Stikkord: kirke

kirke

Råde kirke

Råde kirke

Bakgrunn, kirkebygg
I Råde finner vi en av Østfolds middelalderkirker øst for kommunesenteret Karlshus, på raet sør for Vansjø. Denne langkirken i stein antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og det ble feiret 800-årsjubileum i 1985. Kirken har et kraftig vesttårn, og skipet er rektangulært. Koret er litt lavere og smalere og har apsidal avslutning, og på nordsiden står et murt tilbygg fra 1700-tallet. Det var opprinnelig gravkapell for familien Lützow — områdets føydalherrer, om man vil — men fungerer nå som sakristi. Kirkens murer er tykke: omtrent 1,4 meter i skipet og koret og 1,8 meter ved tårnets basis. Det er vestportal gjennom tårnet, sørportal i koret og østutgang i sakristiet. Antall sitteplasser er 300, ifølge Kirkesøk, mens fellesrådets nettsted nøyer seg med å anslå 230.

Kirken brant på slutten av 1500-tallet og er etter gjenoppbyggingen den gang gjennomgripende reparert og restaurert flere ganger, blant annet i 1630–40, 1860–62, 1957–60 (under ledelse av Arnstein Arneberg) og i 2010–2012. Arnebergs endringer har gitt kirken dagens utseende. På 1860-tallet fikk kirken spissbuer og større vinduer. Spissbuene ble tilbakeført under Arneberg, som riktignok også satte inn relativt store vinduer, også i nordveggen. Bygningshistorien ellers er skildret i Norges kirker (status ca. 1959).

Interiør og inventar
Innvendig hadde kirken fått gallerier langs veggene på 1800-tallet. I dag er det galleri bare i vest. Korbuen er igjen rundbuet, og korgulvet er hevet ørlite over skipets gulv. Altertavlen står innerst i koret, der vi også finner døpefonten, mens prekestolen er i skipets sørøstre hjørne.

Altertavlen er fra 1638 og skal være skåret av Knud Billedsnider fra Moss. Den har to hovedetasjer samt predella og bekroning. På predellaen finner vi blant annet ranker og stattholder Christoffer Urnes våpen med ørnelår (faktisk gjengitt speilvendt). Storfeltet har et nattverdsbilde (malt av Thomas Blix i 1725) som er flankert av figurer av Moses og Aron og utenfor det igjen vinger med kvinnelige figurer. I etasjen over var det opprinnelig et oppstandelsesbilde, men det er blitt overmalt med et bilde av himmelfarten. Også Blix’ bilde har vært overmalt, men ble restaurert rundt 1960.

Prekestolen er fra restaureringen i 1960 og er laget for å passe stilmessig inn i kirken. Tidligere har kirken hatt en prekestol av samme treskjærer som laget altertavlen, men den ble kastet ut ved restaureringen på 1860-tallet og skal være sendt til Tyskland.

Også døpefonten er fra restaureringen i 1960. En font som ble malt av Blix i 1725, ble kastet ut i 1862 og erstattet med en nygotisk font, som altså ble skiftet ut av Arneberg.

To stoler fra 1700-tallet med skinntrekk og utskjæringer antas å ha vært skriftestoler, og det finnes seks brudestoler i gyllenlær med utskjæringer fra 1949. Orgelet ble bygget av Conrad Christiansen i 1962. Det avløste et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916. Den største kirkeklokken er fra 1625, den minste fra 1756.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet mange ganger, senest i 2001-02. Den er omgitt av et steingjerde der de forskjelllige delene har forskjellige aldre. Som nevnt er Lützows gravkapell omgjort til sakristi. Sarkofagene som stod der, er etterhvert overført til det nye gravkapellet ved Tomb kirke som stod klart i 1984. På kirkegården står et gravkapell i granitt fra 1933. Det ble pusset opp innvendig i 1996–97, og fondveggen er utsmykket med et billedteppe vevet av Sidsel Rast. Lenger sør på kirkegården står et anet bygg.

Prestegården er noen hundre meter vest for kirken. Den ble pusset opp i 2009. Like nordvest for kirken er Klokkergården, der det nå er barnehage.

En annen middelalderkirke i Råde, Tesal, ble trolig nedlagt ved reformasjonen, og det skal godt gjøres å finne sikre spor etter den. De funnene som er omtalt i «Norges kirker», bestrides i dag.

Råde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rygge kirke

Rygge kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Rygge kirke er en av Østfold største, best bevarte og rikest utstyrte middelaldersteinkirker. Kirken ligger i et slettelandskap mellom Vansjø og Oslofjorden og antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Det er en langkirke som har rektaugulært skip med en åttekantet takrytter midt på, koret er raktangulært og avsluttet med apsis, og det er sakristi på nordsiden av den rektangulære delen. I vest er det et våpenhus av tre (det nåværende er fra 1967). Kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av at det er brukt stein med varierende farge (grå og gråblå granitt og gneis, rødbrun porfyr). Takene er tekket med glasert tegl, bortsett fra takhjelm og apsis, som er tekket med sinkplater.

Sørfra
Fra nordøst
Østfra

Kirken gikk som andre på auksjon i 1723 og ble omfattende reparert året etter. Også i 1856 ble det arbeidet med kirken, som hadde den flere eiere før den ble kommunal eiendom i 1867. Kirken ble restaurert i 1967, da den blant annet fikk nytt våpenhus. Ytterligere reparasjonshistorie er omtalt på Kunsthistorie.com.

Interiør og inventar
Skipet har vestportal og koret sørportal. Dessuten har skipet gjenmurte portaler i sør og nord. Apsidens vindusåpning i øst skal være opprinnelig, mens sørvinduene i skip og kor fikk sin nåværende form i 1853. Skipet har også to nordvinduer som neppe er opprinnelige. Innvendig er murene pusset, og takkonstruksjonen bæres av tre søyler langs hver side av skipet. Det er gallerier i vest og nord som bæres av ytterligere søyler. Den rundbuede koråpningen ble ørlite utvidet til tre meters bredde i 1856. Det er fortsatt en ganske liten åpning, og som rom betraktet vitner koret slik sett om katolsk tid. En lektorieåpning og en trapp opp til den i korbuens sørmur ble murt igjen i ved samme anledning, men gjenåpnet ved en restaurering i 1980.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Over korbuen henger et krusifiks som antas å være fra midten av 1100-tallet. Det lå på kirkeloftet til 1925. Et annet krusifiks fra ca. 1250 ble funnet ved gjenåpning av lektoriet. Altertavlen står langt inne i koret. Den ble trolig laget av Thomas Blix og fullført av en elev. Årstallet 1731 (to år etter at Blix døde) er skåret inn i den. Tavlen har to etasjer samt predella og toppsykke, og i de to storfeltene er nattverden og korsfestelsen fremtilt. Figurer av Moses og Johannes døperen omgir nattverdsfremstillingen, mens det ellers er fremstilt flere allegoriske skikkelser: Temperantia (måtehold), Justitia (rettferdighet), Fides (tro) og Spes (håp) og aller øverst Caritas (nestekjærlighet), faktisk over figuren av den seirende Kristus. Tavlen ble staffert i 1740. Det finnes også rester av en katekismetavle. Fra 1874 til 1925 hadde kirken et alterbilde som var malt av Christen Brun, med et motivet som gjerne omtales som «Jesus med utstrakte hender». Det samme motivet er malt til Grue, Gjerpen og Luksefjell kirker. Bildet ble i 1925 flyttet til det daværende gravkapellet og skal nå være å finne i det “nye” gravkapellets kjeller.

Prekestolen antas å være fra 1670-årene og ble reparert i 1703 og på andre halvdel av 1700-tallet. Den antas å ha blitt malt av H.C.F. Hosenfeller omkring 1780. Stolen har seks fag, hvorav fem har portalmotiver. Det er avbildet evangelister på fire av dem, på et femte er bakgrunnen fra Matteus-bildet gjentatt, mens det sjette, som tidligere stod mot veggen, er udekorert. Oppgangen er fra andre halvdel av 1800-tallet. Prekestolhimlingen dateres i «Norges kirker» til andre halvdel av 1600-tallet. Den ble dekorert med blomsterbarokk i 1723, muligens tatt fra en annen himling.

Den romanske døpefonten i kleberstein dateres til 1200-tallet. Tidligere ornamenter på den er fjernet på 1800-tallet. Et nederlandsk dåpsfat som antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, ble innkjøpt til kirken i 1728.

Kirken har hatt flere orgler. Et Eriksen-orgel fra 1856 ble i 1923 avløst av et 11 stemmers Jørgensen-orgel. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1980, men det kan se ut til at det gamle prospektet er beholdt.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1625. Kirken har en minnetavle over lokale krigsofre som er skåret av Ståle Kyllingstad. «Norges kirker» og Kunsthistorie.com omtaler også en rekke andre inventargjenstander, deriblant et par epitafier. De samme kildene har bilder, og det er også en rekke bilder på Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser, kapell
Prestegården er rett vest for kirken, som vel står på dens grunn. Den har da også avgitt grunn til kirkegårdsutvidelser. Kirkegården omgir kirken på nordsiden av Kirkeveien (fylkesvei 332), og ved kirken står et par statuer, deriblant «Såmannen» (1957) av Nic Schiøll. Etterhvert er det også anlagt kirkegård på sørsiden av veien, og den er i dag langt større enn den på nordsiden. Her finner vi også gravkapellet, som ble oppført i 1962 etter tegninger av Eva og Bernt Mejlænder til avløsning for et tidligere kapell fra 1899 (på nordsiden av veien). Kapellets fondvegg er utsmykket med maleri av Gösta Lovén.

Kirkegården nordvest for kirken
Gravkapellet
Kirkegården ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 istteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Rolvsøy kirke
Rolvsøy kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Rakkestads middelaldersteinkirke antas å være oppført på 1200-tallet, muligens til avløsning for en tidligere trekirke. Den står like oppi skråningen øst for fylkesvei 22 og nord for Rakkestadelva, sørøst for kommunesenteret. Middelalderdelen er det rektangulære skipet og det lavere og smalere koret (rett avsluttet), og det antas at koret ble oppført først. Kirken ble i sin tid viet til jomfru Maria på den hellige Agathes dag (5. februar). Koret har senere fått et murt sakristi på nordsiden, og ved en omfattende endring i 1875 fikk kirken et murt vesttårn under ledelse av stadsingeniør G.B. Kielland. Ved samme anledning ble korbuen og vestportalen utvidet, mens sørportalen ble gjenmurt. Alt dette ble gjort spissbuet, og skipets og korets sørvegger fikk vinduer med samme form. I 1934 ble kirkens interiør såkalt fargerestaurert under ledelse av Domenico Erdmann, men resultatet (blant anet med et svært mørkt tak) var kontroversielt. På 1950-tallet begynte en diskusjon om restaurering som trakk i langdrag, men restaureringen ble ledet av Finn Bryn og gjennomført frem mot 1975. Spissbuer ble da erstattet med rundbuer eller rektangler (for vinduene). Kirken ble senest restaurert i 2010.

Rakkestad kirke

Vi har altså å gjøre med en langkirke, og den har 260 sitteplasser. Innerveggene er kalket, korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra 1696 og har akantusvinger i en tidlig versjon, tre år før tavlen i Oslo domkirke. Over kalvariegruppen i storfeltet ser vi et bilde av Kristi oppstandelse flankert av to allegoriske figurer. De forestiller velferden (med overflødighetshorn) og rettferdigheten (med sverd), og de holder Kristian Vs kongemonogram. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1934. På skipets nordvegg henger et korsfestelsesbilde som ble malt av Dina Aschehoug i 1886. Det ble brukt i altertavlens storfelt frem til restaureringen i 1934.

Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1700. Den har evangelistfigurer og ble restaurert av Erdmann i 1934. Ved 1975-restaureringen av kirken ble fire spiraldreide hjørnepilastre fra stolen som var å finne på Folkemuseet, påmontert igjen, og senere ble himlingen rekonstruert av Bjørn Ianke med utgangspunkt i den defekte opprinnelige himlingen som oppbevares på Folkemuseet. Ifølge Roar Hauglid viser restene av himlingen på Folkemuseet at kunstneren er den samme som for altertavlen. En kristusfigur som var på museet, har kommet tibake til kirken og blitt plassert oppå himlingen.

Døpefonten fra ca. 1700 har en kum som er båret av et skaft, men med fire barneenglefigurer rundt som ser ut til å holde kummen. Også fonten har vært overmalt for så å bli restaurert av Erdmann, og den har en åttekantet himling. Den stod tidligere i et dåpshus. Deler av dette skal siden ha blitt brukt som lysthus.

Kirkens orgel ble opprinnelig bygget av August Nielsen i 1886 med 8 stemmer. Ved restaureringen på 1970-tallet ble det utvidet av J.H. Jørgensen til 14 stemmer, og i tillegg til det nygotiske prospektet kom det til ytterligere piper ytterst på galleriet.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1991. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestlige delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Likevel sies det at den snart er full om den ikke blir ytterligere utvidet. På den andre siden av veien er et gravkapell som ble oppført i 1923–24 etter tegninger av Lorentz Harboe Ree. Det ble malt innvendig i 1932 etter en plan av Enevold Thømt, men er trolig malt også etter dette. Nytt orgel i kapellet ble innviet i september 2012.

Kirkegård

Prestegården ligger like nord for kirken og er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Os kirke

Os kirke

Bakgrunn
Os kirke i Rakkestad kommune står på en høyde øst for Glomma omtrent en mil fra bygdas og (det tidligere) prestegjeldets hovedkirke. Den har navn etter en gård som siden er delt og har endret navn; kirken er rett sør for Nordby. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. På 1600-tallet stod det en tømmerkirke på stedet som så ble erstattet med en ny tømmrekirke rundt 1770. Dagens trekirke ble oppført i 1835–36 og omfattende reparert og utvidet i 1876 etter tegninger av stadsingeniør G.B. Kielland.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke der koret har samme bredde som skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen og tårn i vest. Kirken har stående panel både utvendig og innvendig. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Kirken fikk ifølge Norges kirker interiørfarger etter forslag fra Enevold Thømt i 1926, men de ser ut til å være endret i forhold til det som er beskrevet der. Kirkeleksikonet beskriver inventargjenstander fra 1964, så det er mulig at kirken ble restaurert det året. Kirken har 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innnefor inngangen. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. kortaket er det blant annet malt en helligåndsdue.

Altertavlen har et bilde av Kristi himmelfart. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av (Knut?) Skinnarland, som formodentlig står for rammen, og (Olav Frode) Fidjeland, som vi må anta er maleren, i 1964. Teksten under bildet lyder: «Se, jeg er med eder alle dager.» (Matt 28, 20) Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Skinnarland i 1964, mens døpefonten fra 1699 er eneste inventargjenstand som er overført fra tidligere kirker. Om orgel foreligger motstridende opplysninger. Ifølge orgelregisteret og «Norges kirker» har kirken et pneumatisk Torkildsen-orgel (6/I+P) fra 1925 som er utbygget i 1989. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1924, men stadig pneumatisk. Ifølge «Norges kirker» har kirken en middelalderklokke og en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1883. Det finnes ifølge kirkeleksikonet glassmalerier fra 1964.

På Folkemuseet finnes en prekestol og en alterkalk fra tidligere kirke(r), og det er mulig at man med videre søk i systemet der kan finne flere gjenstander fra Os kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Delvis nedsenket i jorden sør for kirken mot parkeringsplassen er et servicebygg.

Os kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen metodistkirke

Mysen metodistkirke

Mysen metodistkirke er en hvitmalt, nygotisk langkirke i tre (bindingsverk?) som i det ytre minner endel om metodistkirken i Fredrikstad.

Menigheten ble grunnlagt i 1860 og hadde da ti medlemmer. Den fikk etterhvert økt tilslutning, og holdt til forskjellige steder. Kirken i Mysen sentrum ble innviet den 11. september 1897. Sakristi kom til litt senere, men ble revet i 1952 til fordel for et nytt tilbygg som blant annet huser prestekontor. Bygget er også senere pusset opp.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle malt av en kunstmaler Gulliksen (Sarpsborg) med motivet «Jesus velsigner de små barna». Bildet er senere byttet ut med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke).

Menigheten feiret 150-årsjubileum i 2010. Det er en speidergruppe knyttet til menigheten.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen kirke

Mysen kirke

Bakgrunn
Mysen vokste frem rundt jernbanen og er i dag kommunesentrum i Eidsberg med drøyt halvparten av kommunens innbyggere. Kirkemessig har stedet tradisjonelt sognet til Eidsberg, men tidlig på 1900-tallet ble det på Anton H. Mysens bekostning oppført egen kirke etter tegninger av Hjalmar Welhaven. Den ble innviet i 1903. Antall sitteplasser oppgis til 250 på Kirkesøk og 275 hos fellesrådet.

Kirkebygg
Mysen kirke er en langkirke i bindingsverk. Arkitekturen er temmelig stavkirkeinspirert med liksom-svalganger rundt kirken og takutstpring her og der. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst. Det er takrytter over inngangen, og i motsatt ende er det rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevetet lite trinn over skipets gulv. Altertavlen har et kristusmaleri utført av August Eiebakke i 1903, inspirert av Bertel Thorvaldsens kjente kristusfigur. Dette sies å ha vært kirkens eneste utsmykning frem til 1937. Da utsmykket Per Vigeland koret. Ifølge Norges kirker står han bak altertavlens ramme, men selve rammen synes å være den opprinnelige. Vigeland har imidlertid malt den og tilføyd et kornaks og en drueklase på hver side av innskriften «Jeg er den gode hyrde» under selve bildet. Rundt tavlen har han så malt korveggen med beitende sauer omgitt av planter (inspirert av salme 23 og Joh 10), og øverst på gavlveggen er et gudsøye i en trekant. Taket er påmalt musiserende engler. Videre har Vigeland laget glassmalerier til kirken. Det skal også finnes en rekke utskjæringer i kirken etter tegninger av Vigeland.

Prekestolen står til høyre for korbuen og har fyllinger med due-, drue- og kornaksmotiv. Døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn. Kirken hadde tidligere et ti stemmers Olsen og Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt, men fikk i 1985 et orgel bygget av Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en liten kirkegård, men Mysens hovedkirkegård ligger litt lenger sør i byen og har et gravkapell. Det er relativt nylig bygget nytt menighetssenter i Mysen.

Sørfra
Sørportal
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss metodistkirke

Moss metodistkirke

Moss metodistkirke i Skoggata 33 ble ifølge et skilt på kirkeveggen oppført på dugnad i 1876 på en tomt som ble innkjøpt for 207 Spd. Den ble ifølge Moss byleksikon innviet den 27. august samme år. Det skal dreie seg om byens eldste frikirke og siste rest av den gamle trehusbebyggelsen i nevnte gate. Et bilde i Digitalt museum viser for øvrig et bygg med et noe annet utseende som også sies å være Moss metodistkirke anno 1910.

Menighetens eget nettsted har ikke så mye informasjon om bygget eller menighetens historie. Ifølge en notis i menighetsbladet ble taket og veggene i kirkesalen pusset opp høsten 2010.

Moss metodistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Mikael katolske kirke

St. Mikael kirke Moss

Sankt Mikael, den katolske menigheten i Moss, sies å ha sin bakgrunn i en gruppe polakker som var blitt tvangssendt til Norge under krigen og ble igjen her. I 1956 kjøpte så Oslo katolske bispedømme en eiendom, og i 1956 fikk man tak i et sted næremere byen, der kapell ble innredet, mens menigheten fikk tilsig av medlemmer fra bl.a. Ungarn. Menigheten ble formelt stiftet i 1989 og omfatter flere kommuner i det nordvestre Østfold. I dag er også Vestby kommune i Akershus inkludert.

Lokalene i det som tidligere var et bankbygg — i et kvartal som også omfatter rådhuset — ble overtatt i 1994, og kirken ble innviet på St. Mikaels dag (altså Mikkelsmesse, dvs. 29. september) 1998. Kirken har rundt 400 sitteplasser, og det sies at undervisningslokalene er for små, slik at det er ønskelig med utbygging.

Utvendig er kirken dekorert med messingrelieffer med navn og symboler tegnet og utført av Marek Sobocinski. Sobocinski står også bak mye av utsmykningen inne i kirken. Det gjelder blant annet altertavlen, som viser korsfestelsen med Maria og Johannes ved korset (kalvariegruppe, om man vil). Sobocinski har også tegnet alterbord, sokkel til tabernaklet, døpefont, prestestol og stoler til prest og ministranter samt benkene i kirken. Alterbordet er laget av bohusgranitt og inneholder relikvier av Olav den hellige. Kirken har også akrylmalerier utført av Ewa Maria Sobocinska på mesaninveggen av fem norske helgener med attributter: Hallvard, Øystein, Olav, Sunniva og Torfinn. I bakgrunnen ses symbolske scener fra deres liv.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden