Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke er en kvadratisk kirke i betong med et frittstående klokketårn (kampanile, om man vil, eller støpul). Den ligger i Øvre Rælingsvei, rett før fotoboksen når man kommer fra Strømmen. Kirken ble tegnet av Harald Hille og innviet i 1972 eller 1973, avhengig av hvilken kilde man tror på. Den har 440 plasser, ifølge Kirkesøk, som har enkelte interiørbilder fra kirken.

Ifølge kirkeleksikonet har arkitekten tegnet en prekestol i tre og en døpefont i stål og sølv, mens altertavlen består av et vevet teppe av Kristin Sommerfeldt med motiver fra de tre høytidene. Orgelet er fra Jørgensen, og det er tre kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Da de første bildene her ble tatt i 2009, foregikk det utbedringsarbeider ved kirken. Allerede i 2004 ble taket her beskrevet som en tikkende bombe, og man bestemte seg åpenbart for å gjøre noe med saken. Ved senere besøk i juni 2010 lot arbeidet til å være ferdig.

Det er ikke kirkegård med begravelser her. De finner sted ved Stalsberghagen, ikke så langt unna. På kirkebakken står en monument over en som falt under krigen. Det skal finnes en gravhaug fra jernalderen i området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øståsen metodistkirke

Øståsen metodistkirke

Ifølge Oppegårdleksikonet ble det etablert metodistmenighet i Oppegård i 1927. Den holdt til på forskjellige steder før Øståsen kirke på Tårnåsen ble innviet i 1969. Arkitekt sies å være Bernhoft Eriksen, men jeg undres på om det menes Bernhoff Evensen, og da kan det dreie seg om Kristen og/eller hans kone Turid. Anlegget ble oppført av entreprenør Johan Tømmernes og omfatter også barnehage og eldreboliger, og det drives åpenbart også speidervirksomhet der.

Menigheten har et nettsted og er også inkludert på Metodistkirkens oversikt over menigheter i Norge.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østerås kirke

Østerås kirke

Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690, hvorav 400 i selve kirkerommet. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).

Om inventaret, som overveiende er fra 1974, sier «Norsk kirkeleksikon» følgende: Altertavlen er et kristogram av Else Hagen, Reidar Hansen har laget prekestolen i tre og Karl Bilgrei døpefonten i tre og kobber. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel som var på alder med kirken. Dette var ikke i god stand, og det ble utlyst anbud i 2015. I 2018 meldte menighetsbladet at kontrakt var undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. I 2019 ble det gamle orgelet demontert, og bygging av nytt orgel kunne begynne. Det nye orgelet var forventet innviet den 26. april 2020, men dette ble utsatt noe pga. covid-pandemien og skjedde i stedet den 25. oktober.

Østerås kirke feiret førtiårsjubileum i 2014.

Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østenstad kirke

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med kirkegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området, Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården.

Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestby kirke

Vestby kirke

Bakgrunn
Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivingen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Kirkebygg
Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

Interiør og inventar
I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Innsamlingen foregikk fortsatt i 2014. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noen tegn i nettmediene på at nytt orgel er anskaffet.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv.

Bårehus
Bårehus

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Vestby prestegård
Vestby prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd. For øvrig er det meldt om lekkasjer i kirketaket.

Kirken hadde en periode et midlertidig orgel fra Asker kapell, men nytt orgel bygget av sveitsiske Metzler Orgelbau ble innviet den 18. mars 2018.

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Interiør i Vardåsen kirke
Interiør i Vardåsen kirke. Foto: Karl Braanaas. Fra Budstikkas Asker og Bærum-leksikon via Lokalhistoriewiki. Lisens: CC BY-SA 3.0.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullensaker kirke

Ullensaker kirke

Bakgrunn
Ingen som har kjørt E6 forbi Kløfta sørover noen ganger, kan ha unngått å legge merke til denne kirken, som ruver i landskapet øst for Kløfta. Den kalles iblant Romeriksdomen, og den er den fjerde kirken i en rekke som har vært hovedkirke for et større område siden 1100-tallet.

Tidligere kirker
Den første kirken, fra ca. 1190, lå omtrent 200 meter lenger nordøst. Den ble anlagt ved prestegården Ullinshof, åpenbart med navn etter et førkristent kultsted. Det meste av denne steinkirken ble tatt av et leirras rundt 1490, men fire dørringer og noe annet inventar i dørenden ble berget. I ca. 1525 ble det reist en enkel stavkirke på det nåværende kirkestedet. Det later til at navnet på kirkestedet ble endret til Ullensaker ved den anledning. Kanskje var det gamle navnet for åpenbart hedensk, skjønt det norrøne gudenavnet Ull ble jo med videre på ferden. Stavkirken ble etterhvert (ca. 1650) utvidet til korskirke, visstnok med form svært lik Ringebu stavkirke.

Ullensaker kirke 3
Ullensakers tredje kirke, som brant i 1952. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

I 1768 ble den revet og erstattet med nok en trekirke, en hvitmalt tømmerkirke. Denne ble truffet av lynet og brant opp (eller ned) den 16. juni 1952, men mye av det verdifulle inventaret fra de tidligere kirkene ble reddet.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble innviet den 12. oktober 1958, og vi har å gjøre med en av etterkrigstidens mer ambisiøse og storslåtte kirker. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Har jeg forstått riktig, er sistnevnte ansvarlig for det innvendige kirkerommet. Kirken er en blanding av gammelt og moderne. Den er bygget i armert betong og har eksempler på funksjonalitet og bekvemmeligheter som vi ellers finner i arbeidskirker, og som var noe relativt nytt på den tiden (kirkerom, menighetssal og bårerom er under samme tak, og det er nedsenkbare vegger). Ellers har kirken altså en rekke gamle gjenstander, og det er brukt gamle symboler og ikonografi i utsmykningen. Kirken har 650 sitteplasser, og kirkegjengerne ønskes velkommen av erkeengelen Mikael, som ruver i statueform (laget av Ragnhild Butenschøn) over inngangen.

Himling
Takhimlingen er illustrert av Alf Rolfsen.

Interiør
Takhvelvingen i kirkerommet er parabelformet, noe som kan virke overraskende når man ser byggets ytre form, men som Arneberg har brukt flere ganger. Kirkerommet er nær sagt gjennomillustrert av Alf Rolfen. Ikke minst er takhvelvingen, skipets østvegg og korveggen bak alteret dekket av illustrasjoner og mønstre med en symbolbruk som det ville gå for langt å beskrive i detalj her. Det står mer om dette i Norges kirker og i et hefte som er tilgjengelig i kirken (se litteraturliste).

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont (samt noe annet inventar) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Altertavlen ble skåret av billedhuggeren Johan Reinholdt i Christiania i 1633 (bestilt av sogneprest Truls Nilsen). Den har trekk fra renessanse og barokk, og har flere felt som illustrerer forskjellige evangeliesteder, med nattverden i det store sentralfeltet.

Prekestolen, fra 1649, ble gitt i gave til kirken av sogneprest Kjeld Stub, som for øvrig døde på den under sin preken 1. påskedag i 1663. Den er i renessansestil og har fem felt som avbilder evangelistene og Kristus. Prekestolens himling gikk med i brannen i 1952. Døpefonten er i kleberstein fra Gudbrandsdalen, og er fra midten av 1100-tallet, i likhet med en rekke andre sådanne. Orgelet ser ut til å være bygget av J.H. Jørgensen. En middelalderklokke som hang i en egen støpul, ble reddet i brannen og er nå å finne i våpenhuset. To klokker ble støpt av Olsen Nauen i 1957, og en ny klokke fra samme sted kom på plass til femtiårsjubileet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og prestegården ligger sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Udenes kirke

Udenes kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
For å komme til Udenes kirke må man ta av fra fylkesvei 173 og kjøre flere kilometer på en humpete grusvei med så grov grus at man priser seg lykkelig om man unngår å møte andre biler med tanke på hva steinsprut kan forårsake. Kommer man frem uten skader på bilen, innser man straks at det er verdt reisen. Kirken ligger idyllisk til ved Glommas høyre (vestre) bredd, omgitt av kirkegården, og det er som om tiden står stille. Det er til og med en port mot Glomma, ut i det store intet — formodentlig fra en tid da man rodde til kirken.

Det ser ut til å ha stått ihvertfall to kirker på stedet tidligere. I middelalderen var Udenes sognekirke, men etter reformasjonen ble den anneks til Nes. Om middelalderkirken vet man ikke så mye, men det antas at den ble brent av svenskene i 1567. En tømret kirke ble reist ca. 1615 (like før 1617, da regnskapene begynner). Kirken hadde skip, kor og vesttårn. Det var våpenhus foran tårnet og dessuten egen inngang i koret. Denne kirken var sannsynligvis liten, for det ble allerede i 1680 foreslått å utvide eller erstatte den. Inventaret er så vidt omtalt i Norges kirker, men det ser ikke ut til at noe inventar fra de to første kirkene er bevart.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke som ble oppført fra 1704 (kontraktsinngåelse 11. mars) av de samme håndverkerne som hadde bygget Fenstad kirke kort tid i forveien. Kirken ble innviet den 4. juni 1706, selv om enkelte kontrakter om taktekking mv. er datert senere. Kirken hadde opprinnelig takrytter over krysset, og den skilte seg også i andre detaljer fra dagens tilstand. Blant annet synes det å ha vært våpenhus ikke bare i vest, men også i endene av tverrskipene. Kirken ble omfattende reparert og ombygget i 1870 under ledelse av Gulbrand Johnsen. Takrytteren ble erstattet med et vesttårn, og kirken fikk andre vinduer og dører, ny kledning og nytt tak. Ifølge «Norges kirker» hadde kirken sakristi i øst også opprinnelig, men det antas at dagens sakristi er fra 1870. Antallet sitteplasser er rundt 350.

Inventar
Altertavlen med akantusinnramming ble laget av bilthuggeren Oluf Christensen Granberg. Det sies at evangelistfigurene ble kopiert etter Abel Schrøders altertavle i Nes kirke. På nivået over ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og Johannes døperen, mens den oppstandne Kristus troner øverst. Altertavlen har gjennomgått endel endringer. Blant annet ble den overmalt i 1870, for så å bli malt igjen av Domenico Erdmann i 1912, i farger som ligger nærmere dem som ble brukt i empiretiden.

Også prekestolen er skåret av Oluf Christensen Granberg. En himling av samme håndverker sies i «Norges kirker» å være defekt og ligger på loftet. Kirken hadde opprinnelig også døpefont av Granberg samt et dåpshus, men nåværende døpefont er fra empiretiden.

Kirken hadde inntil 1904 et Brandtzeg-orgel fra 1866 som så gikk videre til Tovik kirke. Dette ble avløst av et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Undertegnede kjenner ikke aktuell orgelstatus for kirken.

Kirken har to klokker fra 1904 fra det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi (etter at de gamle ble overført til Klodsbodding kapell). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder av det samt tekniske opplysninger om bygget og detaljer omkring tilblivelsen.

Diverse
Det ble gjentatt ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Ingeborgrud kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og problemet skulle med det visstnok være løst, skjønt enkelte bilder på Kirkesøk kan tyde på noe annet. Da bildene her ble tatt i 2009, lot det til at det pågikk dreneringsarbeider utenfor den ene kirkeveggen. Uteområdet ble ellers rehabilitert i 2010–13. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Ved Frøyhov, ca. 3 km sørvest for Udenes, var det kirke i middelalderen og til en stund etter reformasjonen.

Er man først i området, anbefales besøk på Gamle Hvam samt i gårdsbutikken på Hvam videregående skole. Ta gjerne med kjølebag!

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tanum kirke (Bærum)

Tanum kirke

Bakgrunn
Tanum kirke er for mange kjent fra Harriet Backers maleri «Barnedåp i Tanum kirke». Det er en enskipet murkirke fra ca. 1130 som ble forlenget med åtte meter på 1700-tallet. Den var lenge gavekirke, ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og ble kommunal eiendom i 1850. Da ble den ansett for å være for liten, og P.H. Holtermann ble bedt om å komme med forslag til istandsettelse av kirken. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å bygge ny kirke et annet sted, og det ble til Bryn kirke. Etter dette gikk Tanum kirke ut av bruk noen år, men den ble ikke revet og ble stående mer eller mindre urørt til den ble tatt i bruk i sommerhalvåret på 1890-tallet og satt i stand i 1901–02.

Kirkebygg
Bygget er skildret i detalj i Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i ord og bilder. Her skal vi nøye oss med et kort sammendrag.

Interiør og inventar
Kirken har galleri langs deler av nordveggen. Av interiør har den en renessansealtertavle fra 1663 der hovedbildet viser Jesus på korset flankert av Maria og Johannes. Roar Hauglid mener at Svend Svanneberg står bak både prekestolen og døpefonten, som begge har akantusskurd og himlinger. Prekestolen har tønneformet grunnform, slik det var vanlig i 1723 (datoen som er innrisset i medaljongen i front med givernes initialer). Døpefonten som beskrives i «Norges kirker», er av 1700-tallstypen med en guttefigur som bærer kummen, og den har som nevnt himling. Fonten er avbildet hos Hauglid, men den fonten som er avbildet i Norges kirker, er åpenbart nyere, uten at dette er gjort rede for i teksten.

Det er bevart et romansk krusifiks og en romansk madonna samt en ytterligere kvinnefigur som muligens er Maria, alle fra middelalderen. Det er dessuten avdekket kalkmalerier på veggene. To klokker omtales, den ene fra 1200-tallet, den andre resultat av en omstøpning i 1737. Orgelet på vestgalleriet sies å være et gammelt Albrechtsen-orgel som har vendt tilbake til Tanum etter et mellomopphold i Bryn kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som er blitt utvidet flere ganger, senest i 2005. Det er mur rundt kirkegården — ihvertfall deler av den — og Tanumåsen er et populært turterreng som dessuten har mange kulturminner.

Kirkegårdsport i sør

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Såner kirke

Såner kirke

Bakgrunn, Såner 1
Såner utenfor Hølen har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den fjerde kjente i rekken. Middelalderkirken var viet til St. Olav og hadde festdag 25. oktober (St. Crispins dag). Den er omtalt i 1347 (og, for den saks skyld, i Biskop Eysteins jordebok i 1398), men må antas å ha vært endel eldre. Såner var eget kirkesogn i middelalderen, men kirken ble anneks til Vestby etter reformasjonen.

Såner 2
Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke, muligens på 1500-tallet. Det var en enkel kirke med rektangulært skip, smalere kor og våpenhus. Kirken hadde saltak med takrytter midt på skipet. Denne kirken gikk på auksjonen i 1723 og ble senere utvidet med tilbygg i hver ende. Den fikk etterhvert 350 plasser, og den hadde faste gårdsbenker. En altertavle fra denne kirken er å finne på Norsk folkemuseum. Etter nesten halvannet århundre i privat eie kom kirken på kommunens hender i 1869, og i løpet av noen år ble det oppført ny kirke.

Såner 3
I 1879 ble ny kirke oppført på den gamle kirketomten av brødrene Furuholmen etter tegninger av byggmester Dietrich Bergmann. Dette var en langkirke i bindingsverk med vesttårn, og den ble innviet den 12. mars 1880. Kirkeleksikonet oppgir antall sitteplasser til 500. Kirken hadde glassmalerier i koret utført av Finn Krafft i 1920-22. Denne kirken er skildret mer detaljert i verket Norges kirker (som riktignok avbilder dagens kirke). Kirken ble påtent og brant ned den 25. mai 1995.

Dagens kirkebygg
Dagens Såner kirke er tegnet av Lille Frøen Arkitektkontor og er oppført på fundamentene av de tidligere kirkene. Kirken ble innviet 3. desember 2000 og har 250 plasser ifølge Kirkesøk. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn og apsidalt kor.

Inventar
Et kors i korveggen fungerer som alterbilde. Selve alteret er utformet av Dagny Hald, som også er ansvarlig for prekestolen — som i likhet med mange moderne sådanne er enkel i retning av lesepult. Døpefonten er utformet av hennes mann, Finn Hald. Kirken har et 21 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og Greta Rimington har laget kirketekstiler. I våpenhuset henger et teppe av Dorothea Volkart Nordahl.

Også kulturkirke
Såner kirke besøkes gjerne av kirkekomiteer fra andre steder der kirken har brent ned, når de skal vurdere hva som skal nyoppføres. For øvrig ble det i etterkant av brannen startet arbeid for en flerbrukskirke i Son, idet Såner var å anse som seremonikirke. Resultatet var Son kulturkirke, som ble innviet i 2014.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger der den har ligget gjennom århundrene, med de utvidelser som er gjort. Den er for en stor del omgitt at et steingjerde med flere porter. Porten nedi skråningen mot Vålerveien. Det er også et kirkegårdsstykke på nedsiden av veien. Nordøst for kirken står et kirkegårdsbygg med bl.a. bårerom og toaletter.

Såner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden