Stikkord: kirke

kirke

Grytten kirke

Grytten kirke

Bakgrunn
Grytten som kirkested eller sogn går muligens tilbake til 1200-tallet, men plasseringen er noe endret, og dagens kirkebygg er det fjerde i rekken. Stedets eldste kirke var en stavkirke som er omtalt i 1364. Det antas at den først lå på Nes (Veblungsnes) for så å bli flyttet til den gamle prestegården på Grytina, rundt fire kilometer lenger opp mot Isterdalen. Kirken skal ha falt sammen i 1650, og en ny stavkirke ble oppført samme sted året etter. Også denne kirken fikk problemer med å holde seg oppreist, og det gikk galt i 1728, nærmere bestemt den 9. november. Inventaret ble berget ut og oppbevart på prestegården for senere å overføres til en korskirke som ble innviet i 1732 som stedets tredje kirke. Den lå mellom prestegården og Brønnsletten. Det oppstod imidlertid problemer også med denne kirken på grunn av sandflukt: Etter at skogen i området var hugget ned, rev elven Rauma med seg sandmasser. Kirkestedet ble derfor flyttet til Veblungsnes, der ny kirke ble oppført på grunnen til gården Setnes med bruk av materialer fra den gamle samt nye materialer.

Dagens kirkebygg
Den Grytten kirke vi kjenner i dag, ble innviet den 27. september 1829. Det er en laftet, åttekantet kirke modellert på Sør-Fron kirke. Kirken har utvendig panel, og midt på er en takrytter med løkkuppel. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250 (mens jubileumsboken opererer med 300). Kirken har sett sin rekke av restaureringer og utbygginger. Et tilbygg i vest gjør at bygget som helhet ikke fremstår som symmetrisk sett fra sør (men det er en symmetriakse som går vest–øst). Denne delen inneholder formodentlig de funksjonene vi normalt finner i våpenhus og sakristier. Ifølge jubileumsboken fikk kirken våpenhuset utbedret og påbygget i 1868, og det ble oppført et tilbygg tegnet av Torgeir Suul i 1965–67 med dåpssaksristi, bårerom og klosetter. Dette er det eneste påbygget på den ellers åttekantede bygningskroppen. Grytten er hovedkirke i det som var Grytten prestegjeld, og som geografisk faller sammen med Rauma kommune og kirkelige fellesråd.

Litt bygningshistorie
Kirken ble rødmalt utvendig ca. 1840. En gang i løpet av 1800-tallets siste to tiår ble kirken malt hvit i stedet, samtidig som det ble gjort endringer også innvendig. På 1950-tallet var det en større restaurering utvendig og innvendig som ble sluttført i 1957. Da ble kirken malt rød igjen. Ved samme anledning ble tømmerveggene inne i kirken avlutet og interiøret ellers malt om etter et fargeskjema som ble satt av Finn Krafft. Dagens skifertekke på taket (fra Otta) er fra 1988–90. Kirken ble malt utvendig også i 1994 og formodentlig igjen senere. Den har fått rullestolrampe til inngangen.

Grytten kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det fire kraftige søyler som holder takkonstruksjonen oppe, og det går gallerier rundt hele kirkerommet. I øst er det prekestolalter, slik det ofte er i denne typen åttekantede kirker. Det er inspirert av det i Sør-Fron, med enkelte detaljert direkte kopiert, men det er noe enklere i utførelsen. Alterbildet viser nattverdens innstiftelse. Det ble overmalt i 1868, da det ble malt på et stort kors i stedet. Bildet er siden restaurert. En tidligere altertavle fra 1670 er nå i kapellet på Romsdalsmuseet. Den antas å være malt av samme ukjente kunstner som har malt altertavler til Eid kirke (også Rauma kommune) og Haram kirke.

Prekestolen nås via en galleritrapp like ved siden av alterringen. I billedfeltene ser vi jomfru Maria. Fra 1908 og frem til restaureringen i 1957 stod det dessuten en ny prekestol på kirkegulvet. I dag er det en lesepult der (fra 2003). En prekestol fra stavkirken ble lagt på kirkeloftet før den ble solgt til Stavanger museum på slutten av 1800-tallet.

Døpefonten har form av to kjegler som møtes i den spisse enden. Den er av tre og ble som prekestolalteret laget i 1829. I 1868 ble det imidlertid besluttet å anskaffe ny døpefont med fat, men den gamle fonten brukes i dag.

På galleriet henger et krusifiks fra slutten av 1200-tallet. På veggene henger tre presteportretter av Anders Leem, Anders Heiberg og Hans Jakob Wille.

Det ble i 1912 inngått kontrakt med Olsen & Jørgensen om innkjøp av pipeorgel, som antas å ha blitt levert i 1913. Det dreier seg om et pneumatisk orgel, visstnok med ett manual, pedal og 6–7 stemmer (nøyaktige spesifikasjoner er ikke gitt i jubileumsboken). Dette var i sin tid en vanlig orgeltype beregnet på å akkompagnere salmesangen, men ikke egnet til den typen orgelkonserter man finner sted rundt omkring i dag. Orgelet ble restaurert av Theodor Zuber (Ålesund) i 2003 og antas å fungere greit, men det er altså temmelig gammelt. Det er også piano i kirken.

Begge kirkeklokkene er opprinnelig fra middelalderen, men den ene ble omstøpt i Nederland i 1751. Det finnes også noe annet gammelt inventar, mens noe er avhendet på forskjellige vis, ifølge Kulturnett. Mer inventar er beskrevet i kirkens jubileumsbok fra 2004.

Kirkegård og omgivelser
Kirken holder sommeråpent for turister. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. På kirkegården finnes et minnesmerke over napoleonskrigene, et minnesmerke over et lokalt offer for andre verdenskrig og graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Den gamle prestegården ved Grytten ble etterhvert så hardt rammet av sandflukt at den ble besluttet solgt på auksjon i 1863. Ny prestegård ble anlagt på Nes året etter og brukt til 1940, da bygningene brant etter bombing i krigens tidlige fase. Presten flyttet inn i leid bolig først i Isfjorden, så i 1942 i Åndalsnes, og i 1948 ble det bygget en permanent prestebolig.

Det ble for øvrig anlagt gravlund i selve Åndalsnes i 1928, og det arbeides for kirke der.

Grytten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hen kirke

Hen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hen kirke i Isfjorden avløste en stavkirke som skal ha lignet en god del på Rødven stavkirke. Stavkirken i Isfjorden ble revet i 1830-årene etter at den nye kirken var klar. Året 1831 forbindes gjerne med Hen kirke — i den grad at årstallet er å lese tre steder på bygget: over inngangsdøren, på vindfløyen og øverst på alteret. Byggingen tok imidlertid flere år, og kirken ble innviet først den 21. oktober 1835. Vi har å gjøre med en nyromansk langkirke i gråstein med puss. Den sies å være første kirke bygget i rektangulær form i Møre og Romsdal etter reformasjonen. Ellers var det vanlig med korskirker, eventuelt åttekantede kirker. Hen kirke har rundt 200 sitteplasser.

Den lange byggetiden kan bl.a. ha hengt sammen med tekniske problemer og kapasitetsproblemer. Ikke noe lokalt steinbrudd er kjent å ha eksistert på 1830-tallet, så materialene er stein som er plukket opp her og der, av varierende størrelse. Dette var nyttig også ved at man fikk ryddet åkerland, men byggeteknisk måtte man også ty til andre midler. Himlingen og takkonstruksjonen bæres av fire kraftige søyler av rundtømmer som er synlige i kirkerommet. Kirken ble påbygget sakristi og våpenhus i 1902 og restaurert frem mot jubileet i 1931. Sakristiet ble utvidet ca. 1959–60, mens det ble bygget nytt våpenhus ca. 1968. Det har også vært annen oppussing og restaurering, ikke minst frem mot jubileet i 2006.

Hen kirke

Interiør og inventar
Om Hen er en tidlig representant for langkirker lokalt, er den blant de siste kirkene som fikk prekestolalter, et fenomen vi gjerne finner i empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Da Hen kirke ble bygget, var det gått av moten, og i flere kirker som har hatt dem, er de gjort om på. I Hen kirke står prekestolalteret der fortsatt, men prekestoldelen er ikke i bruk. Døren inn til den ble dekket av et nytt maleri (utført av Halvard Hatlen) som viser korsfestelsen. Det egentlige alterbildet viser nattverden og er på alder med kirken. Hatlen har dessuten senere malt et maleri som henger i koret, og han har malt seks presteportretter som henger i kirken. Kirken fikk ny prekestol til hundreårsjubileet. Det er galleri bak prekestolalteret, og det er visstnok i bruk ved behov.

Døpefonten er på alder med kirken. De to kirkeklokkene er fra 1791 (Arent Hedemark) og 1966 (Olsen Nauen). Det finnes ellers et rosemalt skap fra 1788. En kirkeklokke fra 1200-tallet fra gamlekirken er bevart på Romsdalsmuseet.

Når det gjelder orgel, har Hen kirke en ganske frustrerende historie. Et harmonium kom til kirken i 1908. Innsamling til pipeorgel pågikk i mange år, avbrutt av krigen, og først høsten 1952 ble det installert et pneumatisk orgel (2 manualer, 15 registre) fra Vestre orgelfabrikk på vestgalleriet. Det ble innviet den 7. desember det året. Det oppstod imidlertid snart problemer med dette orgelet, som muligens også hadde dårlige materialer pga. krisetid. I 1963 ble orgelet bygget om og fikk elektrisk overføring. Det “nye” orgelet (14 registre) ble tatt i bruk vinteren 1964. Det har imidlertid også senere vært meldt om problemer med klang og luftforsyning. I 1992 var man enige om at det trengtes et nytt orgel. I 2003 anbefalte man et tilbud fra Grönlunds Orgelbygeri, men det ser ikke ut til at noe nytt orgel er anskaffet. Endel penger ble samlet inn, men ikke nok til nytt pipeorgel. Det ble diskutert om man heller skulle kjøpe digitalt orgel (se her og her). Noen år senere kom imidlertid meldinger (f.eks. her og her) som tydet på at orgelet var i orden, uten at undertegnede vet akkurat hva som har skjedd.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og like ved siden av kirken står et bårehus. Det er tre engelske krigsgraver på kirkegården og en minnebauta for et norsk krigsoffer (avduket 1941). Videre finnes en minnebauta for misjonæren Lars Nilsen Dahle.

Hen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjørundfjord kirke

Hjørundfjord kirke
Bakgrunn
Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Hjørundfjord kirke

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Inventar
Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk 2, 35) med en nynorsk versjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Hjørundfjord kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på torskefiske
Omkomne på havet som ikke er gravlagt
Andre ikke-gravlagte
Minnesmerke over Molaup-ulykken
Omkomne i Molaup-ulykken

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Minnesmerke over napoleonskrigene
Minnesmerke over napoleonskrigene
Deltagere i napoleonskrigene
Krigsofre

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilsfjord kirke

Kilsfjord kirke

Bakgrunn
Kilsfjord kirke i Straumshamn (Volda kommune) er en ensom arbeidskirke i et område preget av mer tradisjonelle kirker. De som kjører E39 sørover fra Volda og Folkestad, kjører like forbi kirken, men man legger knapt merke til den fra hovedveien.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av ørstaarkitekten Alf Apelseth, oppført i betong og innviet den 28. april 1974. Den har 200 sitteplasser, og den har påfallende likhetstrekk med Nordsida kirke i Stryn, som er tegnet av samme arkitekt og ble innviet året før. Kor og skip er i samme rom, og det er møblert med jærstoler. Bygget inneholder rom til forskjellige slags aktiviteter samt bårerom.

Inventar
Alterbildet på korets fondvegg er laget av Torvald Moseid og viser Jesus og tolv apostler. Kirken har lesepult snarere enn tradisjonell prekestol, og den er plassert til venstre for alterpartiet. Døpefonten er plassert midt foran. Orgelet står til høyre for alterpartiet, nede på kirkegulvet. Det er ifølge orgelregisteret fra Vestre orgelfarbikk, og det er på alder med kirken.

Kilsfjord kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt før kirken og ser ut til å ha blitt utvidet med et parti lenger nedi skråningen. Det er egen klokkestøpul på kirkegården. På kirkegården står ellers en minnebauta over Jo Braut, som falt ved Berby i 1808, og en kobberplate har også navn på andre falne fra samme felttog. På samme plate står navnet på et lokalt offer for den 2. verdenskrig (døde i tysk fangenskap).

Kilsfjord kirkegård
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kors kirke

Kors kirke

Bakgrunn
Kors kirke kan sies å ha vært en kirke på vandring. Den første kirken (en stavkirke?) ble ifølge Ei bok om Rauma oppført ved gården Foss og er første gang omtalt i 1498. Ifølge flere kilder ble den flyttet til Flatmark i 1670, men boken om Øverdalen kirke hevder at en ny kirke ble oppført på Flatmark i 1670-årene. Dette skal ha vært en laftet langkirke. (Rauma kirkelige fellesråd opererer med Flatmark som første kirkested.) I 1797 ble det bygget ny kirke (dagens) på Flatmark.

Kors kirke på Flatmark
Kors kirke før flytting
Kors gamle kirkegård

Kirkebygg
I 1901 ble det besluttet å dele sognet i Medalen (hovedsogn) og Øverdalen (kapellsogn). Kors kirke ligger i førstnevnte, og kirken ble tatt ned og flyttet fra Flatmark til gården Monge sørøst for Marstein i 1902. Ved den anledning fikk den nytt panel utvendig og innvendig og visstnok et noe nygotisk utseende, besørget av L. Sæther. Den forfalt over tid, men ble restaurert og tilbakeført mot opprinnelig utseende i 1964 under ledelse av Torgeir Suul. Det er en laftet korskirke, og antall sitteplasser oppgis til beskjedne 120.

Kirken er ikke minst kjent for Jakob Klukstads siste altertavle, som ble skåret til gamlekirken i 1769. Tavlen er ikke like overdådig som den i Lesja kirke, men noe enklere i komposisjonen og av Roar Hauglid karakterisert som «Klukstads uten tvil vakreste arbeide». Det største bildet (eller tablået) viser nattverden og er omgitt på hver sin side av Moses og Aron. Over hovedbildet finner vi den tronende Kristus — «som kongen i eventyret», som Hauglid sier. Øvre del er innrammet av frodig akantus.

Interiør og inventar
Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1789, hvilket skulle tilsi at også den er overført fra gamlekirken. Døpefonten sies å være i tre med innfelt bekken i messing. Ifølge orgelregisteret har Kors kirke et seks stemmers Vestlandske-orgel fra 1967.

Kors kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Kirkegårdsporten mot E136 er stengt med kjetting og hengelås. Den tidligere kirkegården på Flatmark holdes også i hevd.

Kilder og videre lesning:

Kors kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Liabygda kirke

Liabygda kirke

Bakgrunn
Stranda og Stordal prestegjeld ble utskilt fra Ørskog prestegjeld i 1759. Liabygda sognet til Stranda kirkemessig, men i 1908 ble det innviet bedehus i Liabygda. Dette bedehuset ble senere utvidet til kapell, og i 1914 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell. Tegninger ble utarbeidet av Henry Bucher, og Tore Overå var byggmester. Kapellet ble innviet den 15. august 1917. Det ble restaurert og påbygget i 1989-90 og fikk da bl.a. tilbygg med bekvemmeligheter ved inngangspartiet samt bårerom. Bygget tituleres nå som kirke.

Kirkebygg
Liabygda kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på sørsiden av koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 169 plasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i skipet. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Kirkerommet har litt flattrykt tønnehvelving, og grønnfargen på veggene kan nok sies å være noe uvanlig i kirkesammenheng. I de seks korvinduene er det glassmalerier fra 1917 av Carsten Lien (utført av firmaet G.A. Larsen), og ifølge kirkeleksikonet finnes også glassmalerier fra 1951.

Lars Lied, som studerte teologi og var vidt bereist, ivret for både kirkebygging og utsmykning. Om utsmykningen sier boken om Stranda-kirkene: «…kaptein Lied har vore utrøyttande i sitt arbeid med å gjere kyrkjehuset vakkert og hyggjeleg. Altertavla og korbogen er hans personlege arbeid. Enno lenge før kapellet var under byggjing, hadde han altertavla ferdig. Kaptein Lied har ogso gjeve to større lysekroner i kyrkjeskipet og to små kroner i koret. Det er også han som har laga prydnaden på preikestolen, frårekna biletgruppene.» Det sistnevnte billedskjærerarbeidet er utført av Arne Kinsarvik. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue inngår for øvrig i alterutsmykningen. Døpefonten er gitt i gave av Sakarias Stavseng, og dåpsfatet i kobber er en gave fra kong Haakon. Også andre gjenstander er omtalt i boken.

Ifølge kirkeleksikonet har orgelet 8 stemmer og er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1962, et inntrykk som bekreftes av orgelregisteret. De to kirkeklokkene (fra hhv. 1917 og 1947) er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården (på grunn gitt av Jørgen O. Lied) ble innviet høsten 1917 og utvidet i 1938. Den strekker seg for det meste sørover fra kirken, som ligger opp mot veien i nord.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rovde kirke

Rovde kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Rovdestranda er den tredje i rekken. En stavkirke er omtalt på 1300-tallet, og det sies at den skal ha vært fra tidligkristen tid. Dette står å lese i Wikipedia, som bygger på en artikkel av Øystein Ekroll i Årbok for Sunnmøre 2007. I et noe eldre hefte forfattet av Ragnar Ørstavik opereres det med andre årstall, idet det antas at stavkirken ble oppført på slutten av 1200-tallet, og eldste skriftlige belegg sies å være så pass nytt som 1589. Uansett: Ifølge en beskrivelse fra tiden rundt den store kirkeauksjonen hadde kirken da et tømret skip, mens koret hadde stavverk. Denne kirken ble avløst av en tømret kirke i 1832 (innviet 2. juli), men den stod bare i førti år før den ble avløst av dagens kirke, og materialene sies å være brukt i en sjøbu på Sandsøya. Kirken var da blitt for liten og var trolig ikke så godt bygget. Den ble kjøpt tilbake av menigheten, som altså rev den og bygget ny og større kirke.

Rovde kirke

Kirkebygg
Dagens Rovde kirke ble oppført av byggmester Lars Tornæs fra Ålesund, formodentlig med Syvde kirke som forbilde. Det er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) som ble innviet den 2. november 1872. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere kor som er rett avsluttet, og sakristi i den østre forlengelsen (utvidet i 1954; har to rom). I vest er det våpenhus med takrytter. Taket er tekket med skifer.

Interiør
Antall sitteplasser er rundt 350. Innvendig var kirken umalt de første årene og relativt enkelt utstyrt, skjønt noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det er et søylebåret galleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I 1936 ble kirken dekorert av Jonas Peson.

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et trekors istedenfor altertavle, men i 1883 fikk kirken en altertavle med et bilde av Jesus med tornekrone i midtfeltet. Dette bildet var det en viss misnøye med, og i 1906 malte Oskar Sivertsen nye bilder til tavlen. Bildet i midten viser Jesus og den kanaesiske kvinnen (jf. Matt 15, 22-28). Det er omgitt av to smalere bilder som viser (t.v.) Jesus som såmann og Jesus som høster inn grøden. Tavlen hadde opprinnelig vinger på sidene, men disse ble fjernet i 1936 da Jonas Peson malte illustrasjoner på korveggen. Kirken har også flere andre altertavler. Bak prekestolen henger en katekismetavle fra 1580 som er overført fra tidligere kirker. Det finnes også en liten altertavle i barokk stil fra rundt 1700 med et nattverdsbilde i midtfeltet. Fra samme år er et epitafium og et krusifiks. Kirken har dessuten endel alterutstyr fra gamlekirkene.

Prekestolen står i koråpningens sørkant og har oppgang fra koret. Døpefonten er enkelt og har et dåpsfat fra 1861 i fortinnet messing.

På vestgalleriet står et Walcker–orgel fra 1920. Da orgelet kom på plass, måtte galleriet utvides for å få plass til belgen, men etterhvert har orgelet fått elektrisk vifte, og det er bedre plass på galleriet. Kirkeklokken ble støpt av J.F. Becher i Bergen i 1860.

Rovde kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg mot sørvest fra kirken og er omgitt av steingjerde. Dessuten finnes et kirkegårdsstykke på den andre siden av parkeringsplassen i vest/sørvest. På kirkegården står en minnebauta over omkomne på havet. Den opprinnelige navneplaten er full, og det er påmontert en ny med navn på en som omkom i 1974.

Minnesmerke over omkomne på havet
Navneplater
Kirkegårdsparsell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjelkavik kirke

Spjelkavik kirke

Spjelkavik kirke er en sekskantet kirke med drøyt 600 sitteplasser. Den står like nordvest for Moa-senteret i Spjelkavik og ble tegnet av Alf Apelseth og innviet i 1987.

Veggene er av tegl. Takkonstruksjonen ser ut til å være av et annet materiale, formodentlig tre kledd med noe annet utenpå. Øverst på veggene går en rad med vinduer med glassmalerier rundt det meste av kirken, 96 i alt. Disse ble laget av Håkon Bleken i 2002-2007 og viser scener fra Jesu liv og andre bibelmotiver. Kunsthistorie.com har interiørbilder fra kirken, inkludert glassmaleriene.

I kirkeleksikonet (1993) omtales en altertavle med tittelen «Det nye Jerusalem» som skal være under arbeid. Det er mulig det er dette arbeidet som henger på veggen bak alteret på dette bildet, der vi også finner igjen kirkens sekskantform i korområdet. Alteret står på et podium som rammes inn av knelebenkene og har en åpning i front ut mot menigheten. Et par figurer på lave sokler avgrenser den samme åpningen. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestolen og døpefonten (begge av tre, sistnevnte spesifisert som furu) på alder med kirken. Også de to kirkeklokkene er fra 1987, mens orgelet er fra 1992, bygget av Marcussen & Søn.

Kirken har et frittstående klokketårn (kampanile). Moa urnelund ved kirken ble tatt i bruk i 2018. Til kistebegravelser brukes formodentlig Hatlehol gravlund, sørøst for Spjelkavik, der det for øvrig planlegges ny kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sunnylven kirke

Sunnylven kirke

Bakgrunn
Sunnylven har hatt kirke siden middelalderen. Den første antas å ha vært en stavkirke oppført på Korsbrekke rundt midten av 1100-tallet. Den er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kanskje ble den utvidet til korskirke. I alle fall ble den i sin tid beskrevet som korsformet. I 1720 skal den ha vært værbitt og medtatt, og 15. mars 1727 ble den tatt av et ras fra Korsbrekkfonna. Etter dette ble kirkestedet flyttet, og en korskirke ble innviet i 1730. Denne ble revet i 1858 for å gi plass til dagens kirke, som er større enn sin forgjenger. Kirken ble tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen fra Stryn på grunnlag av typetegninger av H.D.F. Linstow og med detaljer fra Chr. H. Grosch. Dette gjelder også flere andre kirker på Sunnmøre og i Nordfjord, hvorav Nedstryn kirke er omtrent samtidig og oppført av samme byggmester, Gjert Lien. Kirken ble innviet 7. august 1859.

Kirkebygg
Sunnylven kirke er en langkirke i tre på Hellesylt i Stranda kommune. Kirken står i skråningen sør for Hellesyltfossen. Den har tårn i nordvest og rett avsluttet kor i sørøst med sakristier (fra 1959) i forlengelsen. Kirken har ca. 400 sitteplasser.

Interiør
Interiørfargene ble satt av Per Vigeland i 1934, da kirken ble pusset opp innvendig. (Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet i 1959 og pusset opp innvendig i 1988. 150-årsjubileum ble feiret i september 2009.) Det er orgelgalleri i nordvest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og kirkerommet har flat himling. Lave ballustrader på yttersidene av to søyler danner korskille.

Inventar
Kirken fikk ny altertavle i 1934. Rammen er skåret av sunnylvingen Ole Elias Kjellstad, mens Vigeland har malt oppstandelsesmaleriet. Også glassmaleriene i korvinduene er fra den anledning. Prekestolen (1859) står helt til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten (1934) er av tre og krediteres i kirkeleksikonet Kjellstad og Vigeland. Kirkeklokken er støpt av Johann Gotthelf Große i Dresden i 1880.

Et seks stemmers orgel fra 1909 ble ifølge kirkeleksikonet byttet ut med et tolv stemmers orgel fra Jehmlich Orgelbau i 1984. Under orgelgalleriet er relieffigurer i tre av disiplene og evangelistene, ifølge kirkeleksikonet laget av Kjellstad i 1972.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, men kapasiteten er begrenset. Sørøst for Hellesylt sentrum er Jogardsbøen gravplass. Sunnylven prestegård er på den andre siden av Hellsyltfossen.

Annet
Henrik Ibsen besøkte Hellesylt i 1862, da kirken var ganske ny, og flere detaljer i Brand føres gjerne tilbake til de fysiske omgivelsene ved Hellesylt og kirkestedene. Det gjelder «Den gamle forfaldne Kirke» (scenanvisning i 2. akt samt senere), den nye kirken som er klar til å innvies (5. akt), og «den solløse Prestegården» (ved Korsbrekke).

Sunnylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylte kirke

Sylte kirke
Bakgrunn
Mange kjenner Valldal som dalføret på baksiden av Trollstigen — når man kommer fra Romsdalen, altså. Nede ved sjøen ligger tettstedet Sylte, som var kommunesentrum i Norddal og fra 2020 er det i Fjord kommune. Norddal var sammen med Stranda og Stordal en del av Ørskog prestegjeld før Stranda prestegjeld ble utskilt i 1759. Allerede før dette var det kapellanier i Dale, Sunnylven, Geiranger og Døving. Sistnevnte kapell lå noen få kilometer oppstrøms fra Sylte, og i 1812 ble det flyttet ned til Sylte. Sunnylven og Geiranger ble fradelt som prestegjeld i 1861.

Døving er altså det gamle kirkestedet i Valldal, trolig fra middelalderen, men det skal også ha stått en kirke på Syltebøen i Sylte i katolsk tid og til utpå 1600-tallet. Det skal dessuten ha vært prestegård på stedet til 1694. I februar 1679 gikk det mange snøras på Sunnmøre, og Sylte var spesielt hardt utsatt. Undertegnede er ikke helt sikker på om det i alle tilfeller er kjent hvilke gamle henvisninger som gjelder Døving, og hvilke som viser til selve Sylte. Den som vil finne ut av dette, kan prøve å nøste opp trådene fra Wikipedia-artikkelen om Sylte kirke og Døving kapell.

Uansett: På 1860-tallet ble det flyttede kapellet revet og ny Sylte kirke oppført. Æren for å ha tegnet kirken går gjerne til Nils Andersen Liaaen, og Jacob Wilhelm Nordan skal ha korrigert tegningene. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjordeid, som oppførte en rekke kirker i Nordfjord og på Sunnmøre. Kirken ble innviet den 5. november 1863.

Kirkebygg
Sylte kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har tårn eller takrytter ved våpenhuset i vest, og korpartiet i øst er smalere, lavere og kortere og har et mindre sakristiparti i forlengelsen. Kirken hadde opprinnelig 600 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 350. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1950-årene, og den ble restaurert i 2000. Stilen er empire.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og galleriet går også til midtveis på langsidene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På hver side av koråpningen er en rundbue, og adkomsten til prekestolen går gjennom den søndre (til høyre) .

Kirken har fire vinduer med glassmalerier fra 1955–60. De viser hhv. Maria og Jesusbarnet, Jesu dåp, Jesus på korset og Jesu oppstandelse. Alterbildet ble malt av Peder Cappelen Thurmann i 1879-82 og har et Getsemane-motiv i kopi etter Gustave Doré–bilde. (Tavlen ble restaurert i 2000.) Prekestolen (utpreget empire) er på alder med kirken, mens døpefonten er fra arbeidene i 1950-årene, utført av Johan Løvoll og Karl Lingås. Fonten fra 1863 oppbevares imidlertid også, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet skal være et Vestre-orgel fra 1973, mens kirkeklokken er støpt av John Warner & Sons i London. Undersøkt litteratur sier ingenting om materiale. I kirken er det utstilt en steinhelle som ble brukt som alterplate i Døving-kapellet.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som etter formen å dømme har blitt utvidet mot nord. I tidligere Norddal kommune er det ett sogn for de to kirkene. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Sylte kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden