Bakgrunn
Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.
Kirkebygg
Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.
Inventar
Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.
Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Den store kirkegården ved Nøtterøy kirke benyttes. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.
Annet
I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.
Bakgrunn, bygningshistorie Tjølling var egen kommune før den ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. Skiringssal-kaupangen var i området her. Kirken skal ha blitt oppført relativt tidlig på 1100-tallet og hadde basilikaform og var viet til jomfru Maria og erkeengelen Mikael. Det antas at det fantes et Maria-alter i tillegg til høyalteret, og kirken hadde et Maria-bilde som var et reisemål for mange. Ifølge jubileumsboken dreide set seg om den største kirken på landsbygda i Nord-Europa i sin tid. Kanskje kan den opprinnelig romanske kirken ha blitt noe gotifisert på 1200-tallet, men etter Svartedauden gikk det nedover med den. Man antar at den brant på 1400-tallet (og prestegården brant i 1364). Det skal ha stått dårlig til med kirken i lang tid etterpå, og den var uten tårn i 1617.
I 1762–64 ble kirken grundig ombygget av et par tyske byggmestre. Da hadde den lenge skrantet, og det ble ikke bedre etter et jordskjelv i 1759 og påfølgende uvær i 1760–61. Mye av veggene ble revet og bygget opp igjen, slik at vekten av takkonstruksjonen bæres av vegger istedenfor av søyler. Kirken fikk da i bunn og grunn sitt nåværende utseende med de karakteristiske valmtakene. Det har vært delte meninger om dette, men om kirken ikke fremstår som en autentisk middelalderkirke, er den svært karakteristisk. Tårnet fra 1698 ble beholdt (et krav fra greven, som var kirkeeier), men dagens tårn (eller takrytter) er fra 1842. Kirken hadde i mellomtiden blitt truffet av lyn og hatt brann i tårnet i 1783, 1800 og 1833. I 1864 ble sørportalen gjenmurt, og det ble satt inn et vindu i stedet. I 1890-årene var det snakk om å restaurere kirken tilbake til utseendet før restaureringen på 1760-tallet, men det ble aldri gjennomført. Kirken var stengt pga. oppussing et par måneder høsten 1975.
Kirkebygg
Tjølling kirke er altså en langkirke i mur med rektangulært skip, et smalere og kortere kor og sakristi øst for dette igjen. Hvor mange sitteplasser har kirken? Her varierer overslagene dramatisk. Kirkesøk, som muligens bygger på kirkeleksikonet, sier 500, mens Larvik kirkelige fellesråd opplyser at det bare er 244 plasser i henhold til brannforskriftene.
Interiør og inventar
Kirken ser ut til å ha hvitkalkede vegger. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er to trinnn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest. Inventaret er dels fra før den store ombyggingen. Et glassmaleri i et korvindu (motiv: Jesus på korset) er tegnet av Borgar Hauglid og utført av glassmester Finn Hansen i 1952.
Altertavlen er fra 1632 og er vel egentlig mest preget av barokken. Tavlen har to malerier. I det nederste og største får Jesus overrakt kors, kalk, tornekrone, ris, nagler og svamp av englene, og i bildet over ser vi oppstandelsen. Rundt dette er det flere søyler og en rekke figurer. På toppstykket ser vi den triumferende Kristus flankert av to romerske soldater, og det finnes et nattverdsbilde på baksiden. Malingen er fra 1762, men Domenico Erdmann skal ha foretatt undersøkelser for å fastslå de opprinnelige fargene, uten at tavlen er fargerestaurert.
Prekestolen fra 1598 er kirkens eldste inventarstykke og blant de eldste prekestolene i landet. Den er preget av renessansen og har som mange slike evangelistbilder (se f.eks. Matteus og Markus). Stolen ble malt av Jacob Pederssøn Lindgaard på 1700-tallet. På veggen bak presten er det malt et bilde av et brennende stearinlys i en stake på en bibel. Det finnes også fire timeglass.
Døpefonten fra ca. 1700 har en gutteengel som ser ut til å bære kummen (mens den egentlig bæres av tre bøyler). Dåpshuset i rokokko antas å være fra like etter ombyggingen, men det er mulig at gitterverket har stått på et eldre dåpshus.
Kirken har ellers en lysekrone fra Nøstetangen som i sitt slag vel bare overgås av tilsvarende i Kongsberg kirke, og det finnes en Kristian III-bibel fra 1633. Kirkeklokkene skal være fra 1725 og 1757.
Tjølling kirke fikk et nytt Stockmann-orgel i 2010, og galleriet måtte ombygges i den forbindelse.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som har vært utvidet flere ganger. Vest for kirken står en steinbygning som trolig er kombinert bårehus og servicebygg, og et bygg nord for kirken er muligens redskapshus. På kirkebakken er et krigsminnesmerke og en minnebauta over eidsvollsmennene Iver Hesselberg og Ole Olsen Amundrød. I første etasje i huset vis-à-vis kirken på Tjøllingvollen er det innredet menighetssenter (åpnet 2002). Prestegården ble oppført i 1805.
Kilder og videre lesning:
Tjølling kirke. Veien, sannheten og livet i bygda gjennom 850 år (Tjodalyng, 2003)
Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.
Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006.
Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt 9, 14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).
Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).
Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.
Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.
På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.
Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.
Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.
Kirken feiret 150-årsjubileum i 2017.
Kilder og videre lesning:
Tjøme kirke 140 år (Tjøme prestegjeld, 2007; tidligere tilgjengelig som PDF-bok)
Tønsbergs syvendedagsadventister holder til i dette bygget i Bulls gate 15, som har skiftet farge siden bildet over ble tatt. Menigheten har ifølge en tidligere versjon av eget nettsted ca. 100 medlemmer. Den skal ha blitt stiftet den 12. august 1922. De lokale adventistmenighetene (Tønsberg, Larvik og Sandefjord) driver også Mokollen skole i Sandefjord.
Dette var en gang Tønsbergs metodistkirke. Pastor Christian Torjussen kom til Tønsberg i 1877, og en menighet ble stiftet den 20. januar året etter. Kirken i Møllegaten ble innviet den 21. oktober 1883 og ombygget i 1952, da den fikk nytt tårn og våpenhus. Ved hundreårsjubileet var menigheten vertskap for Metodistkirkens årskonferanse i Norge.
Det kan imidlertid se ut til at metodistene har slitt med oppslutningen siden. I 2002 ble bygget avvigslet og menigheten slått sammen med metodistmenigheten i Horten. Bygget ble solgt via DnB Eiendom og omgjort til Spiret kultursenter. NRK meldte i 2005 om innvielse som spiritistkirke og om satanrockkonsert på stedet, noe som falt menigheten tungt for brystet. I 2006 gikk det imidlertid (økonomisk) nedenom for kultursenteret. Et bilde fra 2015 tyder på at den tidligere kirken nå er tilholdssted for et reklamebyrå.
Bakgrunn Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet ca. 400 meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet som gjorde stedet problematisk som gravplass.
Kirkebygg
Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har korskille i form av en slags skjermvegg med åpninger.
Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.
Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Dessuten finnes altså den gamle kirkegården fortsatt lenger sør, på vestsiden av Undrumsdalsveien (fylkesvei 3176). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.
Bakgrunn Valløy utenfor Tønsberg har gjennom historien spilt en viss rolle som industristed. Det ble anlagt saltverk der i 1739, og det var i saltverkets tid at stedet fikk kirken, da veien til Slagen kirke ble ansett som for lang i en tid da folketallet på stedet økte. Kirken ble vedtatt bygget i 1777. Et første utkast ble utarbeidet av Johan Christian Hvoslef, men det virker ikke som dette ligger til grunn for byggingen, som byggmester Jacob Smith stod for. Kirken ble innviet av biskopen den 4. desember 1782.
Kirkebygg, bygningshistorie
Vallø kirke er en langkirke i bindingsverk i Louis Seize-stil. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i østre forlengelse. Høyt oppe på tårnets vestvegg er et kirkeur. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 246.
Kirken skal ligne mye på sitt opprinnelige jeg. Den var i privat eie helt til ved 200-årsjubileet i 1982, da daværende eier, Esso, overdro den til det som da var Sem kommune. Men menigheten overtok bruksretten og ansvaret for vedlikeholdet allerede i 1872. Tårnets svillstokker var på et tidspunkt råtne, og tårnet lutet noe, men dette ble rettet opp, og vinduer og dører ble fornyet. Oljeraffineriet på Valløy var i april 1945 mål for et britisk bombetokt som også rammet en rekke sivile samt kapellet, men kirken slapp tilsynelatende uskadet fra angrepet. I ettertid har det imidlertid vist seg at tårnkuppelens kobbertekke tok skade, og i 2010 ble kuppelen heist av og reparert. Den 15. juni ble den reparerte kuppelen heist på plass igjen.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i vest (med orgel og tidligere den såkalte «Tschudystolen» for verkseieren) og nord (med kongestol). Over korbuen er Kristian VIIs kongemonogram. Innerst i korhjørnene er det faste stoler til presten og klokkeren. Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken.
Altertavlen har et nattversbilde som sies å være en kopi etter et italiensk verk. Bildet er flankert av pilastre med urner på toppen. Øverst i midten har tavlen et gudsøye med stråleglans. Prekestolen er til høyre for korbuen. Grunnflaten er som en avkappet åttekant, og stolen har oppgang gjennom korveggen samt himling. Like til høyre for prekestolen henger et timeglass. Døpefonten er åttekantet, og mønsteret i utsmykningen harmonerer med prekestolen. Fonten er ikke helt ulik døpefonten i Tjøme kirke. I tilknytning til den finnes et maleri av Jesu dåp som antas å være malt av Jacob Lindgaard, som malte et lignende bilde på dåpshuset i Tjølling kirke. Han skal ha malt det etter et kobberstikk basert på en eldre mester.
Kirkens første orgel ble skjenket av kong Kristian VII og bygget av Diderich Jacob Behncke. Det fikk et prospekt i Louis Seize-stil som er beholdt frem til i dag. Orgelet ble bygget om i 1873 av orgelbygger Jacobsen. Ifølge Norsk orgelregister fikk kirken et Olsen & Jørgensen-orgel i 1907, men beholdt det gamle prospektet, for så å få et større Jørgensen-orgel i 1955. I Tønsberg Blad ble det i 2006 sagt at orgelet var greit, men bør byttes på sikt. De to kirkeklokkene ble støpt av Michael Carl Troschell (København) i 1782. Kirken har også en god del annet gammelt inventar som kirkesølv og en Frederik V-bibel.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, men i 1932 ble det dessuten anlagt en egen kirkegård med gravkapell (Vallø kapell) et stykke lenger vest i Valløveien. Utenfor kirkegårdsmuren står et minnesmerke over bombingen den 25. april 1945. På kirkegården står et et rødt hus som ser ut til å være redskapshus.
Bakgrunn
Vassås kirke i Vestfold (tidligere i Hof kommune, fra 2018 i Holmestrand) feiret 800-årsjubileum i 1999, samtidig med Hof kirke, som den var anneks til etter reformasjonen. Begge kirkene regnes å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er det rektangulære skipet av stein som er så gammelt, og i motsetning til ved Hof kirke er det ikke noe bindingsverk i gavlene. Koret (også av stein) kom til i 1846, og dagens våpenhus er fra 1983. Det er av tre og erstattet et våpenhus i mur fra 1903 som i sin tid erstattet et fra 1600-tallet. Vernehelgen i middelalderen er ikke kjent. Det var nok noe mer beskjedne forhold her ved annekskirken. Etter at grevskapet overtok i 1673, ble kirken solgt til allmuen i 1767 for 175 riksdaler, mot 900 for Hof kirke. Kommunen overtok i 1876.
Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke som i middelalderen hadde én del — skipet — men som senere er utvidet. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 100–150, men Kirkesøk nøyer seg med 100. Taket har vært tekket med tegl siden 1700-tallet eller muligens 1600-tallet. Før det var det spontekke. Takrytteren har trolig hatt spontekke lenger enn hovedtaket. Den er reparert eller skiftet ut flere ganger. Den nåværende er fra 1905 og er sinktekket. Kirken har en rekke ganger gjennom sin historie hatt setningsskader og sprekkdannelser som har krevd omfattende reparasjoner, ikke minst i 1689 og 1905. I 1960 ble gammel puss og fugemørtel hugget av, ny mørtel ble påført og to strøk mineralittmaling påført på murene. Kirkens murdeler (altså skipet og koret) har ikke vinduer på nordveggen. Et opprinnelig østvindu i skipet er synlig på loftet (men dekket av koret). Ellers later det til at åpninger i muren har vært gjort om på gjennom årene, men delvis tilbakeført (til rundbuede) i 1905.
Interiør
Dagens himling i skip og kor er fra en ombygging i 1905. Den ble malt rødbrun i 1960. I skipet er det orgelgalleri i vest. Korgulvet ser ut til å være to små trinn høyere enn gulvet i skipet. Korbuen er rundbuet.
Inventar
Alteret og altertavlen er ved korets fondvegg i øst. Altertavlen er fra 1696 og har et slags stilisert landskapsbilde i storfeltet der et krusifiks som antas å være fra 1300-tallet, er montert. På hver side er en søyle, og det hele er innrammet med felt med malte bladranker som kan minne litt om de akantusutskjæringene som ble utbredt like etterpå. Tavlen ble restaurert av Finn Krafft i 1961.
Vassås kirke har Vestfolds eldste prekestol. Den er fra 1588 og har sekskantet grunnflate og tre fag (opprinnelig fire) med fyllinger med tekst i rombeformede felt. I jubileumsboken spekuleres det på om innskriftene kan være utført av samme person som katekismetavlen i Hof kirke. Stolen står nå i skipets sørøstre hjørne, men hadde en annen plassering før ombyggingen i 1846. Det er dessuten en lesepult inne i koret.
Døpefonten står like innenfor korbuen til venstre (nord). Den er fra 1600-tallet og laget av tre. Hoveddelen er åttekantet, og den har dreid skaft og rundt fotparti. Kummen har merker etter å ha vært festet til en vegg, og fonten ble restaurert i 1961. Et dåpsfat i tinn er fra slutten av 1600-tallet.
Kirken fikk sitt første orgel i 1920. Dagens orgel er fra 1982 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1797, mens den andre er støpt i 1937 av O. Olsen & søn.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken er et bygg med bårehus og kirkestue som ble oppført i 1997. En flott bjerkeallé fører opp til kirken vestfra. Vest for kirken er en bauta til minne om et offer for den annen verdenskrig.
Vear arbeidskirke ble oppført i 1993 og drives av en stiftelse. Kirken lå tidligere i Stokke kommune (og sogn), nær grensen til Tønsberg, men ble 1. januar 2017 overført til Tønsberg. Det later til at dette gjelder også kirkemessig, selv om arbeidskirken vel ikke har status som sognekirke.
Et tidligere nummer av menighetsbladet tar imidlertid for seg kirkens tilblivelseshistorie (s. 8–9). Her fortelles det at man opprinnelig hadde arkitektteginger utarbeidet av Elisabet Fidjestøl, men at bytte av tomt og andre omstendigheter krevde nytegninger, og arkitekt var Birger Tveiten. Byggevedtak ble fattet i mars 1993, og allerede den 23. november samme år kunne kirken vigsles. Klokkestøpulen (også tegnet av Tveiten) er fra 1997.
Ifølge Tønsberg Blad har kirken et elektronisk orgel som fungerer. Samme avis skrev dessuten i 2011 at det planlegges kirkegård i nærheten av arbeidskirken, men det var før overføringen til Tønsberg kommune ble vedtatt. Ifølge denne stillingsutlysningen har kirken 100 sitteplasser.
Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.
Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.
Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.
Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.
Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.
Kilder og videre lesning:
Svein Aurmark (red.): Veierland kirke 1905–2005: hundre år i hverdag og helg (Nøtterøy menighet, 2004)
