Stikkord: kirke

kirke

Møsstrond kirke

Møsstrond kirke

Bakgrunn
Møsstrond kirke sies å være Norges høyest beliggende sognekirke (ca. 950 meter), og den er på sett og vis Telemarks mest bortgjemte. Fra 1903 av ble innsjøen Møsvatn regulert, og den er et viktig magasin for energiproduksjon. Vannstanden er hevet, og det som opprinnelig var tre sjøer, er blitt én stor. Reguleringen går mellom 900 og 918,5 moh (916,33 på dagen for undertegnedes besøk). Dette har ført til at det neset kirken lå på, er blitt en øy, Hovden (iblant kalt Hovdenøya eller Hovdeøyi). Bygda kirken betjener, er landskapet rundt sjøen, hvorav det meste er veiløst. Sognet er i dag felles med Rauland.

En kirke på Møsstrond stod klar i 1850. Den ble imidlertid truffet av lynet sommeren 1919 og brant ned til grunnen. Dagens kirke ble tegnet av Olav O. Bitustøyl, skjønt Kirkesøk krediterer også Alfred Christian Dahl, uten at dette bekreftes i andre kilder. Kirken ble innviet i 1923. Det er en laftet langkirke med rundt hundre sitteplasser. Vesttårnet er trukket litt inn i skipet, og koret i øst er omgitt av små sakristier. Kirken har panel utvendig og for det meste innvendig, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig (og malt) i korets sidevegger.

Møsstrond kirke
Møsstrond kirke
Utsikt fra kirkegården

Kirkebygg
Det er et enkelt kirkebygg som ikke har noe galleri, og veggene i skipet er for det meste trehvite. I 1927 og 1928 malte imidlertid Sveinung Svalastoga koret med overdådige, fargerike malerier med bibelmotiver, og også kirkebenkene har fått maling samt dekor på vangene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Inne i koret er det laget til en slags apsis der fondveggen og skråflater opp mot taket er dekket av Svalastogas malerier, som fungerer som altertavle. Bildet rett bak alteret ser ut til å være fra stallen i Betlehem, og til høyre ser vi korsfestelsen. Over korbuen er et nattverdsbilde.

Kirkerom
Nattverden over korbuen
Prekestol og dåpsengel
Dåpsengel
Takmalerier
Harmonium

Inventar
Prekestolen har bilder av evangelistene, hvilket er tradisjonelt, men utførelsen er noe utenom det vanlige. Også døpefonten (en dåpsengel) har Svalastoga malt. Kirken har ifølge kirkeleksikonet et elektronisk harmonium fra Vestlandske orgelverksted. Borgny Svalastog laget tekstiler til kirken i 1999.

Kirkegård
Ved Møsstrond har man beholdt en gammel gravskikk helt fra katolsk tid, idet gravfølget er med og gravlegger kisten etter jordpåkastelsen. Dette er en skikk det er snakk om å gjenopplive også andre plasser. På denne kirkegården er spillemannen Haavard Gibøen gravlagt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nenset kirke

Nenset kirke

Bakgrunn
Nenset kirke lå i sin tid i Solum kommune, som siden er slått sammen med Skien. Vi befinner oss sør for sentrum, i retning Porsgrunn. I en periode med fortetning oppstod krav om kapell og kirkegård, og etterhvert ble det også snakk om menighetshus. Nedre Solum Kirkeforening samlet inn penger og fikk bevilget midler fra kommunen til menighetshus og kapell. Bygget ble tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og ble innviet til kirkebruk den 17. desember 1961.

Kirkebygg
Det opprinnelige bygget har/hadde kapell i 2. etasje med plass til ca. 200 personer, mens det var forsamlingssal i 1. etasje. Dette var første byggetrinn, idet det egentlige kirkebygget skulle bygges inntil det opprinnelige menighetshuset. Dette lot imidlertid vente på seg. Andre deler av den ekspanderende byen ble prioritert først. I 1996 ble imidlertid et nytt byggetrinn gjennomført ved arkitekt Tor Arild Danielsen, etter at det tidligere kapellet hadde vært titulert som kirke siden 1988. Resultatet er altså en arbeidskirke i tegl og betong som ifølge Skien kirkelige fellesråd har 400 sitteplasser. Det er menighetskontorer i kirkens kjelleretasje. Kirken ble innviet den 19. januar 1997. I desember 2011 ble det feiret femtiårsjubileum for den første innvielsen.

Inventar
Alterbildet er et tekstilarbeid laget av Siri Gjesdal i 1998. Det ser ut til at Gjesdal også har laget messehagel til kirken. Kirken hadde tidligere et seks stemmers sløyfeladeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som i 2006 ble sendt videre til Hafslundsøy kirke, ifølge Varteig menighetsblad. (Kirkeleksikonet hevder på sin side at Nenset hadde et ni stemmers orgel fra Vestfold Orgelbygg.) Ved samme anledning fikk Nenset kirke et digitalt Johannus-orgel med 21 stemmer (2 manualer). Et flygel ble innviet i 2010. Kirkeleksikonet (1993), som skildrer kirken i 1. byggetrinn, omtaler en døpefont i tinn og en kirkeklokke fra 1961.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved Nenset kirke. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus, og et annet som trolig er redskapshus (med garasjedør). Sognet er felles med Gimsøy kirke.

Nenset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesland kirke

Nesland kirke

Bakgrunn
Nesland kirke er Vinjes sørligste kirke. Den ligger oppi høyden med god utsikt over fylkesvei 38 og ikke så langt fra grensen til Tokke, men det er en avgrunn imellom. En liten stavkirke ble innviet den 8. august 1242. Den ble etterhvert for liten, og det gikk mot bygging av ny kirke. Det sies at M.B. Landstad prøvde å få bevart stavkirken, men det klarte han ikke. Den ble revet i 1847, etter at dagens kirke stod klar, og Landstad skrev et dikt i den anledning. Et par portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, og et krusifiks fra stavkirken er i dagens kirke. Dessuten er en middelalderklokke i bruk i Flåbygd kirke. Ellers hadde stavkirken veggmalerier fra 1713 samt et mariabilde.

Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland

Kirkebygg
Til grunn for oppførelsen av Nesland kirke er brukt en av Linstows typetegninger, den samme som for Grunge kirke. Det er en enkel, liten langkirke av tre der koret er i samme bygningskropp som skipet, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Antall sitteplasser sies i kirkeleksikonet å være 110.

Nesland kirke
Nesland kirke
Nesland kirke

Interiør
Kirken har galleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er lave korskranker på hver side av midtgangen. Kirkerommet er preget av arbeidene til rosemalerne Øystein Vesaas og Knut Grasbekk i 1927. Her dreier det seg ikke om den typen heldekkende utsmykking vi ser i enkelte eldre kirker; utføringen er langt mer diskret.

Inventar
Erik Werenskiold har laget antemensale til alteret. Altertavlen er formet som en tempelfront med to doriske søyler på hver side. Mellom disse er krusifikset fra gamlekirken plassert. Dessuten skal alterbildet fra gamlekirken (et korsfestelsesbilde malt av Aslak Nestestog) henge på veggen i kirken. Prekestolen er i utgangspunktet av en sylinderformet type som man ser i mange empirekirker, men her har den påmalte blomster og annen utstmykning. Døpefonten er av tre og har et spesielt, nærmest kjegleformet, lokk. Kirken har et 5 stemmers skaporgel fra Paul Ott fra 1977. Det står nede på kirkegulvet snarere enn på vestgalleriet. Det finnes ifølge kirkeleksikonet én kirkeklokke, men klokkestøper er ikke oppgitt.

Kirkegård
Kirkegården er relativt kupert som landskapet ellers. I sørkant av parkeringsplassen vest for kirken står noe som må antas å være et servicebygg.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nissedal kirke

Nissedal kirke

Bakgrunn
Kyrkjebygda i Nissedal har hatt kirke siden middelalderen, og den bærer kommunens navn. Vi befinner oss like sør for midten på østbredden til innsjøen Nisser. Jens Nilssøn omtalte stavkirken som anneks til Kviteseid i sin visitasskildring fra 1595. Denne kirken, som gikk på auksjon og kom i privat eie i 1723, hadde ca. 250 plasser. I 1763 var den blitt så falleferdig at biskopen gav påbud om å oppføre ny kirke på stedet.

Kirkebygg
Den nye kirken ble innviet den 12. september 1764, etter at man i en overgangsperiode hadde måttet holde gudstjenestene i andre lokaler. Nissedal kirke er en laftet korskirke med rundt 270 sitteplasser. Den ble i begynnelsen kalt Immanuels kirke. Opprinnelig hadde kirken takrytter over krysset, men i 1900 var det en ombygging der den fikk tårn ved inngangen i sør-sørvest. Koret er altså mot nord-nordøst, og det er sakristi (fra 1833) i forlengelsen. Over krysset er det kommet en mindre takrytter, nærmest til pynt, med en vindfløy med årstallet 1833. Nissedal ble utskilt som eget prestegjeld i 1810 med Treungen som anneks. I 1854 kom kirken i menighetens eie, og med på lasset fulgte et skogsområde på vestsiden av Nisser. Kirken ble restaurert i 1938 etter tegninger av arkitekt H.P. Thorne og med Finn Krafft som konsulent.

Interiør og inventar
Inne i kirken står orgelet like innenfor inngangen, men det er ikke noe galleri. Det er en lav korskranke, og korets gulv er hevet et trinn over skipets gulv. Innerst i koret er et par lukkede stoler — bispestol og klokkerstol?

Alteret og altertavlen er overført fra stavkirken. Sistnevnte antas å være 300–350 år gammel og ble restaurert av Finn Krafft i 1938. Det er et bilde av korsfestelsen i storfeltet. Prekestolen i renessansestil står på hjørnet i korets venstrekant og ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1958 (kan tenkes å være 1938). Døpefonten er fra 1822 og er formet som et timeglass. Den ble restaurert i 1938.

Nissedal kirke hadde harmonium helt til 1964, da et pipeorgel ble installert til 200-årsjubileet. Det er bygget ved Vestlandske orgelverksted og står altså bakerst i kirkerommet. Ting tyder imidlertid på at dette siden er avløst av et digitalt Allen-orgel. Kirkeklokkene ble opprinnelig overført fra gamlekirken, men de var sprukne og dårlige, og i 1791 ble de sendt til Kristiansund for omstøping. De fant aldri veien tilbake, men kirken har nå én klokke, og den er støpt i Birmingham. Foran kirkedøren ligger en stor, flat stein som går for å være en hedensk offerstein

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken. Rett øst for kirken står et servicebygg, og lenger nordøst er et hus som ser ut til å brukes som driftsbygning/redskapshus. Prestegården ligger like sør for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Notodden kirke

Notodden kirke

Bakgrunn
Industristedet Notodden vokste frem etter anleggelsen av Tinfos Træsliberi i 1873 — avløst av Tinfos Papirfabrik i 1894 — og ikke minst etter at Norsk Hydro etablerte seg på stedet i 1905. I 1913 fikk Notodden bystatus og ble utskilt fra Heddal. Samme år ble det vedtatt at Notodden skulle være eget prestegjeld fra årsskiftet 1913–14, også i den sammenheng utskilt fra Heddal. Byen fikk egen kirkegård i slutten av 1915, og arbeidet for kirke pågikk over en årrekke med enkelte tilbakeslag. Tomt ble innkjøpt i 1928, og i 1932 ble det avholdt en arkitektkonkurranse med 95 innkomne forslag. Den ble vunnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, men det skulle gå noen år før prosjektet ble gjennomført. I mellomtiden ble Lillestrøm kirke — som ble tegnet av de samme arkitektene og har klare likhetstrekk med Notodden kirke — innviet. Til slutt finansierte papirfabrikken kirkebygging, og det står da også en statue av fabrikkens direktør, Ole Halvorsen Holta, i kirkeparken. Notodden kirke ble oppført i 1937–38 av Fredrik Selmer og innviet den 20. februar 1938.

Kirkebygg
Denne funkisbasilikaen hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag tillater brannforskriftene bare 360, ifølge Kirkesøk. Kirken har et nesten frittstående kirketårn, en etterligning av middelalderens kampaniler, til høyre for hovedinngangen i vest. Ifølge bokverket «Kirker i Norge» har kirken bærende teglvegger og pillarer av solvågstein som bærer hovedskipets vegger (mens Lillestrøm kirke er bygget rundt et skall av armert betong). Takkonstruksjonen skal imidlertid være av betong, i likhet med etasjeskillene i tårnet og galleriet. Det slake saltaket på hovedsikpet og pulttakene på sideskipene er tekket med kobber. På nordsiden av koret er en lav sidefløy med sakristi og dåpsventerom. Som i Lillestrøm er det fine dekorative mønstre i muren utenpå kirken, til dels ganske høyt oppe på veggene. Rundt vestportalen finner vi Stinius Fredriksens relieffer med evangelissymboler i blå larvikitt, og over den er en kristusfigur.

Interiør og inventar
Kirken har flat himling, og sideskipene er svært lave i forhold til hovedskipet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest. Utsmykningen i kirkerommet er tilsynelatende enkel: Fokus er på fondveggen, men det er også en rekke strekrelieffer på søylene som skiller hovedskipet fra sideskipene. Bak sistnevnte står Stinius Fredriksen, mens det er Henrik Sørensen som har laget alterdekorasjonene. Selve alteret har en integrert tredelt altertavle med et forgyllet krusifiks i midten og stjernemønster på fløyene. På alterbordets front mot menigheten er et kristusmonogram. Korets fondvegg er flat, men i en nisje, slik at det minner om en apsis (som man forventer i en basilika). Sørensens store bilde på fondveggen viser den oppstandne og seirende Kristus, iblant omtalt som den blonde eller nordiske Kristus. Han er kortklippet og uten skjegg og naglemerker, og han kommer menigheten i møte med utstrakte armer.

Prekestolen med avrundede hjørner står på nordsiden av koret, mens døpefonten står på sørsiden. Det finnes også en lesepult. Orgelet har 36 stemmer (ifølge fellesrådet, skjønt i en utlysning av organiststilling sies det 26, og orgelregisteret spesifiserer det litt annerledes) og ble bygget av E.F. Walcker i 1938. Det skal dreie seg om Norges største bevarte Walcker-orgel. Dette var i utgangspunktet et godt orgel, men i 2008 ble det meldt at det sang på siste verset. I 2017 foregikk innsamlingsaksjon for orgelreparasjon, og åpningskonsert for det nyrenoverte orgelet ble holdt i november samme år. De tre kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men byens gravlund er på vestsiden av Tinnåa, noen hundre meter nordvest for kirken. Et menighetshus ble oppført like nord for kirken i 1990–91.

Kirken ble omfattende pusset opp innvendig i 2005, med tilbakeføring av interiørfarger. I 2013 ble det feiret 75-årsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for menigheten.

Kilder og videre lesning:

  • Arne Frantzen: Notodden kirke (Notodden, 2009)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 56–57
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 68–73 (om Lillestrøm kirke, men har opplysninger også om Notodden)
  • Kirkesøk
  • Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nutheim kapell

Nutheim
Hjartdal gamle prestegård ble ifølge Norsk kulturarv flyttet til Nutheim i 1963, og står nå på tunet til Nutheim gjestgiveri. I prestegårdskjelleren er det innredet et kapell med rundt 60 sitteplasser. Dette skal ifølge kirkeleksikonet ha skjedd i 1965.

Altertavlen er et krusifiks fra 1966 laget av Jon Berge. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet overtatt fra Austevoll kirke, og årstallet 1860 nevnes i den forbindelse. Det virker imidlertid mer sannsynlig at dette er skrivefeil for 1960, og at det dreier seg om Austevolls Olsen & Jørgensen-orgel fra 1915, som ble byttet ut rundt 1960.

Kapellet brukes for en stor del til brylluper der festlighetene naturlig nok finner sted på gjestgiveriet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olavskirken (Bamble)

Olavskirken Bamble

Bamble som kirkested går tilbake til midten av 1100-tallet, da det ble oppført en steinkirke som ble viet til Olav den hellige. Ruinene etter den ligger litt sør for dagens Bamble kirke, og det ser ut til å dreie seg om en langkirke i romansk-normannisk stil. Kirken skal ha blitt innviet den 4. oktober, uten at man kjenner årstallet.

Olavskirken Bamble
Olavskirken Bamble
Olavskirken Bamble

Det antas at det har stått et helgenbilde av St. Olav i en nisje på utsiden av østre korvegg, og det var et sidekapell viet til Maria. Det finnes spor etter et relikviegjemme i alterbordet, og kirken har hatt et lektorium med oppgang i korbuen.

Om Mariakapellet
Mariakapellet
Om Olavskirken

Denne kirken ble revet i 1845 da ny kirke ble oppført. Stein herfra ble brukt i grunnmuren og i kirkegårdsmuren, slik at det bare gjenstår deler av enkelte vegger, mest på sørsiden. Blant det som gjenstår, er et par portaler i sørveggene. Ruinen er restaurert, og mariakapellet ble gjeninnviet av biskopen den 29. juli 1988. På 1950-tallet verserte det planer om å gjenreise hele kirken. Det er fast olsokgudstjeneste i kapellet, og det forekommer brylluper og dåp.

Dør i skipets sørvegg
Dør i korets sørvegg
Vindu i korets sørvegg
Dør til Mariakapellet

Rundt ruinen er det kirkegårdsområder, ikke bare nordover mot dagens kirke, men også sørøstover. Disse er formodentlig fortsatt i bruk, eller var det i det minste nylig.

Mot ruinen nordfra
Anno
Nordover fra ruinen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rauland kirke

Rauland kirke

Bakgrunn
Rauland var egen kommune i drøyt hundre år, fra løsrivelsen fra Vinje i 1860 og til de to ble slått sammen igjen i 1964. Kirkemessig var Rauland anneks til Vinje frem til 1859, og bokstavene «R.A.» på prekestolen sies å stå for «Rauland anneks». Så ble Rauland utskilt som eget prestegjeld (med Møsstrond som anneks), og det bestod selv etter at kommunen ble innlemmet i Vinje. Kirkestedet er fra middelalderen, da det ble oppført en stavkirke her. Utsikten over Totak er storslått, og kirken er synlig fra vidt omkring.

Rauland kirke
Rauland kirke
Rauland kirke

Kirkebygg
Rauland kirke ser ut til å være bygget over samme lest som Åmotsdal og Vinje kirker, begge tegnet og oppført av Jarand Rønjom. Raulandskirken ble oppført da han var 65 år, og det antas at Halvor Høgkasin fra Hjartdal var hovedansvarlig for byggeprosessen. Vi har altså å gjøre med en laftet korskirke. Den ble innviet i 1803 og har rundt 200 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og er kledd med nokså ujevne plankebord, i likhet med Vinje kirke, men den er altså hvitmalt. I motsetning til Vinje kirke har Raulandskirken spontekket tak, slik det opprinnelig var, men dette er tilbakeført etter at kirken på slutten av 1800-tallet hadde fått takpanner.

Interiør og inventar
Også innvendig er strukturen mye som i Vinje kirke, med et prekestolalter som fyller opp østre korsarm, og for øvvrig et T-formet kirkerom med gallerier. Stemningen i de to kirkene er imidlertid veldig forskjellig på grunn av forskjellig fargebruk. I Rauland er kirkerommet dominert av en dus gulfarge, mens Vinjekirken er mye mer fargesprakende. Raulandsinteriøret ble overmalt med en gråfarge til hundreårsjubileet, men fikk dagens farger til 150-årsjubileet, da Kristian Kildal var fargekonsulent og utførte malerarbeid.

Alterveggen i Rauland skiller seg fra Vinje i detaljene, og det er formodentlig Høgkasin som har komponert den. Istedenfor altertavle har Rauland kirke et middelalderkrusifiks som i sin tid var å finne i stavkirken. I begge kirkenes altervegger inngår også søyler og pilastre som rent dekorative elementer, men de er kanskje mer påfallende i Raulandskirken. Et annet krusifiks fra stavkirken (en kalvariegruppe der Maria og Johannes er med) finner vi på veggen i nordre tverrskip. Også smijernsbeslaget på vestportalen er fra middelalderen. Et Getsemane-bilde som en stund fungerte som altertavle, er å finne i søndre tverrskip.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Starup i 1983. Kirkeklokken ble støpt ved Holden Verk (Ulefoss) i 1821.

Nærheten til Raulandsakademiet gjør nok sitt til at Rauland kirke iblant brukes ved plateinnspillinger. For eksempel har Knut Reiersrud spilt inn her.

Myllargutens gravminne
Myllargutens gravminne
Utsikt mot Totak

Kirkegård og omgivelser
Myllarguten og Dyre Vaa er gravlagt på Rauland kirkegård. Det er også Sveinung Svalastoga, som blant annet har dekorert Møsstrond kirke og malt altertavlen i Tuddal kirke. Et hus øst for parkeringsplassen (nord for kirken) ser ut til å være servicebygg.

Rauland kirkegård
Utsikt over Totak

Prestegården Traaen er ikke så langt nord for kirken, og det finnes et oppslag om den hos Allstad. Den ser ut til å være utleid.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rjukan kirke

Rjukan kirke

Bakgrunn
I dag er Rjukan det selvfølgelige sentrum i Tinn kommune med over halvparten av kommunens innbyggere, selv lenge etter at storhetstiden som industriby er over og folketallet har gått drastisk tilbake. Går vi litt tilbake i historien, ser vi at det har kommet og gått relativt raskt. Vi skal ikke ta alle detaljene her, men en av de fascinerende sidene ved byen er at fremstår som nokså enhetlig utformet. Kirkemessig var Atrå i sin tid hovedsogn i Tinn prestegjeld, som i 1948 ble delt, idet Rjukan ble hovedsogn i et nytt prestegjeld med Dal som anneks. Stedet har hatt kirke i knapt hundre år, men de årene har vært relativt dramatiske.

Kirkebygg
Arbeidet for kirke i det fremvoksende Rjukan tok til i 1911, og året etter ble det avholdt en lukket arkitektkonkurranse med tre deltagere. Den ble vunnet av brødrene Carl og Jørgen Berner. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres ved torget, men den endte opp på eiendommen Einungsdalen ved Ingolfsland. Selv om Den første verdenskrig bød på visse hindringer, ble kirken innviet den 21. desember 1915 som korskirke i naturstein og med tårn ved inngangen i sørvest.

Rjukan kirke
Rjukan kirke
Rjukan kirke

Denne kirken har vært utsatt for litt av hvert. I slutten av juni 1927 var det striregn i et par uker i området. Oversvømmelser og ras gjorde at hele Rjukan så ut som en slagmark, det var dødsulykker, og prestegården raste sammen (men prestefamilien var evakuert) i et skred som også førte jord og stein langt oppover kirkeveggene. Den 26. mars 1953 raste takhimlingen ned i kirken. Til alt hell var kirken tom da det skjedde. Den var deretter stengt i flere måneder mens taket ble reparert. I februar 1965, mens innspillingen av Heroes of Telemark pågikk, tok det fyr på galleriet. Man trodde at brannen var slukket, men den blusset opp igjen etter at brannvesenet dro, og alt brennbart materiale i kirken brant, slik at bare murene stod igjen.

Asbjørn Stein fikk arkitektoppdraget med gjenoppbyggingen. Tårnet var sterkt varmeskadet og måtte for en stor del bygges på nytt, men ellers ble det meste av murene gjenbrukt, og kirken fikk i bunn og grunn det samme ytre. Innmaten ble imidlertid ganske annerledes, idet man benyttet anledningen til å gjøre kirken om til en arbeidskirke med 350 sitteplasser som stod klar i 1968 (innviet 28. april). Tidligere kor og kapell ble slått sammen til en toetasjers del der det er menighetssal nede og møterom og kjøkken i annen etasje. Anlegget rommer også kontorer. Selve kirkerommet følger det som ser ut som tverraksen, men dermed får den nesten “korrekt” orientering fra vest (eller nordvest) mot øst (sørøst). Romfølelse, interiør og inventar er ganske forskjellig fra det opprinnelige — og litt overraskende, gitt kirkens ytre.

Interiør og inventar
Opprinnelig hadde koret vært mot nordøst. Altertavlen var formet som en bueportal, og på hver side var utskårne figurer. Selve alterbildet under buen var ikke klart til innvielsen, men det fortelles at Carl Berner i løpet av et par nattetimer malte et korsfestelsesbilde til den ellers tomme rammen, og det ble brukt midlertidig til det egentlige alterbildet kom på plass i april 1917. Dette bildet ble malt av Bernhard Folkestad og viste Jesus og den vantro Tomas. Teksten under bildet lød: «Min Herre og min Gud» (Joh 20, 28). I dagens kirke er det ingen regelrett altertavle, men syv buevinduer i fondveggen har glassmalerier av Torvald Moseid med motiver fra skjærtorsdag og langfredag. (De tre store buevinduene over dette er blendet av, men synlige.) Også andre vinduer i kirken har glassmalerier av Moseid, og firmaet G.A. Larsen har stått for utførelsen.

Kirkerom
Fondvegg med Moseids glassmalerier
Glassmalerier
Rjukan kirke I5
Døpefont
Orgel

Jubileumsheftet forteller at den opprinnelige prekestolen ble levert fra treskjæreren i Kristiania natten før innvielsen og ble stilt løst inntil veggen i første omgang. Prekestolen i dagens kirke er, typisk nok for en arbeidskirke, av det enkle slaget. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet den samme som i 1915 — av stein.

Kirken hadde opprinnelig et Walcker-orgel (opus 1863, 23 stemmer) som i sin tid var beundret og noe av en inspirasjon for andre kirkeorgler i landet, selv om planene måtte reduseres noe i forhold til opprinnelig ønske. Orgelet ble utvidet og ombygget i 1926-27. Dagens orgel (34 stemmer, 3 manualer) ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1968.

De to kirkeklokkene ble opprinnelig støpt av O. Olsen & Søn i 1915. Under brannen i 1965 falt de ned og ble skadet, og samme firma støpte dem om i 1967.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken, men sør for jernbanelinjene, der kapell og krematorium befinner seg. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Romnes kirke

Romnes kirke

Bakgrunn, kirkebygg, interiør
Romnes kirke i Holla (i dag Nome kommune) er en langkirke i stein fra 1100-tallet. Den var prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av, og er omtalt i 1377 som «Rumanes kirkja». Den var viet til Laurentius av Roma, hos oss bedre kjent som Lavrans eller Lars, en populær helgen før Olav ble den dominerende helgenen her til lands. Vigslingsdagen var 26. september, men året er ikke kjent.

Som ved middelalderkirker flest er skipet og koret i klar adskilte rom med relativt smal åpning imellom. I likhet med mange middelalderkirker på Østlandet har Romnes ikke lysåpninger i nordveggen. Koret hadde sørportal, men den er gjenmurt. Vestportalen vender mot våpenhuset i tårnet, som skal være fra 1800-tallet. (Tidligere hadde kirken takrytter.) Koret er apsidalt avsluttet, og korets apsis har spontekke, i motsetning til resten av kirken, som er tekket med tegl.

Inventar
Inventaret er etterrefomatorisk. Altertavlen og prekestolen er fra 1700 og ble skjenket av futen Herccules Weyer. Her er vi i barokken. Altertavlen har et korsfestelsestablå, og prekestolen har malte felt med de fire evangelistene. Kirken har for det meste enkle benker og gallerier. En egen stol på vestgalleriet er Aall-galleriet fra 1760-tallet, da familien Aall eide jernverket på Ulefoss. Det står et pulpitur med gitter under nordgalleriet og noe lignende i koret. Ved sørveggen i koret står en klokkerstol som dekker over middelalderens korportal. Døpefonten (fra ca. 1700) har et messingfat.

Kirkens skjebne
Utpå 1800-tallet vokste folketallet, og kirkene i Holla (Romnes, Holla gamle kirke og Helgen) var små og noe slitt. Verkseieren tilbød dem gratis til kommunen rundt 1850 mot at kommunen også overtok vedlikeholdsansvaret, et tilbud den takket nei til. Etter en flom i 1860 der lokalbefolkningen bidro til å redde verket, finansierte verkseier Cappelen oppføringen av ny Holla kirke. Da den stod klar, gikk Romneskirken ut av bruk og ble stående urørt i første omgang. I 1921 ble kirken restaurert. Domenico Erdmann avdekket da draperimalerier på veggene i koret fra 1450-årene. I 1932 dekorerte Finn Krafft taket og veggene i tårnets våpenhus og gjentok motiver fra disse draperimaleriene. Kirken ble restaurert i 1970-årene etter omfattende husbukkangrep. Kommunen overtok eiendomsretten til kirken fra Aall-familien i 1986. De har sitt familiegravsted ved denne kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Aall-familiens gravsted er sørøst for den regulære kirkegården.

Vestfra
Sørfra
Aalls familiegravsted

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden