vifteform finner vi igjen i en rekke andre kirker fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er ingen overdrivelse å si at bygget i tillegg til å være et kultsted har sin egen kult. Denne moderniteten er imidlertid ikke helt uproblematisk i hverdagen, da selv det å bytte en lyspære kan være en formidabel oppgave. Kirkens orientering er fra sør mot nord, altså med koret i nordlig retning. Ifølge Kirkesøk har kirken 900 sitteplasser, men tallet 700 nevnes også i enkelte sammenhenger.

Korveggen
Øvre del av korveggen

Interiør og inventar
Kirkerommet er altså vifteformet, og korområdet er som et stort podium. Det står et krusifiks på alteret (utformet av Gunnar S. Gundersen), men det store blikkfanget er fondveggen med glassmaleriene (også av Gundersen). Disse er skildret på denne nettsiden.

Orgelgalleri
Orgelgalleri

Prekestolen står inntil østveggen, mens døpefonten står inne på korpodiet. Den har form av en emaljert sølvskål som hviler på et kobberrør som er fastmontert i gulvet. På orgelgalleriet i sør står et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Kirken har et elektronisk klokkespill.

Østfra
Østfra i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkelandet gravsted er et stykke mot nordvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austefjord kirke

Austefjord kirke
Bakgrunn
Austefjord kirke begynte sitt liv som Nes kirke i Bjugn, der den trolig ble innviet i 1774. Ny Nes kirke ble innviet i 1878, og i 1879 ble gamlekirken tatt ned og gjenoppført ved Fyrde, innerst i Austefjorden i Volda kommune. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Vi snakker om en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Kirken har våpenhus med takrytter (tårn, om man vil) i vest, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Selv om kapellet (som det da var) var klart til bruk høsten 1879 (et årstall vi finner på vindfløyen), ble det formelt innviet av sogneprest Lars Gledistch først den 1. juli året etter. I dag tituleres bygget som kirke.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkebygg
Kirken fremstår som ganske sveitserstilpreget, altså mer 1800-tall enn 1700-tall. Det kan bety at vinduene var noe annerledes i Bjugn-tiden. Utvendig beholdt kirken sin rødfarge i begynnelsen og ble malt på nytt i 1881 og 1888. Senere er den malt hvit, uten at man er sikker på akkurat når endringen skjedde. Bordkledningen ble imidlertid skiftet i 1956.

Interiør og inventar
Også interiørmessig er det mye sveitser/nygotikk, med kontrastfarge på søyler og takstoler. Riktignok beholdt kirkerommet mye av det opprinnelige utseendet i begynnelsen, og det meste av inventaret fulgte med ved flyttingen, men det er for en stor del blitt byttet ut etterhvert. Vinteroppvarming har, ikke overraskende, vært et problem. Rundt århundreskiftet fikk kirken ovner, og interiøret ble malt en slags bonderødt. I 1930-årene ble det brukt huntonittplater i himlingen. Nytt gulv og nye kirkebenker fulgte i 1946. I 1967 fikk kirken så en himling som lignet mer på den opprinnelige — med isolasjon over. Det kan se ut til at kirkerommet fikk sitt nåværende utseende på den tiden.

Det går strekkfisker på tvers av kirkerommet. Kirken har orgelgalleri i vest, og i øst åpner det litt smalere koret seg i sin fulle bredde mot skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korbuen er tredelt, og det er en lav korskranke.

Altertavle
Foto: Magnar Høydahl, fra Lokalhistoriewiki

Til å begynne med hadde kirken et enkelt trekors (siden stablet bort på kirkeloftet) istedenfor altertavle. Det ble imidlertid tidlig laget en ramme til tavle (visstnok tegnet av lærer S.O. Høidal). I 1908 kom en kunstmaler Sjøholm på besøk til Austefjord, og han malte det bildet vi nå ser i altertavlen. Teksten under bildet lyder: «Sjaa eg stend fyr døri og bankar paa.» (Åp. 3, 20)

Prekestolens opphav kjennes ikke med sikkerhet, men det er mulig at den fulgte med kirken fra Nes. Johans Langvatn skar utskjæringer til den i form av forskjellige kristne symboler (kors, fisk mm.) i 1967. De ble festet til speilfyllingene. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk, og over den er et maleri av telemarkskunstneren Ellef Grøstad.

Det sies at det gamle dåpsfatet fra Nes upraktisk, og til 75-årsjubileet i 1954 fikk kirken nytt dåpsfat samt kanne i tinn. I 1967 laget Johans og Anders Langvatn ny døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde tre stemmer og var bygget av Jon Heltne fra Vikebygda. Det ble i 1954 byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken ble støpt av Lars Mustad i 1879.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger idyllisk til ved Fyrdselva. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus eller servicebygg. Sørøst for kirken står et uthus.

Austefjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke

Bjørke kirke

Bakgrunn
Tettstedet Bjørke er innerst i Storfjorden. Området tilhørte i sin tid Hjørundfjord kommune, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. For å komme dit til lands måtte man imidlertid kjøre gjennom nabokommunen Volda, så kommunegrensene vitnet om en tid da det var vel så vanlig å ferdes sjøveien som på landeveien. Etterhvert tok man konsekvensen av dette, og i 2020 ble området overført til Volda, mot visse protester. Sognet heter Storfjorden, og kirken kalles iblant Storfjord eller Storfjorden kirke, men som oftest kalles den Bjørke, også av fellesrådet. Det kan se ut til at det folkelige navnet har tatt over for det som var det offisielle. Ifølge Lokalhistoriewiki hadde Bjørke kirke i middelalderen, uten at det sies noe mer om denne kirkens skjebne.

Kirkebygg
Bjørke kirke ble tegnet av Mathias Brække, oppført av byggmestrene Sivert og Edvard Gjerdsdal i 1919–20 og innviet av biskopen den 16. september 1920. Det er en langkirke i tre med rundt 200 sitteplasser. Skipet er rektangulært, vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Til å begynne med ble bygget betegnet som kapell og var anneks til Hjørundfjord, men i 1929 fikk det kirkestatus. Det var hundreårsjubileum i september 2020.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor ingnangen. Koråpningen har tre rundbuer, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Arne Kinsarvik og M. Bjordal og skal være på alder med kirken. Kinsarvik står også bak døpefonten.

Kirken ble malt og utsmykket innvendig av kunstmaler Johan Haddal. Altertavlen er laget av Arne Kinsarvik og Karl Straume. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. I vinduene på korets skråvegger på hver side er det glassmaler som viser korsfestelsen og oppstandelsen (1965) og anker og kors (1975).

Orgelet er bygget ved Vestre orgelfabrikk i 1973, og kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein.

Kirkegård
Kirken står på en høyde og er omgitt av kirkegården. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus/servicebygg. På kirkegården står et minnesmerke over 27 ofre for en rasulykke i 1770.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bondalseidet sportskapell

Bondalseidet sportskapell
Foto: Andreas Vartdal, fra Wikimedia Commons

Tomt til Bondalseidet sportskapell og ungdomssenter ved Sæbø (Ørsta kommune) ble gitt i 1972. Kapellet ble tegnet av Kjartan Myklebust og oppført med frivillig innsats. Kirkeleksikonet kan tolkes slik at det ble innviet i 1978. Kapellet har 50 sitteplasser og 40 overnattingsplasser. Det eies og drives av Ørsta Indremisjon, som også eier og driver Ørsta bedehus.

Husets innhold var tidligere beskrevet på kapellets nettsted, men dette er siden slått sammen med bedehusets og forenklet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgund kirke

Borgund kirke
Bakgrunn
Borgundkaupangen øst for Ålesund by er den eldste kjent byaktige bebyggelsen i Ålesund-området. Stedet er omtalt flere ganger i sagaene. I middelalderen skal det ha vært tre eller fire kirker ved kaupangen: Peterskirken, Margaretakirken, Kristkirken og Matteuskirken (skjønt det er mulig at de to siste i realiteten var samme kirke). Disse skal skrive seg fra 1100-tallet, og hvis de var i bruk samtidig, gjør dette Borgund til det største kirkestedet mellom Bergen og Nidaros. Borgund er ellers omtalt som tingsted i 1421, og det finnes omtale av kaupangen i dokumenter frem mot 1570.

Etter 1847
Etter 1868
Etter brannen

Kirkebygg
Den kirken vi ser i dag, har altså røtter tilbake til middelalderen, men har blitt herjet og brent flere ganger — og utvidet. Dens identitet har vært diskutert, men ifølge boken Kirkene i Borgundkaupangen og Giske kapell er det i bunn og grunn Peterskirken som har blitt utvidet med stein fra Margaretakirken. Grovt sett utgjør øst/vest-delen den såkalte gamlekirken, mens nordre korsarm er fra utvidelsen i 1632–33 og søndre fra 1800-tallet. Etter at kirken brant i 1904 (en stund etter bybrannen i Ålesund), ble kirken gjenreist etter planer av arkitektbrødrene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Den fremstår som en korskirke i stein med (ifølge Kirkesøk) 500 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset, og koret er i nord-nordøst.

Sørfra
Mellom vest- og sørarmen
Sørportal
Minnetavle på kirkeveggen
Minnesmerke over eidsvollsmann
Portal

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er gallerier også i sideskipene. Flere vinduer har glassmalerier utført av G.A. Larsen med nytestamentlige motiver. I østre korsarm er et steinalter som trolig har stått i en av Borgunds gamle kirker. Steinplaten har et relikviegjemme.

Før brannen hadde kirken altertavle fra før 1648 og prekestol fra ca. 1640, begge i eik. Dette ble etter brannen rekonstruert på grunnlag av bilder. Altertavlen har trerelieffer av Nicolai Mejdell. De viser korsfestelsen og himmelfarten i storfeltene og ellers blant annet dødsriket og syndefallet. Prekestolen er skåret av Hans Johan Johannessen og bæres av Johannes Døperen. Blant utskjæringene rundt stolen er scener fra Jesu liv. Over prekestolen er en himling med de syv diakonene med Stefanus i midten. Døpefonten fremstiller en mor (Maria) med et barn (Jesus) på toppen og en himmelstige opp mot taket.

Kirken har et 35-stemmers Marcussen-orgel (3 manualer/pedal) fra 1981 med et prospekt av Oddvin Parr fra samme år. Ifølge Norsk orgelregister finnes dessuten et firestemmers kororgel fra Paul Ott. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken og strekker seg særlig langt vestover. Det er parkeringsplass på sørsiden. Prestegården er sør-sørøst for kirken og ruinen av Margaretakirken er noe øst for dette igjen. Nord for kirken er Sunnmøre museum.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke på kirkegården

Mer kirkehistorie
Ålesund by fikk sin første kirke i 1855 (innviet 25. januar), og Ålesund ble eget prestegjeld fra 1858, fradelt fra Borgund. Samtidig ble Skodje og Vatne utskilt i Skodje prestegjeld.

Kilder og videre lesning:

Kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsfjord kirke

Dalsfjord kirke
Bakgrunn
I middelalderen sognet Dalsfjord i Volda kirkemessig til hovedkirken inne i Volda (eller Halkjelsvik). Det fortelles imidlertid at det var satt opp et trekors på stedet, «Krossen på Dale», og at dette i katolsk tid og muligens også senere var et samlingssted for folk i indre Dalsfjord. Iblant møtte presten opp og holdt messe i det fri, og selv lenge etter at dette opphørte, levde minnet om det videre. Et annet samlingssted lenger nord var «Krosshuset på Ulvestad», ikke så langt fra der fergen mellom Lauvstad og Volda legger til. Dette ser ut til å ha vært en høgendeskirke. Da denne kirken ble revet i 1551, ble materialene brukt til å utvide Volda stavkirke, men kildene er uenige om hvorvidt det dreide seg om nordre eller søndre tverrarm. Det er bevart et par rosemalte planker som antas å stamme fra himlingen. Kirken på Ulvestad hadde gravplass nær elveoset, noe som ble åpenbart ved en flom i 1887.

Da det i 1879 ble oppført kapellkirke i Austefjord lenger øst, ble det lagt merke til også i Dalsfjord. I første omgang ble det fremmet krav om kirkegård, og det ble gjort prøvegravinger etter egnet grunn for kirkegård og eventuelt kirke. Søknad om kirkegård og kapell ble avslått et par ganger, men etter årelang kamp ble Dalsfjord utskilt fra Volda som eget sogn fra 1. januar 1910. Sognet omfatter området vest for Dalsfjorden samt fra Rossetvika og sørover på østsiden av fjorden. Kirkebygging ble planlagt i god tid innen vedtaket var i havn, og grunnstein ble nedlagt allerede i februar samme år. Kirken ble tegnet av byggmester Ole Havnæs, og byggmestre for oppføringen var Petter Strømme og Jens Strømsheim.

Kirkebygg
Dalsfjord kirke ble innviet den 29. desember 1910. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Ved inngangen er det våpenhus med takrytter, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (dåpssakristi til høyre, prestesakristi til venstre). Mønet på tverrarmene er noe lavere enn for hovedskipet. Kirken var gul i begynnelsen, men er siden malt hvit. Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen. Ved korbuen er en lav korskranke. Det er brystpanel til et stykke opp på veggen. Kirken ble omfattende rehabilitert i 1963.

Inventar
Altertavlen er laget av Lars Kinsarvik, som har gjort både treskjæringsarbeidet og malerarbeidet. Bildet i tavlen er malt i kopi etter alterbildet i Johanneskirken i Bergen, og Kinsarvik har malt det samme motivet til Vartdal kirke. Det er inspirert av Mark 1, 35, og teksten under bildet lyder: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» De fire utskårne figurene rundt bildet forestiller Moses, Elias, Peter og Johannes.

Kirkerom
Alter
Orgelgalleri

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten på alder med kirken. Det er faktisk også orgelet, som er bygget av Bernt Haugen og Lars Ulvestad, men så ombygget av Theodor Zuber i 1992–93 og utstyrt med ny spillepult. Det finnes et lydopptak av orgelet på Youtube. Også kirkeklokken (O. Olsen & Søn) er fra 1910.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården og har flott utsikt over fjorden. Til tross for nevnte jordprøver har kirkegården relativt mye stein, slik at gravlegging ikke er helt uproblematisk. Ved besøk i 2014 foregikk omfattende gravearbeider på kirkegården. Sørvest for kirken er et bårehus/servicebygg. Øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Dalsfjord kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Det finnes gamle gravhauger i området rundt kirken.

Det ble feiret hundreårsjubileum i 2010 (med bl.a. kunstutstilling).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ellingsøy kirke

Ellingsøy kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no.

Ellingsøya i Ålesund kommune er omtrent femten kilometer lang og en halv til tre og en halv kilometer bred. Det er den nordligste og tynnest befolkede av de større Ålesund-øyene, og den er forbundet med Nørvøya og Ålesund sentrum via en undersjøisk tunnel.

Ellingsøy kirke ligger litt øst for Slotsvik. Det er en arbeidskirke som opprinnelig ble betegnet som kapell. Det som nå er sokkeletasjen, ble tegnet av Lauritz Nes og innviet i 1989 (ifølge fellesrådet) eller 1990 (ifølge kirkeleksikonet). Annet byggetrinn ble innviet i 1998, og kirken har med det to etasjer samt en høyreist takkonstruksjon som muligens skjuler flere rom. Fellesrådet forteller at det drives barnehage i underetasjen.

Antall sitteplasser er 400 ifølge fellesrådet og 380 ifølge Kirkesøk — mot opprinnelig 250 ifølge kirkeleksikonet. Det er neppe samsvar mellom interiørbildene på Kirkesøk og inventarbeskrivelsene i kirkeleksikonet, som stammer fra forskjellige tidsperioder. Kirken er imidlertid utsmykket av Håkon Gullvåg, og utsmykningen er omtalt på hans nettsted. Orgelet er bygget av Ryde & Berg.

Det er kirkegård vest for kirken. Ny parkeringsplass ble opparbeidet i 2012–13.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden