Stikkord: kirke

kirke

Selje kirke

Selje kirke

Bakgrunn
Selje kirke på vestsiden av Stadlandet innebærer videreføring av et middelalderkirkested. Det fortelles at Olav Tryggvason erklærte Selja som helgensted allerede i 996, og den første sognekirken skal ha blitt oppført der. På øya er det fremdeles ruiner etter Selje kloster. Etterhvert ble kirkestedet flyttet til Bø på innsiden av øya, før det i 1654 ble flyttet til fastlandet. Det fortelles i den forbindelse at prestegårdsfruen var med og sørget for at kirken ikke ble liggende for tett inntil prestegården. Den forrige kirken på fastlandet ble tatt ned i 1866 og materialene gjenbrukt i Leikanger kirke (i praksis en flytting av kirken).

Dagens kirke i det tidligere kommunesenteret Selje ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth, oppført ved byggmester Rasmus Sætre fra Stryn og innviet den 13. mai 1866. Den er senere påbygget i 1887, 1895 og 1966. Selje kommune ble for øvrig slått sammen med Eid til Stad i 2020.

Kirkebygg
Selje kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har en nokså enkel og tidstypisk sveitserstil. Søylerader og takkonstruksjon gir kirken et treskipet preg. Gulvet i det polygonalt avsluttede koret er hevet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er glassmalerier med bl.a. kristusmonogrammer (Hilmar og Svein Sørensen, 1990) i korvinduene. Kirken har ifølge Stad kirkelige fellesråd rundt 450 sitteplasser.

Altertavle
Foto: Fra Flickr via Wikimedia Commons

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen (1866) har et bilde som viser nattverdens innstiftelse. Det er malt av Johan Ludvig Losting. Ifølge Kringom skal bildet være kopiert etter bildet «Lovprisningen av den hellige nattverd» av Rubens, som skal være å finne i Pauluskirken (Sint-Pauluskerk) i Antwerpen, uten at vi har klart å finne tilbake til originalbildet. Kanskje er tittelen forvekslet med «Aanbidding der herders», Hyrdenes tilbedelse, som finnes i nevnte kirke. Nattverdsmotivet i Selje er for øvrig ikke spesielt Rubens-aktig og ligner slett ikke på hans berømte nattverdsbilde. På Selje-bildet har den unge Johannes falt i søvn på Jesu fang, noe som ikke er uvanlig i forbindelse med dette sjangerbildet. Teksten under bildet i Selje lyder: «Den, som kommer til mig, skal jeg ingenlunde stöde ud.» (Joh 6, 37)

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det antas at også dåpsfatet i messing er det, mens dåpskannen er fra hundreårsjubileet. Kirken har et Hollenbach–orgel fra 1890, og klokkene ble støpt av Laxevaags Værk i 1866. I kirken er ellers en rekke portrettmalerier av prester, bl.a. av Claus Frimann og Wilhelm Frimann Koren.

Kirkegård
Det er kanskje unødvendig å si for (eks-)prestegjeldets hovedkirke, men det er kirkegård ved kirken.

Selje kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandane kirke

Sandane kirke

Bakgrunn
I store deler av indre Nordfjord ble middelalderkirkene avløst av nye kirker på 1800-tallet. Sandane og omegn skiller seg en god del fra dette mønsteret. Gimmestad-kirkene er én ting, men Gloppens hovedkirke Vereide er en middelaldersteinkirke en halv mil utenfor kommunesenteret, og i Sandane er det oppført en arbeidskirke. Det var pengeinnsamling til kirke i Sandane sentrum allerede på 1930-tallet, men etter krigen drøyde det helt til 1980-tallet før det konkrete arbeidet kom i gang igjen. En arkitektkonkurranse ble vunnet av bergensarkitekten Helge Hjertholm. Etter ytterligere pengeinnsamling fulgte bygging på 1990-tallet. Første byggetrinn — som omfatter menighetshus/kirkestue, møterom, kjøkken mm. — stod klart i 1994, mens selve kirkedelen ble innviet den 8. mai 1997. Kirken har til tider vært kalt Mona arbeidskirke (Mona arbeidskyrkje) etter området i Sandane der den er oppført. Antall sitteplasser oppgis vanligvis til 300. Fra 2016 har kirken felles sogn (Gloppen) med Gimmestad-kirkene i tillegg til Vereide.

Kirkebygg
Kirken er oppført i leca og tre. Taket er formet som en skjev pyramide og skal være inspirert av Ryssdalshorn. Ved siden av kirken står en støpul med kirkeklokkene. Selve kirkerommet er rektangulært med større bredde ennn lengde. Rommet er enkelt og har alterpartiet som blikkfang.

Inventar
Altertavlen er en 6,7 meter høy glassmosaikk tegnet av Sven Havsteen-Mikkelsen og utført av Margrethe og Erik Boyesen. Den inneholder fem bilder fra Jesu lidelseshistorie: Jesus i Getsemane, Jesus som bærer korset, Jesus på korset, oppstandelsen og «Alle ting vert nye». Annen kunst i kirken har vist seg å være kontroversiell. Prekestolen og døpefonten er begge av tre og tegnet av arkitekten. Dåpsfat og dåpskanne i keramikk er laget av Tormod Kayser (Bergen). Orgelet er bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn. Det skal dreie seg om et orgel fra 1938 som ble satt i stand for kirken i 1999. Kirkeklokken er lånt fra Breim, der den har hengt i gamlekirken. Det brukes et elektrisk ringesystem som er overtatt fra Vereide kirke.

I påsken 2001 ble det arrangert et stunt med det som ble kalt «verdens lengste gudstjeneste», i denne kirken. Over 88 timer og 25 minutter ble Bibelen lest opp fra perm til perm. Kirken fikk et kontortilbygg i 2017.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rett ved kirken, men Fredly gravplass ligger nede ved fjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randabygd kirke

Randabygd kirke
Foto: Chell Hill, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Randabygda ligger på nordsiden av Nordfjorden langt vest i Stryn kommune. Stedet nås via to hårnålsveier ned fra fylkesvei 5742. Fylkesveien ligger på rundt 300 meter, mens tettstedet ligger nede ved fjorden. Her finner vi kommunens nest yngste kirke. Den kom til i en tid da kirkeveien var mer strabasiøs enn i dag, med Utvik eller Vereide (i Gloppen) på sørsiden av fjorden som nærmeste alternativ. Krav om flytting av Utvik kirkested ble avvist, men Randabygda fikk innviet hjelpekirkegård i 1910. Så fulgte kirke. Den ble tegnet av Jens Sølvberg, oppført av byggmester Rasmus Olsen Gald og innviet av biskopen den 29. august 1916.

Kirkebygg
Randabygd kirke (Randabygd kyrkje) er en langkirke i tre (ser ut til å være laftet) med 240 sitteplasser. I vest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet (som en halv oktogon) og har sakristi på nordsiden (både prestesakristi og dåpsventerom). Opprinnelig var kirken titulert som kapell i Utvik sogn, for så å bli overført til Hornindal sogn i 1967 og få eget sogn og kirkestatus i 1981 (men fortsatt i Hornindal prestegjeld). Kirken ble først tjærebredd, men er i dag brunbeiset og har hvite lister og karmer. Ifølge kirkeleksikonet er kirken påbygget i 1959 og 1968. Ved sistnevnte anledning, som samsvarer med justeringen av sognegrensene, ble det innredet bårerom, redskapsrom og toalett under kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, båret av fire søyler. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Til å begynne med hadde kirken ganske uvanlige og sterke interiørfarger. De ble valgt av Ferdinand Kjerulf Tranaas, som også malte alterbildet. Veggene var gule i skipet og mørkerøde i koret, takene var himmelblå, og ellers gikk det i grønt, hvitt og oransje samt blåfiolett brystning. Kirken ble malt om i mer dempede farger i 1970, med mye grått og grønt. Kontrasten er illustrert her: før og etter.

Inventaret er mye som det var opprinnelig. Bildet i altertavlen (som altså ble malt av F.K. Tranaas til kirkens innvielse) viser Jesus som kommer ut av graven og stirrer mot himmelen. Tavlen har en innskrift fra en Blix-salme: «No veit eg vegen til liv gjennom grav.» Prekestolen står i korbuens høyrekant og er i likhet med døpefonten og dåpsfatet på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1927. De to kirkeklokkene er fra 1970 og 1978, ifølge Fylkesarkivet, skjønt kirkeleksikonet hevder at en klokke fra Bochum ble gitt i gave av utvandrende bygdefolk i 1916.

Kirkegård
Kirken står helt sør på den relativt kuperte kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstryn kirke

Oppstryn kirke

Bakgrunn
Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt fra Innvik prestegjeld i 1842 som Stryn prestegjeld (i Nordfjord prosti). I likhet med Nedstryn har Oppstryn hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje kjente. En stavkirke antas å ha blitt oppført på 1200-tallet. Den ble ødelagt av et snøskred fra Fossefonna i 1662 eller 1663. Inventaret skal ha vært flott, og det sies at alteret og en gammel kirkedør ble berget opp av Strynevatnet etterpå. Etter dette ble det oppført en tømret kirke på et mindre rasutsatt sted. Skipet var 15 meter langt, og koret målte 6,5 m x 6,5 m.

Kirkebygg, bygningshistorie
Dagens kirke ble oppført i 1863, på grunnlag av en av H.D.F. Linstows typetegninger som var bearbeidet av Ludolph Rolfsen. Kirken ble innviet den 1. november 1863 og er en langkirke i tre. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristier i øst (eller øst-sørøst; bygget til hundreårsjubileet). Antall sitteplasser er rundt 300.

I 1908 ble det oppdaget at grunnen var dårlig under tårnfoten, og det ble bygget ny grunnmur under tårnet. Kirken ble malt om innvendig tidlig på 1900-tallet, mens dagens farger stammer fra ommalingen til hundreårsjubileet i 1963. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Korets gulv er hevet to trinn over skipets. Et vindu i skipets sidevegg sies å være fra den gamle stavkirken. Interiøret skal være relativt likt det opprinnelige.

Inventar
Endel inventar er overført fra gamlekirken. Den opprinnelige altertavlen skal ha hatt et maleri fra 1622 som var kopiert etter Carlo Doliez. Det er mulig at det menes Carlo Dolci, og at årstallet er skrivefeil for 1662 (hvilket også ville stemme bedre med tømmerkirkens alder). Denne Dolci skal i alle fall ha malt et bilde av Jesus som bryter (velsigner) brødet, som sies å være bildets motiv. Bildet ble ikke ansett som vellykket og er flyttet til korets nordvegg. I 1910 fikk kirken ny altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Ferdinand Kierulf Tranaas.

Prekestolen (til høyre i koråpningen) har fem fag, og foten er åttekantet. Døpefonten og dåpsfatet i messing og er på alder med kirken. Ifølge Norsk orgelregister har kirken fortsatt et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1702, og den andre antas å være fra 1863. Annet gammelt inventar er omtalt i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane».

Oppstryn kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot vannet. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. Det er bårerom i kjelleren under kirken. Parkeringsplass er på oversiden av riksvei 15.

Oppstryn kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olden nye kirke

Olden nye kirke
Foto: DXR, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Da Olden gamle kirke begynte å bli for liten på begynnelsen av 1900-tallet, oppstod diskusjoner om hva man skulle gjøre: restaurere, utvide eller rive og bygge nytt. Det var en diskusjon der også Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen deltok. William Singer jr. tilbød seg å bekoste restaurering og vedlikehold av gamlekirken mot at det ikke ble oppført en ny kirke i Olden på 20 år. I 1933 ble man imidlertid enige om å bygge ny kirke og la den gamle bli stående. Ny kirke ble tegnet av Daniel Johan Muri og oppført på bare et halvt år, med innvielse den 19. desember 1934.

Kirkebygg
Olden nye kirke er en langkirke i tre med ca. 500 sitteplasser. Undersøkt litteratur sier egentlig ikke så mye om byggeteknikk, men kirken ser ut til å være laftet. Det er nærliggende å anta at det dreier seg om maskinlaft. Orienteringen er fra nord til sør, med takrytter relativt nær inngangen i nord. Det er kor og sakristier i sør. Kirkerommet er basilikaformet, med lave tak over sideskipene. Koråpningen er rundbudet, og korets gulv er tre trinn høyere enn skipets. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Til femtiårsjubileet i 1985 fikk kirken nytt inngangsparti med toalett og bårerom.

Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Inventar
Altertavlen ble skåret i 1934 av Arne Kinsarvik. Den har utskårne englefigurer og et alterbilde som er malt av Bjørn Smith-Hald. Teksten på tavlen lyder: «Han er oppstanden» (jf. Matt 28, 6). Selve bildet viser Kristus som trett og bortvendt idet han kommer ut av graven, og det har vært innvendt at dette ikke samsvarer med den optimistiske teksten. Det foreligger til og med et utkast til nytt bilde fra 1999 av Liv Benedicte Nielsen. På korveggen over altertavlen er det glassmalerier som viser Kristi himmelfart. De er laget av glassmester R. Rognaldsen. Over dette igjen finner vi Guds øye, laget av Arne Kinsarvik.

Glassmalerier i Olden nye kirke
Glassmalerier over altertavlen. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er også på alder med kirken. Veggene i skipet har trerelieffer laget av Kolbjørn Skarstein og Jakob Høgalmen. Kirken har et tolv stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. De to klokkene er på alder med kirken og kommer fra det vi nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er kirkegård ved Olden kirke. Nord for kirken er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olden gamle kirke

Olden gamle kirke
Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
I Olden stod det frem til 1746 en stavkirke som ble erstattet med en korskirke. Denne kirken blåste over ende allerede etter elleve år. Da sørget kirkeeier Peder Pederson Tonning (dette var etter kirkeauksjonen i 1723) for at den nye kirken fikk en kompakt form som tålte den sterke vinden på stedet. Kirken er formet som et gresk kors med relativt korte korsarmer. Den ble oppført (laftet) av byggmester Jon Langeland og innviet i 1759. Antall sitteplasser er 250. Kirken forble i Tonning-familiens eie til den ble solgt til kommunen (eller sognet) i 1893, og i 1934 ble den avløst en ny kirke. Den er likevel bevart og er eldste kirke i indre Nordfjord og eneste korskirke i hele Nordfjord. Den er en av bare to bevarte 1700-tallskirker i hele fylket.

Kirkebygg, interiør
Denne korskirken har takrytter over krysset, våpenhus i vest og sakristi i øst. Koret er i østre korsarm. Enkelte endringer har vært gjort opp gjennom årene. For eksempel var det en restaurering i 1969 med utgravninger under kirkegulvet. Tårnet er endret noe og vinduene er gjort større. Innvendig er alterringen omgjort fra femkantet til rund (og større). Det er orgelgalleri i vest, og foran koret er det et korgitter. Korets gulv er et trinn høyere enn skipets, og alterringen er enda et trinn opp. Vegger og benker er trehvite.

Kirkerom
Kirkerommet mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Inventar
Det eldste inventaret i kirken er faktisk deler av benkene, som er overført fra stavkirkens tid. Det finnes dører med fine utskjæringer med initialer og årstall tilbake til 1662. Dette er fra en tid da man hadde fast plass, og plasseringen var bestemt av rang (og kjønn). Nærmest inngangsdøren i nordre korsarm er to benkerader som kalles Fonten, siden døpefonten stod ved siden av i gamle dager. I våpenhuset er en benk som i sin tid ble brukt av inngangskoner. I sakristiet er en skriftestol som antas å være overført fra den tidligere kirken.

Mot koret
Altertavle

Altertavlen, prekestolen og døpefonten er blant få bemalte inventargjenstander i kirken. Altertavlen er påmalt årstallet 1772, og antas å være laget av Jan Vallentin Wedel etter inspirasjon fra Andrea Pozzo. Den har en blanding av oljemalerier og utskårne treskulpturer. I storfeltene finner vi bilder av nattverden og korsfestelsen, og midt på taveln er kirkeeierens initialer PPT. Nederst på tavlen er et sitat fra 1 Kor 10, 16: «Welsignelsens Kalk, som vi velsigne, er den ikke Christi Blods Samfund? Det Brød som vi bryde, er det ikke Christi Legemes Samfund?» Tavlen ble konservert i 2016 (eller 2017?).

Den tønneformede prekestolen er til høyre i korbuen og har oppgang gjennom korskillet. Den antas å være fra 1772, i likhet med døpefonten i koret. Det finnes også en Kristian III-bibel fra 1550, den første bibelutgaven som var å finne i Norge. Det står to harmonier i kirken: Det ene er fra Vestre orgelfabrikk, det andre fra Theodor Mannborg. Kirken har to klokker. Den minste er fra 1663. Den største ble omstøpt i 1772.

Kirkerom
Kirkerommet sett fra koret. Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons.

Kirken er lite brukt i dag, men det er gudstjenester i enkelte spesielle høytider samt en og annen sjelden engelsk gudstjeneste om sommeren. Kirken er åpen i turistsesongen. Kirkegården er omgitt av en steinmur der den ligger nede i Olden sentrum, mens nykirken er en halv kilometer opp fylkesvei 5724. Sommeren 2017 virket fasaden sliten, men stillaser utenfor kunne tyde på at vedlikeholdsarbeid var på gang, et inntrykk som bekreftes av tidligere oppslag hos Stryn kommune.

Olden gamle kirke
2017: Malingen preller av, men hjelp er trolig på vei.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Vågsøy kirke

Nord-Vågsøy kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons.

Raudeberg er det nest største tettstedet i tidligere Vågsøy kommune (fra 2020 Kinn) og ligger noen kilometer nord for Måløy. Det skal ha stått et kapell på Kapellneset (sør i bygda) allerede på 1580-tallet. På den tiden sognet hele Vågsøy og bebyggelsen rundt Ulvesundet til dette kapellet. I 1854 ble det oppført ny kirke på Røysa. Denne brant i 1945, og det oppstod en lokaliseringsdebatt. Det tok noen år etter krigen før ny kirke ble oppført. Først den 24. oktober 1960 ble dagens Nord-Vågsøy kirke innviet. Det ser ut til at gamlekirken stod på motsatt side av fylkesvei 5715 i forhold til dagens kirke. Det er kirkegård på begge sider av fylkesveien.

Nord-Vågsøy kirke er en langkirke i betong som ble tegnet av Ole Halvorsen. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med tårn i førstnevnte ende og i motsatt ende et smalere og lavere parti med kor omgitt av sakristier. Valget av bygningsmateriale kan ha sammenheng med minnene om brannen og ønske om mindre vedlikeholdsbehov. Det siste har vist seg ikke å holde stikk. Kirken har kjeller under halve bygget og noe av arbeidskirkens funksjonalitet med enkelte bruksrom utover selve kirkesalen. Det drives også barnehage ved kirken.

Selve kirkesalen fremstår som treskipet og nokså lys, og er enkelt innredet. Det er vinduer både i sideskipsveggene og i midtskipets øvre veggflater. Rett innenfor inngangen er det orgelgalleri, og korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. Bortsett fra skråskjæringene øverst åpner koret seg i sin fulle bredde og høyde mot skipet, og det er lave skranker i korskillet. Kirken har 420 sitteplasser.

Med unntak av orgelet fra 1965 (et 17 stemmers Jørgensen-orgel) er det sentrale inventaret på alder med kirken. Den har altertavle og blikkfang i form av et glassmaleri i fondveggen laget av Jørgen Skaare fra Vanylven. Bildet viser nattverden og den seirende Kristus. Både prekestolen (i korbuens høyrekant) og døpefonten er av tre, mens dåpsfatet og dåpskannen er av messing. Kirken har to klokker støpt av Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsida kirke

Nordsida kirke

Nordsida arbeidskirke er den yngste kirken i Stryn kommune. NRKs fylkesleksikon forteller om lokale politiske forhandlinger som gjorde at den likevel ble liggende i Hornindal prestegjeld (i Nordfjord prosti). Den tidligere Hornindal kommune ble i 1965 delt mellom Eid og Stryn før den østlige delen, som altså var blitt slått sammen med Stryn, ble utskilt igjen i 1977 (for så å bli innlemmet i Volda i 2020). Storkommunen Stryn ble fordelt på tre prestegjeld, og bygging av Nordsida kirke var en del av forhandlingsresultatet. Stedet heter Roset, og kirken ligger på oversiden av fylkesvei 5742.

Nordsida kirke (Nordsida kyrkje) ble tegnet av Ørsta-arkitekten Alf Apelseth, mens interiøret er utformet av interiørarkitekt Kjell Sigmar Slinning. Kirken er oppført i betong (takkonstruksjon av tre) og ble innviet av biskopen den 9. desember 1973. Opprinnelig ble den titulert som kapell under Hornindal, men den har vært titulert som kirke siden 1981. Antall sitteplasser er 220. Bygningen inneholder rom til en rekke forskjellige aktiviteter, slik det fremgår av presentasjonen hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Da kirken var ny, hang det et stålkors på veggen over alteret. Dagens alterbilde ble tegnet av Ingjerd Pettersen-Hagh og laget av Jarle Myklebust i 1983. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1974. Det to kirkeklokkene (fra 1969 og 1978) er fra Olsen Nauen.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er bårerom i kirkebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Nedstryn kirke
Nedstryn kirke

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Nedstryn kirkegård
Nedstryn kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Loen kirke

Loen kirke
Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Loens kirkehistorie har mange fellestrekk med kirkehistorien til nabosognene i indre Nordfjord. En stavkirke fra 1200-tallet (omtalt tidlig på 1300-tallet) ble avløst av en tømret langkirke på 1600-tallet. Dagens kirke er fra 1800-tallet, og i 1842 fulgte Loen med Oppstryn og Nedstryn over i det nye Stryn prestegjeld, som ble utskilt fra Innvik (begge i Nordfjord prosti). Ellers forbindes naturligvis Loen-navnet med de to rasulykkene i 1905 og 1936.

NRKs fylkesleksikon forteller at koret og våpenhuset i tømmerkirken hadde stavverk, og at koret sannsynligvis hadde vært en del av den tidligere stavkirken. Kirken fikk galleri og ble malt innvendig på slutten av 1600-tallet, og og den fikk ny (eller nygammel) altertavle ved samme anledning. Først i 1707 fikk denne kirken tårn. Mye av inventaret er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Loen kirke (Loen kyrkje) ble oppført under byggmester Elling Olsen Waldboe, tilsynelatende i eller fra 1837, og innviet den 9. september 1838. Det er en åttekantet trekirke som er inspirert av Innvik kirke (oppført av samme byggmester). Det er skipet som er åttekantet. Så er det rektangulære koret hektet på i øst og har et sakristitilbygg med brutte hjørner i forlengelsen. I vest er det våpenhus, og kirken har takrytter på åttekantdelen. Antall sitteplasser er 190.

Interiør
Fire søyler som bærer takkonstruksjonen, preger kirkerommet, og korets gulv er to trinn høyere enn skipets. Det er markert korskille med gitter helt opp.

Inventar
Altertavlen er en katekismetavle med halvsirkelformede vinger, englehoder og profillister og er av en type som ble serieprodusert i Bergen tidlig på 1600-tallet. Det antas at den har vært brukt i en kirke i Bergensområdet før den kom til Loen i 1667 og senere ble overført til den nye kirken. Tavlen var overmalt før den ble restaurert av Domenico Erdmann i 1937–38.

Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne. Også den er fra 1600-tallet og trolig laget i Bergen, og den er altså overført til dagens kirke. Stolen er i renessansestil og har fem (?) fag med rundbueportaler i fyllingene.

Døpefonten er laget ved Holmøy arbeidsskule. Dåpsfatet er fra 1780-årene og dåpsmuggen av ukjent alder. Dessuten finnes et tidligere dåpsfat fra 1637 i Universitetsmuseet i Bergen.

Orgelets plassering er interessant. Det står på loftet over våpenhuset. Orgelet er avbildet og beskrevet her. Det er bygget av Jan Erik Spigseth i 1978.

Kirken har to klokker. Den ene antas å være fra middelalderen, den andre fra 1594. Blant annet inventar er en rekke gamle bøker: en Kristian III-bibel fra 1550 og en Frederik II-bibel fra 1589, en messebok fra 1606 og en samlebok fra 1699 samt Brochmanns huspostill fra 1760.

Kirkegård og omgivelser
De omkomne i rasulykkene som ble funnet (og det var på langt nær alle), er gravlagt på kirkegården. Det ble avduket to minnesteiner (se bilde) ved parkeringsplassen i 1991. På kirkebakken står også et gammelt keltisk steinkors. I forbindelse med utvidelse av kirkegården ble det i 2009 funnet et 2000 år gammelt langhus ved arkeologiske utgravninger.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden