Stikkord: Magnus Poulsson

Gravberget kirke

Gravberget kirke

Bakgrunn
Gravberget kirke er ikke bare et kultsted for troende, men også en kultkirke for arkitekturinteresserte. Denne nordligste av finnskogkirkene er en av Norges mest særpregede etterkrigskirker der den ligger (eller står) i relativt åpent landskap sammenlignet med omgivelsene ellers.

Området ved Gravberget ble ryddet av finner, og familien Kiær kjøpte skogområder der i 1856 og bygget Gravberget gård, der det ble innredet kirkestue. Det sies imidlertid at det var kirkelig aktivitet også før det, og at presten døde under en pest i 1719 etter å ha gravlagt 70 finner i en massegrav. Skogen ble etterhvert overtatt av Gravbergsskovens Aktieselskab (Borregaard), som ønsket å bygge en kirke for menigheten. Arkitekt Magnus Poulsson ble kontaktet i 1952, og hans kirke ble finansiert av Borregaard og gitt til kommunen. Det finnes for øvrig utkast (se f.eks. her og her) som er svært forskjellige fra det endelige resultatet. Gravberget kirke har 154 plasser og ble innviet den 30. oktober 1955 av biskop Kristian Schjelderup.

Gravberget kirke
Gravberget kirke
Bårehus

Kirkebygg
Det er opplest og vedtatt at kirken har form av et grantre. Grunnflaten er nærmest kvadratisk, og tårnoverbygget (takrytteren), som også har kvadratisk grunnflate, er stilt diagonalt i forhold til selve bygget. Det blir altså pyramide diagonalt over pyramide, og fra kirkegårdsporten i steingjerdet går man rett på inngangen på hjørnet av bygget.

Interiør og inventar
Kirkerommet er kvadratisk, men altså med midtgang på diagonalen, og benkene er stilt skrått i forhold til midtgangen. Kirkerommet er i det vesentlige dekorert av Thorstein Rittun og Dag Frogner, og da blir det ikke akkurat mørkt og humørløst. Det er figurmalerier på galleribrystningene (som i en rekke østerdalskirker) og marmorerte søyler. En anekdote forteller at Rittun prøvde seg på et korsfestelsesbilde før Poulsson bad ham om å holde opp med det der. Kanskje er det en omarbeidet versjon av denne figuren vi ser på galleribrystningen under orgelet. I sakristiet er for øvrig et korsfestelsesbilde i nær kopi etter Guido Reni.

Kor
Døpefont
Alter
Over alteret
Orgelgalleri
Flukten til Egypt

På alteret står — uvanlig nok i en luthersk kirke — en skulptur av Maria og barnet laget av Arnold Haukeland. Prekestolen står bak og over alteret, slik at det blir en slags prekestolsalter. Døpefonten står foran alteret. Den er tegnet av arkitekten og laget av Strømme Berg, hugget ut av en orestamme.

Orgelet (fra 1973) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken er fra 1896, gitt i gave til den daværende kirkesalen.

Kirkegård
På kirkegården er det bårehus og redskapsbod som føyer seg fint inn i helheten.

En rekke skisser og planer fra arkitektens side er å finne i Digitalt museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eysteinkirken

Eysteinkirken

Kong Øystein Magnusson var sønn av Magnus Berføtt og halvbror til Sigurd Jordsalfare, Olav Magnusson og Harald Gille. Øystein var konge sammen med Sigurd og i teorien Olav (men Olav hadde aldri noen reell makt og har ikke noe nummer i kongerekken). Øystein skal ha latt oppføre fjellstuer for veifarende over Dovrefjell, altså pilegrimer, noe som anses som en forløper for våre dagers turisthytter. Pål H. Tallerås, som har skrevet om kirkene i Dovre, antyder at det kan ha ligget like mye kongelig propaganda som reell sannhet i påstandene om dette, og ifølge Store norske leksikon skal det ha vært fjellstue på Hjerkinn siden før kong Øysteins tid. Hos Tallerås fortelles det også om Vesle Hjerkinn, ca. 3 km sør for dagens fjellstue, der det er funnet hustufter fra sen vikingtid. Dagens fjellstue er for øvrig fra 1992, etter at den gamle hovedbygningen brant i 1990. Den ligger øst for kirken. Det er også snakk om at det på Øysteins tid skal ha vært oppført et gudshus i Hjerkinntraktene, som i utgangspunktet lå under kongsgården på Tofte i Dovre. Dette skal ha utløst stridigheter om landområder. Tidsanslagene virker usikre: Det er snakk om bygging en gang mellom 1050 og 1300, og bygget ble visstnok borte mellom 1443 og 1515. Det er nevnt i Aslak Bolts jordebok.

Alt dette er inspirasjonen for Eysteinkirken, og forut for byggingen pågikk en prosess over flere tiår med utredninger om ønskelig plassering og arbeid med finansiering. I 1938 var det snakk om å reise en bauta over kong Øystein på Hjerkinn fjellstues grunn. Arbeidet ble tatt opp igjen i 1948, og Ståle Kyllingstad utarbeidet et utkast til bauta. Ingvald Skaare, som var sogneprest i Dovre, ser ut til å ha lansert planene om å bygge en kirke til minne om Øystein, og biskop Kristian Schjelderup ble etterhvert med i arbeidet, i likhet med arkitekt Magnus Poulsson. Kirkeprosjektet ble fullført først etter Poulssons død og gikk i arv til hans sønn Anton, som også var arkitekt. Kirken ble oppført av Høyer Ellefsen (under ledelse av Bernhard Lindvik) like vest for Hjerkinn fjellstue, et stykke øst for Hjerkinn stasjon ved veien over til Folldal og Alvdal (fylkesvei 29). Den ligger i en slak skråning og er synlig fra E6. Kirken ble innviet den 3. august 1969.

Eysteinkirken
Eysteinkirken
Eysteinkirken

Eysteinkirken (eller Eysteinkyrkja) har vifteform og er bygget av støpt betong med et mønster som ser ut til å være spor etter forskalingsplanker. Kirken har 70 sitteplasser og er vel formelt sett for en langkirke å regne, med orientering fra sørvest til nordøst. Skipet er nærmest trapesformet: nesten rektangulært, men smalnende inn mot koret/tårnkonstruksjonen, som er vel så bred som skipet. Så er da også korpartiet omgitt av sakristi og rom for kirketjeneren, begge med utgang i nordøst. Det er et kors øverst i tårngavlen. Inngangen er i skipets gavlvegg, der et par vegger (som har vært beskrevet som «englevinger») brer seg ut og sluser de besøkende inn i kirken.

Koråpningen består av tre parabelformede buer av en viss dybde. Prekestolen er i den venstre sidebuen og døpefonten i den høyre. Innerst i koret står alteret med et stort kors utført av Rundtom snekkerverksted. Mathias Fjerdingren har laget både prekestolen og døpefonten, begge i kleberstein. Prekestolen har en due (Den hellige ånd) som viktigste figurative utsmykning, og døpefonten er sekskantet kalkformet.

Mot koret
Alterparti
Prekestol
Døpefont

Over inngangen er et rosevindu utført av firmaet til glassmester Finn Hansen etter tegninger av Torvald Moseid. Moseid står også bak en trestatue av Kong Øystein (Eystein) på motsatt gavlvegg. Langs sidene i skipet er det blyglassvinduer. Gulvbordene er i lakkert furu og benkene i lutbeiset furu.

Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Der står et 5 stemmers orgel fra Bruno Christensen fra 1986. Kirkeklokken er fra 1963. I våpenhuset henger en billedvev av Jorunn Blæstrud. Det finnes to brudestoler fra Riis hovedgård. Når det gjelder kirketekstiler, er messehagler laget av Rakel Onsum Berg, antependiet er av Torvald Moseid, Anne Einarsen og Else Husum, og alterdukene av Astrif Thorland Hjerkinn. Det skal også finnes tekstiler av Borgny Svalastog. Kirkesølvet er fra Tostrup.

Kirken brukes iblant til vielser og dåp, hovedsakelig av langveisfarende, for kirkeleksikonet melder at kirkens nedslagsfelt utgjør 38 personer. Kirken er da også et stoppested på de pilegrimsvandringene som organiseres i disse dager, og det er egne pilegrimsdager i juli.

Øystein på veggen
Toalettbygg
Dovrefjells svar på Kirkeristen?

Det er ikke kirkegård her. Bak kirken er et toalettbygg i tre med lignende form, nesten naustformet og med etterligninger av strebebuer, selv om de neppe er nødvendige for å bære tyngden av taket. Et gjerde med samme trappesystem som man finner i alskens turterreng, hindrer beitende dyr å ta seg fra småbjerkeskogen og inn på kirkebakken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunde kirke

Lunde kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Ifølge jubileumsboken har det vært kirkested på Vest-Torpa siden før Svartedauden. Middelalderkriken skal ha stått like ovenfor bygningene på Nedre Ullensaker (gnr./bnr. 46/1), der det finnes et jordstykke som er kjent som «kjerkeflaten». Navnet tyder på at man overtok et førkristent kultsted. Kirken skal være nevnt i 1336 og 1480, men er ikke omtalt av Jens Nilssøn i hans visitasrapport fra 1594. Den var altså nedlagt på sistnevnte tidspunktet, muligens en god stund i forveien; i alle fall antar Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren at den var nedlagt før 1500.

I 1669 ble det så oppført en kirke på Gårder eller Garder eller Garde (gnr. 52) på lokalt initiativ, en gavekirke. Denne var på 1760-tallet falleferdig, og dagens kirke ble oppført på Lunde (gnr. 55), visstnok imot sogneprest Niels Dorphs vilje, og innviet den 23. august 1769.

Kirkebygg
Lunde kirke er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 257 plasser. Det er tårn over krysset. Det har pyramidetak, mens korsarmene har valmede tak. På vindfløyen i tårnet står forresten årstallet 1701 samt forkortelsen CHST, som viser til sognepresten i Land på den tiden, Christopher Hansøn Tanke. Fløyen er formodentlig overtatt fra den forrige kirken.

Interiør og inventar
Kirken stod umalt og upanelt utvendig helt til 1875, men den ble etterhvert vedlikeholdt. I 1817 hadde det imidlertid vært planer om å la den forfalle og la Åmot kirke bli kirke for hele Torpa. Som andre kirker hadde denne i sin tid en kvinneside og en mannsside, og det fortelles at gårdene hadde sine egne benker helt frem til restaureringen på 1950-tallet. Noe av utstyret fra den gamle kirken ble overført til den nye, annet kom over på private hender.

Altertavlen her ser ut til å være et sammensatt arbeid. Det opprinnelige alterbildet ble malt av Eggert Munch etter et Rubens-bilde som forestiller Laurentius’ martyrium. Bildet ble trolig malt på 1750-tallet, og det ble plassert i altertavlen i 1772, muligens i den tro at det avbildet Jesus. Peder Aadnes malte toppstykket på altertavlen og stafferingen rundt. Alterbildet er senere blitt tatt ut og plassert i kirkerommet, mens altertavlen har fått et nytt bilde i altertavlen, malt av Hilde Reh Stensrud som diplomoppgave til kirkens 225-årsjubileum i 1994. Det er et korsfestelsesmotiv etter Rubens.

Peder Aadnes malte også evangelistbildene på prekestolen. Disse er kopier etter stikk av Egbert van Panderen, som igjen er kopier etter malerier av Pieter de Jode. Døpefonten ligner på den i Østsinni kirke (fra 1726). Det er mulig at Lars Pinnerud også står bak denne, og den er i så fall overført fra den tidligere kirken. En almissetavle er skåret av treskjæreren Hans Jonassen og forært til kirken i 1785. Kirketekstiler av Toril Kamphaug er fra perioden 1980–93.

Kirken har et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1903 på galleriet over hovedinngangen, men etter en innsamlingsaksjon rundt jubileet i 1994 kjøpte menigheten i 1998 et nytt orgel av orgelbygger Henrik Brinck Hansen fra Fluberg. Dette er plassert på galleriet i nordre tverrskip. De to kirkeklokkene er fra 1909.

Kirkegård
Kirkegården er på nesten ti mål og har plass til 836 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ål kirke

Ål kirke

Bakgrunn
Ålsbygda i Gran kommune strekker seg oppover åsen øst for Gran sentrum. Ål kirke er bare få hundre meter fra tettstedet, og sognet er i dag felles med Moen kirke. En av de viktigste drivkreftene bak byggingen, som hadde jobbet for saken helt siden 1916, var prost Johan Chr. Selmer-Anderssen, og kirken ble for en stor del finansiert ved pengeinnsamling og frivillig arbeid. Den ble tegnet av Magnus Poulsson. Vindfløyen bærer årstallet 1929, men vigslingen skjedde først den 2. mars 1930. Nevnte prost døde få dager etter og ble den første som ble begravet fra denne kirken. Kirken ble opprinnelig ble titulert som kapell.

Kirkebygg
Ål kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 270 sitteplasser, hvorav 90 på galleriet. Formen og proporsjonene er nokså uvanlige, med et tårn som reiser seg i et kraftig midtparti. Tårnet har pyramidetak, mens resten av kirken har valmet tak, som Poulsson åpenbart var begeistret for i kirkene. Takflatene tar seg også godt ut fra oven. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1956 ble kirken bygget om noe etter planer av Ragnar Nilsen. Bårerom med naturstien i veggene ble tilbygget i 1970, og i 1980 ble kirken pusset opp under ledelse av Halvor Poulsson. Ved samme anledning ble det utgitt et jubileumsskrift, men dette ser ikke ut til å være tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.

Interiør og inventar
Det er gallerier langs tre vegger i det kvadratiske kirkerommet. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Harald Dal i 1930. Rundt et kors ser vi tolv apostler. Prekestol og døpefont — begge i tre — er også like gamle som kirken. Orgelet skal være et Jørgensen-orgel fra 1934. Det var lenge problemer med det, og Riksantikvaren tillot ikke flytting av orgelet. I 2019 ble imidlertid orgelet restaurert av Dietrich Johannes Buder. Det finnes også et piano. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården. Helt i sør er et servicebygg. Forbi kirkegården på nordøstsiden går fylkesvei 2332, som fører til Gran sentrum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvam kirke

Kvam kirke

Bakgrunn: Stavkirken
Det har nok vært kirke på Kvam i Gudbrandsdalen siden middelalderen, for stedet hadde tidligere en stavkirke. Den lå imidlertid på Vik, en drøy kilometer øst-sørøst for det nåværende kirkestedet. Akkurat når den ble oppført, sier litteraturen lite om. Ivar Kleiven sier at det er «mest sikkert» at det dessuten har vært en enda eldre kirke på stedet, men han dokumenterer ingen påstander med kildehenvisninger. Til denne stavkirken laget Lars Borg en altertavle som ble overført til neste kirke. En stolpe fra kirken skal være i bruk som takås i et stabbur på gården Forbrigd. Ellers er det få spor igjen etter stavkirken.

Kirken fra 1778
Grunnen på Vik var fuktig og problematisk som gravplass, og i 1775 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted. Grunn ble innkjøpt fra gården Røssum, som ligger oppi åsen over kirken (og ser ut til å ha blitt delt opp i flere gårder). Kirken ble oppført av byggmester Per Korpberget (også kjent som Korpen) og innviet den 28. august 1778. Det var en laftet korskirke med 300 plasser som lignet ganske mye på dagens kirke. Den hadde de karakteristiske valmtakene som Magnus Poulsson åpenbart var inspirert av da han tegnet Dombås kirke, og som han brukte igjen på dagens Kvam kirke.

Gamle Kvam kirke før brannen
Interiør i Gamle Kvam kirke

I denne kirken var altså Borgs altertavle, som er dokumentert blant annet med et bilde på veggen i dagens kirke. Tavlen hadde akantusskurd, men fikk etter flyttingen til den nye kirken påsatt ekstra akantusvinger skåret av Eistein Guttormsson Kjørrn, og den ble restaurert av Ragnvald Einbu i 1920-årene, etter at den var blitt utsatt for en litt hardhendt vaskedugnad i 1923. I korskillet hadde kirken et kongemonogram (for Kristian VII) som ble holdt av to engler. Englene ble laget av Erik Frostad og Ola Røssøm, og det fortelles at sistnevnte var så uheldig å slippe sin engel i gulvet ved opphengingen, slik at den brakk benet og måtte repareres. Det finnes flere bilder av kirken og interiøret på nettet, f.eks. et eksteriørbilde og bilder av kirkerommet og av prekestolen og døpefonten.

Denne kirken hadde behov for oppussing utpå 1900-tallet. Tårnet lutet, gulvet måtte skiftes ut, benkene var ikke gode osv. Planer var utarbeidet og midler bevilget vinteren 1940. Så kom krigen, og på kvelden den 26. april ble kirken stukket i brann, formodentlig av en tysk granat. Kirken brant ned til grunnen sammen med inventaret samt andre bygg som stallen, vedskålen og uthuset til kirkestuen (samt et par nabogårder). Overlevde gjorde derimot gravkapellet, som var oppført et par år tidligere etter gave fra Petra Sletten (som er begravet på kirkegården). Det ble innviet 12. august 1938 og ble brukt som interimskirke til ny kirke ble innviet i 1952. Også kirkestuen overlevde brannen (men ble revet i 1968).

Kvam kirke
Kvam kirke
Stilstudie av taket

Dagens kirke
Det var ikke byggevirksomhet her under krigen, men allerede i 1940 ble Magnus Poulsson kontaktet som ønsket arkitekt for ny kirke, et oppdrag han raskt takket ja til. Etter det tok både planleggingen og byggeprosessen relativt lang tid, og kirken ble ikke innviet før den 12. oktober 1952, over tolv år etter at den forrige hadde brent. Byggmester var Anders Haverstad. Kvam kirke er en laftet korskirke med tårn over krysset og 450 plasser, inkludert gallerier. Kirken ligner mye på den forrige, men er forskjellig i en rekke detaljer. Den har hovedinngang mot E6 i sør og kor i nord.

Altertavle
Prekestol
Akantus på prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Kongemonogram

Poulsson tegnet også altertavlen og prekestolen, mens treskurden er utført av Edvard Bakkom (bildene og figurene), Mathias Fjerdingren og Anders Johnsgard. Tavlen har billedtablåer i fire etasjer i tillegg til den triumferende Kristus på toppen: Nederst ser vi en nattverdsscene omgitt av Aron og Moses. Ellers ser vi bl.a. Jesus som blir tatt til fange og stilt overfor ypperstepresten(e) samt korsfestelsen. I disse to etasjene er det figurer av evangelistene på sidene, og i fjerde etasje ser vi den tomme graven. Det hele er rammet inn i akantus. Et stykke til hver side for tavlen er søyler med figurer av Moses med lovtavlene (av stein også i utsmykningen) og Den gode hyrde. Prekestol ble skåret av Anders Johnsgard og Mathias Fjerdingren og har rik akantusskurd. I overkant av alterringen finner vi Hakon VIIs kongemonogram, og arkitekten tegnet også altersølvet. Døpefonten er av kleberstein. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1952. Det er fra arkitektens side valgt en ganske spesiell løsning med skjulte orgelpiper som ikke er helt ideelle for lyden, og det varierer litt hvorvidt det spilles på pipeorgelet eller på et digitalt orgel som også finnes i kirken. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Gravkapell
Krigsminnesmerke på kirkegården
Krigsminnesmerke i Fredsparken

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. I aprildagene 1940 så kirkegården ut som en slagmark, og selv etter at ny kirke var innviet i 1952, var ikke den helt i orden. Det er og har vært en rekke krigsgraver her. Kort etter kampene i april 1940 ble tyske soldater begravet på kirkegården, for så å bli flyttet til Oslo sommeren 1940. En rekke britiske soldater fant sin grav her, hvorav noen falt i Kvam og noen lenger nord. Det ble satt opp minnesmerke og navneplater i regi av Imperial War Graves Commision (nå Commonwealth War Graves Commission) med avduking den 10. september 1950. Ikke langt fra hovedinngangen til kirken er det en minnestein satt opp i 1948 over Asbjørn O. Solberg, en kvamvær som falt i Vardal i aprildagene 1940. På den andre siden av E6 er det fredspark og minnesmerke over falne norske soldater. På kirkegården er det usedvanlig mange forseggjorte klebersteinsgravminner. En rekke av dem er laget av Per Hansson Lien, som også har laget minnesteinen over George Sinclair på den gamle kirkegården.

Her finnes krigsgraver
Monument for falne britiske soldater
Forklaring på monumentet

Kilder og videre lesning:

  • Per Fredriksen, Ola O. Røssum og Tor Ove Teigen (red.): Kvam kyrkje 50 år 1952–2002 (Kvam sokneråd, 2002)
  • Ole Arnfinn Torgersrud: «Den gamle og nye kyrkja i Kvam», i Årbok for Gudbrandsdalen 1952, s. 145–150
  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 26–28
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 611
  • Kirkesøk
  • Kyrkjeblad for Nord-Fron nr. 1/2012, s. 7 (om orgelet)
  • Visitasprotokoller 2013, s. 63ff.
  • Nord-Fron kirkelige fellesråd
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 29–46 (om Lars Borg; Kvam-tavlen er omtalt på side 34)
  • A.W. Brøgger: Gudbrandsdalen: Gård og kirke (Aschehoug, 1932; har flere bilder fra gamlekirken)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dovre kirke

Dovre kirke

Dovre kirke er ganske original ved at den er av tre, men kledd med skiferplater. Dette har vært kalt kirkens panser. Kirken er opprinnelig fra 1700-tallet, men det har vært kirker i Dovre siden middelalderen. La oss se på noen av disse.

Dovre 1
Håkon Håkonsson skal ha latt oppføre et kapell på Tofte, muligens rundt 1250. Denne gården har vært kongsgård og er omtalt av Snorre, som forteller at Harald Hårfagre holdt julegjestebud der. Kanskje har kapellet vært beregnet på reisende. Videre skal det ha vært kirkebygg på Steig og Bree. Det finnes formodentlig ikke konkrete rester etter noen av disse.

Dovre 2
Ved Svensgard eller Sveinsgard, ikke så langt fra den nåværende kirken, skal det ha stått en liten stavkirke som ifølge P.A. Munch er nevnt i tidlig middelalder. Denne lå noe lenger opp i åsen, og det var muligens en tungvinn plassering.

Dovre 3
Rundt 1400 (sånn cirka) ble det oppført en stavkirke i grenseområdet mellom gårdene Skjelstad og nyutskilte Bergseng. Også dette er litt nord for den nåværende kirken, nedenfor tidligere nevnte Tofte. Det skal ha vært kirkegård der (med funn av benrester), og området omtales visstnok som Kyrkjeåkeren. Kirken ble beskrevet som skrøpelig i 1673 og trengte visstnok flere reparasjoner, blant annet i 1694 og 1710. I 1686 fikk kirken ny altertavle laget av Johannes Skraastad. Denne ble sammen med alterutstyr ellers samt døpefont og døpefat overført til dagens kirke. På 1730-tallet var kirken i dårlig tilstand, og grunnforholdene på kirkestedet var ansett som uegnet.

Den som søker i nettportaler, kan komme over gjenstander som denne madonnafiguren, som ser ut til å stamme fra de tidligere Dovre-kirkene.

Dovre kirke av Paul Gaimard
Dovre kirke med hvitt tårn

Dagens kirke
Ny kirke ble besluttet bygget nærmere dalbunnen, og det ser ut til at sogneprest Niels Stockfleth deltok i planleggingen. Den laftede korskirken, som i dag har 250 plasser, ble oppført og tatt i bruk i 1736 med Jesper Mikkelson Rusten som byggmester og innviet den 21. februar 1740 av biskop Niels Dorph, som gav den navnet Zionskirken. (Gamlekirken ble revet to uker før den nye ble tatt i bruk.) Man antar at Per Person, lokal snekker og treskjærer, hadde ansvaret for innredningen av kirken. Det ser ut til å være en viss enighet om at prekestolen (med himling) og korskillet ble skåret av Lars Pinnerud, slik Roar Hauglid hevdet (mens bl.a. Johan Meyer hadde hevdet at det dreide seg om Jakob Klukstad i hans yngre dager). Klokker Fredrik Wiborg dekorerte korbuen i 1756. Ellers ble altså noe inventar overført fra gamlekirken.

Dovre kirke
Dovre kirke
Dovre kirke

Kirken har vært reparert og restaurert en rekke ganger. Det utvendige ble nok endret mest dramatisk i 1840–41, etter at det hadde tatt rundt ti år å innhente nødvendige tillatelser. Arbeidene ble ledet av Pål Tofte, som hadde med seg Hans Stigen og Jakob Storlien. I denne prosessen ble tårnet endret ganske radikalt. Det hadde tidligere vært høyere, men det var store problemer med stabiliteten. Kirken ble dekket med skiferheller (som lå og ventet i ti år mens søknadsprosessen gikk sin gang). Videre ble gulvet i koret gjort høyere enn gulvet i skipet, og ny altertavle ble laget av Jo Hjerkinn (med bl.a. en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur og en fremstilling av nattverden). Arbeid med grunnmuren ble gjort i 1845, og i 1910 var det på ny tid for reparasjon/restaurering. Igjen ble grunnmuren reparert (med sement), nytt gulv ble lagt og veggene innvendig ble malt med gråblå maling — i den grad at man dekket over Wiborgs korskilledekorasjoner. Tårnet ble malt hvitt (før det ble rødt ved neste restaurering). Kirken ble så restaurert i 1953–54. Vegger ble avlutet, og man forsøkte å finne tilbake til gamle farger som var blitt overmalt. Skraastads altertavle ble gjeninnsatt, men man måtte rekonstruere et par av figurene fra Skraastad-tavlen i Gjerdrum kirke. Hjerkinns altertavle står nå på galleriet i sør. Magnus Poulsson ønsket å tilbakeføre tårnet mer til det opprinnelige, idet han oppfattet tårnet fra 1840 som pjuskete, men Rikstantikvaren mente tårnet hadde hevd og tradisjon. Det ble også besluttet å beholde steinhellene etter en viss diskusjon. 275-årsjubileum ble feiret på olsokdagen i 2011.

Kor
Altertavle
Kongemonogram
Prekestol
Lukket stol
Dåpshus
Døpefont
Orgelgalleri
Jo Hjerkinns altertavle

Inventar
La oss gjennomgå noe av det sentrale inventaret ganske raskt. Skraastads altertavle er naturlig nok i bruskbarokk. Hovedbildet (med utskårne figurer) viser Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes. Dette bildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Over hovedbildet finner vi Kristian Vs kongemonogram og på toppen den tronende Kristus. Pinneruds prekestol, som står i nordkant av koråpningen, har åttekantet grunnform og oppgang fra koret. På himlingen finner vi Kristian VIs kongemonogram, og det er naturligvis akantusutskjæringer på det hele. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. Nåværende orgel er fra Ryde & Berg fra 1992. De to kirkeklokkene er fra 1734 (Amsterdam) og 1800 (Arnt Hedemark). For flere detaljer henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har nok vært endret noe gjennom tidene og virker ganske ugjenkjennelig på et gammelt stikk fra 1840-tallet, eller for den saks skyld på dette bildet fra tidlig 1900-tall. Den ble åpenbart ikke betraktet som særlig vakker i gamle dager, men er etterhvert satt i bedre stand, og vegetasjonen er mer omfattende enn i gamle dager. I dag vil de fleste besøkende ankomme gjennom porten i sørvest. (Kirkens orientering er forøvrig omtrent fra nordvest til sørøst, og gjennom nevnte port ser man mot inngangen i sørvest.) Et bårehus tegnet av Erik Langdalen ble oppført nordøst for kirken og innviet 1. oktober 1972. På den andre siden av veien stod det tidligere et menighetshus som ble bygget sommeren 1938 og revet i 1973. (På kartet er det markert et hus som ser ut til å tilhøre Dovre kirke, så det er mulig at nytt menighetshus er oppført siden.) På kirkegården sørøst for kirken finner vi ellers blant annet tre allierte krigsgraver (Commonwealth War Graves) og et sovjetisk krigsminnesmerke, og en rekke gamle gravminner er samlet under et eget takoverbygg.

Gamle gravminner
Commonwalth War Graves
Sovjetisk krigsminnesmerke

Tidligere nevnte Skjelstad gård ble prestegård i 1863, men var i utgangspunktet svært nedslitt og krevde mye istandsettingsarbeid. Det kan ellers nevnes at Dovre tidligere var anneks til Lesja, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1861 (i første omgang sammen med Øvre Folldal, som kort tid etter ble overført til Lille-Elvdalen, bestående av nåværende Alvdal og Folldal).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dombås kirke

Dombås kirke

Bakgrunn
Dombås var i rivende utvikling på første halvdel av 1900-tallet med jernbaneutbygging og turisme. I 1914 ble det dannet en misjonsforening som gikk inn for bygging av bedehus, men etter kort tid ble ambisjonene hevet til bygging av kapell. Innsamlingsarbeid og andre forberedelser pågikk i en årrekke, og i 1928 ble det utsett en tomt på fire mål til kapellet.

Opprinnelig tenkte man seg en tømmerkirke, og kanskje fortrinnsvis korsformet, slik den lokale tradisjonen er. Byggekomiteen henvendte seg til Sverre Pedersen. Han tegnet en mangekantet kirke som tydeligvis ikke slo an hos byggekomiteen, for den ble lagt bort. Så henvendte man seg til arkitekt Magnus Poulsson, som hadde studert kirkene i Gudbrandsdalen, og som pleide å feriere på Dombås. Poulssons opprinnelige utkast tok utgangspunkt i stavkirketradisjonene, men underveis ble det åpnet et steinbrudd i Jøn(n)dalen i Dovre kommune, og en ny mulighet åpnet seg. Sparagmitten derfra (eller er det skifer?) er altså brukt i kirken, og Poulsson omarbeidet planene, som åpenbart er inspirert av forrige inkarnasjon av Kvam kirke. Det fortelles ellers fra byggingen at det måtte gjøres om på tårnet underveis. Opprinnelig var det firkantet i basis og åttekantet øverst, men det endte opp som åttekantet hele veien.

Dombås kirke
Dombås kirke
Dombås kirke

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 24. september 1939. Det er altså en korskirke med tårn over krysset. Antall sitteplasser er underlig nok ikke oppgitt i kildene. Kirken ble malt inni av Mathias Joramo (med noen bidrag fra maler Hoel og malermester Askvik). Inventaret ble laget av lokale håndverkere, særlig Martin Nyhus, Ola J. Vadet og Olaf S. Nyhus.

Interiør og inventar
Poulsson tegnet altertavlen og fikk den fremstilt i tre. Den ble så sendt til Trondheim, slik at Greta Thiis kunne male den. Det store midtbildet viser Kristus in mandorla omgitt av et landskap som er inspirert av Dombåsnaturen. På sidene av tavlen er det montert ti mindre bilder med motiver fra Jesu liv malt på treplater i to rader à fem bilder. På venstre side ser vi (ovenfra og ned) hyrdene på marken, de hellige tre konger, Jesu dåp, Bergprekenen og Jesus som stiller stormen. På høyre side er motivene Jesu inntog i Jerusalem, nattverden, Jesus i Getsemane, korsfestelsen og gravleggingen. Tavlen har også symbolene til de fire evangelistene. Poulsson ønsket opprinnelig at Thiis skulle male takhvelvingen også, men det ble ikke noe av det.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Det ser ut til at Poulsson tegnet prekestolen (nord for korskillet), men snekkerarbeidet er utført av lokale snekkere. Det var en travel periode i forkant av vigslingen, og Poulsson rakk så vidt å dekorere prekestolen et par dager før innvielsen. Dette var tenkt som midlertidig dekorasjon, men er blitt stående.

Døpefonten står sør for korskillet. Den er kalkformet og laget i etasjer som er satt sammen til slutt.

Et gammelt harmonium som ble brukt i kirken, ble i løpet av 1960-tallet ansett for å ha gjort sin tjeneste. Det ble så innkjøpt et nytt ti stemmers orgel fra Rieger-Kloss. Det stod klart våren 1969. I 2014 var dette ikke i god stand, og det ble arbeidet med finansiering av nytt orgel. Dette ble bygget av Ålems orgelverkstad og tatt i bruk i desember 2018 og offisielt innviet den 3. februar 2019.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er sommeråpen for besøkende (følg med i lokalpressen eller hos kommunen eller fellesrådet). Litt nord for parkeringsplassen står et krigsminnesmerke som inngår i et større anlegg med informasjon om krigen og kampene i området.

Brann
Den 20. februar 2020 ble det meldt om brann i kirken med omfattende skader, selv om brannen ble slukket. I skrivende stund er det ikke helt klart akkurat hvor omfattende skadene er. Det fryktes for eksempel at det nye orgelet skal være ødelagt. I mars ble det meldt at en person er anmeldt for brannstiftelsen og for forsøk på å sette fyr på Sel kirke.

Kirken var innpakket i flere år før den åpnet igjen den 21. april 2024. Før nyåpningen måtte kirken utstyres på nytt. Tekniske løsninger er diskutert her, og på en nettside hos fellesrådet er det gjort rede for inventaret i kirken slik den fremstår etter nyåpningen, med blant annet et Ålems-orgel fra 2024. Det har imidlertid vist seg å være et problem. Lokalavisen GD skriver i november 2024 at passasjen langs midtgangen mellom benkene er for smal til at gravfølger klarer å bære kisten på vanlig måte. Det kan altså se ut til at oppdraget ikke ble spesifisert tilstrekkelig presist. Dette vil formodentlig bli rettet på.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell er et laftet sportskapell i Bærumsmarka, en knapp kilometer nord for Brunkollen. Kapellet ble tegnet av Magnus Poulsson og oppført posthumt med sønnen Anton som utførende arkitekt. Det har ca. 150 sitteplasser i kirkerommet og 100 i en peisestue. Altertavlen ble laget av Håkon Stenstadvold. Klokketårnet rager 17 meter over bakken, og det er manuell ringing.

Stedet er et populært turmål med servering og overnattingsmuligheter. Det står mer på kapellets eget nettsted. Det er ikke kirkegård her.

Andre kilder:

Haslumseter kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden