Hoeggen sogn/menighet og prestegjeld ble opprettet i 1979, utskilt fra Strinda prestegjeld, men fortsatt i Strinda prosti. Utviklingen er typisk for drabantbystrøk. Ifølge byleksikonet leide menigheten først lokaler på Utleira skole og så Hoeggen ungdomsskole. En interimskirke i Nordre Risvolltun 2, visstnok en brakke, ble tatt i bruk i 1987.
Hoeggen kirke ble tegnet av arkitektene Madsø, Lund og Sveen (nå Madsø Sveen) og innviet den 12. oktober 1997. Det er en arbeidskirke med en god del gulrød tegl i fasaden utvendig. En støpul står litt til side for selve kirkebygget, men er forbundet med det med et lavt utbygg. Ifølge byleksikonet har kirken 430 sitteplasser samt 160 plasser i kirkestuen.
Innvendig er veggene hvitpusset. Fondveggen i koret er krum, og som altertavle fungerer en rekke glassmosaikker som strekker seg ganske langt oppover veggen. Disse og andre glassmosaikker i kirken er laget av Synva Tufte.
Det er ikke noe korskille i tradisjonell forstand, men koret utgjøres av et podium som er et par trinn høyere enn resten av kirkerommet. Prekestolen består for en stor del av treverk, men har i front et grønt, gjennomsiktig materiale, og døpefonten er laget av lignende materialer. Kirken er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker.
På menighetens nettsted fortelles kirkens orgelhistorie, som resulterte i man installerte to orgler fra Kaliff & Löthman i 2000, det ene med 17 stemmer, det andre et lite kororgel.
Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.
Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.
Bakgrunn
Heli kirke (i Spydeberg kommune, fra 2020 Indre Østfold) var i sin tid anneks til Spydeberg. Kirkestedet er på gården Helis grunn, og dagens kirke ser ut til å være stedets fjerde. Den første var muligens en stavkirke, for det skal ha vært kirke her i middelalderen. Denne kirken ble i 1661 ble avløst av en tømmerkirke som stod til en ny ble oppført i 1861.
Kirke nr. 3 Helis tredje kirke ble oppført av tømmermester Andreas Keitel, som vel også stod for utformingen, og snekkermester Henriksen. Kirken ble innviet i 1861. Det var en tømret langkirke som opprinnelig stod upanelt før den fikk utvendig panel i 1864 og innvendig panel i 1901. Kirken hadde vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret hadde samme bredde som skipet. I øst var det et lavt sakristi. Antall sitteplasser var 180. Kirken ble restaurert under arkitekt Mons Løvfald i 1951 og fikk andre interiørfarger, samtidig som prekestolen ble flyttet fra nordsiden til sørsiden av koråpningen. Døpefonten stod på korets nordside. Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et gullkors over grønn filt. Denne ble i 1936 erstattet med en tavle malt av Rolf Klemetsrud som viste Jesus i Getsemane. Denne kirken ble truffet av lynet og brant ned den 22. august 1996.
Dagens kirke
Dagens kirke er tegnet av Erik Anker. I det ytre er den holdt i tradisjonell stil, og arkitekten forteller om prosjektet og intensjonene i et oppslag hos Spydeberg kirkelige fellesråd. (Se også disse betraktningene.) Kirken er av mur istedenfor tre, men er ment å komplettere omgivelsene på en lignende måte og dekker omtrent samme område (litt større). Det er en langkirke med et utbygg vest for skipet, takrytter (i tre, ihvertfall kledningen) inntil skipets vestgavl og kor i øst. Kirken ble innviet 11. mars 2001. Den har ifølge Kirkesøk 140 plasser, men arkitekten sier at det er plass til rundt hundre stoler på gulvet og 16–20 på vestgalleriet. Kirken er møblert med løse stoler som minner om jærstoler. Det er et lite møterom bak galleriet, og i første etasje er det sakristi/prestekontor og et dåpsventerom/kirketjenerrom med tekjøkken.
Interiør og inventar
Arkitekten har tegnet kirkens faste inventar, prekestol, alterbord og alterring samt satt interiørfarger og valgt tekstiler i samarbeid med kirkekomiteen. Altertavlen har form av et glassmaleri i korets fondvegg, utformet av Eva Carlberg Westelius. Vinduet har en form som følger gavlvinkelen. I midten er et stort felt med en lysende Kristus, og på hver side er det fire mindre felt med andre motiver. Se også kunstnerens egen skildring samt disse betraktningene.
Orgelet ble bygget av K & L orgelbyggeri (hovedansvarlig: Knut Kaliff) og innviet den 8. desember 2002. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen, for øvrig samme støperi som hadde laget klokkene til forrige kirke.
Kirkegård og omgivleser
Kirken er omgitt av kirkegården, og utenfor den står et gravkapell som ifølge «Norges kirker» er oppført i 1930, mens kirkelig fellesråd sier 1925. Det er tegnet av Peter Daniel Hofflund og har nord/sør-akse med inngang i sør. På alteret står en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue, men for øvrig fremheves kapellet som et mulig konfesjonsnøytralt seremonirom ved begravelser.
Bakgrunn
Nederst i Skøyenveien ligger denne arbeidskirken fra 1989. Oslo småkirkeforening byttet til seg tomten etter at Piperviken småkirke ble revet i 1959, men det tok en stund før Skøyen ble grunnlagt som eget sogn. Grunnsteinen ble nedlagt i mai 1988, og kirken ble innviet av biskop Aarflot den 29. januar 1989. Kirken er tegnet av Hille Melbye Arkitekter.
Kirkebygg
Kirken er en relativt lav teglsteinsbygning med slakt saltak og sidestilt tårn. Det kan se ut til at den er bygget for ikke å dominere nabolaget. Kirkerommet har knapt 200 plasser, mens det er 500 plasser i hele bygget, som ellers har rom for ulike aktiviteter: menighetssal, kirkestue, kontorer, speiderlokaler, barnehage og ungdomsrom.
Greverud kirke er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille og oppført på en tomt som er utskilt fra Østre Greverud gård. Kirken har nærmest kubisk form og er oppført i mur og betong. Den ble innviet av biskop Johannes Smemo den 27. august 1967. Kirken har 200 sitteplasser i selve kirkerommet, som kan kobles sammen med en menighetssal. I underetasjen er det kontorer, barneaktivitetsrom, ungdomskafé og kirkestue, hvorav sistnevnte tatt i bruk i 2005.
Det kan se ut til at kirken fasade er endret etter åpningen, formodentlig i 1971. Den er nå forblendet med tegl, og det sies på en tidligere side på kirkens nettsted at den opprinnelige fasadesteinen ikke tålte vær og vind. Også innvendig er det gjort endringer, ikke minst når det gjelder sitteplasser. Høsten 2007 fikk kirken utvendig utsmykning laget av Tor Lindrupsen.
Altertavlen er laget av Ellen Hernæs og viser Kristus med syv stjerner i hånden omgitt av en gyllen stråleglans, med en jublende engleskare omkring. Den er inspirert av Johannes’ åpenbaring. Prekestol og døpefont er begge av murstein. Kirken har tre klokker fra Olsen Nauen og et barokkinspirert orgel bygget av Knut Kaliff i 1991. Videre bygget Ryde og Berg et skaporgel til kirken i 1985. Et kirkeskip fra 1976 er laget av Erling Magnus Holthe etter modell av «Maud». I menighetssalen henger to veggtepper (Harania-teppene) som er laget av koptisk ungdom.
Kirken brukes også til konserter, kulturarrangementer og annen virksomhet.
Det er ikke kirkegård her. Hovedgravplass for Oppegård kommune er Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.
Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.
Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.
Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.
Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».
Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»
Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.
Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.
Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.
