Vesterøy kirke

Vesterøy kirke

Bakgrunn
Vesterøya og Østerøya stikker ut i havet sør for Sandefjord som to rognposer på kartet. På den nordlige delen av Vesterøya, ikke mange kilometerne fra Sandefjord sentrum, ble det i løpet av 1960-tallet planlagt og oppført en arbeidskirke. Den er tegnet av Elisabet Fidjestøl. Kirken ble innviet den 15. juni 1967. Den lå i sin tid i Sandar kommune og Sandar sogn, men det har siden den tid vært kommunesammenslåing med Sandefjord, og Vesterøy er utskilt som eget sogn.

Kirkebygg
Vesterøy kirke er oppført i tegl og betong og har 180 sitteplasser ifølge kirkeleksikonet og 250 ifølge Kirkesøk, mens det i foredraget ved bispevisitasen i februar 2012 opereres med 150. Det er åpenbart at kirken slik den nå foreligger, bare representerer første byggetrinn i planene, som ikke er blitt fulgt opp siden, og det rommet som brukes som kirkesal, er egentlig menighetssalen. Dette er også omtalt i lokalpressen. Som arbeidskirker generelt inneholder Vesterøy kirke rom for en rekke forskjellige aktiviteter.

Interiør og inventar
Utsmykkingen av alterpartiet er ved Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen. Altertavlen er en tremosaikk laget av Ingrid Nordby Søyland og bærer tittelen «Korset i vår verden». Bildet viser en by sett ovenfra der en rekke av husene er formet til en menneskeskikkelse som nok skal forestille Jesus som blir korsfestet. Prekestolen er laget av lokal eik, mens døpefonten er av eik og keramikk. Hans Gerhard Sørensen har også utformet glassmosaikken i våpenhuset.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et 7 stemmers Junker-orgel fra 1970, og de tre kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vivestad kirke

Vivestad kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Vivestad (som har lokalt nettsted) er i den delen av tidligere Re kommune som het Ramnes frem til 2002. Fra 2020 er imidlertid Re en del av Tønsberg kommune. Vivestads første kirke antas å ha vært en stavkirke som er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Det var en lovekirke som var viet til Peter og Paulus og oppført i nærheten av en kilde som var regnet for å ha helbredende kraft. Som sådan var kirken et valfartssted til godt etter reformasjonen, men det sies at kilden ble borte på slutten av 1700-tallet. Heller ikke selve kirken er det fysiske spor etter utover noen beslag som befinner seg i Oldsaksamlingen.

I 1628 ble stavkirken avløst av en tømret kirke med panel innvendig og utvendig. Det skal ha vært en enkel kirke med et stort, kraftig tårn i vest som muligens var yngre enn resten av kirken og avløste en takrytter. Kirken hadde ca. 100 sitteplasser. Denne kirken brant i 1911, men sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ble reddet ut og er i bruk i dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Kirken er tegnet av Carl Berner, som hadde målt opp den gamle kirken året før brannen, og ble oppført i 1913-14, med innvielse sistnevnte år. Det er en langkirke i tre med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip og smalere og lavere kor. Kirken ble omfattende reparert på 1970-tallet. Den har 152 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt med søyler, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble laget av Abel Schrøder d.y. i 1667. Den er i bruskbarokk og har relieffer av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Også prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1600-tallet. Stilmessig er den preget av barokk og noe renessanse, og man er ikke sikker på hvem som laget den. Harry Fett mente det var Schrøder, mens arkitekt Berner mente stolen er noe eldre. Den bærer Kristian Kvarts monogram.

Døpefonten skal være fra 1648 og har et dåpsfat i hamret messing som er likt dåpsfatet i Hedrum kirke. Det finnes også en god del kirkesølv fra 1600-tallet. En votivtavle fra 1663 fra Vivestad kirke henger i Bispegården i Oslo, der det også finnes en annen tavle med en såkalt pasjonsviser.

Et seks stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 ble i 1978 avløst av et åtte stemmers Gangfløt-orgel. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1911 og 1913.

Kirken er omgitt av kirkegården. Vest for den går fylkesvei 312 (Vivestadlinna), som skal ha blitt flyttet noe østover på begynnelsen av 1900-tallet på bekostning av kirkegården. Vest for kirken er et krigsminnesmerke, og utenfor kirkegårdsporten er en stein med litt informasjon om kirken(e) og kilden, muligens plassert omtrent der man antar at kilden i sin tid var. Nordøst for kirken er et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Våle kirke

Våle kirke

Bakgrunn
Våle i Vestfold var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Ramnes til Re kommune, som ble innlemmet i Tønsberg i 2020. Det finnes førkristne gravhauger i området der Våle kirke ligger, og det antas at det har vært hov i nærheten. Den gamle prestegården Valom eller Valar antas å ha vært høvdingsete, og området skal ha blitt kristnet av Olav Tryggvason. Som på andre tilsvarende steder er det grunn til å tro at det først fantes en trekirke som stod i 100–150 år, før dagens kirke.

Bygningshistorie
Våle kirke er en steinkirke som ble oppført på 1100-tallet, visstnok av danske og tyske håndverkere. Opprinnelig var kirken langt enklere enn i dag: uten sakristi eller våpenhus — og uten vesttårn, men muligens med en takrytter, for en gammel klokke antas å være på alder med kirken. Skipet var rektangulært. Koret sies å ha vært rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig. Dette koret ble revet da kirken senere ble forlenget med åtte meter. Kirken var viet til Olav den helligeSta. Sunnivas dag (8. juli).

Kirken kom i grevens eie i 1673, og i perioden 1683 til 1747 var det to omfattende ombygginger, blant annet med nevnte forlengelse (mot vest og øst) og bygging av sakristi i øst. Det kom også ny innredning. Kirken ble solgt flere ganger før den kom i kommunens eie i 1859. Tårnet kom til i 1871, og interiøret ble endret ved samme anledning. Tårnet var ustabilt og måtte forsterkes flere ganger, senest i 1951. Kirken ble pusset opp innvendig ved restaureringen i 1956–57. Interiøret ble omfattende restaurert i 2004–2006 (se endringen i interiørfarger hos Kirkelig fellesråd) og i 2010 (tilbakeført mot 1870-utseendet).

Kirken i dag
Kirken fremstår nå altså som en langkirke med vesttårn, rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Den har fortsatt ikke vinduer i nord. Antall sitteplasser er rundt 400, og kirken har galleri i vest og langs skipets nordvegg. Kirken har en sørportal som er opprinnelig (plasseringen, om ikke dørbladet), men vi vet ikke sikkert om den opprinnelig hadde vestportal.

Inventar
Det er gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen i jarlsbergrenessanse er fra rundt 1650, mens akantusdekorasjonene kom til senere, skåret av Petter Fredrichsen Høgeland fra Holmetrand i 1778. Tavlen har syv billedfelt med motiver fra Kristi lidelseshistorie og aller nederst fire felt med tekster om nattverdens innstiftelse på latin og dansk. Over dette er det fire bilder. Det til venstre ser ut til å vise Jesus i bønn i Getsemane. Så er det et par bilder som ser ut til å kretse om tilfangetagelsen og fremstillingen for Pilatus, mens vi ser korsfestelsen ytterst til høyre. Over dette ser vi nedtagelsen fra korset og oppstandelsen og aller øverst den tronende Kristus.

Kirken fikk ny prekestol i 1653. Den ble staffert i 1664 og hadde bilder av de fire evangelistene. Denne prekestolen, som det ikke en gang finnes et bilde av, ble kastet ut i 1871 og erstattet med dagens, som står i sørkant av korbuen (til høyre) og har oppgang fra koret. I 1871 kastet man også ut middelalderdøpefonten i gotlandsk kalkstein, som fant veien til Oldsaksamlingen, og fikk inn en ny døpefont.

I 1917 ble det installert et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm i korvinduet med fem bibelmotiver. Det ble satt i stand ved restaureringen i 2010. Det finnes også glassmalerier utformet av Carsten Lien. I vinduene i skipet finner vi evangelistsymboler og i dobbeltdøren ved inngangen lammet og korset. I 1963 kom en kalvariegruppe laget av Stinius Fredriksen på plass over korbuen, og over sideinngangen fikk man et billedteppe knyttet av Torvald Moseid. En collage av tre veggtepper laget av Else Marie Jakobsen ble innviet den 16. februar 2011 (mer om det i menighetsbladet). Kirken har ellers en Frederik II-bibel, gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar.

Kirken fikk sitt første orgel i 1872. Dette ble solgt til Fon kirke i 1909, da nytt orgel ble anskaffet i Våle. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming i 1951, skapte tørr luft problemer for orgelet, som etterhvert ble ubrukelig. I 1983 ble det skiftet ut med et 21 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt.

I våpenhuset finnes en kirkeklokke som går for å være 800 år gammel. Denne fikk en brist på 1700-tallet som etterhvert gjorde den ubrukelig. I tårnet har kirken en mindre klokke fra Borger Riise fra 1797 og en større fra Olsen Nauen fra 1977.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det foruten til dels gamle gravminner står en minnebauta over lokale krigsofre. En testamentarisk gave muliggjorde oppførelse av et gravkapell øst for kirken i 1958. Det ble tegnet av Ragnar Nilsen og har 50 sitteplasser, men brukes sjelden til begravelser i dag, ifølge jubileumsheftet (fra 1994). Den tidligere prestegården ligger ca. 500 meter nordvest for kirken.

Våle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Halsen kirke

Østre Halsen kirke

Østre Halsen, øst for Larvik sentrum og Lågens utløp, lå tidligere i Tjølling kommune og sognet til Tjølling kirke. Et bedehus på Halsen ble åpnet i 1878, og det ble innviet til interimskirke i 1899. Så fulgte en lang periode med kirkearbeid og administrative justeringer før kirken ble besluttet oppført i 1975. Den ble tegnet av Roar Tollnes og kunne etter første byggetrinn innvies som kapell den 20. mars 1983. Østre Halsen ble eget kirkesogn i 1987. Etter annet byggetrinn i 1993 ble kirken en mer komplett arbeidskirke. 25-årsjubileum ble feiret i 2008. Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser, men det fremgår ikke om dette er i det rektangulære kirkerommet alene eller i kombinasjon med andre rom i bygget. Bygget har altså rom for en rekke andre aktiviteter, og kirken har et klokketårn som fremstår som en slags kampanile, selv om den strengt tatt er forbundet med resten av bygget.

Altertavlen har form av et kors i syenitt på fondveggen. Det har tittelen «Det tomme kors» og har merker som skal forestille spor etter Kristi hode, hender og føtter. Korset er laget av Hans Willy Strandberg ved Strandberg Stein.

Prekestolen (også fra 1983) er fremstilt ved Sølvberg Johannesens snekkerverksted i Sandefjord. Det gjelder også døpefonten. Orgelet har 15 stemmer og er bygget av svenske Hammarberg, mens de to kirkeklokkene begge er støpt av det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi — den ene i 1899, den andre i 1983.

Det er ikke kirkegård her, men Larviks hovedkirkegård Undersbo er bare et par kilometer unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsgårdstrand kirke

Åsgårdstrand kirke

Bakgrunn
Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Kirkebygg
Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005–2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 var det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord, og i 2017 var arbeidet i gang og er formodentlig fullført for lengst.

Inventar
Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen over krusifikset. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten, der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder muligens selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1962 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos . Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette er avløst av det planlagte (og nå formodentlig fullførte) tilbygget på kirken.

Åsgårdstrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øymark kirke

Øymark kirke

Bakgrunn
Øymark kirke ligger ved østbredden av Øymarksjøen, et lite stykke sør for Ørje. Øymark sogn var på 1700- og 1800-tallet anneks til Aremark, og da Norge fikk formannskapsdistrikter i 1837, var Øymark en del av Aremark før området ble egen kommune. Denne ble i 1964 slått sammen med Rødenes til Marker kommune med kommunesentrum i Ørje.

Kirkestedet er gammelt. En kirke viet til jomfru Maria og st. Mikael er omtalt som «Øya markar kirkia» i Bidskop Eysteins jordebok. Omtale fra 1600-tallet tyder på at dette var en stavkirke. Den skal ha vært falleferdig da den i 1725 ble avløst av en laftet kirke som brant i 1875, like etter at det ble installert ovner i den. Norges kirker skildrer detaljer ved disse to kirkene.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Blom Kielland, stadsingeniør i Fredrikshald, og oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg. Den står 50–60 meter vest for den gamle kirketomten og ble vigslet i 1879. Det er en langkirke av tre (muligens laftet, men tårnet er i bindingsverk) med 350 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, rektangulært skip og et smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristitilbygg på nordsiden (med to rom). Kirken ble restaurert rundt første verdenskrig samt i 1961 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Stolen har fire fag med tomme speilfyllinger. Den romanske, kalkformede klebersteinsdøpefonten er overført fra kirken som brant.

Den gamle altertavlen ble reddet ut av kirken, men bildet befinner seg nå på Folkemuseet. I stedet fikk kirken en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke.

Orgelet ser i utgangspunktet ut til å være et Olsen & Jørgensen-orgel (8/I + P) fra 1895. Orgelregisteret gir inntrykk av at det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet ble bearbeidet av J.H. Jørgensen ca. 1977, uten at det foreligger mer konkrete detaljer. (På menighetens nettsted står det at det ble kjøpt brukt fra Tistedal først på 1900-tallet, og at det ble restaurert og utvidet rundt 1970 og i dag er prestegjeldets beste orgel. Tistedalorgelet ble imidlertid overtatt av Mevik kapell ca. 1943, så det foreligger trolig en sammenblanding av opplysninger her.)

Kirken har to klokker fra 1877 fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Det meldes at kirken fikk ny bønnekrukke julen 2011.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble omgitt av steinmur i 1735. Den ble utvidet i 1859 og i 1991. Et gravkapell ble innviet i 1930 og restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Ved parkeringsplassen står et servicebygg. Begravelser for Ørje, som ikke har egen kirkegård, skjer her ved Øymark. Gravsøk kan utføres her.

Øymark kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås kirke

Ås kirke

Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.

Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.

Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.

Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).

Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. En kopi av den er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.

Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.

Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke ble tegnet av Birger Granly og innviet av biskopen den 3. februar 1985. Det er en langkirke med 220 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at kirken har galleri. Andre steder fremgår det at bygget i tillegg til storsal inneholder bl.a konfirmantsal og peisestue. Kirken ligger nær Rustad skole øst for Ås sentrum, og den eies og drives av en stiftelse. 25-årsjubileum ble feiret i 2010.

Det er begrenset med informasjon om kirkebygget på nettet, men litt googling vil gi et inntrykk av bredden i typen arrangementer som holdes der. På YouTube finnes opptak fra en folkedansgudstjeneste holdt i kirken den 23. oktober 2011.

Det er ikke kirkegård her, men ved gamlekirken. Øst for kirken står en ganske høy klokkestøpul.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Årnes kirke

Årnes kirke

Bakgrunn
Årnes kirke ligger på et høydedrag ikke langt unna jernbanestasjonen og Årnes sentrum. Etter først å ha tilhørt Nes prestegjeld var den hovedkirke i det som var Årnes prestegjeld, som bestod av to sogn: Årnes og Auli. Prestegjeldene er imidlertid blitt faset ut fra 2004 av.

Det var særlig etter at gamle Nes kirke brant i 1854, at det ble aktuelt med kirkebygg øst for Glomma. Nye Nes kirke stod klar i 1860. Gulbrand Johnsens tegninger for Årnes kapell ble godkjent i 1876, byggmester var Günther Schüssler, og kapellet ble innviet den 23. oktober 1878. Men bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Det dreier seg om en nygotisk langkirke i tegl med 375 plasser. Kirken har rektangulært skip, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden av koret, og i 1930 ble det tilføyd bårerom og venterom for dåpsbarn på hhv. nordsiden og sørsiden av tårnet (arkitekt: Ole Stein). Taket er tekket med skifer.

Interiør og inventar
Innvendig er det vestgalleri med orgel, og fargene ble satt i 1954 etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen, som viser Jesus i Getsemane, ble malt av Marie Sverdrup i 1911 etter et bilde av Heinrich Hofmann (ikke Ludwig von Hofmann, som det står i Norges kirker). Tidligere stod en gipskopi av Bertel Thorvaldsens Kristus-statue på alteret. Prekestolen (sør for korbuen) er på alder med kirken og har seks fag. Døpefonten er åttekantet og står på nordsiden av korbuen. (Kirkeleksikonet omtaler en klebersteinsdøpefont fra 1200, men det er mulig at det er en glipp og egentlig gjelder for Nes kirke.) Kirken har to klokker fra 1878 støpt av J.G. Große i Dresden. Når det gjelder orgelets opphav, er det litt motstridende opplysninger mellom «Norges kirker» og kirkeleksikonet. Ifølge orgelregisteret fikk imidlertid kirken et seks stemmers August Nilsen-orgel i 1881, og i 1978 bygget Jørgensen nytt orgel (13/II + P) med gjenbruk av deler av det gamle orgelet. Inventaret (og kirken ellers) er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og ved parkeringsplassen står et hus som later til å være kombinert bårehus og servicebygg. Årnes var tidligere prostesete for Østre Romerike, men det ble i 2013 flyttet tilbake til Nes (Vormsund).

Ved gården Drognes, omtrent en halv kilometer sør for Årnes, var det en sognekirke i middelalderen, men den ble antageligvis nedlagt omkring reformasjonen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden