Stikkord: Ole Olsen og sønn

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, Bø og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Utsikt fra kirketomten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimsøy kirke

Gimsøy kirke

Bakgrunn
Gimsøy kloster (se også her) var en stor gårdeier og maktfaktor i Skiensområdet i middelalderen, men så kom i tur og orden Kristian II, reformasjonen og en brann i 1546, og i dag er det ikke spor tilbake. Navnet lever imidlertid videre. Etter en byutvidelse i 1916 ble det aktuelt med kirke og kirkegård. Kirkegården kom først — i 1919 — og så fulgte kirken et par år senere. Den ble tegnet av Gunnar Nordby og innviet (da titulert som kapell) den 10. desember 1922.

Kirkebygg
GImsøy kirke er en langkirke i pusset tegl med rundt 200 sitteplasser. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble restaurert i 1972, da det ble innsatt vinduer med glassmalerier i korveggen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundtbuet, og korets guld er hevet tre trinn over korets gulv. På hver side av koråpningen er en nisje, litt som middelalderkirkenes alternisjer. Finn Krafft malte i sin tid et alterbilde av himmelfarten til kirken, men i 1972 ble det satt inn syv glassmalerier i korets apsisvegg. De er laget av elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og viser Kristus, Moses, Elias og de fire evangelistene. Maja Refsum skal ha laget en kalvariegruppe til kirken.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er begge laget av Asbjørn Hylland. Dessuten finnes en lesepult. Kirken fikk orgel i 1932, men dagens orgel er fra 1979 og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det har elleve stemmer. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn er er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sørøst for kirken står et bårehus.

Gimsøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grunge kirke

Grunge kirke

Bakgrunn
En rekke av Telemarks kirker er oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow, og i Grunges tilfelle har man åpenbart brukt samme tegning som for Nesland kirke i samme kommune, det vil si Vinje. Det er verdt å merke seg at sognet heter Grungedal og kirken Grunge. Dette er den siste kirken man passerer langs E134 på vei mot Haukelifjell og Vestlandet. Gamle sagn forteller at det en gang i tiden skal ha vært en kirke enda lenger vest, ved Finnland nær Edland. Der er det i dag gjengrodd, men tidligere var landskapet mer åpent. Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt denne kirken faktisk har eksistert.

Da det på 1840-tallet ble aktuelt med kirkebygging, var det en stund snakk om å oppføre den på Finnland, men man endte opp på Straumstøyl i Grungedal. Kirketomten ligger på nedsiden av det som nå er europavei, ned mot Tveitevatn. Det fortelles at sogneprest Anton Elias Smitt tilpasset Linstows tegning noe. Kirken ble oppført av Saave Brufloti fra Mo og var ferdig høsten 1850, uten at nøyaktig innvielsesdato oppgis.

Kirkebygg
Grunge kirke er en langkirke i tre. Byggeteknikk fremgår ikke av litteraturen, men siden kirken ser ut til å ha fått utvendig og innvendig panel fra starten av, kan vi muligens anta at det dreier seg om bindingsverk. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 130, mens boken «Kirker i Telemark» fastslår at det dreier seg om rundt 100. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den hadde ikke noe sakristi til å begynne med. Året etter innvielsen ble det ble imidlertid oppført en kirkestue ovenfor kirken, der presten kunne overnatte ved besøk på stedet og gjøre seg klar til messen. Etter lang tids forfall ble denne erstattet med et tilbygg på selve kirken i 1958. Dette inneholder både sakristi og kirkestue, og det er utsmykket med kunst av Harald Kihle, inkludert studier til kirkens altertavle. Gamle bilder viser kirken som mørk på farge, men den er i dag hvitmalt.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av empire i både interiør og inventar. Interiørfargene er satt av Finn Krafft, tilsynelatende i forbindelse med en restaurering omkring 1950, da kirkerommet fikk sitt nåværende utseende. Altertavlen er formet som en gresk tempelfront, og vi kjenner igjen prekestolformen fra andre Linstow-kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Inne i koret er to avlukker som opprinnelig fungerte som improviserte sakristier der presten kunne gjøre seg klar til messen. Det fortelles at det opprinnelig ble ansett som for dyrt å legge himling i kirken, men i dag har den flat himling.

Dagens alterbilde ble malt av Harald Kihle i 1950–51 og bærer tittelen «Jesu gjenkomst til Grungedal». Det er altså en kristusfigur med nordisk utseende, formodentlig etter inspirasjon fra Henrik Sørensen, som skal ha deltatt i planleggingen av interiøret. Omkring ser vi et fjellandskap med sauer og i bakgrunnen Trolldalsåsen. Tidligere ble det brukt et mørkt kors med noe bladgull ved alteret.

Prekestolen (i korbuens høyrekant) er i utpreget empire og har oppgang fra koret. Den er oppført etter Linstow-tegninger og er malt av Aanund Lunden, som også har malt døpefonten. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1849, i en tidlig fase av det støperiets historie.

Av annet inventar kan nevnes kalk, disk og oblatskrin som er overtatt fra Heggland kirke i Fyresdal (revet 1844). Til 150-årsjubileet fikk kirken nye tekstiler som ble laget av Borgny Svalastog. Det finnes også kirketekstiler laget av Gunhild Kvammen i 1930- og 1940-årene.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården er sør for kirken. I dag strekker kirkegården seg fra europaveien og nesten ned til vannet. Store deler av den er omgitt av steingjerde. Ved parkeringsplassen like utenfor er et minnesmerke fra 1939 over Rismyr-familien, som stiftet et legat for trengende. Sørøst for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg/redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herre kirke

Herre kirke

Bakgrunn
Området ved tettstedet Herre ved Frierfjorden (i Bamble kommune) tilhørte i sin tid Gimsøy kloster, som for lengst er borte. Etter reformasjonen sognet stedet kirkemessig til Bamble før det ble overført til Østre Porsgrunn i 1786. Men det varte bare i seksti år; i 1846 ble området tilbakeført til Bamble. Da var det visstnok anlagt bedre vei dit. På siste halvdel av 1800-tallet ble det arbeidet for lokal kirke. Etter diverse viderverdigheter ble anleggelsen av en cellulosefabrikk utløsende faktor. Fabrikken gav tomt til kirkegård og kirke, og et bedehus ble brukt inntil kirken stod klar. Kirkegården ble innviet den 2. januar 1898, og på den stod et lite kapell med klokketårn ikke langt fra det nåværende gravkapellet. Kirken ble tegnet av Haldor Børve, oppført av byggmester O. Thovsen (murmester Tollef Veholt stod for murerarbeidet) og innviet den 1. november 1905.

Kirkebygg
Herre kirke er en stavkirkeinspirert langkirke i tre. Den har 275 sitteplasser (mot opprinnelig 310). Ved innvielsen ble bygget titulert som kapell, men det har hatt status som sognekirke siden 1997. Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet i 1955 og fikk da dagens interiørfarger etter planer av Finn Krafft. (Opprinnelig var interiøret malt av malermester Karl Johnsen, og noen av de opprinnelige fargene kom til syne igjen i 2004 da det ble laget barnekrok bak i kirken.) Utvendig ble kirken restaurert i 2003 (med nytt skifertak).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor ingnangen. Kirkerommet er preget av kontrastfarge. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er malt av Lars Osa i 1905 og viser Jesus som redder Peter fra å drukne (jf. Matt 14,30). Bildet er en kopi av Bernhard Plockhorsts alterbildet (1883) i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Tavlen bærer følgende inskripsjon: «Forlad eder på ham til enhver tid, I Folk.» (jf. Sal 62, 9) Korvinduene har glassmalerier av Larsen, ifølge kirkeleksikonet, og da siktes det formodentlig til firmaet med navn etter glassmester G.A. Larsen. Vinduene har symboler for treenigheten.

Prekestolen og døpefonten er begge blåmalt og på alder med kirken, skjønt fargene er satt av Finn Krafft. Prekestolen står i høyrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten står inne i koret foran alterringen.

Orgelet har ti stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, med innvielse 20. september 1963. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De ble støpt av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården består av to adskilte stykker med en vei og noe vegetasjon imellom. Det står et bårehus med årstallet 1898 sør for kirken. Ifølge jubileumsboken brant imidlertid det gamle gravkapellet (som da hadde fått et tilbygg) i 1995 etter å ha blitt påtent. Det nåværende bygget er formodentlig oppført i ettertid. Det gamle Herre bedehus står mellom kirkegårdsstykkene (flyttet dit i 2004), mens et nyere bedehus står i bakken nedenfor kirken.

Herre kirke
Bedehuset fra 1898
Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjartdal kirke

Hjartdal kirke

Bakgrunn
Hjartdal er et gammelt kirkested, men bosetningsmønsteret var annerledes i gamle dager. Dermed kan kirkestedet virke usentralt i dag, men tidligere var dette sentrum i bygda. Hjartdal omfattet i gamle dager også Åmotsdal og Svartdal, som i dag er i Seljord kommune. Gamlekirken er første gang omtalt i 1414. Jens Nilssøn forteller i sin visitasskildring fra 1595 at kirken lå på en hjerteformet odde delvis omgitt av elven Bjorå, hvorav navnet Hjartdal. Dette var en stavkirke som gikk under navnet Holmskirken (eller Holmskykja). Kirkestedet var imidlertid så fuktig at grunnstokkene råtnet, og det holdt ikke å ha steinheller under. Tidlig på 1800-tallet var lysten på å reparere gamlekirken minimal, og det lå an til nybygging. Den nye kirken ble oppført lenger bort fra elven, men kirkegården ned mot elven brukes fortsatt, og det sies at gamle murrester skal være å finne der.

Hjartdal kirke
Hjartdal kirke
Hjartdal kirke

Kirkebygg
Hjartdal kirke ble oppført av byggmester Halvor Høgkasin, som hadde oppført Rauland kirke sammen med Jarand Rønjom i 1803, og før det hadde han oppført Tuddal kirke (innviet 1796). Hjartdal kirke har mange fellestrekk med Raulandskirken og de andre Rønjom-kirkene (Åmotsdal og Vinje). Det er en laftet korskirke etter et mønster som opprinnelig skal ha vært inspirert av forrige inkarnasjon av Skien kirke (steinkirke fra 1783). Kirken ble oppført i 1809, men innviet først den 12. juli 1812. Den har rundt 220 sitteplasser. Dette kan ifølge boken om Hjartdals kirker økes til ca. 250 ved hjelp av innsatte stoler.

Gamlekirken var som andre kirker i landet blitt solgt på auksjon i 1723, og nykirken kom på menighetens hender i 1874. Utvendig bærer kirken i dag preg av endringer som ble gjennomført i 1888, da stilen ble endret mot nygotikk/sveitser, tårnhetten ble endret, og kirken fikk små utbygg ved dørene. Også det påmalte kirkeuret må være en senere tilføyelse. Det viser klokken 11, men tidlig på 1800-tallet var kirketiden tidligere. Det var en periode stemning for å flytte kirken et annet sted, men det skjedde ikke.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken, i likhet med Rønjom-kirkene, kor i østre korsarm med prekestolalter, et utpreget barn av sin tid. Selve kirkerommet er dermed nærmest T-formet. Det fysiske inventaret er svært likt det i Åmotsdal, Rauland og Vinje, men det er umalt og tilsynelatende mer opprinnelig. Dette er imidlertid en rekonstruksjon utført under Wilhelm Swensens ledelse (og med Finn Krafft som konsulent) ved en restaurering i 1940–41. Ved endringene i 1888 ble den opprinnelige alterveggen revet, og kirken fikk en nygotisk altertavle. Rekonstruksjonen har imidlertid skjedd på grunnlag av gjenværende detaljer i de nevnte kirkene (og benkene etter Tuddal), så det er mulig den gir et realistisk bilde av kirkens opprinnelige interiør. Det er i Hjartdal altså umalt, men dermed kommer også utskjæringene (som det er mer av her enn i de andre kirkene) mer til sin rett.

Alterveggen med prekestolen ble altså rekonstruert etter arkitekt Swensens planer, og snekkerarbeidet ble utført av John K. Haugen og Gunleik Djupedal. Ifølge «Kirker i Norge» (og Kirkebladets jubileumsnummer) hadde man tatt vare på selve prekestolen samt noen av utskjæringene. Det gamle alterbordet ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Altertavlen har bilder malt av Terje Grøstad til jubileet i 1962. I midten er sjangerbildet «Kristus in mandorla» og rundt det fire bilder som viser Jesu fødsel, Jesus som hyrde, nattverden og korsfestelsen. Døpefonten er fra 1826 og ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Dåpsfatet i tinn er av samme alder. Døpefonten fra stavkirken er å finne på Folkemuseet.

Til jubileet i 1962 fikk kirken et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2000 byttet ut med et ni stemmers pipeorgel bygget av J.E. Spigseth. En av de to kirkeklokkene skal være fra 1450 og må i så fall nødvendigvis ha blitt overført fra stavkirken. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1924. Lysestaker og sølvtøy ble overført fra stavkirken til dagens kirke. En dørhammer fra stavkirken er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Minnesmerke over bondeopprør
Minnesmerke over bondeopprør
Gapestokk

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården går altså ned mot elven og ligger adskilt fra kirken. På den finnes flere relativt gamle gravsteiner, bl.a. med solkors. Øst for parkeringsplassen (eller rettere sagt mellom to parkeringsplasser) står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1997. Det avløste et bårehus fra 1965 som stod nærmere kirken. Den østre parkeringsplassen er fra 2008. En stor minnestein ved den vestre parkeringsplassen minner om et bondeopprør på 1500-tallet med følgende tekst: «Bondeopprøret i Ambjørndalen: Til minne om telebøndenes kamp imot det framande embetsverket 1540». På selve kirken minner en blå plakett satt opp i anledning grunnlovsjubileet i 2014 om at Hjartdal kirke var valgkirke i 1814. Vest for kirken står en stein med gapestokk.

Hjartdal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holla kirke

Holla kirke

Bakgrunn
Holla kirke ligger i et område som hadde stor kirketetthet allerede i middelalderen. Den var prestegjeldets hovedkirke, og ellers fantes annekskirkene Romnes og Helgen samt (til like før 1500) Fen stavkirke innen kort avstand. Den gamle steinkirken på Hollahaugen var liten, og det var ønske om ny kirke på 1800-tallet. Etter år med lokale stridigheter påtok verkseier Severin Diderik Cappelen ved Ulefos Jernværk seg å finansiere ny kirke etter at bygdefolket ved heltemodig innsats hadde hjulpet til med å redde jernverket under den store flommen i 1860. Dagens Holla kirke er tegnet av P.H. Holtermann og ble innviet den 25. september 1867. Romneskirken kom ut av bruk ved samme anledning og ble senere satt i stand, mens Holla gamle kirke ble delvis revet og først en god stund senere konservert som ruin.

Kirkebygg
Holla kirke er en langkirke i tegl. Ifølge kirkeleksikonet hadde den opprinnelig 600 sitteplasser, hvilket formodentlig betyr at antallet er blitt redusert gjennom årene. Kirken har tårn ved inngangen i vest (eller vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet (som en halv åttekant) og omgitt av sakristier. Formspråket er svært likt nygotikk, men kirken har rundbuede vinduer, slik det er vanlig for Holtermanns kirker. Noen vil muligens kalle dette nyromansk, men det har få likhetstrekk med middelalderens romanske arkitektur. Kirken fikk dåpssakristi i 1916 og ble totalrenovert i 1930. Også til jubileet i 1967 var det en oppussingsrunde, da kirken fikk korvnduer med glassmalerier laget av Finn Krafft, som også var konsulent for prosessen. Videre er kirken pusset opp tidlig på 1990-tallet. Man hadde håpet å få den ferdig til jubileet i 1992, men blant annet råteproblemer gjorde at det tok lengre tid.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og gallerier strekker seg langs skipets langvegger. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Nygotikkens formspråk hersker også inne i kirkerommet, med kontrastfarger som fremhever strukturelle elementer. I begynnelsen hadde alterkorset korveggen som bakgrunn, men nå er det altså glassmalerier i tre korvinduer. Prekestolen (i korbuens høyrekant) og døpefonten er begge på alder med kirken. Det finnes også en døpefont fra gamlekirken.

Kirken fikk sitt første orgel i 1868. I 1953 bekostet kommunen et nytt orgel (22 stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert dårlig, og i september 2011 ble nytt orgel fra Gebrüder Stockmann innviet. Det har 25 stemmer (2 manualer/pedal). Det nygotiske prospektet er noe forskjellig fra tidligere. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1867 og 1947.

Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved kirken er ikke lenger i bruk. I stedet er det anlagt ny kirkegård ved Kronborg litt lenger sørover langs Kirkebakken. Det er imidlertid et krigsminnesmerke utenfor kirken. Prestegården ligger et stykke mot sørøst, nær gamlekirken (altså ruinen).

Holla kirke
Holla kirke
Holla kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

  • Arne Lauvhjell: Kroken kjørke 100 år (Kroken sokneråd, 2010)
  • Tidligere nettside hos Drangedal kirkelige fellesråd
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 88–89
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 506
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landsmarka kapell

Landsmarka kapell

Landsmarka er en skogsbygd der folk hadde lang vei til kirke i Lunde eller Ulefoss (gitt den tids fremkomstmuligheter). Mot slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å få kirkebygg på stedet, og tomt ble gitt av godseier Cappelen, bygdas største grunneier. Arkitekt var Herman Backer, og byggmester var H. Hansen fra Skien. Landsmarka kapell er fra den tiden da dragestilen virkelig begynte å ta av — riktignok uten selve dragehodene — og vi fikk en rekke stavkirkeinspirerte bygg. Tegningene er senere brukt ved oppføringen av Stensgård kirke i Nannestad, men den er senere ombygget og har mistet dragestilpreget, som Landsmarka kapell har beholdt. Kapellet ble innviet den 1. oktober 1895.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 80 sitteplasser. Det er svalgang ved inngangen og takrytter midt på mønet. Også innvendig finner vi ekkoer fra stavkirkearkitekturen med karakteristiske søyler og andreaskors. Opprinnelig var kapellet mørkbeiset med flere nyanser, men det er siden blitt hvitmalt. I «Kirker i Norge» fortelles det at kapellets maling ble fjernet ved oppussing i 1989, men at menigheten valgte å beholde hvitfargen fremfor å tilbakeføre bygget til den opprinnelige fargen.

I kapellet er et stort kors på alteret istedenfor alterbilde. I fondveggen bak alteret er det vinduer med noe farget glass. Prekestolen har fire (?) fag med bueportaler, og døpefonten ser ut til å være dreid. Orgelet er bygget av Paul Ott i 1977. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn da kapellet var nytt.

Kapellet er omgitt av sin kirkegård, og det står et servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I området nær kapellet er det mange gravhauger.

Kapellet tilhører samme sogn som Lunde og Flåbygd kirker. Menighetsbladet kan leses her.

Landsmarka kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langangen kirke

Langangen kirke

Bakgrunn
De som kjørte litt på E18 i gamle dager, forbinder nok Langangen mest med Korketrekkeren, og kirken er ikke så veldig langt unna: nedi bakken og litt til siden. Stedet var i gamle dager nokså isolert, og veien til Eidanger kirke føltes lang. Det oppstod ønske om egen kirke, og familien til avdøde skipsreder Christen Knudsen gav midler til oppførelse av kapell mot at kommunen overtok vedlikeholdsansvaret. En stund oppstod det en lokal strid der noen ville ha bedehus i stedet, men etterhvert ble man enige om kapell (annekskirke) og takket for gaven. Kapelltomten er utskilt fra gården Nedre Kokkersvold og ble gitt vederlagsfritt. Kirken ligger på en forhøyning i landskapet med flott utsikt utover fjorden.

Kapellet (som det da altså var) ble tegnet av Haldor Børve, som har tegnet en rekke kirker, ikke minst i Telemark. Dette later til å være den første. Ansvarlig for murerarbeidet var Carl Bentsen, og byggmester var Ole Thowsen. Kapellet kom under tak i 1890, som vi ser av årstallet på vindfløyen, og den ble innviet den 23. mars 1891. Langangen hadde eget menighetsråd fra 1958, men er senere slått sammen med Eidanger igjen. Bygget tituleres imidlertid som kirke.

Kirkebygg
Langangen kirke er en nygotisk langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Strukturen er klassisk: Tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten og omgitt av trappehus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi ved siden av. Kirken har imidlertid inngang i nordøst og kor i sørvest (med sakristi til nordvest), altså nesten motsatt av det konvensjonelle. Kirken var en periode angrepet av husbukk. I 1963 var det så alvorlig at man vurderte å bygge ny kirke, men forslag om det ble nedstemt. Kirken ble reparert blant annet i 1968 og frem mot jubileet i 1991. Ved bispevisitasen i april 2007 ble det påpekt utvendig vedikeholdsbehov, men dette skulle ordnes samme sommer.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen, og koråpningen har tre spissbuer: en stor i midten omgitt av to mindre, med søyler imellom. Kløverbuer går igjen i dekoren, blant annet på prekestolen og på orgelgalleriets brystning.

Det er en relativt lav altertavle på selve alteret, og dette er kombinert med et vindu med glassmaleri høyere opp på korveggen. Selve altertavlen har et stort øye rammet inn av to felt med alfra og omega søyler rundt. I øyest ses Guds lam. Over disse feltene er det trekanter, som naturligvis symboliserer treenigheten. Glassmaleriet illustrerer Kristi oppstandelse. Det skal være laget i Hannover, der arkitekt Børve hadde studert. Navnet under bildet ble imidlertid overmalt under krigen, av frykt for at vinduet skulle bli sendt til Tyskland. Nøyaktig samme motiv skal ha eksistert i kirken St. Nikolai i Hamburg, og maleriet der ble utført av London-firmaet Clayton & Bell.

Døpefonten i tre har sikksakmønster og er nærmest kalkformet.

Til å begynne med hadde kirken et harmonium. Det var faktisk i bruk helt til det i 1944 ble skiftet ut med et ni stemmers Jørgensen–orgel som tidligere hadde tilhørt kantor Arild Sandvold i Oslo. Det ble reparert i 1970, 1976 og 1981 og sies i kirkeleksikonet å ha ni stemmer, skjønt orgelregisterets fremstilling avviker litt fra dette. Et piano ble innkjøpt i 1977.

En kirkeklokke overført fra Østre Porsgrunn kirke sprakk under ringing etter et par års bruk. En ny klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1893. Kirken har i dag elektrisk ringesystem.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Eidanger kirkegård, og Langangen har felles sogn med Eidanger (samt Brevik og Klevstrand, idet sistnevnte omfatter Stridsklev og Herøya). En periode var det imidlertid begravelsesseremonier i Langangen: Det gamle gravkapellet fra Østre Porsgrunn kirkegård ble gjenoppført og brukt som gravkapell her fra 1929. Det ble etterhvert i dårlig stand, og ble revet i 1964 etter å ha stått ubrukt i rundt ti år.

Langangen kirke
Langangen kirke
Langangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden