Stikkord: Olav Olson

Ljan kirke

Ljan kirke

Bakgrunn
Da Nordstrand sogn ble utskilt fra Østre Aker, ble det samtidig avsatt penger til bygging av kirke på Ljan, som i begynnelsen ble titulert som kapell. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres på Skredderjordet, en gave fra godseier Ingier, men tomten ble solgt og den nåværende tomten Furumoen innkjøpt for pengene. Kirken ble innviet den 10. april 1932 og ligger altså innhyllet av furutrær på en kolle på vestsiden av Herregårdsveien. Det er senere bygget menighetshus like nedenfor.

Kirkebygg
Arkitekt var Olav Olson og byggmester Johan L. Vister. Stilen er nyromansk og middelalderinspirert. Her er det ingen lefling med modernisme. Vi snakker om en relativt liten langkirke i stein. Antallet sitteplasser oppgis til 180 på Kirkesøk. Kirken har tårn ved inngangen. Koret er noe smalere og kortere enn kirkerommet, og bygget er avsluttet med apsis. Det har to sakristier. Taket er tekket med kobberplater.

Ljan kirke
Hovedinngang i sørvest
Ljan kirke

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Trygve Dammen og Anthon Røvik har gjort treskjærerarbeid her. Dammen står bak for prekestol og døpefont. Sistnevnte kalles iblant et dåpsalter og har en treskulptur på en brakett samt baldakin, mens en annen treskulptur som bærer døpefatet. Dammen har også skåret treskulpturer på bjelkene i taket, mens Røvik sies å ha skåret ut søylekapitelene i kirken.

Alter
Prekestol
Himling over alterparti
Døpefont med baldakin
Døpefont med julekrybbe
Over sakristidør

Det er glassmalerier i alle vinduene. De er komponert av Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G.A. Larsen. Smijernsarbeider i vinduene samt alterring er av Karl Bilgrei. Et krusifiks over hovedinngangen er av Halfdan Davidsen. Votivskipet, barken «Andreas», er bygget av Erling Magnus Holthe. Krufisikset over inngangsdøren er ifølge jubileumsboken en gave fra ingeniør Christen Segelcke, som sies å ha utført det selv. (Det sies at det er feil når byleksikonet tilskriver det Halfdan Davidsen, noe som har spredt seg til mange andre steder.) Segelcke har muligens også skåret krusifikset over korbuen. Det står mer om utsmykningen i jubileumsboken. Det er ellers interessant å merke seg at Strømmen kirke, som også er i nygammel stil, ble tegnet av samme arkitekt og bygget noen få år tidligere. Også der deltok Trygve Dammen, Rolf Klemetsrud og Anthon Røvik i utsmykningen.

Orgelet er ifølge Norsk kirkeleksikon fra 1932, og etter Norsk orgelregister å dømme dreier det seg om et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Det ser ut til at Klemetsrud og Nordstrand benyttes.

Utvikling
Den kirkelige organisasjonsstrukturen i Oslo er betydelig endret etter ca. 2010. Vi har ikke sett noen meldinger i pressen når det gjelder Ljan, men per 2025 har Ljan menighet felles nettsted med Nordstrand menighet. Det er også påfallende at det i kalenderen mot slutten av 2025 er relativt få vanlige gudstjenester i Ljan kirke, som ser ut til å brukes mest til andre arrangementer, ikke minst av Ljanskoret.

Kilder og videre lesning:

Tekst: © Jan-Tore Egge.
Bilder: © Jan-Tore Egge (eksteriørbilder) og © Sofie Railo (interiørbilder).

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømmen kirke

Strømmen kirke

Bakgrunn
Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929.

Kirkebygg
Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del ved koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har ifølge Kirkesøk 260 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen. Koråpningen er (i likhet med åpninger generelt i kirken) rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen, av Trygve Dammen, står i skipets nordøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Til høyre for koråpningen (sørøst i skipet) er noe som ved første øyekast kan minne om sidealtre fra katolsk tid. Disse var typisk viet til jomfru Maria. Her dreier det seg imidlertid om et dåpsalter formet som et baldakinalter. Det har et bilde laget av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner barn mens to voksne står i bakgrunnen. Under står teksten «La de smaa barn komme til mig» (Mark 10, 14).

Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. På hver side er det to utskårne apostler: Tomas (med vinkelhake), Jakob (med vandringsstav), en apostel med dokumentrull og en apostel med bok (slik står de omtalt i litteraturen; kan det dreie seg om Mattias og/eller Jakob den yngre?).

På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjedde i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Det ble i 2012 meldt at dette orgelet var i ferd med å bryte sammen, og det ble igangsatt innsamlingsaksjon for nytt orgel. Nytt orgel fra Ryde & Berg ble innviet den 22. april 2018.

Interiør og inventar er for øvrig skildret mer detaljert i Norges kirker og hos menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Strømmen kirke
Krigsminnesmerke
Strømmen kirke

Kilder og videre lesning:

Kolbotn kirke

Kolbotn kirke

Bakgrunn
Kolbotn kirke ligger et stykke sørøst for Kolbotn stasjon, på en tomt som ble skjenket av Trygve Hansen i 1918. Bygget ble tegnet av Olav Olson og oppført og innredet av byggmester Axel Bjørnstad for innsamlede midler. Kapellet, som det da var, ble innviet den 28. august 1932. Før dette hadde Oppegård kirke ved Svartskog vært kommunens eneste.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en slags nyromansk, middelalderinspirert langkirke i stein: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt tårn ved inngangen. Orienteringen er nesten nord–sør, og kirken har klare likhetstrekk med Strømmen og Ljan kirker, som Olson også tegnet. Antall sitteplasser er rundt 250.

Interiør og inventar
I koret er det tre glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1932. De viser Jesus som velsigner fiskene og brødet, Kristi oppstandelse og kvinnene ved graven. På alteret står et kors, og på den siden som vender mot menigheten, er det tre felt med Agnus dei og evangelistsymboler i relieff. Takhimlngen i koret har en glassmosaikk med en due (symbolet for Den hellige ånd) utført av Ellen Hernæs i 1957 og utvidet i 1971.

Prekestolen har tre fag med kløverbladbuer og figurer, fargesatt av Ellen Hernæs i 1957. I midten ser vi Moses med lovtavlene og på sidene evangelistene. Himlingen virker nærmest kvadratisk, eller muligens svakt rektangulær. I likhet med i Strømmen kirke kan det sies å være dåpsalter for døpefont. Kirken har orgel på galleriet i nord. Opprinnelig overtok man et syv stemmers Rieger-orgel fra 1879 fra Eidsvoll, men i 1972 ble det installert et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, som det heter, men det er ikke gravplass her. Kolbotn gravlund (og kapell) ligger i Rosenholmveien. Kolbotn har for øvrig felles sogn med Sofiemyr kirke, som ser ut til å være åsted for de fleste aktiviteter utenom selve gudstjenestene (skjønt det ser ut til å være noe møtevirksomhet også ved menighetshuset på den andre siden av Skiveien (fylkesvei 152).

Kolbotn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden