Stikkord: kirke

kirke

Hem kirke

Hem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hem kirke i Lardal går for å være Vestfolds minste bevarte middelaldersteinkirke, og den var i sin til viet til St. Olav. Kirken er første gang nevnt i 1392, og 600-årsjubileum ble feiret i 1992. Likevel sies det iblant (f.eks. i denne boken) at kirken antas å vært oppført på 1100-tallet, og sognet som sådan er nevnt før 1392 (som dessuten er få tiår etter Svartedauden). Også stilen med rundbuer tilsier en tidligere dato, skjønt en skildring fra 1888 forteller om spissbuer, som eventuelt må ha blitt fjernet siden den tid. Kirken ligger mellom Hem-gårdene noen kilometer øst for fylkesvei 40, som går gjennom Lågendalen, og det er fin utsikt til dalføret nedenfor.

Etter reformasjonen har Hem vært anneks til Svarstad. Som andre kirker i området ble Hem overdratt til greven i 1673. I 1766 ble den solgt til en gruppe gårdbrukere, og den var i privat eie helt til den ble overdratt vederlagsfritt til menigheten i 1913.

Fra middelalderen er altså skipet og det rett avsluttede koret, som begge er av stein (for det meste kistemur, ca. 120 cm tykk). Skipets østgavl er av bordkledd bindingsverk, men ellers er det mur også i gavlene. Skipet har vestportal inn til våpenhuset (av bordkledd bindingsverk; ukjent alder, muligens ca. 1850), mens koret har sørportal, og det er en gjenmurt vindusåpning i korets østmur. Nordveggene har ingen vinduer. Midt på skipets tak er en takrytter av tre. I øst er det et sakristi av bordkledd bindingsverk. Kirken har 90 sitteplasser.

Dette er ikke stedet for å gjennomgå hele reparasjonshistorien, men vi kan slå fast at det var omfattende reparasjoner i 1686 (muren samt takrytteren av tre), mot slutten av 1700-tallet og flere ganger på 1800-tallet (ny takrytter 1847; korbuen utvidet i 1887; interiør fornyet nær århundreskiftet). Frem mot 1932 ble et sakristi (arkitekt: Harald Sund) oppført på sørsiden av koret (det ble i 1951 flyttet til østsiden), takrytten ble ombygget og inventar ble restaurert og malt av Alfred Hagn.

Interiør
Innvendig åpner koret seg mot skipet i tilnærmet full bredde. Korbuen er rundbuet. Det er galleri i vest (med orgel) og langs skipets nordvegg. På galleribrystningene er det billedfriser med apostler og gammeltestamentlige figurer. Interiøret er preget av 1600-tallet, og da snakker vi om renessansestil. Inventaret ble overmalt på 1700- og 1800-tallet, men ble restaurert i 1930–32.

Inventar
Altertavlen (ved korets østvegg) er en katekismetavle, den eneste slike som fortsatt er i bruk som altertavle i Vestfold. Det er altså en tavle med tekst istedenfor bilder, noe som var forholdsvis vanlig i en overgangsfase like etter reformasjonen. I dette tilfellet dreier teksten seg om nattverdens innstiftelse, og tavlen er fra ca. 1600. Den har en karakteristisk baldakin.

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang (ved arkitekt Sund) fra koret gjennom koråpningen. Selve stolen er fra ca. 1680, og den stod opprinnelig nærmere vinduet. Prekestolen har dekorative arkitekturelementer, søyler og buer, og under buene har den bilder, som en periode var overmalt. I jubileumsboken fortelles det at enkelte billedmotiver fra 1700-tallet ble beholdt ved restaureringen i 1932, så som «Ecce homo», som dekker over et korsfestelsesbilde. Stolen har en himling som antas å være samtidig.

Døpefonten antas å være fra omtrent samme tid. Den er timeglassformet og har et pyramideaktig lokk. Til fonten hører et tinnfat datert 1666. Fonten ble grundig restaurert i 1932, og det sies at den nedre delen er ny.

Omkring restaureringen i 1930–32 hadde kirken et harmonium som var plassert under prekestolen helt til kirken fikk nytt orgel fra Vestfold orgelbygg i 1966. I 2018 ble dette byttet ut med et orgel (se spesifikasjoner) fra nederlandske van Vulpen. Orgelet ble offisielt innviet 3. februar 2019.

Klokkene hang opprinnelig i en støpul, men kirken har altså hatt takrytter minst siden 1600-tallet. Den eldste klokken er fra 1100-tallet, og den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1945 til erstatning for en klokke som ble ødelagt under ringingen i fredsdagene samme år. Kirken har flere vindfløyer i smijern. Den på takrytteren bærer årstallet 1777, mens fløyen på skipets vestgavl har årstallet 1742 og den på korets østgavl 1717.

Det er syv kirkenbenker på det som var mannssiden, i sør, og seks på kvinnesiden i nord — samt en lukket kirkestol, den såkalte Bækkevarstolen (for gården med samme navn). I våpenhuset henger tre epitafier, deriblant et for grev Wedel, samt portrettfotografier av sogneprester etter 1850. Av andre bevarte ting kan nevnes et røkelseskar fra middelalderen og noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er blitt utvidet flere ganger og er omgitt av en lav steinmur. I 1951 ble det innredet bårerom i kjelleren, men i 1976 ble det oppført et kombinert bårehus og servicebygg etter tegninger av arkitektene Bruun-Trulsen og Mathiesen nord for kirken utenfor kirkegårdsmuren.

Hem kirke
Hem kirke
Hem kirke
Hem kirke
I kirkegårdsmuren
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hillestad kirke

Hillestad kirke

Bakgrunn
Hillestad (i Holmestrand kommune) hadde tidligere en stavkirke som er nevnt første gang i 1390, men som antageligvis var eldre enn det. Den var viet til den hellige Margareta. Bortsett fra inventar som er overført til dagens kirke (se nedenfor), finnes det enkelte andre bevarte gjenstander fra denne kirken, så som en gotisk lysekrone i smijern og to statuer (Madonna fra Hillestad, Olav fra Hillestad), som er å finne i Oldsaksamlingen, og en dør som befinner seg på en gård i bygda. Kirken forfalt utover 1600-tallet, og den lokale greven, som eide kirken, bestemte seg for å bygge nytt. Stavkirken ble revet i mai 1724, og ny kirke ble innviet den 29. september samme år.

Kirkebygg
Dagens Hillestad kirke er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Tårnet, sakristiet og våpenhuset (i tårnfoten, med inngang på sørsiden) er fra en ombygging i 1911 som ble ledet av arkitekt Berner (uten at det fremgår av kommunens brosjyre om det dreier seg om Carl eller Jørgen). Det hadde tidligere vært en takrytter på skipet. Også dagens vinduer er fra ombyggingen i 1911 (etter at vinduene tidligere var blitt utvidet i 1875).

Interiør og inventar
Veggene inne i kirken er dekorert med malerier av akantusranker og drueklaser. Det er også påmalte draperier — visstnok istedenfor ekte draperier, som man ikke hadde råd til. Dekorasjonene ble overmalt i 1889, men restaurert frem mot 1951, under ledelse av Finn Krafft. Ved samme anledning fikk kirken nye benker.

Altertavlen er fra 1647 og ble overtatt fra stavkirken som stod her tidligere. Det største bildet viser nattverden, og over det er et bilde av Jesu dåp. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten. På siste halvdel av 1800-tallet var korets tak blitt senket og øverste del av altertavlen framontert og lagt på loftet (jf. dette bildet). Den kom på plass igjen i 1911 (jf. dette bildet).

Prekestolen er trolig også overført fra stavkirken. Den er fra 1636 og i renessansestil. Fire fag har bilder av de fire evangelistene. Prekestolen var også overmalt og ble fargerestaurert etter krigen. Himlingen skal være fra restaureringen i 1951.

Døpefonten med himling ble laget av Thomas Blix i 1725. Fonten består av en guttefigur som bærer kummen på hodet.

Et krusifiks datert til før 1250 befinner seg nå i Oldsaksamlingen. Selve kristusfiguren, som opprinnelig manglet armer, kom til museet allerede i 1883, mens korset fant veien dit fra kirkeloftet i 1977. I 1983 fikk kirken til gjengjeld en kopi av krusifikset laget av Erik Fridstrøm.

I våpenhuset henger en minnetavle som lå på loftet til 1992. Den ser ut til å være fra litt før kirken ble bygget, og har vært overmalt et par ganger.

Kirken har hatt flere orgler. I 1889 ble det satt inn et harmonium, som ble skiftet ut med et pipeorgel i 1906. I 1964 fikk kirken et helmekanisk orgel med åtte stemmer. Dette holdt ikke spesielt lenge, og dagens orgel er fra 1997. Det har ti stemmer og kommer fra Ålems Orgelverkstad i Sverige. Orgelgalleriets front ble endret og malt i den forbindelse.

Kirken har to klokker. Den ene er fra 1810. Den andre er fra 1919 og erstattet i sin tid en middelalderklokke.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Hillestad kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hof kirke ser nesten ut som den vokser opp av fjellet der den kneiser på an bakketopp — ihvertfall når man kommer nordfra langs fylkesvei 35 (tidligere riksvei 35). Vi har å gjøre med en middelaldersteinkirke som — i likhet med Vassås kirke i samme kommune — antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet, og som feiret 800-årsjubileum i 1999. Navnet vitner om et et førkristent hov, og det er grunn til å tro at kirken ligger ved det som på den tiden var en storgård. Middelalderdelene er skipet og koret, som er av stein (med gavler i bindingsverk). Senere har kirken fått tilføyd sakristi (1662) i mur og våpenhus (1958; erstattet et våpenhus fra 1815 som heller ikke var det første) og takrytter i tre (1622; ombygget i 1840 og 1862). Som andre kirker i området var denne i grevskapets eie en periode, nærmere bestemt fra 1673 og til den ble solgt til allmuen i 1765 for 900 riksdaler. Kommunen overtok i 1874.

Hof kirke
Hof kirke
Hof kirke

Vi har å gjøre med en langkirke med ca. 250 sitteplasser. Opprinnelig var det ingen nordvinduer, men det er siden laget en lysåpning i skipets nordvegg. Vindusåpningene er blitt utvidet med tiden, og et lite vindu vest på skipets sørvegg er gjenmurt. Det gjelder også skipets sørportal, som delvis sammenfaller med det vestligste av skipets tre sørvinduer. Et østvindu i koret er opprinnelig (åpningen, altså). Taket var spontekket frem til 1660, men er i dag tekket med tegl, unntatt spiret på takrytteren, som har kobbertekke. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest (trolig fra 1867). Koråpningen var opprinnelig smalere enn nå, men er blitt utvidet i etterreformatorisk tid (trolig før altertavlen ble anskaffet). Kirken var viet til jomfru Maria i middelalderen, og det er grunn til å tro at det i sin tid var et mariaalter i skipet nord for koråpningen. Korgulvet ser ut til å være et lite trinn høyere enn gulvet i skipet. Det sies å være rester av (eller ansatser til) tønnehvelv i koret. Et galleri langs skipets nordvegg fra 1823 ble fjernet ved en restaurering i 1941.

Interiør og inventar
Alteret og altertavlen står i koret, men ser ut til å ha blitt flyttet vekk fra østveggen etter reformasjonen, slik at det nå er passasje bak, og det står stoler langs veggen. Alterbordet antas å være fra middelalderen. Altertavlen er i hovedsak laget i 1637, tilsynelatende med gjenbrukte plater fra en katekismetavle fra 1500-tallet. Katekismetavlens tekstfelt er synlige på baksiden av tavlens førsteetasjedel, som har fire bilder i to rader malt med olje direkte på treplatene bak tekstene. De fire bildene viser korsfestelsen (øverst t.v.; ant. 1637), oppstandelsen (øverst t.h.; ant. 1637), nattverden (nederst t.v.; ant. 1637, etter kobberstikk etter maleri av Cornelis Cort) og Jesu dåp (nederst t.h.; malt i 1941 av Finn Krafft). Disse bildene var inntil 1941 dekket av et større bilde av nattverden som antas å være fra 1763. Bildet i toppfeltet viser himmelfarten og er fra 1763. Det dekker et tidligere bilde av dommedag som antas å være fra 1637 og ble oppdaget ved restaureringen i 1941. Billedfeltene er innrammet av dekorative vinger.

Over koråpningen henger et gotisk krusifiks fra ca. 1300. Det er av furu og er 3 meter høyt og 173 cm bredt. Figuren måler 133 cm x 123 cm. Krusifikset ble restaurert i 1941 og 1985-90.

Prekestolen henger på skipets østvegg til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra koret (trolig åpnet i 1823, et årstall som er å finne over døren). Stolen er fra 1649. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, og den har, som vi ser på bilder, himling (utført av Sigurd Kolstad i 1961). Rester etter et sjette fag tyder på at stolen hadde en annen plassering tidligere. Det er kjent at den hang høyere på veggen i 1823-1941, da det var nordgalleri i skipet, og det er mulig at den før dette har stått rett på gulvet. En due fra en tidligere himling befinner seg på Folkemuseet.

Døpefonten (på motsatt side av koråpningen) er støpt ved Eidsfos jernverk i 1833. Den er av jern og er støpt etter mønster av fonten i Immanuelskirken i Halden, som er tegnet av Chr.H. Grosch. En døpefont fra tidlig 1600-tall (staffert i 1617) befinner seg på kirkeloftet. Den er av furu og delvis av bøk. Et dåpsfat i messing er fra ca. 1600. Det inngraverte bildet viser to menn som bærer en kjempeklase med druer og annen frukt (speiderne i Kana’an, jf. 4 Mos 13). Videre finnes noe gammelt kirkesølv og ditto lysestaker. I sakristiet står en jernbeslått eikekiste fra middelalderen.

Et tidligere orgel ble innviet den 20. oktober 1867. Det nåværende er bygget i 1962 av Vestre orgelfabrikk, og prospektet er tegnet av Ragnar Nilsen.

Hof kirke har tre klokker. Den eldste er fra middelalderen, antageligvis fra 1300-tallet. En annen antas å være en middelalderklokke som ble omstøpt av Borger Riise i 1815 og fikk påstøpt to dekorative border av hans sønn Knud Borgersen Dahl i 1839. Den tredje klokken ble søpt av O. Olsen & søn i 1919.

Kirke og bårehus
Krigsminnesmerke
Kirkegård
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og er omgitt delvis av gråsteinsmur, delvis av plankegjerde. Et stykke sør for kirken står en flere hundre år gammel eik, og sør for denne er en rektangulær kirkegårdsdel som er noe flatere og mer enhetlig enn området nærmere kirken. Like øst for kirken står et bygg som ser ut til å være redksapshus eller servicebygg. Øst for eika er et bygg som ser ut til å være bårehus. Vest på kirkegården er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger et par hundre meter sørøst for kirken og er omtalt hos Opplysningsvesenets fond. Like nedi bakken vest for kirken ligger Klokkergården. Et menighetshus i Hof ble innviet i 1989 og utvidet i 1998. Det har også kontorlokaler for kirkeadministrasjonen samt at det drives bl.a. barne- og ungdomsvirksomhet der.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmestrand kirke

Holmestrand kirke
Kirken var under restaurering i 2011, men har siden åpnet igjen.

Bakgrunn, kirkebygg
Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladestedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926–30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det ble konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som ble anslått å ta cirka tre år, men tok et år til. Utover bildene her finnes det en rekke bilder fra restaureringen i Tønsberg Blad. Mens kirken var stengt, ble gudstjenestene flyttet til Bilet kapell. Kirken gjenåpnet i 2014.

Inventar
Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken.

Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horten kirke

Horten kirke

Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Inventar
Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på Slaveriet på Akershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.

Horten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Husøy kirke

Husøy kirke

Bakgrunn
Husøy er en øy som tilhører Tønsberg kommune, men den ligger øst for Nøtterøy, og adkomsten er via Nøtterøy. Området tilhørte opprinnelig Lavranskirken (senere avløst av Tønsberg domkirke) og ble siden overført til Slagen og så Vallø. Kirkegård og gravkapell på Husøy ble innviet i 1925. Kirken (eller kapellet, som det da var) ble bygget i løpet av et halvt års tid i 1933 og innviet den 8. september. I likhet med Vallø kirke ser Husøy ut til å være organisert under Søndre Slagen menighet (siden 1971), men tituleres likevel som kirke i dag.

Kirkebygg
Det er en ganske særpreget langkirke som ble tegnet av Eirik Eikrann. Materialet er en lokal syenitt, og overflaten er nokså ru og kan minne noe om tegl. Det er bratt saltak på både skip/kor og tårn samt små bislag i vest og øst. Koret er flankert av sakristier som fyller opp til samme bredde som skipet og har utgangsdører i øst. Proporsjonene er slik at bygget virker ganske bredt i forhold til lengden, og taket er ganske dominerende. Kirken er åpenbart inspirert av fylkets middelalderkirker, men har også trekk av klassissime og funksjonalisme. Dører og vinduer er rundbuet. Kirken har rundt 200 plasser.

Husøy kirke
Husøy kirke
Husøy kirke

Interiør og inventar
Det er et lite orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. På korveggen er det et rundt vindu med glassmalerier med korset omkring lammet og seiersfanen. Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken.

Altertavlen, av Karl G. Nilssen, har et trerelieff og henspiller på Matt 11, 28 (Christus Consolator). Foran på prekestolen (ifølge kirkeleksikonet laget av en Pedersen) er en nisje med en utskåret Luther-figur i tre av Nilssen. Stolen har en himling med et kors med svært korte tverrarmer. Den funksjonalistiske døpefonten er av tre og glass og har elektrisk belysning.

Ifølge orgelregisteret har kirken et Jehmlich-orgel fra ca. 1975. Det har ifølge kirkeleksikonet syv stemmer. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1919.

Kirken ble pusset opp sommeren 2011.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård på sørsiden av kirken samt på den andre siden av veien på vestsiden. På kirkebakken nord for kirken er et krigsminnesmerke.

Husøy kirke
Kirkegård
Krigsminnesmerke nord for kirken

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 240–241
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 562
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvarnes kirke

Hvarnes kirke

Bakgrunn
Hvarnes (i Lågendalen) har hatt kirke siden middelalderen, og ved Odberg er det funnet gravhauger fra romersk jernalder. Første kirke skal ha blitt oppført rundt 1200. Før det sognet stedet til Hedrum. Den første kirken var trolig en stavkirke her som mange andre steder, uten at all verden synes kjent om den. Ifølge jubileumsboken ble den viet til St. Olav i 1398. På siste halvdel av 1600-tallet viste kirken tydelige tegn til råte og forfall. Den tilhørte Larvik grevskap fra 1671, men forfallet fortsatte. Rundt århundreskiftet ble ny kirke planlagt. Byggeåret anslås til 1705, og jubileer er feiret deretter, uten at man vet det med sikkerhet.

Kirkebygg, bygningshistorie
Hvarnes kirke er en laftet langkirke med 160 plasser (ifølge de fleste kilder, skjønt Kirkesøk sier 200). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi på sørsiden under samme møne. Kirken fikk utvendig panel i 1708. Samme år ble kirken avstivet med bjelker og jernbolter. Det synes usikkert om kirken hadde tårn helt i begynnelsen, men den skal ha hatt det i 1713 (bordkledd i 1736). Sakristi fikk kirken i 1849; det ble utvidet i 1896.

Det har naturligvis vært en rekke reparasjoner og den slags, og i 1860-årene var det på nippet til at ny kirke ble oppført. Kirken var rødbrun utvendig til 1872, men ble da hvitmalt. Samtidig ble interiøret overmalt. Så var det ytterligere interiørendringer i 1928–29 før en restaurering i 1977 førte til at fargene ble endret mot det opprinnelige. Innvendig har kirken galleri langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og kor og skip har begge flat himling — korets betydelig lavere enn skipets.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Orgel

Inventar
Altertavlen er fra 1708. Kunstnerens navn er ukjent, men ikke sponsorenes (Hans Larsen Bornes og Gunil Jacobsdatter). Det store bildet viser nattverdens innstiftelse med fire disipler i tillegg til Jesus.

Til å begynne med brukte man prekestolen fra stavkirken (som antas å være fra 1600-tallet). I 1872 ble den byttet ut med prekestolen fra Kvelde kirke. Den sies å være fra 1705 og muligens opprinnelig beregnet på Hvarnes kirke. Grunnflaten er sekskantet, som vi ser av himlingen, og stolen har malte bilder av de fire evangelistene med attributter. Stolen har oppgang gjennom korveggen.

Døpefonten av tre er først omtalt i 1666. Den har et dåpsfat med et preget bilde av Adam og Eva, visstnok det største av to dåpsfat som fantes i kirken på 1700-tallet. Dåpskannen i tinn er fra 1938. Ellers er det i koret en sammensatt dekorasjon laget av en treplate fra prekestolen som stod i kirken før 1872, og en del av den gamle døpefonten. På treplaten er det utskårne våpenskjoldet til Margrete Breide, som var gift med Peder Iversøn.

Kirken fikk i 1934 et seks stemmers Teigelkampff-orgel med prospekt tegnet av Wilhelm Swensen. Dagens orgel ble bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og tatt i bruk 13. mars 2005. Det har nytt prospekt.

De to kirkeklokkene er fra 1730 (Johan Barthold Holz) og 1768 (N.C. Trochell; omstøpt av en gammel klokke). Av gammelt inventar ellers kan nevnes en alterkalk og alterstaker. En gammel messehagel herfra er i Kunstindustrimuseet i Oslo.

Annet
I gamle dager kunne en reise til kirken inkludere en båttur over Lågen, men i 1937 ble Hvåra bru åpnet. (Dagens bro ser ut til å være noe nyere.) Kirkegården ble utvidet på 1940-tallet og 1990-tallet. Vest for kirken står et bårehus som ble innviet i 1971. Det er en tilpasset versjon av bårehuset ved Kvelde kirke, som ble tegnet av arkitekt Bruun Trulsen.

Hvarnes kirke

Kilder og videre lesning:

  • Larvik kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
  • Herborg Bårnes og Ellen Jane Langerud (red.): Hvarnes kirke 300 år 1705–2005 (Hvarnes menighetsråd, 2005)
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 558
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvasser kirke

Hvasser kirke

Bakgrunn
Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag.

Kirkebygg
Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet i høyden), og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies i kirkeleksikonet å være fra 1930 og av uspesifisert merke, men ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1960. Dette var åpenbart i elendig stand i en årrekke, og etter innsamling ble det i 2013 utlyst anbudsinnbydelse der valget falt på Steinmeyer. Det ser ut til at dette orgelet ble innviet i påsken 2014.

Kirkegård
Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Hvasser kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke er Vestfolds eneste bevarte stavkirke, og den er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. (De andre to er Nore og Uvdal.) Midtmasten og de tolv stavene sies å symbolisere Jesus og disiplene, og stavene er alle forskjellige. Kirken antas å ha blitt oppført i to omganger til avløsning for en stolpekirke: koret på siste halvdel av 1100-tallet og skipet rundt 1275. Eldste skriftlige dokumentasjon er fra 1374. Kirken er blitt mye endret gjennom årene, og slik den nå fremstår, bærer den preg av restaurering i 1948–53. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 150 sitteplasser.

Kirken hadde svalganger hele veien rundt til 1689. Da var den forfalt og ble satt i stand, blant annet med ytre bordkledning. Ved en ny istandsetting rundt 1840 fikk den innvendig panel og ganske store vinduer. Først i 1904, da kirken fremstod som en helt alminnelig, hvitmalt trekirke, ble det gjort undersøkelser for å finne ut hva som var igjen av stavkirkekonstruksjonen. Etter krigen ble kirken altså tilbakeført mot slik man antok at den så ut. Det var under dette arbeidet, som ble ledet av Otto L. Scheen, at man oppdaget at man muligens hadde med en midtmastkirke å gjøre, og dagens midtmast er en rekonstruksjon. Den er, i likhet med takkonstruksjonen, utført etter mønster av stavkirken i Nes i Hallingdal (revet 1864). Kirken fikk ekstra utvendig bordkledning, eller egentlig et nytt bygningsskall som skal beskytte den skjøre og medtatte stavkonstruksjonen. Det er også oppført nytt våpenhus med bislag i vest og nytt sakristi øst for koret. Borte er bindingsverk og spor av 1700- og 1800-tallet. Skipets og korets hovedkonstruksjon skal imidlertid være relativt autentiske.

Det er en enkel kirke med hjørnestaver og mellomstaver, uten hevet midtrom. Rester av skip og innvielseskors er synlige på innerveggene, og middelalderlysåpninger høyt oppe på sørveggene er bevart, men dekket utvendig av panel. Interiøret har nok vært ganske fargerikt en gang i tiden, og det er ved restaureringen forsøkt å gjenskape noe av denne stemningen. Korets buede plankehvelv har felt med malte medaljonger etter mønster fra funn gjort på stedet, utført av Finn Krafft i 1959–64. Også deler av middelalderdekoren på korveggene er rekonstruert. Utskåret dekor er det derimot ikke funnet mye av. Av utvendig dekor kan nevnes en vindfløy av forgylt bronse fra ca. 1250, en av åtte slike som er bevart fra middelalderen i Norge. Originalen befinner seg nå i Oldsaksamlingen, mens det er laget en forenklet kopi til kirken.

Alterparti
Under kortaket
Prekestol
Døpefont
Kortak
Kortak

Altertavlen i jarlsbergrenessanse ble laget av en lokal kunstner på 1600-tallet, men bildene ble malt av Finn Krafft på 1960-tallet. De viser korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen skal være skåret av Hans Fredriksen og malt av Hans Andersen Sjue i 1848. Døpefonten i tre er fra 1781 og har et messingfat fra 1683. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Junker-orgel fra 1972, og av de tre kirkeklokkene henger den minste (Støpt av Carl Troschell i 1782) nå i våpenhuset. I tårnet henger to klokker fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen — den ene fra 1864, den andre nyere.

Høyjord stavkirke er fortsatt sognekirke. Ellers er kirken åpen for turister i juli. Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det står et krigsminnesmerke samt et hus som ser ut til å være kombinert bårehus og redskapshus.

Høyjord stavkirke
Kor og sakristi
Bårehus/redskapshus?
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjose kirke

Kjose kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kjose (vest for Farrisvannet i Larvik kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken (omtalt i 1372) var høyst sannsynlig en stavkirke, og den var viet til Bartolomeus. Det sies at stedet hadde egen prest i katolsk tid, idet Nes var prestegård. Fra denne kirken stammer en kalvariegruppe i eik fra ca. 1260 som skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (et navn som henspiller på hans arbeider i Balke kirke). Den er fortsatt å finne i dagens kirke, der den er plassert i altertavlen.

I 1606 ble stavkirken revet og erstattet med en tømret kirke som ble oppført på de samme tuftene. Den hadde ikke tårn. I stedet hang kirkeklokkene på loftet, og de kunne ringes med tau fra inne i kirken. Kirken hadde inngang og en liten svalgang i vest, ett vindu på hver langvegg og ikke noe galleri, og taket var tekket med spon. Koret var skilt fra skipet ved en skranke foran første benkerad. Altertavlen hadde et bilde som viste nattverdens innstiftelse, og det sies at kirken etterhvert fikk flere malerier i gave fra områdets eiendomsbesittere. Prekestolen og døpefonten antas å være skåret av «Anders snekker» i 1617–18. Døpefonten er fortsatt i kirken, mens prekestolen står i sakristiet. Kirken fikk nytt våpenhus i 1626 og gjennomgikk flere runder med reparasjoner. Ellers finner vi i dagens kirke flere våpenskjold fra denne kirken fra grevskapets tid. Tømmerkirken ble revet da dagens kirke ble bygget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Adolph Lammers og oppført frem mot sommeren 1850 med Anders Tollefsen Bonnegolt og Mikkel Tangane som byggmestre. Innvielsen var den 8. august. Vi snakker om en liten, nygotisk langkirke i tre (laftet) med utvendig panel. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip med kor i enden av samme bygningskropp, adskilt med en korskranke som et lavt gjerde. Til å begynne med var det det ikke noe sakristi, men to faste stoler i koret med gitter og forheng til prest og klokker. Så ble det oppført et sakristitilbygg i den østre forlengelsen av koret i 1911, og i 1977 kom det til enda et ledd som inneholder kjøkken og bad. Antall sitteplasser er 170, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Til å begynne med hadde altertavlen et enkelt, mørkt kors på lys bunn. Så i 1911 satte man altså inn kalvariegruppen fra stavkirken. Prekestolen står inntil korets sørvegg. Under prekestolen står en furukiste som er overført fra tømmerkirken. Kirken fikk en lesepult i 1993. Døpefonten fra 1600-tallet er som nevnt overført fra tømmerkirken, og til den hører et dåpsfat i bronse er fra 1641. I våpenhuset finner vi det gamle alterbildet og maleriene som tidligere hang i tømmerkirken.

Kirken fikk orgel i 1857, bygget av sogneprest Telup Stub i Skien og brukt andre steder før det kom til Kjose kirke. Dette orgelet var i bruk til 1911 og står i dag i museumssamlingen i Brekkeparken i Skien. I 1911 ble det gamle orgelet fra Tanum kirke innkjøpt og tatt i bruk etter noe ombygging. Ytterligere ombygging og utvidelse ble utført av J.H. Jørgensen i 1935. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt. Det er et helmekanisk orgel med tolv stemmer, og det ble innviet den 9. september 1979.

Kirkeklokken fra 1833 ble overtatt fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra det vi nå kaller Olsen Nauen, fra 1857.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et kombinert bårehus og uthus som ble oppført i 1949.

Kjose kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden