Stikkord: kyrkje

Lånke kirke

Bakgrunn
Lånke kirke er ikke stort over en kilometer i luftlinje fra det tidligere prestegjeldets hovedkirke Værnes, om enn på den andre siden av Stjørdalselva. Lånke sogn («Lwnkesoghen Lexdall») er nevnt i 1520 og «Lunke k.» er nevnt i 1533. Kirken var da anneks til Værnes.

Det antas at middelalderkirken (en stavkirke?) ble avløst av en ny kirke på første halvdel av 1600-tallet. Om denne sa Gerhard Schøning i 1774: «Den er kun en maadelig stor Træe-Bygning, med et Spir paa.» Kirken er ifølge Jan Brendalsmo i en annen sammenheng beskrevet som «en liden smuk, rødmalt langkirke». Sognestyret trådte sammen i 1897 for å diskutere restaureringsspørsmålet, men i løpet av 1898 bestemte de seg for å bygge ny kirke. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt den 12. mars 1899, og ikke lenge etter ble kirken revet. Det meste av inventaret ble kassert.

Kirkebygg
Lånke kirke ble tegnet av byggmester Ole Røising (og korrigert av Kirkedepartementets konsulent), og leder for byggeprosessen var byggmester Edvard Leirtrø. Kirken ble oppført i løpet av det rekordvåte året 1899 og vigslet den 13. desember. Det er en langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 225 sitteplasser. Uvanlig nok er dette et høyere anslag enn i kirkeleksikonet, som sier 200. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og det rett avsluttede koret er flankert av sakristier. Kirken ble restaurert i 1934 etter planer av John Tverdahl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og det er ingen forskjell i gulvnivået mellom kor og skip. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Kirken er avstivet med strekkfisker mellom langveggene.

Altertavlen har et getsemanebilde malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. Det samme motivet er brukt i flere norske kirker, og selve tavlen (omrammingen) skal være inspirert av altertavlen i Ibestad kirke.

Prekestolen står til venstre for koret og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen er fra da kirken var ny, men den fikk evangelistbilder under restaureringen i 1934. Disse er fra stolen i gamlekirken og skal være utført av Johan Contrafeier.

Døpefonten i kleberstein skal være gitt til gamlekirken i 1870. To klokker — fra 1898 og 1898 — er i bruk, og det later til at disse kommer fra Bochumer Verein. En tredje klokke som er støpt i 1680, brukes ikke. Det ser ut til at et fem stemmers Olsen & Jørgensen–orgel fra 1912 fortsatt er i bruk.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården, som er praktisk talt full. I 1998 ble et nytt kirkegårdsstykke på vestsiden av en stikkvei innviet, og like ved står et menighetshus fra 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Floren kapell

Bakgrunn
Flornes er bygdesenteret i Flora, helt øst i Stjørdal kommune. Stedet lå i Hegra kommune fra 1874 og til Hegra ble innlemmet i Stjørdal i 1962. Det ble ved kgl.res. av 22. juni 1903 gitt tillatelse til å oppføre et kapell på Flornes (gnr. 127). Kapellet ble tegnet av Gunnar Øverkil, og det ble vigslet i 1904. Kommunen overtok kapellet i 1921.

Kirkebygg
Flornes kapell er en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 165 sitteplasser. Kapellet har vesttårn, og koret i øst, som er lavere og smalere enn skipet, er rett avsluttet. Kapellet har stående panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korets gulv er hevet et trinn over skipets gulv, og det er et tydelig markert korskille med lave balustrader, stolper og gitter oppunder taket. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. I altertavlen er en kristusfigur inspirert av Bertel Thorvaldsens populære sådanne; her er den malt. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet et Torkildsen-orgel fra 1962.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet står nokså langt nord på den lille kirkegården. Sørøst for kapellet står et lite servicebygg.

Ifølge Adresseavisen var det i 2013 en stund fare for at kapellet skulle brenne ned da arkitektens barnebarn (som bærer samme navn) mistet sitt hus i en bråtebrann som kom ut av kontroll. Kapellet overlevde imidlertid. Oppslag i menighetsbladet og lokalpressen tyder på at kapellet ble malt på dugnad i 2017.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drageid kirke

Bakgrunn
I Vassbotn skolekrets i Høylandet kommune var det på grunn av lang og ufarbar vei til Romstad kirke ønske om hjelpekirkegård på Drageidet. Tillatelse ble gitt i 1909, og kirkegården ble anlagt på Eid (gnr. 93), ferdigstilt i 1912. I 1953 ble den overdratt til kommunen. På kirkegården stod et klokkehus med tårn.

Etterhvert vokste det også frem et ønske om eget kirkebygg på stedet. Dette kom til i løpet av 1970-årene. Kapellbygg ble tegnet av Arne Aursand. Råbygget stod under tak i løpet av 1975. Deretter ble kapellet innredet og støpul oppført. Kapellet ble vigslet den 22. august 1976. Det tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Drageid kirke er et sekskantet kirkebygg i tre. Formen sies gjerne å være som en hvelvet båt. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Støpulen står nordvest for kirken, som har 90 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er kirkebenkene skråstilt i forhold til lengdeaksen. Det er galleri bak i kirkerommet.

Alterbildet er laget av Asbjørn Hagerup ved Haugen keramikk, inspirert av middelalderens alterskap. Den enkle prekestolen er fremstilt ved Bergsmo snekkerfabrikk og er på alder med kirken, som sies å ha et harmonium fra Isaksen og Reinbjør fra 1978.

Kirkegård
Det er kirkegård like vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Marvik kapell

Marvik i Suldal er på Ropeidhalvøya, omtrent en mil sørvest for Sand. Arkitekt for kapellet sies på Kirkesøk å være ukjent, men ifølge Artemisia.no og Kulturminnesøk dreier det seg om Johs.Th. Westbye. Kapellet ble ifølge kirkeleksikonet oppført i 1920–21.

Marvik kapell er en langkirke i tre med (ifølge kirkeleksikonet) 120 sitteplasser. Kapellet har tårn og hovedinngang i nordøst, og koret er rett avsluttet. Det er et tilbygg (med sakristi?) på nordvestsiden av skipet inntil koret. Kapellet har liggende panel utvendig.

Kirkeleksikonet har begrenset med informasjon om interiør og inventar, og Kirkesøk har ingen bilder av dette. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet en altertavle av Carlo Isachsen fra 1975 som viser den oppstandne Kristus, og det skal ha et harmonium.

Det er kirkegård sørøst for kapellet. Nordvest for kapellet står et servicebygg, og det er parkeringsplass langs nordøstsiden av kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ask kirke

Ask kirke
Foto: J.P. Fagerback, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ifølge en tradisjon stod det en kirke på Ask på Askøy fra middelalderen og frem til Strusshamn fikk kirke i 1741. Omstendighetene er drøftet i Norges kirker. Dagens Ask kirke synes ellers å være den første i moderne tid. Til grunn for oppføringen ligger Hartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger for Sandeid kirke, og kirken ble oppført ved Torjus Tengesdal og vigslet den 8. oktober 1908. Senere er kirken restaurert i 1954–55 etter planer av Torgeir Alvsaker.

Kirkebygg
Ask kirke er en langkirke i tre med tårn i sørøst og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Skip, kor og sakristier (kalt «kortilbygg» i «Norges kirker») er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Kirken har ifølge Kirkesøk 275 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier som fremstiller Paulus (med sverd, til venstre) og Peter (med nøkkel). Disse er signert G. Rognaldsen i 1933.

Altertavlen har et bilde malt i 1908 av Julius Holck i kopi etter Marcus Grønvolds alterbilde i Johanneskirken i Bergen. Bildet viser Jesus i bønn. Opprinnelig hadde det en nygotisk ramme, men i 1954–55 fikk det ny ramme og ble flyttet inntil korveggen istedenfor å stå direkte på alteret.

Prekestolen er den opprinnelige, men den ble flyttet inntil skipets nordvestvegg ved restaureringen i 1954–55 og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den opprinnelige døpefonten ble i et gammelt jubileumshefte beskrevet som «berre eit simpelt stativ». Ved restaureringen fikk kirken ny døpefont tegnet av Alvsaker. Orgelet er opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1914 og kom fra Strusshamn kirke i 1964. Kirken sies å ha en stålklokke støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordre hjørne.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røbekk kirke

Røbekk kirke

Bakgrunn
Da Molde by vokste frem, var den omgitt av Bolsøy kommune, som ble innlemmet i Molde kommune i 1964. Navnet henger naturligvis sammen med Bolsøya, som var det historiske sentrumet til tross for de betydelige landområdene. Her stod også kirken inntil kirkestedet ble flyttet til Røbekk i 1898. Kirken kalles nå Røbekk, men navnet Bolsøy er beholdt for sognet.

«Bølsøe kircke» er omtalt i 1589, da Bolsøy var anneks til Veøy. Kirken stod på Bolsøy (gnr. 17), som dekket det meste av øya. Dette var en stavkirke som på 1600-tallet var blitt utvidet til korskirke. I 1727 ble den avløst av en laftet korskirke, og i 1740 ble Bolsøy prestegjeld opprettet. Så ble altså kirkestedet flyttet i 1898, og tømmerkirken på Bolsøya ble revet i 1907.

Kirkebygg
Røbekk kirke ble tegnet av Gabriel Smith, oppført av byggmester Sivert Erstad og vigslet den 30. september 1898. Det er en trekirke (bindingsverk?) som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser. Kirken beskrives vanligvis som en langkirke, men er vel nærmest korsformet. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og tverrarmene er små sakristier. Kirken ble restaurert i 1964, da interiøret ble malt opp igjen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet med to trinn over skipets gulv.

Altertavlen (1897) har et bilde malt av Conrad Valeur, en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25)

Prekestolen (fra 1897) står utenfor koråpningens høyrekant og har oppgang fra skipet. Døpefonten er fra 1905. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger nord for kirken. Dessuten ble Røbekk gravlund (nordøst for kirkegården rundt kirken) tatt i bruk i 2024.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gaustad kapell

Gaustad kapell

Gaustad kapell ser ut til å være en langkirke med takrytter på mønet. Kapellet er i nordre del av det som var Eide kommune (fra 2020 slått sammen med Fræna til Hustadvika), langs en liten avstikker fra Atlanterhavsveien og med utsikt over sundet til Averøya.

Om Gaustad kapell foreligger begrenset med informasjon på nettet. Gravplassen er åpenbart eldre enn kapellet. Kapellet ble vigslet den 17. juni 2001. Det står en stiftelse bak kapellet. Ifølge fellesrådet samarbeides det med kommunen om driften.

Kapellet er utsmykket med glasskunst laget av Anne Brit Krag og steinkunst med stein fra Nås steinbrudd. Sistnevnte er, etter fellesrådets oppslag å dømme, formgitt av Einar Naas med familie. Ifølge Eide menighet er altertavle, prekestol og døpefont av stein. Lesepult og prosesjonskors skal være laget av Jan Solbakk. Kapellet fikk nytt orgel i 2024, av ypen Viscount Domus 9. Dette digitalorgelet avløste et Ahlborn-orgel som sies å være flyttet til Bud kirke i påvente av nytt pipeorgel der.

Ut fra et oppslag om en gjerdestrid fremgår det at kommunen eier grunnen i området. Av en stillingsutlysning fremgår at sognepresten i Eide også betjener kapellet. For øvrig rapporterer Regjeringen.no om en avvist klage på kontingenten til Stiftelsesregisteret.

Gaustad gravplass
Gaustad gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Josef kirke (Alta)

Det var en viss katolsk virksomhet i Altaområdet på siste halvdel av 1800-tallet. Den tidligere katolske misjonsstasjonen Altagård ble imidlertid solgt på slutten av 1800-tallet, og etter det var katolikkenes virksomhet helt i nord konsentrert om Hammerfest.

I våre dager er det etablert et kapelldistrikt i Alta organisert under menigheten i Hammerfest. Det ser ut til å ha begynt med at man kjøpte en boligeiendom i Alta i 2000 og innredet kapellokale i et bolighus i Altaveien 224. Dette ble ifølge et tidligere oppslag hos Den katolske kirke vigslet den 19. august 2001. Så har det blitt arbeidet for kirkebygg.

St. Josef kirke i Altaveien 230 ble vigslet den 22. juni 2019. St. Josef kapelldistrikt ble formelt opprettet 1. juli 2021. Likevel bruker man altså kirkebetegnelsen på bygget. Det later ellers til at det planlegges å utvide bygge med menighetssal på vestsiden i et senere byggetrinn.

Også Lokalhistoriewiki har et oppslag om kirken.



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Salemkirken

Salemkirken

Pinsemenigheten Salem ble opprettet i 1917 og fikk et eget bygg i Sannergata året etter. Etter flere ombygginger ble dette revet i 1981. Den nåværende Salemkirken, i Sannergata 12 (på hjørnet av Valdresgata), ble bygget og innviet den 17. april 1983. Da hadde man også overtatt litt av nabotomten. Bygget er tegnet av Odd Kjellhov ved arkitektfirmaet Jarle Berg (i likhet med Misjonskirken på Majorstuen).

Bygget er teglkledd og har vinduer i smale spalter samt et hjørnetårn. Kirkerommet kan romme ca. 800 mennesker, og det er et skyvedørsystem som skiller rommet fra andre lokaler.

Det har vært et par omorganiseringer. I 2015 ble Betania Lillestrøm innlemmet i Salemkirken. I 2016 fusjonerte menigheten med pinsemenigheten Intro, og i 2017 ble denne en del av Hillsong.

Kilder og videre lesning:

  • Oslo byleksikon om Salemkirken og Hillsong
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 148
  • Hillsong

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden