Stikkord: kirke

kirke

Berg gamle kirke

Berg stenkirke

Bakgrunn
Tre kirker vest i Brunlanes bærer Berg-navnet. Den eldste og østligste er denne middelalderkirken, som kalles Berg stenkirke, Berg steinkirke eller Berg gamle kirke. Akkurat hvor gammel kirken er, vet man visst ikke, men Harry Fett ville ha det til at den var fra 1000-tallet og kanskje fra før Olav den hellige. Den var viet til Laurentius (Lavrans; festdag 6. oktober), og den er i såkalt angelsaksisk stil, av en kirketype som var vanlig på De britiske øyer i middelalderen. Det må riktignok sies at mye av kirken i dag er rekonstruert.

Kirkebygg
Kirken er av naturstein, og bare hjørnesteinene og steinene rundt dører og vindu er tilhugget. Den har 122 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor med saltak. Alle dør- og vindusåpninger er romanske. Det er tre dører: to i skipet og én i koret. Opprinnelig var det ikke vinduer, bare en liten lysglugg i korgavlen. Det var heller ingen benker. Kirken hadde opprinnelig jordgulv dekket av heller.

Forfall
Kirken forfalt etter reformasjonen, og kirkens verdisaker ble sendt til København. Så ble imidlertid kirken restaurert i 1592. Den fikk vindu, og koråpningen ble gjort større. Prekestol og benker kom til, og kirken ble brukt som sognekirke til slutten av 1800-tallet, da den ble for liten og var i dårlig stand. I 1878 ble Berg trekirke innviet som ny sognekirke, og steinkirken gikk ut av bruk og ble revet ved at steinene ble styrtet inn i kirken. Der ble de liggende til 1911, da de ble brukt rundt omkring på gårdene.

Gjenreising, interiør og inventar
Etter mange år som ruin ble den gamle kirken restaurert og gjenreist frem mot 1970 under ledelse av Finn Bryn og gjenninnviet den 13. september det året. Kirken fikk tilbake prekestolen fra 1592 samt et par lysestaker fra samme tid. Over korbuen er et krusifiks som er laget av Joseph Grimeland, og til venstre for korbuen er det innmurt en runestein. På nordveggen henger et epitafium over Dorthe Christensdatter og hennes familie. Ved arkeologiske utgravninger i 1968 ble det funnet 324 mynter ved kirken. De fleste er sendt til Universitetets myntkabinett, men et utvalg er satt i en ramme som henger på veggen i kirken. Det er orgelgalleri ved inngangen. Kirkeleksikonet omtaler kirkeklokker fra 1629, hvorav én skal ha gått tapt. Det finnes en rekke interiørbilder på iBrunlanes.no.

Kirken er ikke vanlig sognekirke, men brukes til noen gudstjenester i året og ellers til blant annet vielser og konserter. Det er fortsatt noen gamle graver rundt kirken, og det står et toalettbygg sørvest for den. Til begravelser i dag brukes imidlertid kirkegården ved Berg trekirke, ikke langt unna.

Vestfra
Sørportal i skipet
Sørportal i koret
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg nye kirke

Berg trekirke

Bakgrunn
Berg gamle kirke skrantet og var for liten mot slutten av 1800-tallet, og ny sognekirke ble oppført. Den kalles gjerne Berg trekirke, til forskjell fra den gamle steinkirken og den nyere arbeidskirken.

Kirkebygg
Berg trekirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført under byggmester Mathias Olsen fra 1875 og innviet i 1878. Ifølge Wikipedia har kirken 500 sitteplasser og er med det den største trekirken i Larvik kommune, men Kirkesøk oppgir antallet plasser til 305. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn. I øst har den polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhøyde innvendig deler på en måte kirken i tre skip, men søylene er slanke og plassert midt i benkeradene, så det er ikke så utpreget. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, med en gulvhøyde to trinn over skipets. Det er vinduer i korets vegger.

Altertavlen er fra 1500-tallet og er overtatt fra steinkirken. Bakgrunnen er diskutert her. Tavlen har flere bilder, hvorav det største viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen står til venstre i korbuen og har oppgang fra koret. Om døpefonten sier ikke kildene så mye utover at den fikk et nytt dåpsfat da kirken var ny.

Først i 1907 fikk kirken orgel. Det var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Vestfold orgelbygg i 1967. Av de to kirkeklokkene er én på alder med kirken, og den andre sies å være omtrent hundre år yngre. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken.

De senere år
På 1970-tallet ble det avdekket skader på kirken, og midler til istandsetting ble bevilget. Det sies imidlertid at dette ikke var nok, og at bare noen av reparasjonene faktisk ble utført. I stedet ble det jobbet for å oppført en arbeidskirke. Det drøyde noe etter kommunesammenslåingen med Larvik, men den ble innviet i 2007.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården stod opprinnelig stod klar året etter kirken. Den fikk en overhaling i 1962, da jernrammer og gjerder ble fjernet og fremkommelighet for klipping ble gjort enklere. Her foregår alle sognets begravelser i dag, selv om arbeidskirken ser ut til å ha overtatt for alminnelige gudstjenester. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ved gjerdet sørvest for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus eller bårehus.

Berg trekirke
Berg trekirke
Berg trekirke
Kirkegård
Berg trekirke
Kirgsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke

Berger kirke

Bakgrunn
Berger kirke i tidligere Svelvik kommune ligger et stykke sør for det tidligere kommunesenteret, på skrå over Drammensfjorden fra Holmsbu. Kirken ble tegnet av Schak Bull, oppført på grunnen til Berger gård og innviet den 7. juni 1895. Samme tegninger ble kort tid senere brukt ved byggingen av Ytre Arna kirke. Byggingen skjedde på en tid da Berger og Fossekleven fabrikker kom i drift (i dag er fabrikkene museum), og kirken ble finansiert av Jebsen-familien, som eide fabrikkene. Den var i privat eie frem til 1970, da den ble gitt vederlagsfritt som gave til Svelvik kommune etter at det hadde gått nedenom med fabrikkdriften.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier samt vesttårn. Kirken har galleri i vest, og den har rundt 200 sitteplasser ifølge flere kilder som Kirkesøk, mens Svelvik kirkelige fellesråd opererer med 300. Kirken var svært enkelt utstyrt i begynnelsen (og ordet «tarvelig» ble brukt), men interiøret ble omfattende ombygget og pusset opp i 1948–49 under ledelse av Arnstein Arneberg i samarbeid med Axel Revold. Kirken ble gjenåpnet 18. september 1949. I de etterfølgende årene forfalt kirken noe, ettersom det gikk dårlig med fabrikkdriften, og vedlikeholdsutgiftene ble overtatt av kommunen. Senere er det meldt om gaver og oppussing. På begynnelsen av 2000-tallet ble kirken meldt å være i dårlig stand. Så ble det i 2006 meldt om bevilgninger til å gjøre noe med taket (og året etter ble det utlyst anbud i den forbindelse). I 2011 er det igjen flere hjertesukk om forfall ved kirke, kirkegård og bårehus (se f.eks. her og her), uten at undertegnede vet hva som er status i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og både koret og skipet har tønnehvelv. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Som altertavle brukte man i begynnelsen et kors på fløyelsbakgrunn. Ny altertavle ble laget 1949 med tre bilder av Axel Revold som viser (fra venstre til høyre) Fristelsen, Oppstandelsen og Jesus som bærer korset. Bildene var laget noen år tidligere og var blitt utstilt i Kunstnerforbundet i 1946 til stor oppmerksomhet. Kritikkene ved den anledning var nokså blandet.

Den nåværende prekestolen ble tegnet av Arnstein Arneberg og utført av Anthon Røvik i 1948. Det står en lesepult like ved siden av. Døpefonten er også fra oppussingsperioden og har et dåpsfat gitt i gave fra skolebarna på Berger.

Kirken har et August Nielsen-orgel fra 1895 som ble restaurert av Venheim i 1985. De to kirkeklokkene er fra Barwell Founder i Birmingham, og er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk tidligere enn tiltenkt, da datteren til fabrikkeier Jürg Jebsen døde et par måneder før kirken ble innviet. Tillatelse ble gitt fra biskopen, og hun ble begravet ved kirken den 19. mars 1895, mens den offisielle jordfestelsen skjedde den 23. juni. Arkitekten N.P. Nilsen tegnet gravkapell til kirkegården i 1919, men etter saksbehandling og godkjennelse skjedde det ikke noe mer. Først i 1980 ble det laget tegninger til bårehus. Etter at midler var bevilget og tegninger revidert, ble bårehuset oppført og innviet den 27. mars 1989.

Berger kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borre kirke

Borre kirke

Bakgrunn
Borre kirke er en steinkirke som antas å ha blitt oppført på 1100-tallet, skjønt det er grunn til å tro at den hadde en forgjenger — muligens i form av en trekirke. Det var i alle fall en viss befolkning på stedet selv i førkristen tid, og det må ha vært et hov i nærheten — og et behov for å overta funksjonene snarest mulig ved kristningen. En tradisjon vil ha det til at kirken ble bygget i Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), men man operer gjerne med begynnelsen av 1100-tallet. Kirken var viet til Olav den hellige og Nikolas (festdag: 30. august).

Borre kirke
Borre kirke
Borre kirke

Kirkebygg, bygningshistorie
Kirken har romansk stil, altså rundbuer. Den er en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, rett avsluttet kor i øst og et sakristi som trolig er yngre, øst for koret igjen. Koret har utgang i sør, og i skipet er det en gjenmurt sørportal. Sistnevnte kan ha vært hovedinngang en gang, uten at man vet det sikkert. Kirken hadde opprinnelig ikke våpenhus, men fikk etterhvert et i tre. Det nåværende ble oppført i forbindelse med restaureringen i 1926–28 og ble finansiert av Sam Eyde. Kirken har, i likhet med mange middelalderkriker, ingen nordvinduer. Takrytteren er ikke opprinnelig. Tidligere hang klokkene i en støpul. Kirken tilhørte greven fra 1673 og ble i 1899 kjøpt av skipsreder Christoffer Hannevig, som ganske snart gav den videre til menigheten.

Som andre gamle kirker har Borre kirke gjennomgått en rekke endringer. Sin nåværende form har kirken fra en omfattende restaurering i 1926–28 etter planer av arkitektene Carl Buch og L.H. Ree. Domenico Erdmann var fargekonsulent for interiøret, og Sem trevarefabrikk laget mye av innredningen. Ved restaureringen ble trappene opp til galleriet flyttet ut i våpenhuset. Det er galleri i vest (med orgel) og langs nordveggen. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 300.

Interiør og inventar
Det er galleri i vest (med orgel) og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er litt høyere enn skipets gulv. Kirken har et steinalter med marmorplate som er noe av det eldste av dens inventar. Den overdådige, barokke altertavlen er skåret av Abel Schrøder d.y. i 1665, like etter at han skar altertavlen i Holmens kirke, som regnes som hans hovedverk. Hovedbildet viser korsfestelsen. Rundt dette er det andre bilder som viser Marias bebudelse, Jesu fødsel, Jesu dåp, sjelekamp i Getsemane, innstiftelsen av nattverden og oppstandelsen. Tavlen ble malt og forgylt i 1741 og overmalt i 1850-årene før den ble restaurert på 1920-tallet.

Prekestolen skal være eldre enn altertavlen og ble betegnet som brøstfeldig allerede i 1673. Kanskje er den fra 1500-tallet, fra like etter reformasjonen. Den ble med nød og neppe restaurert på 1920-tallet. I fyllingene er det utskårne kvinnefigurer som representerer håp, rettferdighet, tapperhet, visdom og kjærlighet. Sistnevnte er representert av en kvinne med bart bryst og barn på armen, og stod opprinnelig i midten, men ble ved restaureringen flyttet helt til høyre for ikke å støte noen. Nederst er et felt som viser Kristus med seiersfanen som frelser fortapte sjeler fra helvete.

Døpefonter og dåpspraksis har variert noe gjennom kirkens historie. Den eldste døpefonten var av stein og skal ha vært ganske medtatt på 1700-tallet. Deler av den ble funnet i kirkemuren i 1891 og 1934. Det som er igjen av fonten er ganske medtatt og oppbevares i Oldsaksamlingen sammen med det gamle dåpsfatet. Deretter hadde kirken en døpefont av tre (avbildet nedenfor), grå eller off-white med gullfargede forsiringer. Den er nå på Norsk folkemuseum. I grevens tid (bokstavelig talt) fikk kirken den dåpsengelen vi ser i dag. Den henger i en snor fra taket. Det var en mellomperiode (1893–1926) da dåpsengelen måtte vike for en granittdøpefont.

Borrekorset
Borrekorset, detalj
Døpefont fra Borre

Orgelhistorien kan leses ut av Norsk orgelregister. Kirkens første orgel ble innviet den 27. juli 1834. Det var et åtte stemmers Kjelsaas-orgl som skal ha blitt gitt i gave fra menighetem. Nytt orgel bygget av kirkesanger (klokker) Mørch i Slagen kom på plass i 1867. Det var laget av deler av orgelet i Mariakirken i Tønsberg, som ble revet på den tiden. Dette ble skiftet ut igjen i 1890 med et Hollenbach-orgel som ble ombygget av orgelbygger Niels Teigelkampff i forbindelse med restaureringen av kirken på 1920-tallet. Det ble i den forbindelse laget nytt prospekt. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Ernst Junker i 1986. Hos Grönlunds Orgelbygeri sies det imidlertid at de laget et orgel til Borre i 1999, men det er mulig det gjelder gravkapellet.

Kirken fikk glassmalerier utført av Sverre Pettersen ved restaureringen i 1927. Nærmest prekestolen ser vi seks scener fra Jesu liv, nærmest orgelgalleriet er det motiver fra Israels historie og i korveggen scener fra patriarkenes liv.

De to kirkeklokkene er fra 1807 og 1846. Den siste av disse skal være den første Ole Olsen støpte. I Oldsaksamlingen finner vi ellers det såkalte Borrekorset (avbildet over), men det henger også en kopi i kirken.

Kirkegård og omgivelser
Ikke overraskende for en kirke på denne alderen har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger — her i retning prestegården, som ligger nordøst for kirken. På kirkegården står også et gravkapell fra 1950-årene, en driftsbygning fra 1974 og et mausoleum for Sam Eyde. Også Bernhard Folkestad er gravlagt her, og det er en rekke gamle gravminner for den som er interessert i slikt. Sør for veien kalt Steinbrygga er både et kirkegårdsområde og en park med et krigsminnesmerke. Menighetshuset ligger i Tveitenveien 18, nærmere sentrum.

Gravkapell
Mausoleum for Sam Eyde
Mausoleum for Sam Eyde

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Botne kirke

Botne kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Det skal være 22 middelalderkirker i Vestfold fylke, og én av dem er Botne kirke (Holmestrand kommune) fra 1100- eller 1200-tallet. Nøyaktig byggeår er ikke kjent, men kirken var viet til Nikolas på Ambrosi dag (4. april). Denne steinkirken bestod opprinnelig bare av skip og kor, trolig med få og små vinduer — og bare på sørsiden. Siden er kirken blitt påbygget og har nå et solid vesttårn (med våpenhus i tårnfoten) samt sakristi i forlengelsen av koret.

Kirken ble kongens eiendom ved reformasjonen og tilfalt grevskapet i 1673. En minnetavle vitner om en restaurering i 1687. I 1699 ble det bygget nytt våpenhus, og reparasjoner ble foretatt i 1713. Områdets kirker ble ikke solgt på auksjon i 1723 som andre kirker i landet, men i 1756 fikk greven tillatelse til å selge kirkene med inntekter og utgifter. Allmuen takket nei til tilbud om å kjøpe Botne kirke i 1764 og 1766. Den ble sagt å være i dårlig stand, men året etter ble den solgt til kjøpmann Ole Heegaard og sognepresten i Botne. Kirken skal så ha blitt satt i stand, men kjøpmannen mistet sin andel i kirken i en falitt i 1793. Kommunen overtok i 1859, men da var kirken i elendig forfatning.

Botne kirke
Botne kirke
Botne kirke

I 1865 ble det foretatt en større ombygging av kirken. Skipet ble forlenget mot øst i hele sin bredde med ca. 4 meter, og koret ble forlenget inn i sakristiet. Skipets nordvegg fikk større galleri, og det ble satt opp nytt galleri i vest. Taket ble senket, og det ble lagt flat himling (som ble fjernet i 1947). Steingulvet ble erstattet med plankegulv, og veggene fikk nytt lag med kalkpuss. Kirken hadde tidligere hatt 200 plasser, og dette ble utvidet til 230 i skipet og 70 på galleriene. I dag oppgir Kirkesøk antallet til 240. Kirken fikk det firkantede tårnet vi ser i dag, med våpenhus i tårnfoten. (Fra før hadde kirken en takrytter, som var blitt reparert flere ganger — f.eks. av Peder Jakobsøn, «Tårnbyggeren i Tønsberg», i 1617 — men den var blitt så dårlig at man fryktet at den ville rase sammen.) Vinduene ble til dels som i dag, men midt på skipets sørside fikk kirken en dør ble fjernet på 1940-tallet og erstattet med et vindu likt de andre.

Mot slutten av 1800-tallet ble kalkmalerier på nordveggen overmurt med kalkpuss. Døpefonten og prekestolen ble overmalt, for så å få denne malingen fjernet i 1911. Ved denne anledning ble sakristiet delt i to. Kirken ble restaurert i 1941–47 (noe forsinket pga. krigen), da bl.a overmaling og nordgalleri ble fjernet. Dermed ble f.eks. kalkmalerier fra 1400-tallet avdekket. Tak og kalkpuss ble fornyet. Dessuten ble et par helgenstatuer fra ca. 1300 som hadde vært oppbevart ved Oslo bispegård — av st. Hallvard og st. Sunniva. Det antas at kirken hadde flere slike før reformasjonen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Den rundbuede koråpningen er svært stor for en middelalderkirke og har formodentlig blitt utvidet. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Kalkmalerier på veggen (skildringer av helvete) ble avdekket i 1940-årene.
Altertavlen som brukes nå, er fra 1664, men ble staffert noe senere. (Den har imidlertid Frederik IIIs kongemonogram øverst, så det er grunn til å tro at det skjedde før 1670.) Tavlen har fire bilder og rike utskjæringer. De to nederste bildene ble malt på nytt i 1940-årene av Egil Weiglin. De forestiller Jesus med disiplene ved nattverden og Jesus med tornekrone foran Pilatus. Øverst ser vi Jesus på korset og den oppstandne Kristus. I 1865 ble den lagt på loftet og erstattet med et enkelt maleri av Gustav Adolph Lammers, og i 1940-årene ble den gamle altertavlen hentet frem igjen og restaurert.

Prekestolen i Vestfold-renessanse (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1634. Den har fem fag med billedfelt. Helt til venstre finner vi Salvator Mundi (altså Kristus), som ellers gjerne forekommer i midtfeltet i slike sammenhenger. De fire andre bildene er av evangelistene. Prekestolen ble gitt til kirken av daværende sogneprest Mads Ibsøn og bygselfogd Christen Olufssøn Tranberg, skjønt disses bidrag skal kun ha gjeldt malerens betaling.

Døpefonten er fra 1648 og var en gave fra holmestrandkjøpmannen Hans Simensøn. Fonten er åttekantet og har bilder rundt det hele, hvorav det ene fremstiller Jesu dåp og de andre også er bibelmotiver (skjønt det ene motivet er vanskelig å tolke).

Sørvestvinduet har glassmaleri fra 1928 som viser inntoget i Jerusalem. Glassmaleriet ble kjøpt for gaver gitt til kirken. Klokkerstol og lesepult ble anskaffet i 1990-årene. Orgelet er bygget av Ernst Junker i 1981 og hadde 15 stemmer (senere utvidet til 17). Kirkeklokkene har trolig vært skiftet ut en rekke ganger. De to som er i tårnet nå, er fra 1793 og 1810 (Borgar Riise).

Altersølvet (deriblant en nattverdskalk fra 1685) ble stjålet ved et innbrudd i 1984. Sakene ser ikke ut til å ha kommet til rette, men ble året etter erstattet med nytt altersølv fra David Andersen. Det kan se ut til at man flyttet en Kristian III-bibel som var blitt gitt i gave til kirken i 1947, etter tyveri, uten at det i jubileumsheftet fremgår hvor.

Kirkegårdsport
Mot gravkapellet
Gravkapell og kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sør for kirken står et gravkapell som ble innviet i 1929 og utvidet med kor i 1940. Utenfor kirken står en bauta over eidsvollsmennene Hans Hein Nysom og Gullik Røed. Øst for parkeringsplassen i nord står et uthus. Prestegården ligger sør for kirken og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det ble feiret 800-årsjubileum i 1996, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bugården kirke

Bugården kirke

Bakgrunn
Bugården menighet i Sandefjord ble utskilt fra Sandar i 1973 og hadde allerede før det fått avsatt tomt til kirkebygg. I 1975 ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Harald Hille. Bugården kirke ble innviet av biskopen den 14. desember 1980.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 350 sitteplasser. Dette kan ifølge kirkeleksikonet utvides til 650 ved hjelp av tilstøtende menighetssal. Bygget har sammensatt form og inneholder rom for en lang rekke andre funksjoner. Det er et frittstående klokketårn (kampanile) ved siden av kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet, og særlig alterpartiet, ble oppgradert i 2020 etter planer av Helene Hov. Alterpartiet er mot et hjørne. Før endringen stod alteret (av japansk eik og formgitt av arkitekten) nede på kirkegulvet og med knefall foran. Også prekestolen og døpefonten var av eik.

Ved endringen ble det ble støpt et podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Det har også kommet til et nytt alter som ser ut til å være i samme materiale som podiet, men med en treplate på toppen. Istedenfor prekestolen ser det ut til at det brukes en lesepult. I menighetens endringsplaner er det også uttrykt ønske om ny døpefont i samme materiale som alterpartiet.

Det som kan regnes som altertavle — eller altersmykke, som menigheten selv kaller det — er fra 2003, laget av Georg Abelsnes. Det ser ut til å være laget av tre påmontert detaljer av andre materialer, deriblant det altseende øye. Smykket hang tidligere på veggen, men ser ut til å ha fått seg et gulvfeste. Ifølge kirkeleksikonet har kirken et krusifiks i tinn laget av Thorbjørn Danielsen av gamle orgelpiper. Det er ukjent for undertegnede hvor dette befinner seg, men det ble formodentlig brukt som altersmykke tidligere.

På veggen bak og til side for alteret er fem små glassmalerier laget av Hans Gerhard Sørensen. Kirken har ellers et 16 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981, og det finnes også et flygel. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen. Antependier og prekestolkleder er laget av Grethe Lein Lange.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Sandefjords hovedgravplass er Orelund, øst for Sandar kirke.

Jubileum
Førtiårsjubileum skulle ha blitt feiret i 2020, men grunnet pandemien ble feiringen tonet ned.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsfoss kirke

Eidsfoss kirke

Bakgrunn
Det kommer neppe som noen overraskelse at det er en sammenheng mellom Eidsfoss Verk og Eidsfoss kirke. Riktignok ble jernstøperiet nedlagt flere tiår før kirken ble bygget, men det ble produsert jernbanevogner her i en årrekke etterpå. Grunn til kirken ble gitt av verket, som også stod for vel 2/3 av finansieringen, mens resten kom inn gjennom innsamling. Verket tok seg også av driftsutgiftene inntil kommunen og menigheten overtok i 1958.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen. Byggingen (under byggmester Andreas A. Kolstad) begynte i 1903, men den 30. november ble bygget ødelagt av brann. Kirken ble oppført på nytt for så å bli innviet den 20. juli 1904 av biskop A.Chr. Bang. Den er i bindingsverk og har tårn over krysset og rundt 200 plasser. Den omtales ofte som korskirke, og utenfra kan den se ut som en slik. Benkene er imidlertid ordnet som i en langkirke, og i endene av “korsarmene” er det sakristier med gallerier over (dåpssakristi i nordvest, prestesakristi i sørøst), så vi kan vel si at et er en langkirke som er litt bredere på midten. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst, og kirken har stående panel utvendig. Stilmessig er kirken langt unna det vi finner av nygotikk, sveitserstil og dragestil på slutten av 1800-tallet, og det spiller kanskje ikke all verdens rolle hva slags historistiske etiketter vi setter på den.

Interiør og inventar
Bortsett fra renheten er det inne i kirken påfallende at orgelet — eller orgelpipene — er integrert i veggen rundt alterbildet, og det er til og med et krusifiks foran pipene. Nåværende orgel er ifølge Norsk orgelregister fra 1964. Altertavlen har motiv fra Getsemane og er malt av Elna Schwartz (eller Särström), datteren til verkseier Paul Schwartz. På predellaen står følgende tekst: «Fader, ikke min vilje, men din vilje» (Luk 22, 42). På hver side av alteret er en døråpning som gjør det mulig å passere bak alteret. Det er dessuten gallerier på sidene i koret, trolig reservert for kirkens eiere, altså jernverkets eiere og topplederne ved verket. Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åpenbare renessanseelementer. Det er også en enkel lesepult. Døpefonten (på motsatt side i koret) er skåret av Hans E. Bettum. Det er doriske søyler under galleriet ved inngangen. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn og på alder med kirken.

Kirkegård
Det er kirkegård på sørøstsiden av kirken.

Eidsfoss kirke
Eidsfoss kirke
Eidsfoss kirke

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 200–201
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 549
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eik kirke

Eik kirke
Eik (nord for Tønsberg sentrum) vokste frem som boligområde under og etter krigen. Planleggingen av Eik kirke skal ha startet på 1960-tallet, men det drøyde helt til 1988 før man kunne innvie denne arbeidskirken, nærmere bestemt den 16. oktober. Kirken er i mur og ble tegnet av Harald Hille, og hovedentreprenør ved byggingen var Ole J. Lyngås. Kirken har 300 sitteplasser og sorterer under Slagen sogn.

Alterpartiet utgjør et podium med knefall foran og på dne ene siden. Altertavlen, som er av laminert glass, ble laget av Per Odd Aarrestad og innviet den 3. mai 1991. Tittelen er «Guds lys i verden».

Prekestolen ser ut til å være murt. Ifølge kirkeleksikonet står arkitekten bak utformingen av døpefonten. Dåpsfatet er ifølge jubileumsheftet levert av Solberg Stål. På veggen bak den henger et prosesjonskors laget av Trygve Toften.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Ryde & Berg i 1991. De to kirkeklokkene (fra 1988) er fra Olsen Nauen. Agnes Dahl har laget antependium og messehagler. Flere detaljer er å finne i jubileumsheftet.

Som arbeidskirke/flerbrukskirke har Eik kirke en rekke forskjellige aktiviteter. Disse er omtalt påmenighetens nettsted. Ifølge turistkontoret er kirken åpen for publikum tirsdag til fredag kl. 10–12.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fon kirke

Fon kirke

Bygningshitorie
Fon kirke er en middelalderkirke i stein, kanskje i sin tid bygget til avløsning for en trekirke, slik det var vanlig. Den ble oppført på 1100-tallet nær Fon-gårdene etter at det hadde vært en viss strid om plasseringen. Eldste skriftlige belegg er fra 1359, og det fremgår av biskop Eysteins jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael. Den hadde festdag 23. mars (mens Mikael vanligvis feires den 29. september, på mikkelsmesse). Det er altså steindelen — skip og kor — som er (eller var) fra middelalderen. Kirken er bygget med kistemur, slik det var ganske vanlig. Dørene i skipets sørvegg og korets østvegg er blitt murt igjen, og kirken har gjennom årene fått flere og større lysåpninger. Dagens vesttårn i tre er fra 1839 og sakristiet på nordsiden av koret (også i tre) fra 1916 (arkitekt: Carl Berner; sakristiet har to rom som tidligere var adskilt med dobbeltdør). Kirken har i dag 130 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Fon kirke
Fon kirke
Fon kirke

Det kan se ut til at det gikk nedover med kirken i lang tid etter Svartedauden. Det rapporteres om vedlikeholdsbehov. Som andre kirker i området kom Fon kirke i grevens eie i 1673. Bare fem år senere ble den beskrevet som falleferdig. Så i 1688 kom det som gjerne beskrives som kirkens gjenoppbygging, og som er minnet med en minentavle i våpenhuset. Etter dette kan det se ut til at det igjen var noe forfall også under grevens eie. I 1768 solgte den gjeldstyngede greven kirken til bøndene i området. En rekke reparasjoner måtte til på 1800-tallet. Blant annet var det en større restaurering i 1872 ledet av Gulbrand Johnsen, som vi kjenner som byggmester for en rekke kirker på Romerike. Dette gjaldt både eksteriør og interiør. Sistnevnte hadde det utseendet det da fikk, til kirken ble restaurert igjen i 1940–41 og fikk dagens interiør. Det skal i stor grad ha vært et barn av sin tid, altså nygotisk. I 1903 ble for øvrig kirken overdratt til menigheten.

Interiør og inventar
Koråpningen var opprinnelig mindre enn i dag. Altertavlen står innerst i det litt dype koret. Den er opprinnelig i jarlsbergrenessanse fra 1633. I det store midtfeltet har den et bilde av korsfestelsen med Maria og Johannes (altså en kalvariegruppe). Dette er omgitt av tolv rektangulære bilder som viser apostlene. Det har vært gjort om på tavlen flere ganger, og den ble restaurert i 1940 av Ulrik Hendriksen. Det opprinnelige midtbildet ble muligens overmalt med et rokokkobilde for så å bli ødelagt ved en restaurering i 1873 og erstattet med et bilde malt av grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922). Dette henger nå et annet sted i kirken etter at midtfeltet fikk et nytt maleri i 1940. Apostelbildene skal være fra 1700-tallet og sies å dekke over bemalingen fra 1633 av apostlenes navn i gull samt bibelord. Over bildene er et trekantet gavlfelt med et monogram som til tider har vært oppfattet som for stort og dominerende for så å bli gjort om på.

Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1603 og ble restaurert i 1940–41 (også av Ulrik Hendriksen). Stolen har fire buefelt der evagelistene er avbildet med sine attributter, muligens malt i 1688. Ved korets sørvegg er en klokkerstol.

Døpefonten består av fire deler. Den tredelte søylen er av gotlandsk kalkstein og dateres til 1200-tallet. Overdelen (også av kalkstein) er fra 1714. Dåpsfatet i messing er også fra 1714. En periode før 1714 brukte man en trrefont etter at øvre del av den gamle fonten var blitt ødelagt.

Kirken har hatt flere orgler. Et orgel fra 1952 fungerte ikke tilfredsstillende. Det sies at orgelet stod på kirkeloftet, og at lyden kom til kirkerommet gjennom en åpning i taket. Dessuten var materialkvaliteten ikke god, slik vi har sett i en rekke orgler fra tidlig etterkrigstid. Dagens orgel på vestgalleriet har ni stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet i april 1986.

Begge kirkeklokkene er støpt hos det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen i Sem ved Tønsberg, den eldste og største i 1849, den minste i 1911.

Benkevangene ble endret under krigen etter tegninger av Ragnar Nilsen, som også tegnet fire brudestoler, som kom på plass i 1943. Skikken med at kvinner og menn satt på hver sin side av midtgangen, holdt seg her helt til midten av 1900-tallet.

Kirkegårdsport
Bårehus
Fra kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur (tørrmur). Et bårehus finansiert av bygdefolket stod ferdig i 1971. På kirkegården er en stein med minnetavle over døde under krigen (av samme type som ved prestegjeldets øvrige kirker). Gravsøk kan gjøres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hedrum kirke

Hedrum kirke

Bakgrunn
Hedrum var et relativt viktig sted i middelalderen og hadde en av de seks fylkeskirkene i Viken. Kommunen ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988. Dagens kirke er fra middelalderen, men hadde en forgjenger i form av en trekirke, trolig på 1000-tallet. Den steinkirken vi ser, antas å være oppført på første halvdel av 1100-tallet og var viet til erkeengelen Mikael. Det ble feiret 950-årsjubileum i 2010, basert på trekirkens antatte alder.

Hedrum kirke
Hedrum kirke
Hedrum kirke

Kirkebygg
Hedrum kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser, mens fellesrådet (på en side som siden er tatt av nettet) fastslår at det i henhold til brannforskriftene er 218. Andre steder sier 260. Kirken hadde opprinnelig skip og kor, og koret fikk etter relativt kort tid apsis i øst. Skipet ble forlenget med fire meter vestover i 1666, og kirken fikk tårn i tre i 1859. Det er sakristi fra 1920-årene på nordsiden av koret. Tidligere hadde det vært sakristi ved sørportalen. På 20-tallet ble dessuten den hvite pussen fjernet, slik at steinene i veggene kom til syne. Alle vinduer unntatt korapsidens østvindu er etterreformatoriske. Skipets nordvegg er vindusløs. All bearbeidet stein er granitt, og vi legger særlig merke til sørportalene i skip og kor. Sistnevnte er spesielt forseggjort og har på vestre vange to kjente motiver fra slike portaler: skjeggtrekkeren og tungerekkeren.

Skipets sørportal
Korets sørportal
Tungerekker på korportalen
Skjeggtrekker på korportalen

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen i øst er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Som en rekke andre steder kunne storfolk begraves under kirken. Her er vitnesbyrdene om dette klarere enn vi er vant til, for disse gravhellene opptar mye av midtgangen i kirken, og det er murte gravkjellere under kirkegulvet. (Det finnes mange bilder av slikt på Wikimedia Commons.)

Interiøret er flott, men utover en mariafigur og en kalvariegruppe fra 1300-tallet (som ble overmalt på 1600-tallet) er det ikke mye middelalderinventar igjen, noe som kan skyldes at kirken fikk finansiert nytt og flott inventar når det føltes behov for det. Ved Hedrum er det særlig Jernskjeggene på Fritzøe som har vært mesener.

Altertavlen i bruskbarokk er fra 1664, og det er vel enighet om at treskjærerarbeidet holder høyere klasse enn maleriene, som viser nattverden og oppstandelsen. Prekestolen er blant landets eldste, fra 1589. Brystpanelet på skipets østmur skal være omtrent på samme alder, og panelet ellers i skipet er laget i 1920-årene med dette som modell. Døpefonten ble overtatt fra Larvik kirke i 1707. Kummen er av marmor og foten av sandstein. Krusifikset over korbuen kom til kirken i 1822 og skal stamme fra Lavranskirken.

Dagens orgel har 18 stemmer (to manualer og pedal) og ble bygget av Bruno Christensen i 1981. Av de to kirkeklokkene er den minste fra 1100-tallet og den største fra rundt 1600. I 2024 ble det meldt at den eldste klokken skulle avløses av en nystøpt klokke og brukes bare ved spesielle anledninger.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og prestegården ligger sørvest for kirken. Den er fredet. Like ved er et gravfelt fra jernalderen.

Gravhelle på kirkegården
Gravhelle på kirkegården
Gravhelle på kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden