Stikkord: Nes

Austefjord kirke

Austefjord kirke
Bakgrunn
Austefjord kirke begynte sitt liv som Nes kirke i Bjugn, der den trolig ble innviet i 1774. Ny Nes kirke ble innviet i 1878, og i 1879 ble gamlekirken tatt ned og gjenoppført ved Fyrde, innerst i Austefjorden i Volda kommune. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Vi snakker om en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Kirken har våpenhus med takrytter (tårn, om man vil) i vest, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Selv om kapellet (som det da var) var klart til bruk høsten 1879 (et årstall vi finner på vindfløyen), ble det formelt innviet av sogneprest Lars Gledistch først den 1. juli året etter. I dag tituleres bygget som kirke.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkebygg
Kirken fremstår som ganske sveitserstilpreget, altså mer 1800-tall enn 1700-tall. Det kan bety at vinduene var noe annerledes i Bjugn-tiden. Utvendig beholdt kirken sin rødfarge i begynnelsen og ble malt på nytt i 1881 og 1888. Senere er den malt hvit, uten at man er sikker på akkurat når endringen skjedde. Bordkledningen ble imidlertid skiftet i 1956.

Interiør og inventar
Også interiørmessig er det mye sveitser/nygotikk, med kontrastfarge på søyler og takstoler. Riktignok beholdt kirkerommet mye av det opprinnelige utseendet i begynnelsen, og det meste av inventaret fulgte med ved flyttingen, men det er for en stor del blitt byttet ut etterhvert. Vinteroppvarming har, ikke overraskende, vært et problem. Rundt århundreskiftet fikk kirken ovner, og interiøret ble malt en slags bonderødt. I 1930-årene ble det brukt huntonittplater i himlingen. Nytt gulv og nye kirkebenker fulgte i 1946. I 1967 fikk kirken så en himling som lignet mer på den opprinnelige — med isolasjon over. Det kan se ut til at kirkerommet fikk sitt nåværende utseende på den tiden.

Det går strekkfisker på tvers av kirkerommet. Kirken har orgelgalleri i vest, og i øst åpner det litt smalere koret seg i sin fulle bredde mot skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korbuen er tredelt, og det er en lav korskranke.

Altertavle
Foto: Magnar Høydahl, fra Lokalhistoriewiki

Til å begynne med hadde kirken et enkelt trekors (siden stablet bort på kirkeloftet) istedenfor altertavle. Det ble imidlertid tidlig laget en ramme til tavle (visstnok tegnet av lærer S.O. Høidal). I 1908 kom en kunstmaler Sjøholm på besøk til Austefjord, og han malte det bildet vi nå ser i altertavlen. Teksten under bildet lyder: «Sjaa eg stend fyr døri og bankar paa.» (Åp. 3, 20)

Prekestolens opphav kjennes ikke med sikkerhet, men det er mulig at den fulgte med kirken fra Nes. Johans Langvatn skar utskjæringer til den i form av forskjellige kristne symboler (kors, fisk mm.) i 1967. De ble festet til speilfyllingene. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk, og over den er et maleri av telemarkskunstneren Ellef Grøstad.

Det sies at det gamle dåpsfatet fra Nes upraktisk, og til 75-årsjubileet i 1954 fikk kirken nytt dåpsfat samt kanne i tinn. I 1967 laget Johans og Anders Langvatn ny døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde tre stemmer og var bygget av Jon Heltne fra Vikebygda. Det ble i 1954 byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken ble støpt av Lars Mustad i 1879.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger idyllisk til ved Fyrdselva. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus eller servicebygg. Sørøst for kirken står et uthus.

Austefjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Bakgrunn
Ved Røykenvik nordvest for Brandbu har det vært kirke siden middelalderen: En steinkirke som er omtalt i 1367, lå i det som nå er hagen til Nedre Nes gård. Det skal ha vært en langkirke med skip og kor, og taket var tekket med spon. Kirken hadde en takrytter som det ser ut til å ha vært problemer med over det meste av 1600-tallet etter at den ble skadet av sterk vind. I 1694 ble et sakristi oppført på nordsiden av koret, og i 1697 fikk kirken en ny altertavle til avløsning for et Maria-bilde hvis videre skjebne synes ukjent. Et røkelseskar fra denne kirken skal nå være i Oldsaksamlingen i Oslo. Kirken var i dårlig stand, og til tross for at galleriene ble utvidet i 1683, var kirken for liten. Ikke mange årene etter den store kirkeauksjonen i 1723 ble det besluttet å bygge ny kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført fra 1727 til 1730 på bekostning av kirkens daværende eiere, Christen Berg og Gregers Pedersen. Innvielsen var den 1. november 1730. Arbeidet later imidlertid ikke til å ha vært spesielt godt utført, for ti år etter innvielsen ble det laget en rapport som påpekte en rekke forhold som måtte utbedres, deriblant taket. Kirken fikk galleri og nye benker i 1863, og det nåværende tårnet er fra 1886, et årstall som står på vindfløyen. (Opprinnelig var det en takrytter over krysset.) Interiøret (inkludert benkene) ble endret på 1930-tallet.

Nes kirke er en laftet korskirke med 400 sitteplasser. Kirken har panel utvendig og innvendig. Den har altså vesttårn, og innenfor inngangen i vest er det orgelgalleri. Østre korsarm inneholder kor og sakristi. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er et korskille i form av en lav skranke.

Inventar
Ifølge jubileumsheftet fra 1980 har det vært uenighet om altertavlens alder. Det sies at det muligens dreier seg om tavlen fra 1697, men at deler av den kan ha blitt fornyet senere, kanskje da kirken var ny. I midtfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet er flankert av Moses og Aron, og over korsfestelsesscenen troner den triumferende Kristus. Denne tavlen ble på slutten av 1800-tallet (formodentlig i forbindelse med arbeidene i 1886) byttet ut med en ny altertavle der Helene Gundersen malte en kopi av Eilif Peterssens bilde fra Vang kirke av Jesus i Getsemane. Den gamle tavlen kom imidlertid på plass igjen i 1935 etter å ha tilbragt noe tid på Folkemuseet.

Prekestolen med akantusutskjæringer er datert 1728, og det antas at den tidstypiske døpefonten er fra samme tid, skjønt kirkeleksikonet daterer den til 1701. Fonten er formet som en gutt som bærer kummen på hodet.

Kirken har to kirkeklokker: den ene fra 1879 fra Joh. Hermann (Memmingen), den andre fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Den hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1956, men fikk i 2006 et nyere orgel, bygget i 1996 hos Gebrüder Mayer Orgelbau.

Gravkapellet nederst på kirkegården
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, som strekker seg ned mot bredden av Randsfjorden. Gravkapellet er fra 1930-tallet, og det finnes også et lite bygg som formodentlig er redskapshus. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke.

I 2002 var det et branntilløp i et sikringsskap i kirken, og det sies at kirken ble reddet av brannvarslingssystemet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torsnes kirke

Torsnes kirke

Bakgrunn
Torsnes er i dag i Fredrikstad kommune, men før 1994 var det i Borge, og fra 1910 til 1964 var Torsnes egen kommune. Stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den ble oppført ved gården Holm — trolig en gang på 1100-tallet — og hadde i sin tid navn etter den, men kalles nå Torsnes kirke. Ved reformasjonen lå Torsnes under Skjeberg. Da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Torsnes prestegjeldets hovedkirke med Borge (kalt Borre) som anneks, men siden er rollene byttet om.

Middelaldersteinkirken ble revet i 1859, da dagens kirke ble oppført på samme tomt. Den gamle kirken hadde kvadratisk kor, og både skip og kor hadde portal i sør. Vinduene var også på sørveggene. Under denne kirkens tårn var det en gravkjeller for familiene til herregårdene Thorsø og Nes. Disse ble i 1920 plassert i en krypt under den nye kirkens tårn, men ble etterhvert angrepet av sopp og råte, og en ny gravkrypt ble innredet under sakristiet og innviet i 1991. Andre kister funnet under gamlekirken er begravet på kirkegården. Selve bygget er beskrevet i Norges kirker.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet og oppført av byggmester J.C. Reuter i 1859–60. Det er en rektangulær steinkirke der koret er i samme bygningskropp som skipet, og den har tretårn (bindingsverk i tre etasjer) i vest med våpenhus i tårnfoten. Tårnets bordkledning er med tiden blitt dekket med puss på netting. Det murte sakristitilbygget i øst kom til i 1910 og ble utvidet i 1963. Koret hadde opprinnelig sørportal, men dette er endret til et vindu. Vestportalen var opprinnelig spissbuet, men dette er gjort om. Kirken ble i 1955–57 bygget om etter planer av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og med W.S. Dahl som kunstnerisk leder. Kirken har i dag 230 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Altertavlen er overført fra gamlekirken og ble utført av «Niels Snedicher Sielffanden» i 1618. Den ble staffert samme år av Niels Lauridsen og i 1684 av Arnt Dubois.
Det er i utgangspunktet en katekismetavle med de ti bud og tre trosartikler, og nattverdsbildet i storfeltet kom til like etter kirkesalget i 1723. Tavlen ble overmalt på 1800-tallet og restaurert av Finn Krafft i 1922.

Prekestolen (formodentlig snekret av byggmesteren) har fem fag med fyllinger under bueportaler. I fyllingene har W.S. Dahl malt evangelisbilder samt et kristusbilde. Himlingen skal være fra den tidligere prekestolen, og det fortelles at byggmester Reuter fikk ta med seg den gamle prekestolen. Den skal befinne seg på et museum i Tyskland.

Den kalkformede klebersteinsdøpefonten er opprinnelig fra 1632, men den øverste delen er ny, hugget av Aksel Berg. Dåpsfatet i messing ble anskaffet i 1661. Berg har også laget en stein over inngangsdøren der det står «SOLO DEO GLORIA».

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1900 (skjønt enkelte oppgir andre årstall). Orgelet har seks stemmer og ble restaurert av Venheim orgelbyggeri i 2006 med gjeninnvielse 8. november.

Kirkeklokkene ble støpt av Franciscus Voillard i Frankfurt an der Oder i 1640. Det sies at kvaliteten ikke er helt god.

Kirkegården har naturlig nok vært utvidet opp gjennom årene. Ved parkeringsplassen nord for kirken står en lav bygning som ser ut til å være redskapshus. Det skal ellers finnes et krigsminnesmerke ved kirkemuren.

Fra senmiddelalderen av var det prestegård på Heie, og klokkeren bodde i sin tid på Vestre Glosli. Den gamle prestegårdsbygningen ble imidlertid tatt ned i 1994.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Årnes kirke

Årnes kirke

Bakgrunn
Årnes kirke ligger på et høydedrag ikke langt unna jernbanestasjonen og Årnes sentrum. Etter først å ha tilhørt Nes prestegjeld var den hovedkirke i det som var Årnes prestegjeld, som bestod av to sogn: Årnes og Auli. Prestegjeldene er imidlertid blitt faset ut fra 2004 av.

Det var særlig etter at gamle Nes kirke brant i 1854, at det ble aktuelt med kirkebygg øst for Glomma. Nye Nes kirke stod klar i 1860. Gulbrand Johnsens tegninger for Årnes kapell ble godkjent i 1876, byggmester var Günther Schüssler, og kapellet ble innviet den 23. oktober 1878. Men bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Det dreier seg om en nygotisk langkirke i tegl med 375 plasser. Kirken har rektangulært skip, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden av koret, og i 1930 ble det tilføyd bårerom og venterom for dåpsbarn på hhv. nordsiden og sørsiden av tårnet (arkitekt: Ole Stein). Taket er tekket med skifer.

Interiør og inventar
Innvendig er det vestgalleri med orgel, og fargene ble satt i 1954 etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen, som viser Jesus i Getsemane, ble malt av Marie Sverdrup i 1911 etter et bilde av Heinrich Hofmann (ikke Ludwig von Hofmann, som det står i Norges kirker). Tidligere stod en gipskopi av Bertel Thorvaldsens Kristus-statue på alteret. Prekestolen (sør for korbuen) er på alder med kirken og har seks fag. Døpefonten er åttekantet og står på nordsiden av korbuen. (Kirkeleksikonet omtaler en klebersteinsdøpefont fra 1200, men det er mulig at det er en glipp og egentlig gjelder for Nes kirke.) Kirken har to klokker fra 1878 støpt av J.G. Große i Dresden. Når det gjelder orgelets opphav, er det litt motstridende opplysninger mellom «Norges kirker» og kirkeleksikonet. Ifølge orgelregisteret fikk imidlertid kirken et seks stemmers August Nilsen-orgel i 1881, og i 1978 bygget Jørgensen nytt orgel (13/II + P) med gjenbruk av deler av det gamle orgelet. Inventaret (og kirken ellers) er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og ved parkeringsplassen står et hus som later til å være kombinert bårehus og servicebygg. Årnes var tidligere prostesete for Østre Romerike, men det ble i 2013 flyttet tilbake til Nes (Vormsund).

Ved gården Drognes, omtrent en halv kilometer sør for Årnes, var det en sognekirke i middelalderen, men den ble antageligvis nedlagt omkring reformasjonen.

Årnes kirke
Årnes kirke
Årnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Udenes kirke

Udenes kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
For å komme til Udenes kirke må man ta av fra fylkesvei 173 og kjøre flere kilometer på en humpete grusvei med så grov grus at man priser seg lykkelig om man unngår å møte andre biler med tanke på hva steinsprut kan forårsake. Kommer man frem uten skader på bilen, innser man straks at det er verdt reisen. Kirken ligger idyllisk til ved Glommas høyre (vestre) bredd, omgitt av kirkegården, og det er som om tiden står stille. Det er til og med en port mot Glomma, ut i det store intet — formodentlig fra en tid da man rodde til kirken.

Det ser ut til å ha stått ihvertfall to kirker på stedet tidligere. I middelalderen var Udenes sognekirke, men etter reformasjonen ble den anneks til Nes. Om middelalderkirken vet man ikke så mye, men det antas at den ble brent av svenskene i 1567. En tømret kirke ble reist ca. 1615 (like før 1617, da regnskapene begynner). Kirken hadde skip, kor og vesttårn. Det var våpenhus foran tårnet og dessuten egen inngang i koret. Denne kirken var sannsynligvis liten, for det ble allerede i 1680 foreslått å utvide eller erstatte den. Inventaret er så vidt omtalt i Norges kirker, men det ser ikke ut til at noe inventar fra de to første kirkene er bevart.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke som ble oppført fra 1704 (kontraktsinngåelse 11. mars) av de samme håndverkerne som hadde bygget Fenstad kirke kort tid i forveien. Kirken ble innviet den 4. juni 1706, selv om enkelte kontrakter om taktekking mv. er datert senere. Kirken hadde opprinnelig takrytter over krysset, og den skilte seg også i andre detaljer fra dagens tilstand. Blant annet synes det å ha vært våpenhus ikke bare i vest, men også i endene av tverrskipene. Kirken ble omfattende reparert og ombygget i 1870 under ledelse av Gulbrand Johnsen. Takrytteren ble erstattet med et vesttårn, og kirken fikk andre vinduer og dører, ny kledning og nytt tak. Ifølge «Norges kirker» hadde kirken sakristi i øst også opprinnelig, men det antas at dagens sakristi er fra 1870. Antallet sitteplasser er rundt 350.

Inventar
Altertavlen med akantusinnramming ble laget av bilthuggeren Oluf Christensen Granberg. Det sies at evangelistfigurene ble kopiert etter Abel Schrøders altertavle i Nes kirke. På nivået over ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og Johannes døperen, mens den oppstandne Kristus troner øverst. Altertavlen har gjennomgått endel endringer. Blant annet ble den overmalt i 1870, for så å bli malt igjen av Domenico Erdmann i 1912, i farger som ligger nærmere dem som ble brukt i empiretiden.

Også prekestolen er skåret av Oluf Christensen Granberg. En himling av samme håndverker sies i «Norges kirker» å være defekt og ligger på loftet. Kirken hadde opprinnelig også døpefont av Granberg samt et dåpshus, men nåværende døpefont er fra empiretiden.

Kirken hadde inntil 1904 et Brandtzeg-orgel fra 1866 som så gikk videre til Tovik kirke. Dette ble avløst av et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Undertegnede kjenner ikke aktuell orgelstatus for kirken.

Kirken har to klokker fra 1904 fra det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi (etter at de gamle ble overført til Klodsbodding kapell). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder av det samt tekniske opplysninger om bygget og detaljer omkring tilblivelsen.

Diverse
Det ble gjentatt ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Ingeborgrud kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og problemet skulle med det visstnok være løst, skjønt enkelte bilder på Kirkesøk kan tyde på noe annet. Da bildene her ble tatt i 2009, lot det til at det pågikk dreneringsarbeider utenfor den ene kirkeveggen. Uteområdet ble ellers rehabilitert i 2010–13. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Ved Frøyhov, ca. 3 km sørvest for Udenes, var det kirke i middelalderen og til en stund etter reformasjonen.

Er man først i området, anbefales besøk på Gamle Hvam samt i gårdsbutikken på Hvam videregående skole. Ta gjerne med kjølebag!

Port mot Glomma
Krigsminnesmerke
Fra øst for Glomma

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirkeruin

Nes kirkeruin

Det har nok vært et kultsted i Nes svært lenge, noe gårdsnavnet Ullershov minner om. Frem til 1850-tallet lå hovedkirken i Nes på det smale neset mellom Vorma og Glomma. Det var en steinkirke fra 1100-tallet som ble utvidet og ombygget flere ganger, og den var tridjungskirke. Opprinnelig hadde den et skip med kort kor med apsis (skjønt ifølge Riksantikvaren var det trolig en trekirke på 1000-tallet før dette igjen). Man antar at apsiskoret ble revet på 1200-tallet, og at kirken fikk et lengre, rektangulært kor. Videre sies det at kirken ble ombygget til gotisk langkirke på 1300-tallet, skjønt det skal godt gjøres å finne gotiske buer i ruinen i dag. I 1567, under syvårskrigen, ble kirken satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 ble den ombygget til korskirke. Tidligere bygningsstadier skal være synlige som fundamenter under bakken.

Det var prestegård ved kirken. I 1670-årene, under Den skånske krig, flyttet presten (formodentlig til det som nå er Disen gård). Både den gamle prestegården og kirken ble innlemmet i Nes festning, som omfattet en jordskanse rundt kirken. Det var ekserserplass på sørsiden av kirken. Det ser ut til å ha vært flere leirras i området, med forskjellige årstall nevnt i forskjellige kilder. Norges kirker omtaler ras ved Ullershov i 1725, Kulturminneløypa ras ved kirkegården i 1728 (flere kister fløt nedover Glomma), mens «Norges kirker» igjen forteller at ekserserplassen raste ut i Glomma i 1737.

I 1854 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Noe av inventaret ble imidlertid reddet ut og er å finne i den “nye” Nes kirke, som ble bygget i 1859–60 rundt en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2).

Siden har gamlekirken stått der som ruin. Det var først meningen å rive ruinen, men ruinens alder og antikvariske verdi ble påpekt, og den ble stående. Riktignok forfalt den frem til 1920-tallet, da den første konserveringen og restaureringen ble utført. Sammenraste deler ble rekonstruert og murene gjenoppbygget omtrent til takhøyde. Det var ytterligere konservering i 1935–36 og arkeologiske undersøkelser i 1958. Ellers er mindre reparasjoner utført blant annet i 1969–71, 1986, 1993 og 1996–97. Siden ble det meldt om løse steiner som falt ned, en tilstandanalyse ble utarbeidet, og ruinen var under konservering i 2006–2009.

Per juni 2010 fremstod anlegget som en velholdt ruin, eller som en halvveis rekonstruksjon. Det er også et oppmurt steinalter, og stedet brukes en god del til brylluper, gudstjenester, konserter m.m. På sørsiden er det oppført en støpul(klokketårn) finansiert med pengegaver fra Sparebankstiftelsen DNB.

Nordfra
Sørfra
Fra sørvest
Koret
Mot alteret
Alter
Mot nordvest
Vindu
Støpul

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Akershus)

Nes kirke

Bakgrunn
Området rundt gamle Nes kirke ble rammet av mange ras, og etter at kirken brant i 1854, ble ny kirke bygget en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2). Kirken ble tegnet av arkitekt P. H. Holtermann og oppført i 1859-60 i tegl som er upusset utvendig (fargen på steinen varierer med brenningsgrad) og pusset og malt innvendig. Norges kirker forteller at murmester Schøyen (formodentlig Carl Schøyen) hadde ansvaret for murarbeidet, mens tømmermannsarbeidet ble utført av en Neumann og snekkerarbeidet av Gulbrand Johnsen og Hans Andreassen Austad. Kirken ble formodentlig innviet i 1860, et årstall som er å lese over vestportalen.

Kirkebygg
Nes kirke er en langkirke med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristi i sør samt høyt vesttårn omgitt av trappehus. I sin ytre fremtoning minner kirken mye om de nygotiske kirkene på siste halvdel av 1800-tallet, men den har altså rundbuede vinduer, rundbuet vestportal og rundbuet koråpning. Antallet sitteplasser er rundt 450.

Inventar
Noe av inventaret er fra den gamle kirken, bl.a. en dansk barokk altertavle, døpefont med himling, prekestolen og et epitafium. Altertavlen, i bruskbarokk, er skåret av Abel Schrøder d.y. og har årstallet 1661 risset inn på baksiden, men kom til Nes først i 1698, da den ble malt av Arffue Erichson. Kongemonogrammet er for Kristian V (på tronen i 1670). Tavlen viser fotvasken (jf. Joh 13, 12) nederst, så nattverden i storfeltet, omgitt av evangelistene, og over det igjen korsfestelsen med Johannes og Maria. Etter brannen vurderte man å sende tavlen til zulumisjonen, men det ble forhindret. Tavlen ble riktignok overmalt da den ble satt inn i den nye kirken, men den er siden restaurert.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1125. Foten antas å være fra kirkens gamle døpefont (gjenfunnet ved utgravning på Gamle Nes), mens kummen sies å komme fra en av de nedlagte kirkene i området til erstatning for en som ble ødelagt i brann i 1567. Den åttekantede døpefonthimlingen i bruskbarokk er tilbakeført fra Folkemuseet. Den ble malt av Peder Joensen i 1698.

Prekestolen (på sørsiden av korskillet) er opprinnelig en renessanseprekestol som ble omarbeidet til bruskbarokk i 1697 og malt av Peder Joensen i 1698. Fyllingene antas å gå tilbake til 1570. Evangelistfigurene ble reparert av Anthon Røvik i 1959.

Et epitafium over Jens Colstrup med familie antas å være skåret av Johannes Skraastad i 1697. De to kirkeklokkene er fra 1860, støpt av John Warner & Sons. Ifølge «Norges kirker» fikk kirken et ti stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Ifølge kirkeleksikonet har dagens orgel 18 stemmer og er bygget av Albert Lang i 1989. Bildet av prospektet i «Norges kirker» stemmer med beskrivelsen av August Nielsen-orgelet, hvilket tyder på at prospektet er beholdt, eventuelt i tillegg til det nyere orgelet. Kirkebygget, bygningshistorien og inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Øst for kirken står et gammelt bårehus som siden 1970-tallet har vært brukt som lager. På parkeringsplassen står noe som ser ut som et kombinert bårehus og servicebygg. I dette skal det finnes et ikon i form av et triptykon malt av Marit Lislerud. Ifølge «Norges kirker» (1969) står det en hestestall på kirkebakken. Denne må vel antas å være revet. Opplysningsvesenets fond har oppslag om prestegården.

I middelalderen var det dessuten sognekirke ved gården Henni på motsatt side av Glomma. Den antas imidlertid å ha blitt nedlagt omkring reformasjonen.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klodsbodding kapell

Klodsbodding kapell

Rånåsfoss og Bingsfoss byr på stryk, men rundt Klodsbodding kapell og Udenes kirke — som skimtes på den andre siden av Glomma — virker det litt flatere, med enkelte evjer der fuglene stopper under vår- og høsttrekkene. Området er da også vernet fuglereservat.

Klodsbodding kapell er i Nes kommune, noen kilometer nord for Rånåsfoss og Aulifeltet, ikke langt fra Glommas venstre (østre) bredd. Det ble i 1853 anlagt hjelpekirkegård ved gården Klodsbodding, like sør for tettstedet Bodung. Senere ble et gravkapell oppført og innviet 28. august 1906. Etter oppussing og interiørendringer ved Eva Nordsveen og Odd Brochmanns arkitektkontor ble bygget kirkevigslet 16. september 1955. Kapellet er i dag i samme sogn som Auli kirke.

Det er en langkirke i tegl. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. I nordøst er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, og i sørvest er det et noe lavere og smalere kor som er omgitt av små sakristier. Kapellet har 75 sitteplasser, og det står et et frittstående bårehus på nordsiden.

På alteret står et ikon malt av Marit Lislerud. Istedenfor en regelrett altertavle er det glassmaleri med krusifiks i vinduet på korets fondvegg. Prekestolen står til venstre for koret. Døpefonten er blå med staffering i oransje og grønt. Den ser ut til å være dreid. Orgelet er ifølge en tidligere brosjyre hos Nes kirkelige fellesråd digitalt, og det ble omtalt som nytt i biskopens visitasforedrag i 2007. (Ellers omtaler Norges kirker et harmonium og kirkeleksikonet et Jørgensen-orgelpositiv fra 1965.) Spillepulten er på et lite galleri over inngangen. Kirkeklokkene er ifølge «Norges kirker» støpt av K.C. Schmidt (Christiania) i 1842 og E. (dvs. Erich) Schmidt (også Christiania) i 1821. Kirkeleksikonet opererer med en Olsen Nauen-klokke fra 1977 istedenfor den sistnevnte Schmidt-klokken. Interiørbilder er å finne hos Svein Monsen.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde.

Det var bispevisitas i Nes i september 2016.

Klodsbodding kapell
Inngangsdør
Vindu over hovedinngang
Korenden

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingeborgrud kirke

Ingeborgrud kirke

Bakgrunn
Ingeborgrud kirke er i Skogbygda, en drøy halv mils avstikker vestover fra E16 (tidligere riksvei 2) mellom Vormsund og Skarnes. Den ligger i en skogkledd skråning i utkant av tettstedet. Vi er i Nes kommune, og kirken betjenes av samme prest som Fenstad kirke.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1885. Så ble kirken oppført i 1904–05 (førstnevnte årstall er å finne på vindfløyen) på grunnlag av planer av arkitekt Bjarne Blom som var blitt omarbeidet av byggmester K.G. Christophersen. Arbeidet ble ledet av byggmester Emil Johansen, og kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet 1. februar 1906. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 330 plasser. Kirken har rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Det er sakristier på nord- og sørsiden av koret, og i vest er det et våpenhus i to etasjer med en høy, slank takrytter med høy, åttekantet hjelm.

Kirkebygg og inventar
Bygningsdetaljer, interiør og inventar er skildret i Norges kirker (tekst fra 1969), som også har bilder av dette. Inventaret er skildret nokså skjematisk, men ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Håkon Engelsen i 1972, mens døpefonten (som ikke er datert i Norges kirker) er fra 1906. Prekestolen står i høyrekant av korbuen og har oppgang fra koret.

Kirken fikk et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1916. Dette ble i 2006 restaurert og utvidet til ti stemmer av Ryde og Berg. To nye kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen til kirken i 1986, ifølge kirkeleksikonet.

Skifertaket her er blitt tekket om, trolig i 2007. Kommunen hadde i alle fall kirken med i sin økonomiplan for 2007–2010, og anbud ble utlyst våren 2007. Biskopen var på visitas i Nes i 2007 og meldte om nyoppusset kirke her. Ellers ble det gjentatte ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Udenes kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og dette er ikke lenger synlig.

Kirkegård og omgivelser
Ved kirken ble det oppført et bårehus i 1924. I 1990 ble det oppført et nytt bårehus, mens det gamle ble tatt i bruk som lager. I 2010 meldte menighetsbladet at det gamle bårehuset ble pusset opp for å tas i bruk som kirkestue. I 2011 var kirkestuen tatt i bruk. Kirkegården ble utvidet i 2021.

Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Kirkegård
Kirkestue
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fenstad kirke

Fenstad kirke

Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.

Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.

Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden