Stikkord: kirke

kirke

Kodal kirke

Kodal kirke

Bakgrunn
Kodal kirke (tidligere i Andebu kommune, som nå er en del av Sandefjord) er i utgangspunktet en langkirke av stein som er nevnt første gang i 1339, men antas å være bygget på 1100-tallet. Kirken har tradisjonelt hatt lite jordegods og dermed små inntekter, og vedlikeholdet har lidd under dette. Rundt midten av 1500-tallet var kirken i så dårlig stand at skipets nordvegg og vestvegg brøt sammen og ble erstattet med trevegger. I begynnelsen av 1620-årene var koret skrøpelig, men murene ble satt i stand, og kirken fikk nytt gulv og nytt alter. I 1630-årene ble takrytteren fjernet og taket reparert. På 1660-tallet ble kirken karakterisert som «brøstfeldig».

Som andre kirker i området kom Kodal kirke i grevskapets eie i 1673. En besiktigelse i 1689 resulterte i en større istandsettelse, som ble fullført i 1691. Kirkeskipet ble gjenoppbygget av tømmer, mens steinveggene ble beholdt i koret. Kirken fikk takrytter, og den fikk takstein istedenfor spontekke på takene. Innvendig fikk den galleri. I 1769 solgte greven kirken på auksjon, og den ble kjøpt av kapellanen i Andebu sammen med bygdefolket for bare 80 daler. Kirken overtok prekestolen fra Sandar kirke i 1791, og for øvrig ble kirken restaurert i 1917 (under ledelse av Haldor Børve) og i 1953 (arkitekt: Ragnar Nilsen; det ble blant annet innredet bårerom i kjelleren).

Kirkebygg
Kodal kirke har 225 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Den er stadig en langkirke Skipet er altså laftet, mens koret (som er rett avsluttet) er av stein. Det er våpenhus i vest og sakristi (fra 1953, til erstatning for et som muligens var fra 1770-tallet) i øst, begge av tre. Inne i skipet er det orgelgalleri i vest og galleri også langs den vindusløse nordveggen. Koråpningen er rundbuet med stolper som avgrenser rekatangulære felt på sidene av buen. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet ved siden av korbuen.

Inventar
Alteret med altertavle og alterring står innerst i koret. Altertavlen ser ut til å være gitt til kirken i 1781, et resultat av innsamlinger på stedet og i nabodistriktene. Den har et korsfestelsesbilde utført av ukjent maler. På korets nordvegg henger et bilde av Jesus som åpenbarer seg for emmausvandrerne (jf. Luk 24, 13), malt av Otto Valstad i 1899 i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

Prekestolen sies å være fra ca. 1900. Den avløste den eldre nevnte, hvis oppgang skal være å finne i Asker museum. Prekestolen var eikemalt før 1917. Den ble malt om av Finn Krafft og Odd Helland under restaureringen i 1953.

Ved restaureringen i 1917 malte Hans Holmen dekorasjoner i taket og på prekestolen. Disse ble fjernet ved restaureringen i 1953, men et maleri som han ved samme anledning malte av Helvig og Karl Kristian Nilsen, som finansierte mye av restaureringen, henger nå i sakristiet.

Døpefonten er av tre og har et fat av messing. Kirken fikk et husorgel i 1893, men ved restaureringen i 1917 ble det anskaffet et pipeorgel. Dagens orgel (opus 335; 13 stemmer, 2 manualer) kommer fra Bruno Christensen og er fra 1984. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1919.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Et nytt kirkegårdsbygg ble innviet den 18. mars 2007. Bygget inneholder bårerom, kirkestue, toaletter og lager, og ble oppført takket være en testamentarisk gave. På kirkebakken sør for kirken står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvelde kirke

Kvelde kirke

Bakgrunn
Ifølge et gammelt sagn skal det ha eksistert en kirke i Kvelde på 1200-tallet. Ny kirke ble bygget i 1617, men denne lå utsatt til for ras, og den var blitt for liten på 1800-tallet, da det krevdes at 30 % av menigheten skulle få plass i den. Det ble i første omgang bestemt å flytte kirkestedet fra gården Vestby til gården Sundby, men kirken ble liggende ved Vestby, om enn på tryggere grunn, lenger unna Lågen. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og tømmer ble fremkjørt av lokale bønder. Kirken ble innviet den 11. oktober 1871.

Kirkebygg
Kvelde kirke er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk). Antall sitteplasser oppgis forskjellig i forskjellige kilder: Ifølge Kirkesøk har kirken 250 plasser. Kirken har omtrent motsatt orientering av det som er vanlig. Det er tårn med våpenhus og inngang i øst (ørlite nord for øst/vest-aksen), skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Dåpssakristiet på nordsiden av koret kom til i 1930. På sørsiden er det prestesakristi. Kirken har gjennomgått flere runder med reparasjoner. På begynnelsen av 2000-tallet ble den meldt å være i dårlig stand, men den er pusset opp etter dette.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne (til venstre for koret) og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Prekestolen fra gamlekirken ble overført til Hvarnes kirke da Kvelde fikk ny kirke.

Til tross for at menigheten var bevilget et større lån enn det som krevdes for å bygge kirken, nøyde man seg med å sette opp et enkelt trekors ved alteret i begynnelsen. Først i 1919 fikk kirken en regelrett altertavle, en av Axel Enders siste sådanne. Bildet viser Jesus i Getsemane.

Kirken fikk nytt orgel i gave i 1919. I 1960 overtok kirken det gamle orgelet fra Hedrum kirke da det kom nytt orgel der til 900-årsjubileet. Ifølge kirkeleksikonet har Kvelde kirke to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet og satt i stand med betydelige innslag av dugnad og frivillig arbeid. Muren mot Kveldeveien er satt opp etter krigen. Bårehuset ble ifølge jubileumsboken tegnet av arkitekt Bruun Trulsen (Arne Bruun-Trulsen?) og oppført ved byggmester Hillestad på 1960-tallet. En tilpasset versjon av samme er siden oppført ved Hvarnes kirke. Et krigsminnesmerke med en skulptur av Hans Holmen er å finne i Parken i Kvelde sentrum, dit det for få år siden ble flyttet fra Bommestad. Det kan ellers være av interesse for matinteresserte at Kvelde mølle ligger like sør for kirken.

Kvelde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langestrand kirke

Langestrand kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Langestrand ligger i vestre utkant av Larvik by. Stedets første kirke ble oppført rundt 1642 og lå like utenfor porten til Fritzøe verk, der det nå er parkeringsplass ved Spenst treningssenter. Det er ikke spor etter den utover noen bevarte inventargjenstander (ikke minst døpefonten i jern, nå i Larvik museum). Kirken skal ha blitt utbedret i 1692 i det enkelte kilder beskriver som nybygging. Klokketårn ble bygget i 1699, men allerede på 1730-tallet var kirken i dårlig forfatning, og den ble revet i 1811, da man planla å anlegge masovner for verket på kirketomten. Rivingen ble ansett som skandaløs i samtiden, og masovnplanene ble aldri realisert. (Boken «Ett med sin by» opererer med en litt annen kronologi, med nybygging i 1699 og klokketårn i 1731 før riving i 1811.)

Kirkebygg
Så drøyde det noen år før dagens kirke kunne innvies på ny tomt dem 1. februar 1818. Det er en åttekantet trekirke — kommunens eneste sådanne. Orienteringen er nesten fra nord til sør. Det er kor i sørenden av åttekanten, mens sakristi og våpenhus er i egne bygningsdeler utenfor denne. Kirken er i empirestil, som seg hør og bør for et barn av den tid. Arkitekt og byggmester var Hans Christian Lind, og tegningene er fortsatt bevart. Kirken har 180 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken fikk nytt korparti i 1903 og nytt sakristi i 1906, og våpenhuset ble ombygget i 1910. Kirken har ikke klokketårn, men frittstående støpul.

Langestrand kirke

Interiør og inventar
Kirken hadde prekestolsalter fra begynnelsen, men dette ble endret på da koret ble gjort om i 1903. I kirkerommet er det gallerier båret av runde søyler, og det er orgel på galleriet over inngangen.

Til altertavlen har Christian Krohg kopiert Leonardo da Vincis berømte nattverdsbilde fra Santa Maria delle Grazie i Milano. Prekestolen er fra 1903 og er tegnet av Halfdan Berle og (etter kirkeleksikonet å dømme) snekret av en snekker Borgersen. Berle har også tegnet døpefonten, mens dåpsfatet er overtatt fra gamlekirken. Fra gamlekirken stammer også tre malerier som henger i dagens kirke (se «Kirkesøk»). Et seks stemmers Jørgensen-orgel fra 1879 ble restaurert og utvidet i 1963–64. De to kirkeklokkene er støpt av Johan Berthold Wallzmann (Waltzmann?) i 1732 og dermed overført fra gamlekirken. Det finnes noe gammelt kirkesølv. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården her kalles gjerne Langestrand nedre kirkegård, til forskjell fra øvre kirkegård ved kapellet, der de fleste begravelser foregår. Kirkegården ved kirken ser ut til å være oppfylt. Støpulen står like nordvest for kirken.

Langestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Larvik kirke

Larvik kirke

Bakgrunn
Larvik by er for en stor del anlagt på grunn fra gårdenNanset, og innbyggerne sognet opprinnelig til Hedrum kirke. Larviks havn ble av betydning utover 1500-tallet, og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Bokverket «Kirker i Norge» rapporterer om en første kirke av ukjent alder som skal ha vært «ganske forfalden» i 1660-årene, men det er mulig dette egentlig gjelder den første Langestrand kirke. Det ser i alle fall ut til at Ulrik Frederik Gyldenløve søkte kongen om tillatelse til å oppføre kirke på Tollerodden, og den ble innviet den 6. januar 1677 som «helig trefoldigheds kierch».

Kirkebygg, bygningshistorie
Larvik kirke er en langkirke i hardbrent, gul tegl som dessuten har gul puss (fra 1706). Den har ifølge brannforskriftene 387 sitteplasser, skjønt mange kilder opererer med 450. Orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Det er tårn ved inngangen, koret er nesten kvadratisk og smalere/lavere enn skipet, og det er sakristi (fra 1742, utvidet i 1906) i søndre forlengelse. Orienteringen kan ha sammenheng med at det var tenkt oppført en korskirke: Murene er langt tynnere langs et stykke midt på langveggene. Sakristiet (1741) og tårnet (1762) er senere tilføyelser. Opprinnelig hang klokkene i en støpul sørvest for kirken, og tårnet (av rød teglstein) kom til først i 1758–60.

Larvik kirke

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom tidene, særlig innvendig. Det vi ser i dag, er ikke minst et resultat av en ombygging i 1859–64 etter planer av Chr.H. Grosch. Da fikk kirken et mer nygotisk preg, som det fortsatt i bunn og grunn har. Dette gjelder ikke minst takkonstruksjon og orgelprospekt. Fra Grosch-ombyggingen stammer også østportalen med våpenhus, og i 1970-årene ble kjelleren under kirken innredet som kirkestue.

Interiør
Nygotikk til tross er koråpningen rundbuet og har to småbuer til side for hovedbuen. Korets gulv hever seg tre trinn over skipets. Det er galleri med orgel ved inngangen i nord.

Kirkerom
Alterbilde
La de små barn komme til meg

Inventar
Altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Ernst H. Löffler i 1752. På predellaen er et nattverdsbilde fra 1754 av Jacob Pederssøn Lindgaard. I koret henger (hang?) også et maleri av Lucas Cranach den eldre med tittelen «La de små barn komme til meg». Dette maleriet er kirkens eldste kulturskatt. Det antas å ha blitt malt en gang i perioden 1537–1553 og ble gitt til kirken i 1680 og restaurert i 1963–64. Den 8. mars 2009 ble bildet stjålet for så å bli funnet igjen tre dager senere.

Døpefont
Nattverden
Klokker

Prekestolen er tegnet av Grosch og er fra ombyggingen rundt 1860. Den har oppgang gjennom den ene sidebuen i koråpningen. Døpefonten av marmor ble gitt i gave til kirken i 1705 av «Iacob Söfrensön; og Hustrue, [og] Leehne Hans Daatter». Dåpsfatet i sølv er fra 1720, og det finnes også et i tinn fra 1705.

Dagens orgel er kirkens femte. Det ble bygget av Carsten Lund og innviet den 27. september 1997. Orgelet er nærmere beskrevet her.

Av tre kirkeklokker er én fra 1639, mens de to andre ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1887. Også andre inventargjenstander er skildret i den nevnte kildene.

Kirkegård og omgivelser
Det antas at kirkegård ble innviet omtrent samtidig med kirken, og det var i sin tid gravkamre under kirken, med det under koret som det gjeveste. Ca. 80 kister skal ha vært plassert under kirken før forbudet mot slike begravelser trådte i kraft i 1805. Kistene ble tatt ut ved restaureringen på 1860-tallet. I dag er det ikke kirkegård ved kirken, men området utenfor kirken er parkmessig behandlet, som det heter. Der finner vi blant annet et krigsminnesmerke av Arne Vigeland og en minnebauta over eidsvollsmannen Thomas Bryn samt enkelte gravminner over fremtredende borgere fra 1800- og 1900-tallet. Byens hovedkirkegård, Undersbo, er mindre enn en kilometer unna. Det er mulig å gjøre gravsøk her.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løvøy kapell

Løvøy kapell

Bakgrunn
På Løvøya — nord for Horten sentrum — finnes en av landets mange olavskilder. Det fortelles at biskop Nikolas kom til Løvøy juledag 1223 for å drikke seg frisk i kilden etter «baglerkongen» Filippus’ død (1217). Troen på kildens undergjørende virkning holdt seg til utpå 1800-tallet, og det skal ha blitt solgt vann fra kilden i Drammen til rundt 1900. Kilden er i dag oppmurt og restaurert.

Fra nordsiden
Området er inngjerdet
Olavskilden

Kirkebygg
Løvøy kapell antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet. Det er brukt lokal stein, og kirken var viet til Hallvard og Martin av Tours (30. juli). Den forfalt etter reformasjonen, men begravelser forekom til utpå 1600-tallet. Kirken lå i ruiner i mange år. Ruinene ble fredet i 1882, og i 1928 begynte en restaurering som munnet ut i gjenåpning av kirken den 27. august 1950. Løvøy kapell er den minste av Borres tre middelalderkirker, og kapellet er stengt om vinteren. Antall sitteplasser er rundt 100.

Interiør og inventar
Kapellet er for en stor del utsmykket av kunstnerparet Brit Sørensen (f. Bakken) og Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen (1970) er en korsformet mosaikk som fremstiller den oppstandne Kristus. I alteret inngår en gammel alterstein som i en årrekke ble brukt som dørhelle på gården Falkensten Bruk. Klebersteinsdøpefonten (1969) er dreibar og har fire motiver fra Jesu liv på den firkantede kummen. Klebersteinen er fra Otta. Bakken og Sørensen skal også stå bak prekestol og alterring.

Kirken har glassmalerier (1977) med motiver fra Bibelen i to vinduer. Motivene er Marias bebudelse og kvinnene ved graven. Bildene er tegnet av Hans L. Rasmussen og utført av firmaet G.A. Larsen. Et krusifiks på nordveggen kommer fra Oberammergau, og bak i hjørnet står en kristusfigur i tre (som oftest kalt «Kristus og barnet») som skal stamme fra Italia.

En kalk av tre som er foret med sølv, hører til kirkens opprinnelige utstyr og er nå å finne på Marinemuseet i Horten. Der er også et lite bilde fra kirken som viser innstiftelsen av nattverden. Det er mulig at det har inngått i en altertavle. På Folkemuseet i Oslo finnes et epitafium (tilskrevet Thomas Blix) som ble gitt til kirken i 1722. Det har inskripsjoner knyttet til et sagn om hvordan kirken ble bygget.

Kapellet fikk et Jørgensen-orgel i 1962. Det ble byttet ut relativt raskt, visstnok på grunn av misnøye med utseendet. Dagens orgel ser (ut fra Norsk orgelregister) ut til å være bygget av Ernst Junker i 1972, og det fikk ifølge Wikipedia en ny stemme i 2010.

Støpul nordvest for kapellet
Sørportal
Støpul nordvest for kapellet

Omgivelser
Kapellområdet er omgitt av et steingjerde, men det foregår ikke begravelser her. Etter gjenåpningen var det riktignok planer om urnelund sør for kapellet, men planene ble etter mye diskusjon henlagt i 1963. I støpulen (1956) nordvest på det inngjerdede området henger to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavranskirken (Tønsberg)

Lavranskirken
Illustrasjon av kirken, sannsynligvis etter et tapt intarsiabilde, gjengitt i Oscar Albert Johnsen: Tønsberg historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 177.
Grunnriss av Lavranskirken
Major L.D. Klüwers grunnriss av kirken. Fra «Tønsberg historie 1: Middelalderen» (1929), s. 177.

Lavranskirken i Tønsberg stod omtrent der den nåværende domkirken står. Det skal ifølge Olav den helliges saga ha vært en kirke i Tønsberg allerede i 1018. Dette kan ha vært en trekirke som siden ble avløst av Lavranskirken (oppkalt etter den hellige Laurentius og også kalt St. Laurenti kirke). Lavranskirken var en steinbasilika fra tidlig på 1100-tallet, opprinnelig oppført som gårdskirke på gården Tunsberg. Det har versert forskjellige skildringer av kirkens utseende, men en berømt beskrivelse skilder kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere». Det finnes da også enkelte skisser som viser kirkerommet med søylerader som skiller hovedskip fra sideskip, og med apsidalt avsluttet kor. På tegninger avbildes kirken gjerne med takrytter.

Det sies at det ble gjort om på koret på 1200-tallet. Kirken må ellers ha sett sin del av kriser, f.eks. Svartedauden og bybrannen i 1536, som jevnet det meste av byen med jorden. Kirken brant i 1683, men ble satt i stand igjen. Den var i sin tid (formodentlig hovedsakelig før reformasjonen) en stor jordeier, og i biskop Eysteins jordebok finnes oversikter over Lavranskirkens besittelser (her, med fortsettelse her).

Det var nok så som så med vedlikeholdet en periode, og i 1777 ble det reist krav om at byen skulle konsentrere seg om én kirke. Det ble Mariakirken. Lavranskirken ble besluttet revet i 1809, idet man først skulle realisere det som kunne gi penger i kassen og deretter tilby stein til folket som bygningsmaterialer. Rivingen ble fullført i 1814.

Krusifiks fra Lavranskirken
Apostelfigur fra Lavranskirken
Relikvieskrin fra Lavranskirken
Kirkebøsse fra Lavranskirken

Etter noen år ble også Mariakirken for skrøpelig og ble ofret til fordel for nytt rådhus og torv samme sted, men innen det bygget man det som i dag er Tønsberg domkirke, på stedet der Lavranskirken hadde stått. Den ble innviet i 1858, og det sies at det er funnet rester av Lavranskirken under kirkegulvet der. Alt folk flest ser i disse dager, er den avbildede minneplaketten på domkirkeveggen.

Minneplakett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melsomvikkirken

Melsomvikkirken

Melsomvikkirken eller Melsomvik kapell (tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord) ble oppført som bedehus i 1902 og restaurert (trolig ombygget) og innviet som kapell i «ca. 1965», ifølge kirkeleksikonet. I dag tituleres den som Melsomvikkirken hos Kirkelig fellesråd. Den har 70 sitteplasser, og ved siden av bygget står en støpul som antas å være omtrent fra tidspunktet for kapellinnvielsen. Kirken eies av en stiftelse.

Altertavlen viser Kristus på korset, prekestolen i tre er dekorert av Hans Gerhard Sørensen, og kirken har en gammel døpefont i tre fra Stokke kirke. Kirkeleksikonet omtaler et orgel fra Vestfold orgelbygg, men det er trolig skiftet ut, for ifølge Tønsberg Blad har kirken elektrisk (formodentlig elektronisk) orgel. Kirkeklokken sies å være fra Olsen Nauen, og Hans Gerhard Sørensen har også laget antependium.

Det er ikke gravplass ved kirken, det sies at kirken brukes til seremonier i forbindelse med begravelser.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nanset kirke

Nanset kirke

Nanset kirke i Larvik er en arbeidskirke forblendet med rød tegl. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, som i 1970 vant en arkitektkonkurranse med prosjektet «Levende stener». Kirken ble oppført i 1973–74 som Larviks første arbeidskirke og innviet den 31. mars 1974. Den har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser, skjønt ifølge en tidligere informasjonsside hos fellesrådet er det bare 450. Det er mulig at begge disse tallene inkluderer tilstøtende menighetssal. Bygget huser rom for en rekke andre aktiviteter utenom selve gudstjenestene. Kirken ble pusset opp i år 2000.

Alterbildet er en billedvev med tittelen «De tre høytider» laget av Else Marie Jakobsen i 1984. Arkitekten har tegnet noe av inventaret, deriblant døpefonten og formodentlig prekestolen (fremstilt ved Treschow-Fritzøe). Kirken har glassmalerier som viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Orgelet er bygget av Ernst Junker, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved Nanset kirke. Gravlunden for Larvik by er ved Undersbo.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesbygda kirke

Nesbygda kirke

Nesbygda kirke ligger langt nord i tidligere Svelvik kommune, som i 2020 ble slått sammen med Drammen. Den er et tidligere bedehus med strandtomt. Nesbygda misjonsforening ble stiftet i 1911, og bedehuset ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.

Tomt til bedehuset ble i sin tid gitt av Karen Marie og Andreas Christoffersen, og ansvarlig for oppførelsen var byggmester Bjørge fra Drammen. Historielaget antyder at bygdefolk trolig bidro med dugnadsarbeid. Opprinnelig hadde bygget motsatt orientering av den nåværende. Det var inngang i sørøst mot veien gjennom et våpenhus, og prekestolen var i motsatt ende av bygget. Veggene hadde ådret brystpanel opp til 1,8 m høyrde, og over dette var veggene pusset. Også benkene var ådret. Det fortelles om noe varierende bruk av bedehuset. Det skal i perioder ha blitt brukt av pinsevenner, og det har vært noe søndagsskolebruk (når denne ikke har foregått i hjemmene). En kort periode på 1920-tallet avlastet bedehuset den lokale småskolen, der kapasiteten var sprengt på grunn av store barnekull. Rundt 1940 ble det innredet en liten leilighet i 2. etasje som var i bruk til utpå 1970-tallet.

Rundt 1959 ble våpenhuset revet og døren murt igjen. Orienteringen ble snudd slik at alteret kom i sørøstenden som nå. Mye av dette arbeidet ble organisert av daværende sogneprest Frøysland, som også fikk tak i det alterbildet som fortsatt er å finne i kirken. Det viser Såmannen. Nytt orgel kom også på plass.

Det fulgte en ny byggeperiode på 1970-tallet. Da ble et uthus revet, og det ble oppført en ny fløy med inngangsparti, garderobe og toaletter. Det sies at man på denne tiden hadde et frittstående klokketårn av tre telefonstolper, og at klokkene ble ringt med tau gjennom veggen.

Sitt nåværende utseende fikk kirken i en ombygging og omfattende oppussing på begynnelsen av 1990-tallet, en prosess som altså munnet ut i kirkevielse i 1993. Arkitekt i den forbindelse var Vidar Bech, som fremla flere alternative planer, inkludert et byggetrinn eller to som ikke er gjennomført. Takutformingen ble endret, og kirken fikk den takrytteren vi ser nær sørøstmønet i dag, der det henger en kirkeklokke. Arbeid ble utført av faghåndverkere og lokale frivillige. Det er kor i det lille utbygget i sørøst, og antall sitteplasser er rundt 100.

Siden har man fortsatt med å bytte ut instrumentene. Historielaget forteller om bytte av piano. Og mens kirkeleksikonet (1993) omtaler et elektronisk orgel, sier historielaget (2005) at man overtok et kisteorgel fra Molde domkirke. Det var vissnok ikke så pent, men er blitt pyntet på. Alterduker er sydd av lokale folk, og døpefonten (som er noe eldre) skal i sin tid ha blitt gitt av en lokal pinsevenn (skjønt det kan synes noe underlig, tatt i betraktning forskjeller i dåpssyn).

Det er ikke kirkegård her. Tidligere Svelvik kommune består av bare ett sogn med tre kirkebygg, og de tituleres alle som kirker i dag.

Nesbygda kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke kirke

Nykirke kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Nykirke kirke (i Horten kommune) er en langkirke i stein fra middelalderen — med enkelte nyere deler — men det er vanskelig å tidfeste den nøyaktig. 800-årsjubileum ble feiret i 2000, men i jubileumsheftet fra den gang innrømmes det at dette innebærer en grad av vilkårlighet. Det er imidlertid neppe så veldig feil. Kirken var i middelalderen viet til den hellige Nikolas og var anneks til Borre. En av flere teorier om navnet går ut på at det skal skille kirken fra hovedkirken, som var viet til samme helgen.

Eldste skriftlige belegg skal være fra 1331, idet presten Eivind kvitterer for et brev. Biskop Eysteins jordebok (1398) omtaler prestbol uten navn og lister for øvrig opp landskyld samt gårder som kirken eier en part i.
Kirken på Nykirke ble i likhet med flere i området lagt ut for salg av greven i 1769, men det tok noen år før den faktisk ble solgt til redusert pris. Menigheten overtok i 1877.

Tre omfattende restaureringer er kjent: i 1686, i 1880-årene og i 1952–53 (gjenåpnet 31. mai 1953). Dessuten ble kirken restaurert i 2003. Den fremstår nå som en langkirke i stein (tre i gavlene) med vesttårn i tre (fra 1848). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1880-årene) i korets forlengelse. Ved oppussingen i 1881 hadde kirken fått to gallerier over hverandre, men dette ble redusert i 1952–53, slik at det nå bare er ett (i vest og langs nordveggen). Benkene er fra 1953, og det ble laget brystning langs alle veggene, og kirken fikk sine nåværende interiørfarger, som ble beholdt ved neste oppmaling i 1985. Antall sitteplasser oppgis til 108 i skipet og 40 på galleriet, og det skal kunne utvides til ca. 200 til sammen med ekstra stoler.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og er ifølge kirkeleksikonet fra 1880 — og himlingen fra 1952–53.

Dagens altertavle er fra 1890. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Jens Wang i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Omrammingen ble gjort om i 1953 etter tegninger av Aksel Andersen, utført av Sverre Nøklegård. Nøklegård har også laget krusifikset over korbuen, etter tegninger av Halvdan Movinkel.

Døpefonten i tre er fra 1880 (restaurert i 1952–53). Den er åttekantet. Fatet er av hamret messing. Muggen ble gitt i gave i 1956. Nattverdskalk og disk har inngravert årstallet 1778. Det finnes ellers en eldre døpefont herfra på Norsk folkemuseum.

Orgelet er ifølge orgelregisteret bygget av Ernst Junker ved Vestfold Orgelbygg i 1969, og sies å ha 14 stemmer (to manualer og pedal). De to kirkeklokkene er fra 1777, fra M.C. Troschell i København. Kirken har tre restaureringstavler laget i forbindelse med restaureringene i 1686, 1880 og 1953. Det skal finnes en madonnastatue fra 1100-tallet fra Nykirke i Oldsaksamlingen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sørøst for kirken står et gravkapell med 120 plasser som ble oppført i 1936. Over alteret i kapellet henger et billedteppe laget av Jorunn Berg Johnsen. I skråningen på den andre siden av veien står et krigsminnesmerke. Det ble avduket 17. mai 1946.

Nykirke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden