Nedre Eiker kirke

Nedre Eiker kirke

Bakgrunn
Industriutbygging førte til befolkningsøkning langs Drammenselva på 1800-tallet, og i 1850-årene kom spørsmålet om kirke i Nedre Eiker opp. Schirmer og von Hanno ble i 1854 invitert til å tegne en korskirke i stein, som skulle ligge på grunn fra gården Ekenes. Forslaget ble imidlertid skrinlagt, da det ble ansett som for dryt, men det kan se ut til at noe stein ble kjørt frem for så å bli brukt i grunnmuren til kirken som faktisk ble bygget. Dette er en trekirke som ble tegnet av Wilhelm Hanstein og oppført på gården Steinsets grunn. Grunnstein ble nedlagt i oktober 1858, og kirken ble innviet den 21. november 1860.

Kirkebygg
Nedre Eiker kirke er en laftet langkirke med vesttårn samt sakristi i østre forlengelse. På hver side av tårnet er det trappehus som strekker seg et lite stykke langs skipets vestende. Antall sitteplasser er 400, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder opererer med 476. Kirken har utvendig panel, mens laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. Veien på nordsiden er den opprinnelige riksveien, mens kirkegården strakte seg ned til elven. Siden er det anlagt vei på sørsiden. Kirken er restaurert og pusset opp en rekke ganger, så som frem mot jubileet i 2010, og det har vært arbeider også i 2013 og 2016. I forbindelse med jubileet ble det utgitt jubileumsbok.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i vest (der hovedorgelet står) og langs nord- og sørveggen. Koret er i østre del av samme rom som skipet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1957, satt av Carsten Lien, som også laget glassmaleriene øverst i vinduene (avbildet på Kunsthistorie.com).

Inventar
Altertavlen ble malt av Christen Brun i 1859 og forestiller Jesus og den samaritanske kvinne (jf. Joh 4, 4–26). Den åttekantede marmordøpefonten er formgitt av arkitekten. Prekestolen har seks fag.

Kirken har to orgler. Hovedorgelet er fra 1988 og er levert av Ryde og Berg. Det finnes også et kororgel bygget av Nils Arne Venheim i Skien. Det er fra år 2000. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige delen av kirkegården ligger mellom den gamle riksveien og den nye (som nå er fylkesvei 283). Kirkegården ble utvidet i 1926, 1955 og 1964 og omfatter et stykke på nordsiden av gamleveien. Her ble det i 1915 eller 1916 oppført et gravkapell. Dette ble ombygget i 1950-årene etter tegninger av Carsten Lien og fikk da korsform og tømmermannspanel som først var brunmalt, men som i dag har en farge som ligner på kirkens. Kapellet har glassmalerier som illustrerer de fire årstider, og på fondveggen er et bilde av Kristus in mandorla (det illustrerer Kristi gjenkomst). Ved oppussingen i 2008–2009 ble det i kjelleren under kirken innredet menighetssal, kjøkken og toaletter, noe biskopen berømmer og sammenligner med arbeidskirkefunksjoner. Gravsøk kan utføres her.

Nordvest for kirken er et menighetssenter. Det ble oppført på dugnad på 1970-tallet og renovert i 2008. Senteret huser blant annet kontorlokaler, møtelokaler og barnehage. Prestegården Møllenhof (se også Eiker Arkiv) ble solgt i 2019. Gården ligger et par kilometer vest for kirken, nokså nær Drammenselva, og er også omtalt i menighetsbladet (s. 5).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke kirke

Nykirke Modum

Bakgrunn, tidligere kirker
Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være sånn omtrent stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Kirkebygg
Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Interiør og inventar
Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725–38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) er å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nærsnes kirke

Nærsnes kirke

Nærsnes kirke i Røyken (fra 1. januar 2020 Asker kommune) er en laftet langkirke som fikk ytre panel i 1902. Antallet sitteplasser oppgis av fellesrådet til 140, og det er orgelgalleri i vest.

Bygget ble opprinnelig bygget som bedehus og innviet den 4. juni 1893. Huset ble viet som kapell den 14. mars 1900, og det ble gjort enkelte endringer i 1902. I 1924–25 skjedde omfattende ombygging etter planer av Alfred Christian Dahl. Bygget fikk da vesttårn med trappehus på begge sider, og i øst ble det føyd på et lite alterutbygg. Det gamle bedehuset/kapellet utgjør skipet, men det ble skilt ut et sakristi i hvert østhjørne, og rommet imellom ble gjort om til kor. Innredningen ble ved samme anledning endret mot «kirkestil». Det er korskille i form av en lav ballustrade på hver side av midtgangen.

Altertavlen har nygotisk ramme som henger sammen med alteret. Foran storfeltet står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue, forært til kirken i 1900. På korveggen på hver side av altertavlen er et vindu med glassmaleri. Dagens glassmalerier (motiver: kongenes tilbedelse og oppstandelsen) ble laget av H. Borg i 1968, mens de opprinnelige glassmaleriene fra 1924–25 er overført til sakristiene.

Prekestolen har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger. Også døpefonten har åttekantform. Den er fra 1900. Kirken overtok i sin tid et Eriksen og Svendsen-orgel fra Røyken kirke (opprinnelig seks stemmer, siden utvidet). Orgelet skal ifølge kirkeleksikonet være restaurert i 1993, og undertegnede har ikke hørt om noe nyere orgel i kirken. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1925.

Nærsnes tilhører samme sogn/menighet som Slemmestad. I Nærsnes er det gudstjeneste tredje søndag i hver måned. Ellers er gudstjenestene i Slemmestad kirke. Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh. 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røyken kirke

Røyken kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røyken kirke ligger på en høyde nordvest for Røyken stasjon. Det er en steinkirke fra 1229. Den har puss utvendig, men steinstrukturen er for en stor del synlig gjennom denne. Skipet er rektangulært og har 1,8–2 meter tykke murer. Koret er smalere og lavere, med ca. 1,5 meter tykke vegger, og det er forholdsvis langt. Det antydes i Norges kirker at koret kan være yngre enn skipet. Kirken har hatt flere våpenhus gjennom tidene — både i sør og i vest. Det nåværende i vest er fra 1938. Sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1937 og har også hatt flere forgjengere. Andre endringer er omtalt i litteraturen, og menighetens nettsted forteller mer fra kirkens historie. Dagens kirke er et resultat av en ommfattende restaurering i 1936–39. Denne langkirken i stein har ca. 230 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er ikke mye igjen fra middelalderen utenom selve bygget, men det er avdekket et par innvielseskors på veggen samt geometrisk dekor. Over korbuen er en rekke kongelige monogrammer. Fra venstre til høyre dreier det seg om Frederik IV, Kristian V og Anna Sophie. På siden mot koret er monogrammet til dronning Charlotte Amalie.

Selve alteret antas å kunne være fra middelalderen, men har en nyere plate. Altertavlen antas å være skåret av Stillef Auke og ble staffert i 1692. I en lang rekke relieffer vises scener fra Jesu lidelseshistorie. I storfeltet ser vi korsfestelsen, visstnok med figurer skåret i 1733, og under dette nattverden.

Prekestolen antas å være fra miden av 1600-tallet. Den ble staffert i 1695 og fikk muligens marmorering på 1700-tallet. Ny staffering fulgte i 1859 og så restaurering i 1936. Stolen har himling. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. Fonten har bånd med forskjellige mønstre , men var overmalt med flere lag før den ble restaurert i 1936.

Et Eriksen og Svendsen-orgel fra 1861 ble overført til Nærsnes kirke da Røyken fikk nytt orgel i 1930. Det hadde 13 stemmer (2 manualer/pedal) og var bygget av J.H. Jørgensen. I 1982 ble dette byttet ut med et 15 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1730 og den andre fra 1907 (O. Olsen & Søn).

Også andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen (se nedenfor), og det finnes en rekke gjenstander fra kirken på Drammens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens østre (eller nordøstre) utkant. Nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1973. Prestegården ligger sørvest for kirkegården og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond. På den andre siden av veien sør for kirkegården er et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skurdalen kirke

Skurdalen kirke

Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.

Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.

I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938. Gravsøk kan utføres her.

Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarum kirke

Snarum kirke

Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.

Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).

Katekismetavle fra Snarum
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum

Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.

Gudstjeneste i gamle Snarum kirke
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.

Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.

Gravkapell
Gravkapell

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solumsmoen kapell

Solumsmoen kapell

Det bygget som utgjør Solumsmoen kapell, ble opprinnelig oppført i 1893. Det sies at det først var landhandel her med bakerovn i kjelleren, før det ble bedehus. Dette ble ombygget etter tegninger av Hans Horn og fikk da kor- og sakristitilbygg samt takrytter. Kapellet ble innviet den 3. august 1906. Det er siden restaurert i 1973–74. Kapellet ligger rett nord for bruket Storebråtan (opprinnelig to husmannsplasser som er slått sammen), som om det skulle være et gårdskapell.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 90 plasser. Den eldste delen av skipet er laftet og fikk et litt bredere tilbygg av bindingsverk i øst da det ble gjort om til bedehus. Tilbygget har forrom i nord og kjøkken i sør. Kortilbygget i vest (fra ombyggingen til kapell) er også i bindingsverk og har samme bredde som skipet, mens sakristiet er lavere og smalere. Takrytteren står på inngangspartiet i øst. Orienteringen er altså fra øst mot vest, det motsatte av det som er vanlig.

Innvendig markerer ca. en halvmeter av skipets opprinnelige vestvegg skillet mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Kapellet har galleri med inngang fra forrommet, men det er lukket mot skipet med lettvegg. Nåværende interiørfarger er fra 1974.

Den spissbuede altertavlen hadde opprinnelig et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt av Johan Nordhagen. Dette rektangulære bildet passet underlig nok ikke helt inn i tavlen, og det ble i 1974 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Kjell Lodberg Holm. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er sekskantet. Kapellet hadde opprinnelig et harmonium av merket Chicago Cottage som så ble byttet ut med et åtte stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Ifølge en tidligere side hos DIS Buskerud har kapellet i dag et elektrisk orgel fra 1986. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906.

Kirkegården ble anlagt i 1913. Den strekker seg nordover fra kapellet mot elven Simoa. På kirkens østvegg er det inngang til noe som ser ut til å være bårerom under kirken, uten at dette bekreftes av litteraturen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sportskapellet på Ble

Sportskapellet på Ble
Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons

Arbeid for sportskapell i Kongsbergområdet begynte i 1943, men møtte flere hindre. Arbeidet ble gjenopptatt i 1967, og lokalisering ble fastsatt til Blefjell, nord for Jondalen, på ca. 700 meter. Kapellet er tegnet av Roar Tollnes og ble oppført i tre i 1970–71 og innviet den 4. april 1971. Det eies av en stiftelse.

Kapellet har kvadratisk form. Antallet sitteplasser er rundt 150. Altertavlen er laget av Johan Strandli og fremstiller den oppstandne Kristus. Over peisen er seks figurer utført av Rolf Hansen. Kirkerommet er møblert med jærstoler, og det finnes både piano (av merket August Förster) og harmonium (Mannborg). Kirkeklokken er fra 1905 og er støpt hos det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden